Valpene - hver for seg.

I dag har jeg forsøkt å legge ut bilder av hver enkelt valp. Litt "styr" både med fotografering og med å holde bildene fra hverandre, men jeg håper jeg har fått det til. Heldigvis dukka Sonja opp på tirsdag og hjalp meg litt. Sonja har vært god å ha ved tidligere valpekull - spesielt når Joy sine 7 valpers kull trengte litt ekstra tilsyn. Og Joy glemmer ikke hjelperen sin - hun simpelten elsker Sonja. Det var bare så vidt Sonja fikk holde på med valpene på tirsdag.

Jeg har prøvd meg på noen "beskrivelser" av valpene, men det er foreløpig bare vage antydninger. Det kan endre seg etter hvert som de viser fram sitt "egentlige jeg". Og alt i alt er de veldig jevne - det er ingen av dem som skiller seg mye ut hverken i den ene eller andre retningen.

Reint eksteriørt er jeg også veldig godt fornøyd med kullet - de ser veldig korte og kompakte ut alle 4 og spesielt 2 av dem har fin strekk i hodene. Det ser også ut som om de har arvet foreldrenes fine, strie pels.


Hannen - uten merke, men etter hvert skal han lyde navnet Meeko.

Eneste gutten i kurven! Han er riktig så sosial og trivelig. Men rimelig uforstyrrelig da. Når han sover, så sover han. Man kan bare glemme å få han våken da. Men når han først er i farta, går det unna.

Jeg kan stå pent, da!

En liten søt en!



Se hva jeg fant på gulvet - en vante!

Tispe 1 - med merking på hodet.

Tispe 1 er den minste av tispene, men kanskje også den kjappeste av dem. Hun vil stadig ut på eventyr og er den første til å melde fra at hun vil ut av valpebingen (og til å komme seg ut også når planken var litt lavere).

Tøff liten dame!

Jeg er flink til å stå, altså.

Vel - det er ikke alltid jeg vil stå ordentlig, da.

Tispe 2 - med merke på halerota.

En sosial liten frøken - hun er ofte den første til å krabbe opp på fanget når jeg setter meg ned hos dem.

Jeg står!!!!! - men i "nedoverbakke", da.

I farta på gulvet!

Og litt skranketurn på krakken!

Tispe 3 - med merke på halen.

En robust dame det her og hun er sammen med tispe 2 den største av valpene. Hun ville ikke stå på alle 4 bein når vi forsøkte å stille henne opp - Sonjas fingre var mye mer spennende.

Den som har beina på bakken står stille - men det gjør ikke jeg.

Kan når jeg vil, da.

I farta med papphylse.

Sitte kan jeg også!