tirsdag 30. juni 2009

Vestfossen - Åre - Trondheim - Vestfossen (del I)

Ikke en jordomseiling akkurat, men noen timer i bil har det blitt. Sannelig godt at min nye bil har aircondition - ellers hadde dette blitt en rimelig heftig tur. Men både hundene og jeg har hatt behagelig temperatur inne i bilen (min gamle bil hadde ikke slik luksus, så jeg har noen svette bilturer friskt i minne).

Jeg hadde altså klart å komme meg med på en reserveplass på et agilitykurs arrangert av Gauldal hundeklubb. Kurset fant sted 15 km øst for Åre i Sverige. Viamichelin.com fortalte meg at raskeste vei var å kjøre Østerdalen til Trondheim og så ta rett østover derfra. Det var anslått en reisetid på rundt 10 timer. Så forrige søndag dro vi i vei. Første stopp gjorde jeg etter bare 5 km - for tenk: Der på mitt faste jordbærsalgssted var det allerede kommet opp en bod. Dyre var de (de første norske), men du så deilig! Med lydbok i CD-spilleren og 2 kurver store, søte jordbær, te på termosen og niste i sekken gikk turen som en leik. Noen lufteturer måtte det jo bli på hundene og selv frekventerte jeg en bensinstasjon nå og da (mye vann i jordbær!), men ellers gikk det rimelig radig. Jeg tomlet inn på Sundmans fjellgård der vi skulle bo omtrent akkurat kl 08.00 på kvelden. Litt ør etter turen og lett fortumlet, men på plass!
Instruktører på kurset var Mija Jansson og Camilla Brundin. Mija er svoren "gregorianer", dvs at hun praktserer handlingssystemet til Greg Derrett. Camilla derimot hadde ikke et så fastlagt system, og noe av hensikten med kurset var å utfordre stil og system litt for å bli mer bevist. Jeg var litt engstelig for at det skulle bli mye teoretiske diskusjoner, men det ble det ikke. Ikke plagsomt mye ihvertfall. Jeg har fått mye bedre innsikt i Greg's system (jeg kjente det overfladisk fra før) og kommer nok til å "låne" litt derfra uten å bli helt hekta.
Kurset var et handlingskurs, så her har det blitt vendinger og bytter opp og ned i mente. Foran bytte, bakbytte og blindbytte (som er fy-fy for gregorianere, men som ser ut til å fungere utmerket ihvertfall for Joy som ikke er så rask). Til og med Jakko-bytte (hvis jeg husker rett) har vi vært innom. Jeg var i utgangspunktet påmeldt med Victor, men i praksis har jeg alternert mellom Victor og Joy. Victor gikk gå de enkleste øvelsene og der det ikke var felthindere med, mens Joy fikk prøve seg når det var mer kompliserte ting. Dette tror jeg var en god løsning. Til tross for at det var ganske varmt i Åre også, var hundene mine opplagte og "pigge" gjennom hele kurset.

Klar, ferdig, GÅ!

Victor fungerte som nevnt godt på de enkle øvelsene og når det ikke var felthindere i banen. Han har jo fra før hatt en smule (mild underdrivelse) vippeskrekk. Balanse og møne har gått tålelig bra. En av de første dagene ga imidlertid balansen fra seg en lyd når Victor skulle passere den, og dermed var det gjort. Victor ville ikke gjøre noe serlig i det hele tatt når felthinderene var i banen. Jeg er litt fortvila over hva jeg skal gjøre med dette, for til tross for at jeg synes jeg har brukt både tid og krefter på å løse problemet, så har det igrunn bare blitt værre. Opplevelsen med balansen har styrka min ide om at det er lyden som er det han reagerer mest på. Men han har også "full stopp" utenfor agilitybanen når det gjelder alt av metall som ligger på bakken. Rista i utgangsdøre på Sundmans fjellgård, for eksempel. Victor brukte lang tid på å passere den hver gang vi skulle inn eller ut.

På kurset har jeg valgt å ikke utfordre han på det han har spærrer på. Siden dette først og fremst var et handlingskurs var det en grei prioritering. Men det tragiske er jo at han er så rask og har en haug av potensiale dersom vi hadde fått lagt fobiene hans døde.

Victor i farta!

Vi var delt i 4 grupper på kurset hvorav 2 grupper arbeidet på formiddagen og de 2 andre på ettermiddagen. På kvelden var det foredrag 3 av kveldene. Våre 2 instruktører hadde hver sin dag (de hadde ihvertfall ikke noe slaraffenliv) og i tillegg hadde vi et foredrag om stretching og massaje på hund. Vi fikk med andre ord litt fritid også og det var nok bra, for etter hvert ble det veldig varmt i Åre. Her hjemme har det vistnok vært temperaturer over 30 grader. Så varmt var det nok ikke i Åre, men ikke så mye under 30 heller. Det ble litt krøll med banen den første dagen og treninga måtte flyttes fra den opprinnelig tenkte grasbanen til en grusbane. Mitt eneste litt negative melding må være denne banen - den var ikke helt god for et slikt kurs. En grasbane ville gitt både mer fart og vært behageligere, tror jeg.

Nei, dette får holde for i dag - mer rapport kommer i morgen (eller en annen dag)!

Til slutt: Hvis noen titter i bloggen for å se om det er noe nytt om Charis drektighet, så er det fortsatt litt usikkert. I slutten av uka eller begynnelsen av neste uke skal vi ta en ultralydundersøkelse, så da skal vi få beskjed. Inntil det får vi bare smøre oss med tålmodigehet. Men jeg har en litt god følelse for at hun har noe på gang, da.........

mandag 15. juni 2009

Blir det noen valper, tro?

Det store spørsmålet her er om det blir noen valper i august. Paring ble det nemlig så som så med - ingen av de tiltenkte foreldrene viste noen særlig interesse. Mandag for en uke siden bar det i vei til veterinæren. Et utstryk viste at det ihvertfall ikke var for tidlig og dermed ble det foretatt en inseminasjon. Jeg var tilbake hos vetten på tirsdag formiddag for et nytt innlegg. Så er det bare å vente og se. Det blir nok en ultralydprøve om en 3 ukers tid. Når det likevel ble inseminasjon ble Victors edle dråper testa og der kunne vetten rapportere at det absolutt sto til liv. Da er det ihvertfall ikke mulig å skylde på sædkvaliteten dersom det ikke blir noe utav dette. Blir det valper så er ca termin 10. august. Det er Victors 2-årsdag også, så kanskje vi kan feire dobbelt!

Her får en gjespende valp fra C-kullet representere håpet om flere småtasser til høsten. For alt jeg veit kan dette være Chari.

Hvorfor de to ikke var villige til naturlig paring er et godt spørsmål. Jeg har vært borti dette en gang før og da var det Lulu det var problemer med. Jeg har en teori, men understreker at det bare er nettopp det - en teori: I en naturlig ulveflokk er det bare alfa-dyrene som parer, altså at lederhannen parer seg med ledertispa og det blir født 1 kull i flokken. Victor og spesielt Chari er nok typiske B-hunder min flokk - det er fortsatt Mike og Joy som besitter tronen. Spesielt er Joy en sterk Alfa-hunn. I de aller fleste kenneler som har flere tisper slår ikke denne etterlevningen av ulven ut, men det er altså en mulighet for at det gjør det av og til likevel. Jeg har ingen annen god forklaring.

Noen snakker om at det kan bli problemer med paring og infertilitet dersom innavlsgraden er for høy. Det er ihvertfall ikke tilfellet her. Chari og Victor har ikke noe felles i sine stamtavler og de er begge to selv resultatet av såkalt ut-avl.

Denne helga har vært fri for arrangementer og det har vært deilig. Jeg har fått gjort en del småting og så smått begynt å forberede beising/maling av huset seinere i sommer. Jeg skal ikke beise hele huset, bare de veggene som er uttørket. Men jeg vurderer å skifte farge på vinduskarmene, så det kan bli litt pirkearbeid. Men først må det vaskes litt.

Litt detaljfotografering og naturstudie ble det også tid til. Disse maurene var ivrig opptatt med å frakte hjem en elg (sett med maurens øyne):

Maur på matauk.
For å ta helt skarpe bilder av slike detaljer trenger jeg nok en bedre linse, men moro likevel.
I hagen min i Mjøndalen hadde jeg en anseelig mengde stauder og noen få av dem tok jeg med som avleggere hit. Blandt annet noen bergfruer og slektninger av den. De fikk plass i et plantekar, men i fjor havna noen av dem også i bakken bak huset der det er en aldri så liten fjellskrent. Det er jo det rette miljøet for slike planter, og i år kvitterte den jammen med blomster også:

Variant av Bergfrue.

Selv en avblomstra løvetann kan være ganske fin.

Som nevnt tidligere har jeg tømt den gamle sandkassa for sand og gjort den om til et urtebed. Det gror godt i sandkassa og allerede nå har det blitt litt tilskudd til salaten:

Urtebedet.

Urtebedet nyter også godt av at de to granene forsvant. Det har blitt adskillig lysere hos meg. Tidlig i uka forsvant den litt forvokste edelgrana bak i hagen også og min utrolig hjelpsomme nabo fraktet alt vekk. Han påstår også et jeg skal få det igjen som ved til høsten. Jeg har forsøkt å insistere på å betale for jobben, men det vil han ikke vite av. Litt blomster og ei flaske med noe godt fikk jeg nå likevel lov til å sette fra meg på trappa hos han på lørdag.

Jeg kunne også tenke meg å ta ned noen trær på andre sia av tomta, men de står altså på grunnen til en annen nabo. De er ikke i veien for meg nå, men gjør at man nesten får tunell-følelse i oppkjørselen. Kanskje det blir neste års skogryddingsprosjekt. Akkurat nå blomstrer skogstorkenebbet for fullt, så da er det jo ganske fint også:

Oppkjørselen er kranset av skogstorkenebb.

Hundene er ikke så begeistret for at jeg farter rundt på eiendommen utenfor hundeområdet. Da står de gjerne ved gjerdet og følger med. Når jeg holder meg innefor gjerdet farter de selv mer omkring.

Hva driver du med der ute?

I dag har jeg vært enda en tur hos vetten - burde snart få klippekort! I dag var det Mike sin tur. Jeg ville ha en grundig sjekk av ham da jeg ikke har vært helt fornøyd med allmentilstanden hans i det siste. Han hadde også et par løse tenner som nå er borte vekk. Veterinæren fant ikke noe mer galt med han enn det vi veit fra før (tennene og en bilyd på hjertet), så det er kanskje meg som er litt hypokonder. Det ble blandt annet tatt blodprøve for å sjekke nyrefunksjonen, og den var helt fin. Mike blir 9 år nå i sommer, så han er jo ingen ungdom lenger. Likevel er ikke dette en spesielt høy alder for en dverg.
Ellers forbereder vi oss nå på sommerens utflukt. På søndag bærer det av sted til Åre i Sverige der vi har fått plass på en ukes agilitykurs i regi av Gauldal hundeklubb. Åre ligger bare et par timers kjøring fra Trondheim, så vi avslutter med utstilling og agility i forbindelse med NKK Trondheim helga etter. Jeg kommer hjem igjen på mandagen og da går resten av ferien til beising/maling. Jeg har bare tatt ut 2 uker på forsommeren - resten kan komme godt med hvis det blir valper her.

søndag 7. juni 2009

Jippi-ai! Chari er Norsk Utstillingschampion!


NKK's Internasjonale utstilling i Drammen har gått av stabelen i helga, og "som vanlig" har jeg kombinert dugnad for DBHK (teknisk arrangør) og utstilling av egen hund. Det har gått helt problemfritt alt sammen, med klimaks når Chari fikk sitt siste og avgjørende cert slik at hun nå kan sette NUCH foran navnet sitt (når NKK får godkjent tittelen ihvertfall).

Chari på bordet for dommer Mona Selbach.

På den forrige utstillingen i Sverige var ikke Chari helt samarbeidsvillig i ringen. Det gikk mye bedre i dag og hun sto løpet ut helt fram til 2. BTK. Siden dagens beste tispe allerede var champion gikk det etterlengtede certet til Chari. Res. Cacib fikk vi også, men det gir ingen uttelling. Vi er superfornøyd likevel!

Chari i konkurranse med en flott junior fra Kennel Skruff.


Er det rart vi gliser?

I dag fikk vi besøk ved ringen av min søster og mine to tante-barn: Sara og Sofia. De er veldig opptatt av tante Tones hunder, og kontakten er gjensidig.


Sara og Chari

Ventetia på utstilling kan bli litt lang, men da kan tiden kortes med litt isspising.

Som nevnt har jeg også arbeidet litt dugnad i løpet av helga. Min oppgave de siste åra har vært å organisere og instruere skriverne. Innsatsen fra min side var størst i går - i dag hadde jeg bare jobben med å fordele de og å gi en kort instruksjon før en annen tok over slik at jeg kunne konsentrere meg om utstillingen. Både min del av jobben og resten av klubbens innsats har gått veldig bra, og vi får særdeles gode tilbakemeldinger fra NKK.

Forøvrig hadde jeg håpet at en fin helg kunne krones med den første paringen av Chari og Victor i kveld. Chari viste litt takter ved å legge på halen tidligere i dag, men her hjemme blir det vist ikke noe. Hun er på 15. dagen i dag, så det burde være tia nå. Victor har vært helt i hundre før om dagene, men nå det siste døgnet har han vært ganske rolig. Vel, jeg venter til i morgen før jeg begynner å bekymre meg for alvor.

mandag 1. juni 2009

Litt heit i toppen i dag....

For all del: Dette er ingen klage, men etter 3 dager med skikkelig sommevarme er jeg rimelig heit i toppen. Resten av kroppen er ikke borte heller og huden er heller griserød på utsatte steder.

Når man i tillegg avslutter pinsehelga med å klippe plenen - ganske tungt i min kupperte hage - så blir man varm. Men ellers i dag har jeg tatt det temmelig rolig - godt med en fridag etter to dager med agility i varmen.

Lørdag og søndag var det nemlig dags for Oslo Agilityshow og jeg var der med "mann og mus". Jeg hadde meldt både Victor, Chari og Joy i AG og Hopp, og vi hadde lag begge dager.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at det var Joy som reddet kennelens ære - til gjengjeld gjorde hun det med glans. Bortsett fra et av tilsammen 6 løp har hun gått veldig bra, og det må tilskrives førertabber at det ikke ble enda flere gode resultater.

Lørdag slo hun til med å vinne AG klasse 2L. Jeg tror faktisk også at det var et feilfritt løp, i såfall har vi et napp til opprykk til klasse 3 (jeg må sjekke om vi har noen opprykk fra før). Vi fikk ikke kritikken utdelt - den skal komme pr mail nå i etterkant - så da vil jeg se om hukommelsen når det gjelder feil stemmer (kanskje det er ønsketenkning?). I hoppklassen var jeg også godt fornøyd med innsatsen, men jeg hadde feilberegnet Joys fart litt og kom på etterskudd selv. Hun svingte mot meg mellom 2 hindre der jeg hadde tenkt å sende henne fra meg. Det ble en "nesten-kollisjon". Joy skreik faktisk til litt, men jeg tror ikke jeg var borti henne, så det var nok mere skrekken. Utrolig nok beholdt hun fart og energi etter hendelsen. Flink jente, det!

Jeg starta både Chari og Victor i agilityklasse også, selv om de ikke er trygge på vippa enda. For Victor sin del holdt jeg i vippa og senket den rolig ned - det betyr jo i praksis en disk, men jeg synes det var bedre enn at han skulle fått en ekkel opplevelse. Han vegret på mønet etterpå uten at jeg helt veit grunnen - da valgte jeg å sette han på halvveis nede på den andre sia og vi kom oss i mål i god stil. Chari hadde ikke akkurat farta inne på lørdag, så hun fikk gå vippa uten hjelp. Det gikk såvidt langsomt at det ikke ble den store overraskelsen. I hoppklassen var de begge to veldig vimete - det var vel varmen som krevde sitt.

Grete og Inger Esther har siesta i skyggen.
Stovner hundeklubb hadde denne gangen lagt stevnet til Stubberudmyra (?). Det var et godt sted å arrangere - rikelig med plass til både telt og oppvarming. Siden Chari har løpetid satte jeg opp teltet i skyggen av noen trær litt unna resten og mine hunder hadde det relativt svalt og godt der til langt ut på ettermiddagen. I tillegg ble et kjøledekken jeg kjøpte inn på slutten av sesongen i fjor tatt i bruk. Dekkenet skal fuktes godt med vann og det holdt seg kaldt og fint hele dagen (jeg la det i en plastpose når det ikke var i bruk). Hundene brukte dekkenet i perioden fra jeg tok de ut av buret og fram til rett før vi skulle starte. Det virka som om de alle satt pris på avkjølingen.

DBHK-medlemmer som fikk pall-plassering på lørdagen.

På søndag valgte jeg å stå over agilityklassen med "ungdommene" og lot de bare starte i hopp-klasse. Begge hundene kom seg igjennom banen, selv om det ikke var resultater å rope så høyt om. Victor viste gode takter innimellom, men "detter ut" et par ganger. Chari går i sitt eget tempo og blir kanskje aldri noen stor agilityhund, men så lenge hun ser ut til å trives får hun få være med.

Joy startet dagen med hoppklasse og bortsett fra en litt treg slalåm var jeg svært godt fornøyd. Løpet holdt til en 3. plass, og fortsatt med 0 feil. Agilityklassen ble dobbeltstevnets dårligste løp for Joy sin del - jeg tror vi ville for mye begge to. Blandt annet hoppet eller falt hun ned fra mønet laaaangt over feltet.
I lagklassen gikk det bedre - vi pådro oss 5 feil så vidt jeg husker. For en gangs skyld hadde vi faktisk 3 ekvipasjer som fikk klaff samtidig, og innsatsen ble kronet med 1. plass for laget. Det var ingen dårlig avslutning på to varme dager med agility.

Joy i farta!


DBHK's medaljetakere på søndag.
Med 2 hele dager med agility var det deilig med en fridag i dag. Den har stort sett blitt tilbrakt i hagen - bortsett fra at vi har gått den faste runden i "gamleskaugen" på ettermiddagen. Hundene lå og sløva i skyggen på det varmeste, men i ettermiddag har de vært litt heftige. Chari har jo hatt løpetid i litt over ei uke nå og gutta begynner å posisjonere seg - både ovenfor henne og ovenfor hverandre. Da blir det lett litt brumming og småkjefting. Joy prøver også å holde litt orden i rekkene, så gutta får seg av og til en "karamell" med beskjed om å ligge litt lavere i terrenget. I morgen drar Mike til Solvor i Mjøndalen, og når Victor bli aleine tror jeg det hele roer seg litt ned. Jeg regner ikke med noe paring før til helga.