tirsdag 27. april 2010

Valpene reiser og Hundefestivalen er i boks.

Litt treg med oppdateringen denne gangen, men det har gått rimelig fort i svingene her en stund nå. Både valpelevering og Hundefestivalen krever sitt.


To av valpene, Meeko og Tina (tispe med hvitt merke på hodet), reiste sin vei på henholdsvis fredag og lørdag. Begge to ser ut til å finne seg godt til rette i sine nye hjem og flyttinga har så langt gått bare bra. Det eneste skåret i gleden er at Tina har fått et tilbakefall med hensyn til urinveisinfeksjonen. Hun starter på en ny og litt kraftigere kur i dag og vi krysser fingrene for at hun nå blir 100% frisk.


Før valpene reiste var vi til den ordinære veterinærkontrollen. Der ble det både befølt, lyttet, strukket, tøyd og bøyd - jeg kan ikke huske at tidligere veterinærer har vært like nøye. Men jeg liker at veterinærkontrollen er grundig - hvis det skulle være noe der er det best for alle parter at det blir oppdaget tidlig. Alle valpene kom imidlertid igjennom kontrollen uten anmerkninger og valpene ble chip-merket og fikk parvo-vaksine. Lille Tina fikk også sjekket en urinprøve og verdiene på prøven var riktig gode. Det var hennes siste dag på penicillin, men så har altså infeksjonen blusset opp igjen etter avsluttet kur.


Å ta urinprøve av en liten valp er et kapittel for seg. Jeg leita litt etter et egnet "redskap" til å samle opp urinen i og fant etter en gjennomgang av skuffer og skap at en vanlig kjøkkenøse kunne gjøre nytten. Og det var faktisk ganske praktisk. Øsa var akkurat passe stor til at den gikk inn mellom bakbeina på Tina når hun huket seg ned og øsas håndtak gjorde at jeg ikke trengte å bøye meg helt ned over hunden (noe som jo kunne virket forstyrrende på valpen og dens ærend).


Flamingo von Dunkel - Tina - var førstemann til å forlate redet.



Tina: Et lite slikk!



Forget Me Not von Dunkel - Meeko - reiste på lørdag.


Meeko ser seg rundt.


Nå har vi hatt noen dager med bare 2 valper i stua. Det er i grunn ikke så veldig stor forskjell på å ha 2 valper og å ha 4 - det eneste er når vi skal ut og inn. Med 4 stk må jeg bære ut/inn i to runder, mens med bare 2 klarer jeg det fint i en runde. De voksne hundene synes nok også at det er greiere med bare 2 og både Joy og Chari har noen fine runder med leiking med valpene. Mia har jo leika med alle 4 "hele tia" og Victor fortsetter sine forsøk med oppdragelse.

Neste valp som reiser ut i verden er Tinka. Hun forlater oss i morgen, men skal bare reise til Drammen. I det hele tatt er det ingen av valpene som reiser veldig langt - de holder seg i aksen Oslo - Drammen. Tinka flytter til samme nabolag som min tidligere hund Lulu. Lulu er en mild og avbalansert dame, så hun kommer sikkert til å ta godt i mot sin nye barte-nabo.


Freesia von Dunkel - Tinka - er klar til å flytte fra oss.



Hei, Drammen, nå kommer jeg snart!


Lille Tessie blir værende her fram til etter 17. mai. Når hun blir eneste valp vil jeg så smått rigge ned valpebingen og sette vekk valpekassa. Jeg ser det litt an om hun fortsatt skal sove i stua sammen med Chari eller om hun skal flytte ned i hunderommet sammen med de andre. Jeg tror Mia får løpetid med det aller første også, så da må jo hun og Victor skilles fra hverandre.


Flowerpower von Dunkel - Tessie


Bildene her er tatt i forbindelse med litt pelsstell på valpene. Spesielt de 2 som skulle reise måtte jo få en liten puss. Tessie var nok den som fikk minst oppmerksomhet i tid, men til gjengjeld måtte vi bare le av henne når hun var på bordet. Hun hoppa og spratt rundt og det var ikke helt lett å få tatt bilder av henne (noe bildene også bærer preg av). På et tidspunkt var hun i ferd med å hoppe ned av bordet også, men da fikk heldigvis Sonja (som var kalt inn for hjelp og bistand) tak på henne.


Hundefangeren Sonja i aksjon- Tessie prøvde på et lite svalestup ned fra bordet.


Valpenavn på T er vist inn i år, for den observante leser vil ha oppdaget at de 3 jentene her helt tilfeldig har fått navnene Tina, Tinka og Tessie. Det er en viss fare for at jeg kommer til å blande litt sammen, men det får stå sin prøve. Og det er altså de nye eierene som har bestemt navnene - jeg har ikke hatt en finger med i spillet her (kunne jo mistenkes for det siden jeg selv har T-navn).


Mitt andre hovedprosjekt om dagen har vært Drammen hundefestival. Jeg har hatt ansvar for alle påmeldinger og også oppfølging av stevnet på resultatfronten både under og etter stevnet. Det hele gikk relativt greit av stabelen, men helt uten uregelmessigheter underveis har det ikke vært. Midt på dagen på fredag fikk jeg f eks beskjed om at alle katalognumrene i agility for søndagen var forskjøvet med en eller to plasser i forhold til det vi hadde sendt ut. Det ville gi alt for store feilmuligheter å la det være slik, så jeg så for meg noen timers arbeid med manuell oppretting. Jeg fant imidlertid ut at jeg skulle prøve å legge inn alt på nytt en gang til og "rekvirerte" nye datafiler fra DogArra der påmeldingene var registrert. Jeg veit ikke hva som hadde skjedd i første runde, men nå når jeg gjorde jobben på nytt la det hele seg pent og pyntelig med riktige katalognumre inn i Agiopro der resultatene bearbeides. I steden for mange timers arbeid tok det meg nå 45 minutter og kl 23.15 på fredag kveld var alt klart. Ved ankomst til stevneplassen på lørdag viste det seg å være noe kluss med innkallingstidene i LP, men også det ble løst på stedet. Resten gikk på skinner.


Nå gjenstår resultatrapportering og stevneregnskap. Jeg fikk registrert hele lørdagen på mandag ettermiddag/kveld, så nå har jeg senket skuldrene litt. Jeg har to uker på meg etter stevnet, så da trenger jeg ikke stresse.


På søndag startet jeg også med egne hunder, dvs Joy og Victor. Jeg gikk 3 løp med hver hund og kom igjennom hver gang. Joy var i storform og gikk som ei klokke i alle sine løp. Resultatmessig ble vi slått på tid og fikk en 6. plass i hopp og en 3. plass i AG, men jeg er likevel godt fornøyd.


Jeg var veldig spent på Victor, for han skulle også gå AG (der vippa er et av hindrene) denne dagen. Han kom seg igjennom hoppklassen i bra driv, men med noen feil (en vegring og et riv?). I AG starta vi bra med et par hopp-hindre og en høyre slalåm. Slalåmen sto skrått ut mot ringbåndet og akkurat der står det selvfølgelig en lapphund nesten innunder båndet. Victor stoppa opp i slalåmen og fokuserte på den andre hunden. Jeg måtte helt ned og inn til han for å få kontakt igjen og få han med meg videre. Hinderet etter slalåmen var vippa og siden både Victor og jeg kom litt ut av det ved hendelsen i slalåmen, så ble oppgangen på vippa litt vel rask og vippa slo i bakken under Victor. Etter det fullførte han i bra tempo, men jeg frykta at vippe-opplevelsen hadde "satt seg". Heldigvis fikk jeg til litt "tjuv-trening" på vippa i naboringen etter at øvelsene var avslutta der. Victor skulle jo også starte på lag for DBHK og da fikk vi vippe i banen igjen. Denne gangen tok jeg det veldig med ro opp på vippa og Victor gikk den heldigvis. Riktignok ikke veldig rask og "trygg", men han gjorde jobben. Jeg tar det som et tegn på at vi er i ferd med å legge vippeproblemene bak oss.


Jeg hadde altså 2 av 4 hunder på laget, og da var det ekstra moro at vi fikk kvittert med en 2. plass for lag.

Resten av denne uka går med til levering av Tinka, teoriinnledning på introduksjonskurs i agility på fredag kveld og AG-stevne i Moss på lørdag. Søndagen blir utnytta alt etter vær og føreforhold. Er været bra blir det nok endelig tid til å rufse opp litt i hagen og dårlig vær vil bety at etterarbeidet med Hundefestivalen kommer i boks. Innimellom dette bør jeg få tatt meg av litt høyst nødvendig pelsstell på egne hunder og i grunn kunne hele huset trenge en nedvasking. Kommer tid kommer råd! Chari har forresten gjennomgått en "extreem makeover" etter valpeperioden. Hun er nappet helt ned og i går fikk hun et bad med ditto klipping av hode, beinhår og akterspeil. Ikke til å kjenne igjen.

søndag 18. april 2010

8 uker - snart ut i verden!

Nå er det ikke lenge før det begynner å tynnes ut i rekkene her. Tina, jenta med flekk på hodet reiser på fredag og på lørdag drar den eneste gutten, Meeko.

Livet med valpene går sin gang. Chari har nå stort sett slutta å gi de melk. Det hender de prøver seg litt, men som regel går hun vekk og om hun blir stående så holder de ikke på lenge. De spiser godt med valpemat, så det er ikke noe problem.

Det har vært mye kaldere i været de siste dagene, så vi har ikke vært så lenge av gangen ute. Men det tar vi igjen med mange ganger pr dag. Valpene koser seg vedig ute og de farter rundt i hele den delen av hagen de har tilgang på. De takler bakkene fint og har fått riktig så god kroppsbeherskelse etter hvert.


Full fart i bakken.

En påminnelse om at det kan bli for mye av det gode fikk jeg etter forrige helg: Den ene av tispene (med flekk på hodet) fikk en aldri så liten urinveisinfeksjon. Jeg oppdaga det tidlig, så allerede på mandag ble hun satt på penicillin. Hun var symptomfri etter et døgn, men går fortsatt på medisin. Urinveisinfeksjon kan bli kronisk på hunder, men jeg tror det helst skjer dersom de blir gående med problemet uten at noe blir gjort. Hun vil bli ekstra godt kontrollert når vi skal på valpekontroll på onsdag. Forrige helg var det jo så deilig og varmt, og valpene var ganske lenge ute. Selv om det var varmt i lufta, så var det jo slett ikke varmt i bakken og det var også ganske rått.

Når vi først måtte til veterinæren tok jeg med alle valpene på kjøreturen og kortet ventetia med å ta ut en og en valp ute ved veterinærkontoret. Bilturen gikk veldig greit, men de syntes nok at trafikken utenfor veterinærkontoret var litt skummel. Vi skal på flere turer i uka som kommer.


Mia og en valp i leik.
Også i denne uka har vi hatt rikelig med besøk her og valpene har blitt riktig så sosiale. I dag har mine 2 tantebarn vært på besøk og vi har kost oss med valpene (og med nystekte vafler) både ute og inne.

Sara forsøker å få Victor til å gå vekk når hun skal kose med valpene.


Hold opp hodet til valpen, Sofia, sa jeg! Tante Kari ga et lite kurs i holding og løfting av valp etter at bildet ble tatt.




To fotogene!



Sara leiker med Victor.



Og Sofia og Mia har en liten prat.


Etter så mye besøk er det godt med en god lur!


På torsdag var Joy til øyelysning hos Ellen Bjerkås. Tibbe-klubben der vi har gått på ringtrening hadde øyelysning på programmet og i utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å bli med der, for alle mine voksne ble øyelyst i høst. Men for et par uker siden oppdaget jeg noen matte flekker på hornhinnene til Joy og det gjorde meg litt engstelig. Vi sjekket det hele hos veterinæren, men det var ikke noe som tydet på at det var akutt. Ellen Bjerkås kunne også berolige oss med at dette ikke var farlig. Det ser ikke ut til at synet er nevneverdig svekket og det er ikke regnet som en arvelig lidelse. Den latinske benevnelsen er Cornea dystrofi (hvis jeg husker rett). Hun var imidlertid også litt rød på det ene øyet, så hun fikk noen øyedråper og skal tilbake for ny kontroll før sommerferien. Ellen Bjerkås er den absolutt beste i Norge på kombinasjonen øyne og hunder, så vi er i de beste hender. Jeg må innrømme at jeg blir litt stressa når jeg oppdager slikt - både med tanke på Joy selv, men også på vegne av hennes 14 barn og pr nå 4 barnebarn. Men altså ikke noe farlig denne gangen, heldigvis.

Uka som kommer blir ganske hektisk med levering av 2 valper og forberedelser til stevnet neste helg. Jeg har plundra litt med å få lagt div filer inn i det programmet vi skal bruke, så nå venter jeg på å få hjelp til å legge inn agility-filene, mens jeg har registrert LP'en manuelt (ikke så mange deltakere der). Nå har jeg akkurat fått bekrefta av oppmann for LP'en (yidigheten) at alt fungerer der, så da kan jeg senke skuldrene så langt.

søndag 11. april 2010

7 uker - og hvilken helg!

Endelig har våren kommet og snøen i hagen har nesten forsvunnet i løpet av 2 varme dager. I sola har det vært deilig og varmt og både 2- og 4-beinte har kost seg utendørs. Da glemmer man helt at hagen er full av hundebæsj, at Mia har spist krokusen og at politiet mener de har bilde av meg på et tidspunkt jeg ifølge dem skal ha kjørt litt fort. Selektiv oppmerksomhet har vi lang og god trening i - våren er inntatt for alt det er verd.

Jeg har et hundestevne om et par uker å tenke på, så egentlig skulle jeg tilbrakt litt mer tid ved PC'en denne helga. Dagens blogg blir derfor litt ordknapp, men med desto flere bilder (langt å foretrekke, vil sikkert noen si).

Joy og valpene på utflukt i hagen - når det er varmt i sola er det ganske fint å base litt i snøen.

På jakt etter et tørt lau som beveget seg i vinden.


Her kommer vi!


Bratt bakke I: Detta ser litt skummelt ut!




Bratt bakke II: Hvis Mia kan, så kan vel vi også!




Bratt bakke III: Hvor ble det av de andre, da? Mia er forlengst nede og de andre valpene trakk seg fra nedturen.




Bratt bakke IIII: Detta går så bra så - tar det bare litt forsiktig!




Angrep med forhindringer I: Disse pilekvistene var fine å tygge litt på!




Angrep med forhindringer II: Men hva ser jeg der på den andre sia av kvistene - en av mine søsken vil ta kvistene mine!



Angrep med forhindringer III: Dette kan ikke være ustraffet - bare å hoppe i det!




Angrep med forhindringer IIII: Det gikk som det måtte gå - snubla i disse ekle greinene og havna på ryggen!




Kveldskos etter lang dag ute: Mormor Joy er fin å krype inntil når man er trøtt og sliten!

mandag 5. april 2010

6 uker nå og hverdagen står for døra igjen.

Da synger det på siste verset med påsken. Dette er ikke akkurat påsken jeg vil huske for det strålende været, men noen solstråler har man da sett antydning til. Med valper i huset og administrasjon av påmeldinger til DBHK's stevne siste helga i april er det kanskje like greit at det ikke har vært alt for bra ute-vær. Burde ha fått gjort mer inne også, men det er nå en annen sak.


Jada, det er solskinn som lyser opp himmelen der mellom trærne.


Det har vært mye besøk her i påsken, og det har vært veldig hyggelig. Og nyttig også - i denne perioden er det viktig at valpene treffer mange mennesker. Det er vel egentlig bare langfredag vi ikke hadde gjester, men ellers har det vært både 1 og 2 puljer med besøk her. Spesielt fint er det at det har vært en del barn innom - da blir det både valpekos og litt annen leik.



Sara koser med valpene - tantebarn er gode å ha når valper skal sosialiseres.




Valpene har tatt ei pause og da blir leiken litt villere. Sara og Sofia på vippeputa. Mia vil gjerne være med hun også.

Til tross for ikke alt for bra vær har valpene fått mange turer ut disse dagene. Heldigvis har det ikke regna så mye, og da går det helt fint å være litt ute. Valpene setter virkelig pris på å komme ut og de er i full gang med å utforske utearealene. De er også flinke til å gjøre fra seg når de kommer ut, så det blir et bra grunnlag for reinslighetstreninga.


Valpene i fri utfoldelse. Chari overvåker det hele fra trappa og Mia eller Victor kommer i full fart ned bakken.



Selv gammel, råtten snø er fin å tisse på.




Det er mye å se på, lukte på, høre på og smake på ute.



En liten pust i bakken.

Innendørs er valpene nå ganske mye ute av bingen (de melder klart fra når de vil ut på tokt). De har fått diverse "leiker" de kan holde på med, men de bruker selvfølgelig også mye tid på leik med hverandre og kontakt med de voksne hundene. Leiker er hos meg et litt vidt begrep. "Alt" som kan være spennende og som valpene ikke kan skade seg på får duge som leiker. Sånn sett resirkuleres både pappruller, nylonstrømpebukser (flettet/knyttet sammen til en knute), avlagte sokker og hansker mm som leiker. Det fine med dem er at når de er "utbrukt" så kan de kastes med god samvittighet.


Mia og en av valpene undersøker en vinboks (Nei, Lisemette, jeg tømte ikke boksen i går likevel - denne er fra en opprydding i skapet).


Nå skal vi ganske snart starte 3. etappe (eller blir det 4. ??? - mennesker, innelyder/stuemiljø og uteliv er allerede i full gang) i sosialiserings/miljøtreningsløpet: Vi skal ut på tur! I første omgang blir det bare en helt kort kjøretur med bilen, men etter hvert skal vi dra på noen lengre turer. Jeg håper snøen går snart slik at jeg kan finne steder å slippe valpene løse på for dem nye steder.

torsdag 1. april 2010

Valpene - hver for seg.

I dag har jeg forsøkt å legge ut bilder av hver enkelt valp. Litt "styr" både med fotografering og med å holde bildene fra hverandre, men jeg håper jeg har fått det til. Heldigvis dukka Sonja opp på tirsdag og hjalp meg litt. Sonja har vært god å ha ved tidligere valpekull - spesielt når Joy sine 7 valpers kull trengte litt ekstra tilsyn. Og Joy glemmer ikke hjelperen sin - hun simpelten elsker Sonja. Det var bare så vidt Sonja fikk holde på med valpene på tirsdag.

Jeg har prøvd meg på noen "beskrivelser" av valpene, men det er foreløpig bare vage antydninger. Det kan endre seg etter hvert som de viser fram sitt "egentlige jeg". Og alt i alt er de veldig jevne - det er ingen av dem som skiller seg mye ut hverken i den ene eller andre retningen.

Reint eksteriørt er jeg også veldig godt fornøyd med kullet - de ser veldig korte og kompakte ut alle 4 og spesielt 2 av dem har fin strekk i hodene. Det ser også ut som om de har arvet foreldrenes fine, strie pels.


Hannen - uten merke, men etter hvert skal han lyde navnet Meeko.

Eneste gutten i kurven! Han er riktig så sosial og trivelig. Men rimelig uforstyrrelig da. Når han sover, så sover han. Man kan bare glemme å få han våken da. Men når han først er i farta, går det unna.


Jeg kan stå pent, da!






En liten søt en!



Se hva jeg fant på gulvet - en vante!



Tispe 1 - med merking på hodet.

Tispe 1 er den minste av tispene, men kanskje også den kjappeste av dem. Hun vil stadig ut på eventyr og er den første til å melde fra at hun vil ut av valpebingen (og til å komme seg ut også når planken var litt lavere).


Tøff liten dame!


Jeg er flink til å stå, altså.



Vel - det er ikke alltid jeg vil stå ordentlig, da.


Tispe 2 - med merke på halerota.

En sosial liten frøken - hun er ofte den første til å krabbe opp på fanget når jeg setter meg ned hos dem.

Jeg står!!!!! - men i "nedoverbakke", da.

I farta på gulvet!


Og litt skranketurn på krakken!


Tispe 3 - med merke på halen.

En robust dame det her og hun er sammen med tispe 2 den største av valpene. Hun ville ikke stå på alle 4 bein når vi forsøkte å stille henne opp - Sonjas fingre var mye mer spennende.

Den som har beina på bakken står stille - men det gjør ikke jeg.



Kan når jeg vil, da.



I farta med papphylse.



Sitte kan jeg også!