tirsdag 27. oktober 2009

Agility og diverse!

Overskuddet til blogging er vist ikke det aller beste for tia, men jeg må nå "innpå" av og til likevel.

Litt resulteter - eller heller mangel på sådanne - er det å melde.

Forrige lørdag var det agilitystevne i Tønsberg og jeg var der med "mann (Victor) og mus (Chari og Joy)". Av 5 individuelle løp klarte vi å diske hele 4. Den ene som kom igjennom var Chari, så slik sett var hun dagens beste her fra "stallen".



Ventetid i ridehuset - både Joy og jeg er godt innpakka.


Heldigvis slo laget vårt til og kapra 2. plassen. Både Joy og Chari deltok på laget, men Chari diska så det var bare Joy som fikk en aksje i sølvet. Fint med en god avslutning på en litt begredelig innsats.

2.plassen gjorde at vi begynte å lure på om vi var kvalifisert for NM som går av stabelen på Dog4All på Lillestrøm i slutten av november. Nå er laget påmeldt, så får vi se om vi kommer med. Det er kun 4 små lag som får delta i NM, så det kan holde hardt. I tillegg er vi bare 3 kvalifiserte ekvipasjer, så vi har ikke råd til en eneste miss dersom vi får lov å starte.


Inger Esther og Kompis på startstreken.

Selv om konkurransene ikke går så bra om dagen ,synes jeg det går overraskende bra på treningene. I fjor høst og vinter hadde jeg store problemer med at Victor ikke likte seg i flombelysning og dermed ikke var helt med på banen. Vi startet litt på den galeien i høst også, men de siste treningene har gått veldig fint.

Jeg har lagt helt bort å trene på vippa. Nå vil jeg ha han fortrolig og trygg på det meste annet, så får vi etter hvert se om vi skal utfordre skjebnen litt igjen.

Til Joy har jeg tatt i bruk en liten leikesak som også fungerer som oppbevaringsplass for godbiter. Joy veit det er noe godt inne i leika og hun løper fornøyd etter den når jeg kaster. Det betyr at jeg får henne bedre fram og kan belønne spontant foran meg. Bra!

Chari er også med på treninger og til henne å være har hun vært riktig så i farta. Men veldig rask blir hun aldri.

Denne helga har gått med til pelsstell. Exxi kom en tur på lørdagen for å få skrapt litt ull og nappet ned hodet. Hun har fram til nå grodd pels veldig raskt, så jeg hadde allerede slått til og meldt henne på til Dog4All, men jeg tviler på at hun har pels nok til den tid. Før Exxi var helt ferdig kom Bjørg med gode, "gamle" Lulu. Lulu trengte også å få oppgradert pelsen sin og Bjørg og jeg hadde en bytteavtale. Jeg tok Lulus pels og hun tok med seg mine hunder på skogstur. Det var koselig å ha Lulu aleine her. Vi stelte pelsen, men hadde også tid til bare å kose oss litt.


På søndag fikk mine egne hunder en gjennomgang og Chari fikk bl a nappet ned hodet sitt. Hun er i god gang med å gro ny pels, så jeg håper jeg ihvertfall har en hund å stille i slutten av november.


Nå kommer det en travel periode her, for brødrene Hebbe og Diesel som var på en gjestevisitt her i påsken kommer om få dager for å bli her i hele to uker. Jeg håper gutta går rimelig greit sammen denne gangen også. Det er en viss fare for at Joy får løpetid, men Øyvind har ordnet med noen reserve-hundepassere, så da får vi i såfall hoppe over på plan B.


Apropos løpetid - innen nyttår regner jeg mer at både Chari og Joy løper. Jeg har tenkt å forsøke med parallellkjøring av kull der nå, så det blir spennende. Jeg håper igrunn at de begge venter lengst mulig før de begynner å løpe. Det er litt trasig med små valper i vintermånedene da det i såfall kan bli lite uteliv på dem. Men dette er det jentene som bestemmer - jeg må bare henge på.


Jeg driver også og ser meg rundt etter et kull for en ny tispevalp til meg selv. Jeg har helt siden jeg startet oppdrettet hatt en tanke om å ha to separate tispelinjer, men siden jeg stoppet videre avl på Soffi etter 2 kull, gikk det ikke slik. Nå føler jeg at tiden er inne for å ta opp den tanken igjen, men det er sannlig ikke lett å finne noe som har potensiale til å bli en ny "stammor" her. Jeg har det egentlig ikke travelt, men når man først har begynt å leite blir man likevel litt utålmodig. Jeg følger med så godt jeg kan både her hjemme og i det store utland. For å unngå problemer ønsker jeg imidlertid å kunne få en ny hund hjem som valp, så da utelukker jeg noen land. Jeg har sendt ut noen "følere", men det er enda ikke noe som er konkretisert.
Det er vel denne berømmelige tålmodigheten man skal smøre seg med, da.....


Ellers nærmer det seg ferieturen min til Tyrkia og det skal bli deilig!

tirsdag 13. oktober 2009

Dagene går.....

Nå var det jammen lenge siden jeg har oppdatert bloggen! Jeg har noen gode unnskyldninger, og holder jeg meg til den planen jeg har i hodet kan man kanskje lese litt av det mellom linjene lenger ned her.

Søndag for en drøy uke siden var det nytt familietreff, og anledningen denne gangen var Sofias 3-års dag. Den ble feira med masse mat, kaker og leiking.


Litt utradisjonell bløtekake her, men lysene ble blåst ut på skikkelig vis!

Det fine været har stort sett fortsatt og det har vært fint å legge ut på turer med hundene. En dag jeg drista meg til en ny runde i gjørmerenna oppe i skogen her drev jammen grunneieren å reparerte veien etter tømmekjøringa tidligere i høst. Det er fortsatt veldig klinete, men når veien nå får satt seg litt blir det ganske bra. Litt barfrost vil også gjøre veien mer farbar.

Litt vekt på støvlene gir vel bare ekstra god trimeffekt?

Jordene er forlengst treska og de aller fleste venter til våren med å pløye. Da blir turmulighetene flere og hundene liker seg på de åpne jordene.

Chari og Victor leiker på jordet.

Nå på søndag var det dags med et agilitystevne igjen - årets siste utendørs. Og selvfølgelig var dette dagen for regn og sur vind. Jeg burde jo ha lært av tidligere erfaringer, men det ble en kald dag. Jeg hadde godt med klær, telt og tepper, så det var ikke problemet. Men siden jeg skjønte at dette ville bli en våt dag burde jeg sørget for bedre skotøy. Jeg har gode og varme muckboots stående i en eske her - kjøpt i vår med tanke på en kald høst. Men de står fortsatt i esken sin, nye og ubrukte. Jeg hadde vanlige gummistøvler med, men med våte sokker etter å ha løpt med fotballsko på banen var ikke det akkurat noen fornøyelse. Når skal jeg lære? Hundene satt tørt og godt i bilen. De pelsløse hadde gode, varme dekken på seg så de led ingen nød.
Heldigvis var arrangøren riktig effektiv, så det ble ikke så lange dødperioder.
Resultatmessig var det ikke så mye å skryte av. Jeg er godt fornøyd med Joy, men en vegring (forårsaka av meg) i agility og veldig stram tid i hopp gjorde at vi havnet litt ned på lista. Chari var kanskje den mest positive. Hun tøfla gjennon sine 2 runder og hadde bare en vegring så vidt jeg husker. Men fort går det altså ikke, så premiehylla blir ikke overfylt der heller. Victor var ukonsentrert og hadde noen store svinger - en av dem resulterte i feil tunnelinngang og altså disk. Men han stoppet ikke opp og "frøys" slik han også kan ha en tendens til. Vi avslutta det siste løpet i fin stil, så vi får se på det som en god miljøtrening.


Joy og jeg i farta.

I heimen har det gått i pelsstell og litt "ordning" rundt hushjørnene. Både Chari og Victor er nappa ned, så nå er det bare å vente på ny pels. Chari har begynt å bli svart igjen, men på Victor lyser det fortsatt i naken hud mellom hårfjonene. På hjemvei fra stevnet på søndag var jeg også en tur innom Exxi som ble nappa ned ei uke før Chari. Underull ble skrapt og øyebryn klippet. Det skal bli spennede å se om hun får pels til utstilling nå.

Den grønne løvtunnellen i oppkjørselen har blitt gylden i høstdrakt.

Jeg har også prøvd å få gjort litt utendørs når været har vært egna til det. Høsten er ryddetid og foreløpig er det carporten som har litt rufset opp i. Jeg dro en tur til Bauhaus og kjøpte noen lagerhyller for å få litt orden. Det hjalp! Fortsatt gjenstår litt, ikke minst et dugelig lass som skal til fyllplassen. Jeg har på planen å få rydda garasjen i huset også, så det er nok å ta tak i.



Carporten er nesten ferdigrydda og veden er på plass!


Jobbmessig har dette vært en spesiell og ganske vanskelig høst. En nær kollega har vært syk og etter mye prøver og vurderinger får hun en kreftdiagnose. Funnet var gjort i lungene, så dette så ikke bra ut. Vi fikk jevnlige rapporter og fulgte utviklingen så godt som mulig. En uke etter at hun hadde fått den fatale diagnosen får hun imidlertid kontrabeskjed fra en lungespesialist. Ikke kreft, men arr på lungene - sannsynligvis etter lungebetennelse. Jubel og glede! Nå er hun så lei av å være syk - og så glad for å ha fått avkrefta den første diagnosen - at hun kommer tilbake på jobb allerede i neste uke.

Det kreves en del opplæring for å kunne jobbe hos oss, så det er ikke bare bare å få satt inn en vikar. Derfor har vi som har vært igjen på jobb lagt oss i selen og holdt hjulene i gang. Så med både bekymringen for en god kollega og et til tider stort arbeidspress har det gått litt på stumpene. Hadde alt gått etter planen skulle jeg hatt valper i høst og da hadde det igrunn vært krise. "Heldigvis" var Chari tom og konsekvensen er at jeg er litt sliten, men at jeg har plenty av ferie tilgode.
Det resulterer i at jeg "stikker av" en tur til Tyrkia i november. Jeg har fått låne en leilighet av en venn av meg og min venninne Inger trengte ikke langt tid på å bestemme seg når jeg spurte. Det er på slutten av sesongen, så det kan være litt sjangsespill i forhold til været, men det er uansett både varmere og lysere enn her hjemme. I tillegg til Tyrkiatur skal jeg ta meg noen fridager nå og fortsatt blir det minst en uke ferie å overføre til neste år. Da blir det forhåpentligvis valper igjen og ferien skal få bein å gå på.

Margeritter redda inn i vase før frosten tok plantene.