søndag 28. februar 2010

1 uke gamle

Da har det jammen gått en hel uke siden fødselen og alt er i rute i valpekassa. Valpene spiser, sover, tisser og bærsjer og det er i grunn det hele.

De legger stadig på seg med 30 - 50 gram i døgnet og 3 av dem har allerede dobbla vekta si siden fødsel. Den minste tispa mangler 7 gram på dobbel vekt, så hun ligger ikke akkurat i bakleksa hun heller.

De reiser seg også litt mer opp i fronten nå, spesielt når de prøver å lokalisere Chari. Dette kommer til å bli mer og mer tydelig framover, men det går nok fortsatt litt tid før de får satt bakbeina innunder seg.

Opp og fram........

I går ble den første kloklippingen foretatt. Valpene har sylskarpe klør, så for å unngå at de rett og slett klorer opp Chari når de melketramper er det greit å få klippet klørne ned ørlite grann. Jeg gjorde jobben rett etter at de hadde avslutta en ammeøkt, så de var ganske trøtte og da også relativt "samarbeidsvillige". Det er imidlertid ganske så smått nå i starten, så jeg lurer på om jeg burde skaffet meg en lupe - hehe. Klørne skal klippes en gang i uka framover og de blir jo litt større for hver gang, så når jeg har klart denne første gangen skal det vel også bli en råd med de neste.


Kloklipping, sa du? Jeg er klar, jeg!



Fortsatt ingen øyne å se...


I dag har jeg vært avsted og trent agility med de 3 andre hundene her. Egentlig var det jo Victor og Joy som skulle trenes, men Mia fikk prøvd seg litt hun også. Victor arbeidet godt og vi fikk til litt av det vi forsøkte på. Joy har ikke trent på en stund og en kombinasjon av litt overivrig hund og noen godbitskåler på feltene gjorde at det tok litt tid før hun var på nett, men vi hadde da litt stigning i programmet. Mia fikk gå slalåm noen ganger (i bånd) og vi trener på felthindrene. Plutselig la hun i vei over balansen på egen hånd, så hun begynner å fatte poenget. Til slutt trente vi litt fremadsending "over" hopphindere. Hinderpinnene lå på bakken, så hovedsaken her var å løpe framover og få belønningen. Men Mia er ikke snauere enn at hun hopper litt over pinnene likevel, så det bør neppe by på problem når pinnene kommer opp i vanlig hopphøyde.

Chari så ikke ut til å bry seg om at hun ble forlatt aleine noen timer. Da vi kom hjem var hun i full gang med en ammerunde, så hun bare løftet hodet fra kassa når jeg gløtta på døra. Det skal mere til for å få henne til å avbryte måltidet for de små.

torsdag 25. februar 2010

4 dager gamle

Da er nok en dag ved valpekassa i ferd med å gå mot slutten og nå har vi virkelig begynt å komme inn i tralten. Alt går på skinner. Og i praksis trenger jeg ikke å sitte pal ved valpekassa heller - jeg er helt trygg på at Chari klarer av det meste der nå. Når alt fungerer normalt er denne perioden fra noen dager etter fødselen og fram til valpene begynner å bli mer aktive en rolig periode.

Min hovedjobb nå er å sørge for at Chari har det bra - hun er den viktigste brikken i å gi valpene en god start. Jeg var litt bekymret for henne i går, for da virket hun litt urolig. Jeg sjekket puppene hennes, og jo da, de var nok litt såre og røde. Men jeg syntes ikke det skulle være alt. En sjekk til ble foretatt og da finner jeg ut at en av de to første i raden har tilløp til litt klumper og den er tydelig øm. Det er et tidlig tegn på en mulig jurbetennelse, så det skal man ta på alvor. Vanligvis er det de bakerste jurene det er problemer med, så jeg hadde nok ikke sjekket ordentlig nok i første omgang. Litt massasje først og så ble en av de mest glupske av valpene "satt på saken". Ut over dagen sørget jeg for at denne puppen ble tømt med jevne mellomrom og vi fikk bukt med problemet. Jeg tror rett og slett det har vært litt overproduksjon av melk i starten, men nå begynner sikkert produksjonen å tilpasse seg forbruket etter hvert.


De har vokst litt da!

At Chari har melk nok er det vel heller ikke tvil om når man ser på valpene. De er tykke og trinne og pelsen skinner aldeles. Nå den første perioden veier jeg de daglig og vektutviklingen er særdeles god. I dag lå de på mellom 240 gram (hannen) og 288 gram (den største tispa). Idealet er at de dobbler kroppsvekta si i løpet av de første 10 dagene og det blir neppe noe problem i denne gjengen.


Mammas labb er fin å sove på!

Valpene åpner jo først øynene når de er ca 10 dager gamle og ørene er heller ikke åpne enda. Men noen sanser er allerede i full sving. Luktesansen er jo hundens absolutt viktigste sans og for meg ser det ut som om den er er i gang allerede ved fødselen. At de finner fram til puppen så raskt er et bevis, men allerede nå er det vanskelig å "lure" dem. De merker f eks godt om Chari står rett på utsiden av kassa. Da våkner de, løfter hodene fra underlaget og snuser ut i lufta. Og så virrer de litt rundt for å se om de kan finne melkekilden. Da lager de også litt lyd og det i seg selv gjør jo at tispa bare MÅ opp i kassa for å gi pupp.

Selve puppinga innebærer også hardt arbeid i starten for valpene. De bruker hele kroppen. Hodet og halsen går opp og ned når de melker puppen og forbeina beveger seg i det som kalles melketrampen. Bakbeina skyver de i fra med og gjør at de holder possisjonen. Når de har stått på slik en stund blir de belønnet for innsatsen ved at tispa "slipper" melka. Da blir det med ett helt stille i kassa og valpene ligger bare å svelger unna. Når puppen er tom kommer det noen grynt og dersom de fortsatt er sultne er det bare å finne seg en som enda ikke er tømt. Det ser ut som om de to første går inn i dvale her, men da blir det jo likevel 2 pr valp. Med Joys to kull på 7 valper så denne puppebyttinga mer ut som stolleiken - alle slapp på en gang og leita febrilsk etter en ny, men det var alltid noen som ikke fikk plass.



Jo mere vi er sammen....


En stakkar blir helt skutt av all denne maten.....




tirsdag 23. februar 2010

Dag 2

I dag har vi ingen triste meldinger - alt går så bra her, så.

Valpene ble veid nå i kveld og alle sammen har hatt en fin vektutvikling. Det er hannen som er minst av de 4. Han veide jeg i går og da stoppet vekta på 166 gram. I dag var den oppe i 178 gram. Tispene klarer jeg pr nå ikke å skille fra hverandre, men de lå i går på vekt fra 183 gram til 196 gram. I dag var den tyngste hele 212 gram, mens den minste var 194 gram. En pen utvikling på alle sammen, altså.

Siden de bare er 4 i kullet så har de jo faktisk 2,5 pupp hver seg og det veit de å utnytte. De suger til de sovner på puppen, men så - hvis det blir litt bevegelse i kassa - livner de til igjen og suger videre. De er også flinke til å ta seg fram til maten. Vetpet-teppet gjør at de får godt feste, så selv om de ikke kan gå enda kommer de seg ganske raskt fram. Noe som er en utfordring når jeg skal veie dem - jeg forsøker f eks å legge den ferdig veide opp til Charis hode, men mens jeg holder på med veiing av en av søsknene har den beveget seg til et helt annet sted og da som regel ned til melkebaren. På veien har den da gjerne vekt opp en av sine søsken som også har sugd seg fast på en pupp og jeg må bare glemme å veie den på en stund. Men så lenge jeg er trygg på at alle har en fin utvikling er det ikke så veldig farlig om jeg blander de litt sammen eller for den saks skyld ikke får veid alle sammen hver dag.

Chari er også svært så flink når hun skal legge seg. Hun liksom "prøveligger" litt og dersom en valp havner under henne reiser hun seg opp igjen og finner en ny stilling. Ikke graver hun særlig mye lenger heller, så nå går jeg litt mer i fra dem uten å være bekymret for at det kan skje uhell - Chari har full kontroll.

I går hadde valpene litt tilløp til løs avvføring på kvelden, men i dag har jeg ikke merket noe til det. Både valpene og kassa er reine og pene, så Chari har for alvor kommet i gang med å gjøre renovasjonsjobben. Det vil hun nok fortsette med fram til valpene begynner å få fast føde - da må jeg overta den jobben. Chari trengte selv en omgang med Canikur for magen i dag, men også hun tror jeg kommer seg raskt. Og hun spiser og drikker godt, så det anser jeg ikke som noe problem.

Jeg kommer nok til å oppdatere bloggen noe ofter enn jeg pleier nå som det er valper her, om enn ikke daglig. Det blir neppe bilder hver gang heller, for da kan jeg ikke benytte det trådløse nettverket. Oppdateringer uten bilder kan jeg nemlig gjøre nesten oppe i valpekassa, Selv om jeg ikke er nødt til det er det hyggelig å sitte ved kassa. Sutte, smatte og små klynkelyder er bevis på at alt er bra. Hvis en blir skjøvet vekk fra puppen eller på annen måte lider urett sier de også høylydt i fra, så de viser allerede at de har en egen vilje på gang.

mandag 22. februar 2010

Valpenes første dag.

Som oppdretter må man være forberedt på at ikke alt går "etter boka" og blir slik man gjerne vil. Jeg måtte ta den tunge turen til veterinæren med minstemann i kullet i dag og han ble ikke med hjem igjen. Jeg så nok i går at han var litt dårlig til å suge og på morgenen i dag var han ganske slapp og litt kald i huden. Jeg begynte straks å gi han tilleggsnæring og han kom seg egentlig raskt, men han sugde hele tiden uten å lukke munnen ordentlig rundt patten eller smokken. Det ble det ikke mye fres i. Jeg tenkte at han kanskje hadde tette luftveier som gjorde det umulig å suge og puste samtidig, men hos veterinæren viste det seg at han hadde en åpen ganespalte. Dette er noe som forekommer fra tid til annen, så det er bare slik det er.

Her demonstrerer en av de andre valpene hvordan det skal suges. Tunga brettes rundt patten og det blir et effektivt vakum når valpen suger.

Det ble en ganske slitsom fødsel på oss denne gangen selv om vi klarte oss uten veterinærhjelp. Jeg tror heller ikke det hadde gjort noe til eller fra med mer bistand. Det var den første valpen som satt fast ganske lenge. Den ble født med bakbeina først, men det er forholdsvis vanlig på valper. Jeg fikk tak i beina og prøvde å lirke den ut, men den lot seg ikke rikke. Etter en god stund får jeg den så langt ut at jeg kan konstantere at navnlestrengen er snurret stramt rundt valpen. Når jeg får kuttet av den kommer valpen ganske raskt ut, men den viste ikke tegn til liv.

Den neste valpen viste livskraft med en gang, så da steg humøret litt. Det var en riktig så pen liten gutt. Etter at han kom ut gikk det hele 3 timer før den neste kom. Den viste seg også å være død og jeg tror kanskje den døde før utdrivingen. Det kan også forklare hvorfor det tok så lang tid - en død valp bidrar ikke akkurat selv til å komme seg ut.

Etter nye halvannen time kommer det en høyst levende tispe og etter det gikk det raskere. Sistemann hadde nesten bitt seg fast i halen til den forann, så der gikk det bare 10 min mellom de to valpene.

Det er kanskje litt betenkelig i seg selv når 3 av 7 valper er døde eller dør under og/eller rett etter fødsel. I dette tilfellet ser det ut som om årsaken til at det ikke gikk bra er forskjellig for hver enkelt valp, så jeg tror nok at dette bare har vært en av naturens lunefulle tilfeldigheter.

Chari var tappert med under starten av fødselen, men ble så sliten etter hvert at hun overlot åpning av fosterposene og kapping av navlestrengene til meg. Men så tok hun også over og slikket valpen rein og gjorde seg kjent med den.

Jeg hadde god hjelp og selskap under fødselen av Esther Carina. Hun troner på toppen av valpelista hos meg og hun vil etter hvert bli ferdig utdannet som veterinær. Hun hadde altså både pesonlig og faglig interesse av å være med på fødselen. Det var kjempefint å være 2, så jeg er veldig glad for at hun kunne ta turen hit midt på lørdagsnatta.

De nyfødte valpene kom raskt i gang med ammingen og så langt ser det ut som om de får den maten de ønsker. Jeg veide de i går kveld og også på omtrent samme tidspunkt i dag, og de har økt en liten smule i vekt. Det er forholdsvis vanlig at de taper vekt det første døgnet, så jeg anser det som positivt at vi har en liten, men god økning. De ser også veldig trinne og blanke ut, så det er ingen nød på den fronten.

I matfatet.
Chari passer godt på de små. Hun var litt urolig i natt og hun har noen perioder da hun graver en del, men det er helt naturlig når livmora trekker seg sammen. Hun spiser og drikker godt og steller så pent med sine små at det er en fryd. Når hun er ute en luftetur vil hun gjerne innom stua en liten tur før hun returnerer til valperommet. Hun hilser fornøyd på de andre hundene og lar dem snuse på seg mens hun logrer fornøyd - som om hun vil fortelle at jammen har hun ikke blitt mamma nå.

Joy er nok den som er mest interessert og hun står gjerne utenfor døra til valperommet hvis hun får lov. Men da jeg glemte å lukke døra helt etter meg da jeg var inne der en tur for ikke lenge siden, sto hun faktisk bare i døråpningen og titta inn. Jeg hadde nesten trodd at hun ville prøve å komme så nærme som mulig, men det gjorde altså hverken hun eller Mia som også var der. De har nok litt respekt for den nybakte mor likevel.

En haug med valper.



Valpehode - 1 dag gammel.

Hvis noen reagerer på at fargene varierer på bildene her så skyldes det at jeg har brukt to forskjellige blitzer. Blitzen i kameraet gir faktisk de beste bildene reint fargemessig, mens ekstrablitzen gir et brunlig skjær både på valper og på Chari. I vikeligheten er de altså ganske så svarte alle sammen.

søndag 21. februar 2010

Ventetia er over....

Kl 2.00 i natt så jeg den første fosterblæra og kl 11.00 i dag ble den siste valpen født.

5 nye Dunkel-valper ligger nå å tar for seg av mamma Charis næringsrike melk. Det er 3 jenter og 2 gutter som er født.

Valpene er veldig jevne. Den ene hannen er likevel litt mindre enn de andre, men en fødselsvekt på 138 gram er slett ikke dårlig. Alle 5 var livlige og klare for livet når de kom ut av fosterposen og begynte straks å cråle rundt etter en pupp.

Desverre var det også 2 dødfødte valper. Den ene satt fast under utdrivingen og fikk nok ikke oksygen nok, mens den andre virket nesten litt stiv når den ble født, så jeg tror den allerede var død når utdrivingen startet. Også disse to så fullbårne ut, så det var synd å miste dem, men sånn er det i denne bransjen.

Det kommer mer om fødselen og valpene når vi får hvilt oss litt (i kveld eller i morgen). Etter hvert får også dere som står på liste hos meg en mail.

torsdag 18. februar 2010

Vi venter fortsatt.....

Her er det fortsatt stille og rolig. Chari har forholdsvis jevn temperatur (en liten senkning på morgenen i dag, men det var nok en "feilmelding") og ligger for det meste og sover.

Hun har spist litt i dag også, men ikke full rasjon. Chari har ved et par anledninger gått til døra på valperommet og da har vi benyttet anledningen til å inspisere valpekassa. Det ser ut som om den er godkjent selv om hun nok også kunne tenke seg opp i senga som jeg har reid opp rett ved siden av kassa.

Vi tar en dag av gangen nå og er forberedt på at fødselen kan starte når det måtte være.

søndag 14. februar 2010

1 uke igjen....

Her i heimen er situasjonen helt uforandra, og bra er jo det. Nå er det ikke mange dagene før vi er på den sikre sia i forhold til for tidlig fødsel og Charis form tilsier at det ikke er noen grunn til å bekymre seg. Men i sånne sammenhenger er jeg nok veldig flink til det - bekymring altså. Det skal ikke mye lyd, bevegelse eller andre "tegn" til før jeg er på alerten. Men den stakkars jenta mi må jo få lov å bevege på seg også.

For tidlig fødsel er ikke veldig vanlig på hund, men det kan altså forekomme. Og i mitt hode har det satt seg fast en idé om at dette kan skje nå. De aller fleste sidene ved det å være oppdretter synes jeg er spennende og givende, men denne ventetia før fødsel er ikke blant mine favoritter. Jeg ser for meg de verste senarioer i mitt hode og klarer ikke helt å slappe av før fødselen er i gang. Jeg tror jammen dette blir verre og verre for hvert kull jeg har også - hvor skal dette ende?

Men altså - Charis form er slett ikke dårlig situasjonen tatt i betraktning. Nå på slutten av drektigheten får hun spise det hun vil av mat og hun får noen flere måltider pr dag. Hun spiser ikke så mye av gangen, men tilsammen får hun i seg mye god næring for valpene og for at hun skal få i gang melkeproduksjonen raskt. Hun er ikke med på turer lenger og lufteturene ute blir heller korte. Valpekassa er på plass og vi er ganske så godt forberedt.

Chari vokser og vokser!

Jeg kan jo ikke sitte her å bekymre meg hele tia, så i helga har jeg deltatt på et agilitykurs i egen klubb. Christina Kosinski har vært instruktør og kurset var egentlig beregnet på klasse II/III-ekvipasjer. Jeg meldte på både Victor og Joy, men med Victor som prioritert. Nå var det ikke så mange som hadde anledning til å delta, så jeg fikk egentlig plass til begge hundene, men jeg valgte å la Joy være hjemme for å holde Chari med selskap. Joy er også helt nednappa nå, så hun er ikke veldig fornøyd når det blir litt kaldt.

Christinas baner var morsomme, men også krevende. Jeg har hittil valgt å trene enkelt med Victor pga hans miljøberørthet, så denne helga fikk vi virkelig presset oss et hakk videre. Victor takla dette overraskende bra og jeg føler absolutt at vi er på riktig vei.

Mia har vært med som selskapsdame på kurset og i pausa fikk også hun prøve seg på litt agility. Tunnelen er hun veldig fortrolig med, men vi har så smått begynt å trene felt på balanse og møne. Jeg setter henne opp på hinderet og så går hun siste biten ned - slik baklengskjeder vi etter hvert hele hinderet. Litt slalåm har vi også prøvd oss på. Hun er i det hele tatt veldig fornøyd med å få være med i hallen. Hun synes det er helt fint å trene agility, men aller morsomst er det å hilse på de menneskene hun møter der. Mia simpelten elsker mennesker og hun regelrett klatrer opp på fanget dersom hun får mulighet for det.

Jeg hadde kamera med meg i går, men det ble ikke overlatt til noen andre mens jeg selv var i aksjon. Derfor ble det bare bilder av andre hunder - ikke mine egne. Litt "portrettfotografering" ute i snøen ble det også.

Kompis på vei ut av tunnelen.


Chablis


Fia



søndag 7. februar 2010

2 uker igjen.....

Om ca 2 uker kommer valpene! Hunder går jo drektige i 63 dager og mandag 22. feb er det akkurat på dagen for Chari. Men man regner med at en tispe kan føde uten nevneverdige komplikasjoner fra og med dag 58. Føder hun før det kan det være problemer med å få valpene til å overleve - de er ikke helt ferdig utviklet enda. Altså må Chari holde det gående i halvannen uke til før vi er på trygg grunn.

Hun er stor nå, men i relativt god form. Jeg var litt bekymret for henne på fredag, for da hadde hun diare og virket utilpass. Jeg bestemte meg å dra til veterinæren for kontroll dagen etterpå dersom hun ikke var bedre og ga henne også litt ZooLac. ZooLac er et mageregulerende kosttilskudd som jeg pleier å ha for hånden. Lørdag var hun i fin form igjen og vi droppet veterinærsjekken.

Her ser man tydelig at magen har vokst (se forrige blogg for tilsvarende foto tatt for en uke siden).

Chari er fortsatt med på turene våre, men jeg legger ikke ut på de lange og tunge turene nå, da. Jeg unngår også løssnø og andre vanskelige forhold. Er det kaldt får hun dekken på. Hun har fått låne Joy's dekken som er i en størrelse større enn hennes eget og som har rikelig med utvidelsesmuligheter i omkretsen. Hun spiser godt og vil gjerne kose litt, men ellers ligger hun helst og sover. Når hun ligger og slapper av kommer det gjerne gryntelyder fra henne og hun snorker litt når hun sover.


Det er litt vanskelig å finne liggestilling med en så stor mage.

På onsdag kom Cæsar hit. Eierene har vært på en skikkelig ferie, men i morgen kommer de hjem igjen. Cæsar er en stor, snill og litt forsiktig gutt. Han er fra Joy's e-kull og altså Exxi's bror og Mias halvbror (samme far). Victor var ikke så fornøyd med å få en hannhund til i huset, men har da funnet seg i det. Chari likte heller ikke særlig godt at han drev å snuste på henne bak stadig vekk, så hun "leste han teksten" både nå og da. Den eneste som har tatt uforbeholdent positivt i mot han er Mia og når bare de to er sammen har de det riktig fint. Sammen med valpen slapper Cæsar mer av og han leiker også litt med henne.

Mia låner Cæsars deilige seng.

Den siste uka har temperaturen stabilisert seg mellom 0 og -10 grader. Det har vært riktig så behagelig å kunne bevege seg ute uten alt for mye polstring på både mennesker og hunder. I går kveld klarnet det opp, men likevel ble det ikke så veldig kaldt. Når tåka forsvant i dag ble det et aldeles nydelig vær. For første gang i år kunne jeg se og høre vanndråper som dryppet fra takskjegget. Deilig!

Utsikt mangler det ikke her!

Jeg hadde store planer om å gjøre reint valperommet og få flyttet opp valpekassa i helga, men i finværet valgte jeg heller å tilbringe litt tid ute. Valperommet er rydda, men jeg skal ta en runde med vaskefilla også før kassa kommer på plass. Det er jo god tid enda! Joy's pels har jeg imidlertid brukt litt tid på. Hun ribbes, bokstavelg talt. Jeg fikk aldri nappet henne ned i høst, så hun har vært veldig overpelset nå og nappinga går veldig lett. Jeg synes egentlig det er litt tidlig å nappe ned enda, men vil ha jobben gjort før valpene kommer. Så får hun heller bruke dekken en stund.

Hundene satte pris på å være litt ute. Spesielt Mia og gutta liker å base rundt i snøen. Jeg har hjulpet til med å holde noen "hovedveier" opptråkket oppover i hagen bak huset, så til tross for mye snø kommer de seg litt rundt.

Mia i løypa.




Mia og Cæsar på tur i snøen.






Mia fant ei leike hun kunne ha det litt moro med.





Men den ville Victor også ha.