søndag 31. januar 2010

Ups and downs!

Jeg er litt forsinka i kveld, for strømmen har vært borte i ca halvannnen time. Det hender det er noen strømbrudd her, men det er sjelden at det tar så lang tid. Det ble stearinlys og fyr på ovnen. Til tross for 12 - 13 kalde grader utendørs holdt vi varmen oppe i stua. Men så kjedelig da: Ikke radio, ikke TV, ikke PC, ikke lydbok. Hva i all verden fordriver man tiden med? Her ble redningen en litt komplisert sudoku-oppgave - den klarte jeg å se i skinnet fra stearinlysene. Ble litt smal i øya, riktignok, men det får gå.

Strømmen gikk akkurat i det jeg skulle begynne å lage mat, så sulten var jeg også. Men jeg får bare være glad for at den ikke gikk midt i matlagingsprosessen. Skjønt det er ikke sikkert det ville gjort så mye fra eller til. Dagens middag var ingen høydare, akkurat. Noe som minnet faretruende om entreqote eller mørbradbiff dukket opp i fryseren og skulle endelig finne veien til min mage. Jeg tror kanskje den burde få blitt i fryseren til neste runde med godbittørking til hundene. Men i nød spiser Tone også skosåler.

Den litt trasige søndagskvelden til tross - dagens overskrift ble laget før strømmen gikk og middagen ikke viste seg holde helt mål. Jeg har nemlig vært på utstilling med Exxi både i går og i dag. Nå har jeg liksom vært i flyt en stund, synes jeg, men i helga ble det altså en blå sløyfe i går og en flat rød i dag. Visse andre hadde ikke meldt på engang, så jeg fikk noen forvarsler om at det kanskje ikke var verd strevet. Jeg får si med Andre Bjerke:

Hvert tap og nederlag er store gaver lagt i dine hender.
Smertet, sønderknust, elendig
ser du at de gjenforener deg med det som er nødvendig.

Jeg har igjen kontakt med bakken, tror jeg. Og litt kom det da ut av det: Jeg tok Mia med i dag, så hun fikk litt mer miljøtrening. Både Vidar og Hege "lekte dommer" og tok litt tannvisning mm på henne, så turen var ikke helt bortkasta. Forresten syntes jeg at jeg fikk stilt opp Exxi bedre i dag, så det går framover.


Var det fordi Exxi rakte tunge til dommeren at vi fikk blå sløyfe?

Dette var siste utstillingen på Exxi og meg på en stund. Det hadde vært fint å kunne stilt henne på Bø, men det er jo helga rett før Charis termin, så da vil jeg ikke ha noe program på gang. Jeg er heller ikke påmeldt noe agility framover, så nå skal vi roe ned, se over utstyret til fødsel og ellers kose oss her hjemme. På onsdag kommer Cæsar (Exxi's bror) også hit en tur. Han blir fram til mandag, så da er det greit at jeg ikke har så mye på tapetet i helga. Det er et valpeshow i Solberghallen i mars, og jeg melder kanskje på Mia der. Da begynner hun nok å få tilbake litt pels, og valpene er såvidt gamle at jeg kan stikke av et par timer.

Chari vokser og trives (tror jeg). Jeg synes hun har blitt temmelig stor allerede. Det er jo egentlig nå de 3 siste ukene de vokser mest, så hun kommer til å bli kule rund før fødselen. Nå er hun jo forholdsvis liten, så det er klart graviditeten synes ekstra godt på henne. (Her gikk strømmen igjen - så kom den tilbake etter en halv time). Jeg hadde en runde med kloklipping i dag og benyttet anledningen til å ta et lite bilde av den voksende magen:

Chari begynner å bli rimelig fyllt ut i buken allerede.



Til tross for at hun ikke er så rask om dagen, følger hun opp "jobben" som alarm - det er skjelden naboen kan foreta seg noe uten at Chari får det med seg.


søndag 24. januar 2010

Løfterik start på agilitysesongen!

I går var det sesongstart i agility for Joy, Victor og meg. Follo brukshundklubb var arrangør og stevnet gikk i Fladebyhallen. Dette er en kunstgrasshall og det er deilig både for hunder og mennesker å få komme inn og løpe på et så bra underlag. Det var valpeshow i hallen også, og jeg hadde slått til og meldt Mia på der.

Underlaget i hallen var deilig, men det er trangt om plassen der. Mye folk, masse hunder, mye lyd og i det hele tatt et ganske krevende miljø. Det kunne være en utfordring både for Victor (som er litt miljøberørt) og for valpen Mia.

Første øvelse var hoppklasse med Victor. Vi varmet opp med å leike litt med yndlingsballen og Victor var "på hugget". Inne i banen startet Victor med full speed over de 2 første hindrene, men så fikk han se en ensom banebygger litt ute til høyre. Han måtte bare bort for å hilse på denne personen, men hun var heldigvis rutinert nok til å snu hodet vekk og se en helt annen vei. Så lenge hunden kommer seg inn i banen igjen får vi ikke feil på slike ting, men tiden går jo. Victor valgte å bli med meg videre på runden vår, men ikke mer enn en 2 - 3 hindre etterpå kommer det ekle lyder fra noen hindere som lå rett på utsiden av ringen. Det så ut som en funksjonær leitet etter noe mellom balanse-bommene som lå der og det medførte noen metalliske skramlelyder som Victor har hatt problemer med å takle tidligere. Han nølte litt og forsøkte å finne ut hva som skjedde. Jeg kjente at både oppgitthet og irritasjon raste mellom hodet mitt og i et øyeblikk holdt jeg på å brøle til tosken på utsiden av ringen at han fikk sannelig se å pelle seg vekk. Heldigvis fikk fornuften overtaket i mitt hode og jeg gjorde det som var det eneste rette: Jeg jobbet med Victor for å få han til å fungere videre sammen med meg. Og jeg lyktes med det! Det så ut som om Victor bestemte seg for å overse det som skjedde der ute og resten av løpet satt helt perfekt. Jeg var kjempefornøyd - til tross for uheldige episoder underveis var vi kommet gjennom banen feilfritt. Siden jeg hadde mista litt tid på Victors flørting med banemannskapet hadde jeg ikke veldig store forhåpninger til plasseringa, men sannelig: Den som tronte på toppen av resultatlista var Victor. En 2 - 3 tidsfeil ble det riktig nok, men jammen smakte det godt med en 1. plass likevel. Det var faktisk hele 29 hunder påmeldt i klassen, så vi var ikke akkurat uten konkurrenter, heller.

Victor slo til med 1. plass i hoppklasse.

Så fort jeg var ferdig med Victors løp var det bare å begynne å gjøre i stand Mia til valpeshowet. Med riktig timing ville jeg rekke å gå med henne i ringen før breafing i hoppklasse med Joy. Gruppefinalen håpet jeg å få med meg etter Joys løp. Det ble ganske travelt, men jeg rakk programmet.

Mia oppførte seg riktig bra i ringen. Hun står bra, spesielt på bordet og hun beveger seg også godt. Hun er ganske nednappet, så noen pels å snakke om hadde hun jo ikke. Det skal det mye til å ha på en valp som såvidt har rukket å bli 4. mnd. For meg var det viktigere å benytte anledningen til å trene litt, så vi bekymrer oss ikke over at det ikke ble noen gruppeplassering. Kritikken var helt super, men det er den jo "alltid" på et valpeshow.

Mia med sine 2 første rosetter.

Mellom kvalitetsbedømmingen og gruppefinalen hadde jeg altså vært i aksjon med Joy. Joy gikk et bra hoppløp med godt driv og uten banefeil. Det var imidlertid en fartsbane, så jeg var forberedt på at vi nok ble slått av raskere ekvipasjer. Likevel ble jeg en smule i stuss når jeg måtte helt ned på nederste plassering før jeg fant Joy på lista. Der sto hun oppført med over 60 tidsfeil! Det er omtrent umulig å pådra seg så mye tidsfeil med mindre hunden parkerer helt og det hadde jo Joy absolutt ikke gjort. Jeg fikk se skriverskjemaet og der står det at forbrukt tid er over 90 sekunder mens standardtia lå på rundt 30. Jeg fikk full oppbacking av både dommer og klubbkamerater, men siden banen var bygget om og det ikke var mulig med omløp, var det ikke noe å gjøre noe med. Jeg tror at de kanskje glemte å nulle ut tidtakerutstyret etter forrige ekvipasje (som disket). Irriterende, men det var enda bra at det ikke var 1. plass det handlet om. Jeg antar at jeg ville havnet et sted mellom 4. og 6. plass dersom riktig tid var blitt registrert.

Neste øvelse var lagkonkurranse. Jeg ble for utydelig for Joy så på oss ble det disk, men våre klubbkamerater klarte seg bra og laget endte på 3. plass. Men også der tror vi at det ble gjort feil under skrivingen. Alle som så Grete og Caisas løp var enige om at de pådro seg en vegring i slalåmen, men når resultatene kommer står hun oppført med 2 vegringer og en feil. Ingen av oss kunne forstå hvor det var kommet fra.

Jeg startet Victor i vanlig agilityklasse også, men det var bare for å trene. Jeg vil ikke la han gå vippa enda, så da ble det selvfølgelig disk. Det ble faktisk hele 3 disker i løpet av banen, men det viktigste var å få Victor til å trives og det tror jeg han gjorde. Balansen og mønet gikk også bra, og det er jo hindere vi ikke har i hoppklassen.

Dagens siste øvelse var agility med Joy. Hun gikk igjen et flott og feilfritt løp, og jammen ble vi kredittert 2. plass for det løpet. Moro var det også at det var Drammens-ekvipasjer som stakk av med alle pall-plasseringene. Monique og Chablis slo oss med et par sekunder og vant klassen, mens Grete og Caisa hadde pådratt seg en feil og havnet på 3. plass.

Fornøyde Drammens-ekvipasjer tar 1. 2. og 3. plass i agility 2 Liten.

Det er jammen ikke så ofte jeg reiser hjem fra stevne med så god uttelling - her var hele 4 rosetter, et glass, en bolle, en karaffel, godbiter og forpakker. Når det i tillegg ble en god og positiv miljøtrening både for Victor og Joy, så skal man ikke klage.

Chari var selvfølgelig også med på turen, men hun hadde helt fri. Hun har begynt å legge seg litt ut og vil helst ta livet med ro. Hun fikk være med på noen lufteturer ut og koste seg ellers på fanget eller i buret innimellom løpene. Hun koste seg også skikkelig på rygg i Inger Esthers armkrok og den lett bulende magen ble behørig klappet og strøket. Litt tidlig enda, sikkert, men det sies at dersom tispa blir strøket mye over magen mens hun er gravid vil valpene bli kosete. Vi skal nok ha mange stunder med magekos i måneden som kommer.

Siden vi har valper i vente blir det litt tid til neste agilitykonkurranse, men jeg fortsetter med treningen av Victor og Joy fram til fødselen. I mai burde vi være klare for stevner igjen også.

Mia prøver å bite nesa av Grethe (eller er det kyssing, dette her?)

Lørdagskvelden ble ganske slakk både for meg og de voksne hundene. Etter alle solemerker skulle jo også Mia være helt utslitt etter en sånn dag, men hun er ikke den som gir seg i første sving. Flere ganger når jeg tittet inn på henne i løpet av dagen lå hun og sov i buret (som hun delte vekselsvis med Victor og Chari), så hun hadde ikke blitt helt tappet for krefter. Det er veldig bra å ha en hund som klarer å slappe av i så forstyrrende miljø, så det ser jeg som et positivt tegn. Mia er en liten tyv og hun rapper det meste når hun får sjangsen til det. Rosettene som ble lagt på benken med lange bånd hengende ut over kanten ble litt for fristende og har nå blitt pyntet på med noen bitemerker. Det måtte litt overtalelse til for at hun skulle gi de fra seg også. Men hun ble fornøyd når hun fikk tomesken som hadde inneholdt karaffelen. Da hadde hun "arbeid" i lang tid og vi andre kunne slappe av. At det ligger strødd med pappbiter både her og der etterpå får vi bare finne oss i.

Tyven, tyven skal du hete.........

tirsdag 19. januar 2010

Jada, vi skal ha valper!

Chari har vært til ultralyd i dag og vi kan derfor komme med den gledelige nyheten: Vi venter valper!

Veterinæren kunne telle flere fosterblærer, men han ville ikke tippe noe nøyaktig antall. Det så imidlertid ut til å være flere enn 2 - 3, så det ligger ikke ann til noe minikull, heller. Noen av fostrene kan stoppe opp i utviklingen også, men så langt i drektigheten er det ingen grunn til å frykte at det går helt galt. I hvertfall så lenge det ikke skjer noe uforutsett under fødselen. Chari var selv en av 7 valper i kullet og det var også 7 valper i Joy's 2. kull. Jeg synes det er i meste laget for så små hunder og idealet for meg er 5 valper. Men vi får ta i mot det som kommer, både Chari og jeg. Fordelingen på kjønn er ikke mulig å fastslå på ultralyd (og heller ikke ved røntgen), så det blir spennende helt fram til fødselen.

Chari har altså termin 22. februar - om 5 uker.


Den vordene mor er en av disse 7 små. C-kullet er her 3 dager gamle.

Dette er kennelens 6. kull og de skal ha navn på bokstaven F.

Dere som står på valpeliste hos meg vil få en mail med en litt mer ordentlig presentasjon av kullet en av de første dagene. Jeg har latt alle slike forberedelser ligge til etter ultralyden, da det jo ikke ble noe resultat forrige gang jeg forsøkte å pare Chari. Nå kan jeg bare sette i gang med forberedelsene, men den viktigste oppgaven blir å stelle pent med den vordende mor og se til at hun har det bra til enhver tid.


C-kullet - "familiebilde" ca 7 uker gamle.

søndag 17. januar 2010

Exxi i Letohallen - 2 dager med utstilling.

Exxi var påmeldt begge dagene i Letohallen (Eidsvoll) i helga og vi hadde selvfølgelig frammøte kl 09.00 både i går og i dag. Jeg har vært halvsyk hele uka, men pga mye å gjøre på jobben har det bare vært å stå på. Motivasjonen min for å stille klokka på ringing allerede 05.00 var derfor ikke den aller beste. Det hjalp litt at Øyvind ville"haike" fra Tranby på lørdag. Jeg overlot glatt nøklene til han og kunne slappe av i passasjersetet selv. Helt gode kjøreforhold var det heller ikke. Underkjølt regn som la seg som is på ruta er ikke bare greit. Men Øyvind losa oss trygt fram i god tid, så det var bare velstand. Jammen flaks at han var med, for jeg hadde glemt trimmekofferten hjemme - litt pinelig å måtte gå rundt å låne utstyr, da.

Det var usedvanlig få påmeldte i rasen disse to dagene, bare 5 (2 hanner og 3 tisper) i går og 4 (1 + 3) i dag. I tillegg var det en av tispene som ikke møtte opp. Jeg hadde derfor selvfølgelig et ørlite håp om et cert.

Da vi kom fram til hallen ble det klart at dommeren vi skulle ha var blitt syk. Hundene fra vår ring var derfor "utplassert" på de andre dommerene. Vår dommer virka som om hun hadde det veldig travelt og det ble ikke helt bra for Exxi som ikke er særlig rutinert i ringen enda. Hun trakk seg bakover når dommeren så på hodet hennes og ble stående med skikkelig pukkelrygg. Jeg føler at hun trekker seg vekk fra mine hender også (det har blitt litt mye intensivt pelsstell på bordet når vi har vært sammen i det siste), så det var ikke mye jeg fikk gjort for å rette opp det hele. På kritikken står det at hun har svak overlinje, men hadde det vært tid til å stille henne ordentlig opp tror jeg overlinja hadde vært på plass også. Positivt denne dagen var at hun gikk pent i ringen, da - det lille vi fikk gå. Vi endte med en flat rød og det ble ikke delt ut noe cert til tisper denne dagen.

Øyvind stilte Diesel i championklassen og havnet på 2. plass i den klassen. Vi var altså ikke så veldig tunglasta når vi reiste hjem igjen.


Exxi på bordet.


Ny dag, nye muligheter. Øyvind hadde ikke meldt på denne dagen, så da måtte jeg klare meg selv. Med lydbok på PC'en, litt mindre belegg på vindusruta, men desto mer på veien, kom vi oss til hallen denne dagen også. Jeg hadde relativt god tid og benytta anledningen til å tjuvtrene litt med Exxi. Stååååååå - og så godbit når hun sto pent. Joda, vi gjorde framskritt, men hvis det ikke hadde vært for en god og positiv dommer er jeg slett ikke sikker på om det hadde gått så bra. Dagens dommer, Viva Maria Soleckey Szpunar, tok seg tid til å stille opp Exxi etter å ha sett på hodet hennes. Exxi likte nok damen, så hun slappet av og sto så pent så. Og jeg fikk nok et eksempel på viktigheten av god handling - jeg har fortsatt et stykke igjen.

Begge tispene fikk CK, men det var Exxi som trakk det lengste strået og hentet hjem certet. I BIR/BIM konkurransen endte vi med BIM og det er helt greit.

BIR: Black Dream av Asubo BIM: Exclusive von Dunkel. Dommer: Viva Maria Soleckey Szpunar. Foto: Kennel Noxema.


Gratulerer også til Hege og Vidar som fikk med seg flere gode plasseringer på henholdsvis dvergschnauzer salt/pepper og svart/sølv.

På lørdag hadde jeg Mia med meg til hallen. Det var hennes første smak på utstillingsmiljøet, så jeg var litt spent på hvordan hun ville like det. Mia klarte seg riktig så bra i det nye miljøet, hun var ganske rolig og observerende, men tok seg tid til å flørte med noen barn også. Når jeg drev og ordnet med Exxi lå hun rolig i buret og det er også betryggende.


Søsterkjærlighet - her er det Exxi som ligger på gulvet med Mia over seg.


Jeg hentet Exxi hjem på fredag for å få stelt pelsen og hun og Mia fant straks tonen. Exxi er veldig leiken selv om hun nå begynner å bli voksen (16 mnd), så det gikk "stua rundt" med de to halvsøstrene. Chari er litt roligere i leiken nå, men Victor trår til av og til. Mia mangler ikke leikekamerater.

Rollene er bytta om - Mia med magen i været mens Exxi ligger klar til "angrep".


Siden temperaturen har vært mye mer behagelig i uka som har gått, har hundene og jeg i det hele tatt vært mer i aktivitet. 3 kvelder har jeg vandret rundt kjøpesentre med Mia - det er ikke så mange andre steder det er litt forstyrrende miljøer. Hun har måttet forholde seg til biler som kommer og går på parkeringsplassen, skranglende handlevogner og selvfølgelig mange mennesker. Hun vil gjerne hilse på alle som kommer og går og hun logrer med hele kroppen for å få litt oppmerksomhet. Noen vil hilse og har fått lov til det. Andre går rett forbi og det må Mia forholde seg til.


I uka som kommer håper jeg at vi kommer i gang igjen med agilitytreninga, så da skal Mia få være med i agilityhallen.


Tirsdag blir en spennede dag: Da skal Chari til ultralyd. Jeg er optimist, men tar intet på forskudd. Mia skal få den siste rabiesvaksina, så også hun får være med til veterinæren.


Til helga er det agilitydebut for Joy og Victor i Fladebyhallen på lørdag. I et svakt øyeblikk har jeg også meldt Mia på valpeshow. Hun er jo bare såvidt 4 mnd og har ikke noe pels å snakke om, men vi tar det som trening.

søndag 10. januar 2010

Brrrrr - kommer våren nå?


Litt tidlig å håpe på vår, kanskje, men i noen dager har vi hatt temperaturer mellom -20 og -24 og det er i kaldeste laget etter min smak. I dag har det imidlertid stigi til opp på -14-tallet. Reint vårlig, altså - relativ sett. Dagen har også blitt over en halvtime lenger enn den var ved solvervet, så smått om senn hjelper det jo.

Jeg blir mindre og mindre glad i vinteren, men når den først er her får man jo bare leve med den. Og jeg skal vel egentlig ikke klage så mye. Inne er det godt og varmt - veden jeg fikk av naboen sørger for det. Og når jeg må ut har jeg gode klær å ha på - jeg trenger ikke fryse. Bilen har også oppført seg pent i kulda, og hundene tåler den overraskende bra.

Men siden det er så kaldt har det jo også vært et gnistrende flott vær - et aldeles nydelig vær å sitte inne å se ut på.

Gjerdestolpen har tatt lue på i kulda.

Solnedgang i januar

Jeg har vært noen dager hjemme i uka som har gått, for en hardnakket forkjølelse med dertil hørende bihulebetennelse slo seg til i kroppen. Nå er den i ferd med ebbe ut, så i morgen bærer det av sted på jobb igjen. Med forkjølelse i full blomst har det ikke vært noen grunn til å tilbringe mer tid enn nødvendig utendørs. Turene med hundene har blitt ganske korte og "effektive" og vi har heller drøyd tia med litt godbitsøk og andre aktiviteter innendørs. Agilitytreninga har vært avlyst denne uka, så vi har ikke "mistet" noe der heller. De voksne hundene takler helt greit noen dager med ikke alt for mye aktivitet, men valpen Mia skulle nok gjerne hatt litt mer acton. Når det har vært over -20 har hun bare fått noen korte tisseturer også, så hun har vært svært så foretaksom innendørs.

Vinter i pilehekken.

Yndlingsplassen etter tur i vinterkulda.

Det bekymringsfulle med at Mia får mye "innetid" er ikke at hun kjeder seg litt, men at den perioden hun er i nå er viktig for miljøtrening og sosialisering. Jeg fikk jo gitt henne litt opplevelser før kulda satte inn, men jeg håper jeg raskt kan ta henne med mer rundt. Både på turer her i nærmiljøet og på mer spennende utflukter.

I dag har imidlertd Mia fått utfordringer nok. Siden temperaturen i dag har vært mer behagelig deltok hun på morgenturen til postkassene. Hun har reagert litt på bilene på riksveien, også når hun ser dem fra min hage, så her må det til litt miljøtrening. Da det uansett verken var avis eller post på en søndag, snudde vi litt før vi kom til kassene. -18, som det var på morgenen i dag, kjennes ikke helt godt ut for en valp. Etter turen hadde vi en runde med pelsstell og jeg forsøker å venne henne til "blåsa" - en stor føner som vi tørker hundene med før utstilling. Ingen av mine hunder liker blåsa, så jeg tenkte det var lurt å begynne gradvis på Mia også. Heller ikke Mia likte denne bråkete, blåsete greia, så her må det nok trenes mer. Da jeg begynte å støvsuge rett etterpå likte hun ikke det heller. Støvsugeren har hun jo "truffet på" før, men nå kom den nok på "råkan" av blåsa. Her må støvsuges jevnlig framover, skjønner jeg.

Etter ei lita pause fikk vi besøk av en familie fra Drammen som vurderer å skaffe seg en dvergschnauzer. Det er en morsom historie, for det var faktisk først Mike og dernest Victor som gjorde dem oppmerksomme på rasen og da litt "ad omveier". Min tidligere kollega Morvarid har jo fra tid til annen hatt mine hannhunder noen dager når det har vært løpetid her eller jeg har vært bortreist. Da har hun også av og til hatt med seg hundene til en campingplass i Røyken. Victor bodde der i hele to uker i sommer og rapportene som ble sendt hjem tilsa at han sjarmerte hele campingplassen. I november fikk jeg rapport fra Bjørg, Lulu's matmor, at hun hadde en familie i nabolaget som hadde blitt kjent med en trivelig dvergschnauzer ved navn Victor på en campingplass i Røyken. Og da var ringen slutta! I dag kom de altså på besøk for å hilse på både Victor og damene her hjemme og nå har jeg enda en familie som kan ha en hund på "avlastning" for meg. De vil gjerne prøve hvordan det er å ha hund en ukes tid og dersom det blir fødsel her i februar (da hender det at mine andre hunder går litt for "lut og kaldt vann") eller når det er løpetid kan det være greit å få litt avlastning.

Besøk er også kjærkomment for hundene og da spesielt for Mia. Hun var i full fart ganske lenge, men så plutselig hadde hun fått nok og la seg til å sove. Vicor satte også stor pris på å treffe gamle kjente igjen og når noen i tillegg ville kaste ut leiker for han, spant han i vei over parketten. Joy og Chari benytter også anledningen til å få litt ekstra kos og oppmerksomhet. Chari var imidlertid ganske rolig under hele besøket og det tar jeg som et godt tegn. De gravide tispene demper seg gjerne litt - de må liksom være litt forsiktig med kroppen sin. Om dette bare er ønsketenkning eller realitet blir avklart om en drøy uke - da drar vi til ultralydundersøkelse.

Mia var hjemme når jeg gikk ettermiddagsturen med hundene. Naboen hadde kjørt med traktor på en sidevei til skogsbilveien, så endelig fikk vi et lite avbrekk i den faste ruta. Hundene satte pris på variasjonen og ikke minst det å kunne løpe løse litt. Etter den "lange" turen tok jeg en liten tur med bare Mia. Vi gikk over til naboen og ned til riksveien langs Såsenveien. Der sto vi litt og så på bilene før vi rusla hjem igjen. I ettermiddag har Mia vært så rolig, så. I dag har hun fått opplevelser nok selv om vi ikke har vært mer enn 200 - 300 meter vekk fra heimen.

Mia sover etter opplevelsesrik dag.


søndag 3. januar 2010

Nytt år - nye muligheter!

Da har vi bikka over i 2010 og jeg ser ganske positivt på året som kommer. Jeg synes det ligger ann til å bli et godt år - her er flere "tendenser" som kan utvikle seg til å bli riktig bra.

Mest spennede blir det jo å se om Chari har valper på gang. Blir det fødsel her i februar vil det naturlig nok prege "livet i leiren" utover våren. Et tidlig tegn skal være at puppene strutter litt ekstra og blir rosa. Her en dag var Charis pupper aldeles lysende rosa, men nå i etterkant er de mer normale. Men det er ellers ikke lett å se "tegn" på tisper og det finnes heller ingen graviditetstest. Ultralyd om drøyt 2 uker vil avklare det hele.

I romjula hadde Exxi sin utstillingsdebut (Norsk Dobermannklubb i Letohallen) og hun parerte den med å vinne juniorklassen m/HP. Så vidt jeg kunne se delte dommer Per Harald Nymark ikke ut noe CK i juniorklasser denne dagen, så vi får være fornøyd med HP. Exxi skal entre utstillingsringen flere ganger nå framover så lenge pelsen holder, så det blir spennende. Forhåpentligvis går hun bedre i ringen etter hvert også. Nå ville hun først besøke chihuauaene i naboringen og deretter ville hun hilse på hunden som gikk bak oss. Litt ringtrening kunne vært en fordel, men det er litt vanskelig å få det til siden Exxi bor hos forvert.


Exxi på bordet.

Her er vi godt plassert på gulvet.


Lille Mia gir også god grunn til håp for året som kommer. Hun er en artig liten dame og egne meninger har hun helt klart også. Vi har f eks vært litt uenige om hvordan hundesenger skal behandles. Hun bare måtte bite den ene senga i hjørnet gang på gang. Jeg stoppet henne, avledet og sa litt strengt nei, men det tok jammen lang tid før hun ga seg. De to siste dagene har hun imidlertid nesten ikke rørt senga - det er håp altså! En heftig diskusjon hadde vi også under utøvelse av litt pelsstell. Hun slo seg helt vrang og skulle slett ikke være med på noen underullsskraping. Jeg valgte å bare holde den lille pirayaen rolig fast til hun sluttet å sprelle og bite rundt seg. Når hun etter hvert slappet av fortsatte jeg med skrapingen et par minutter før jeg slapp henne ned på gulvet. Etter det har pelsstellet gått helt greit. Nå har hun forresten vært ganske så grei når det gjelder andre ting av det jevnlige stellet. Kloklipping går helt uten problemer, og i dag har jeg stille og rolig klippet hår rundt tredeputene og "pyntet" litt på henne. Klippemaskinen ser det også ut som om hun takler fint - der har jeg tørrtrent litt.

Ellers er hun flink til å gjøre fra seg ute og hun bryr seg ikke så mye om det er kaldt. Bare jeg husker å ta henne ut med jevne mellomrom går det bra. Hun har også vært helt tørr flere netter, så dette går den riktige veien. Hun er fast deltaker på morgenturen til postkassene nå og et par ganger har hun også vært med på ettermiddagsturen (når det ikke har vært så kaldt og turen har gått til steder der hun kunne løpe løs).

Nyttårsaften taklet hun helt greit, men så er det ikke så mye raketter rundt her jeg bor. Jeg hadde invitert til den "tradisjonelle" hundefesten på nyttårsaften (3. eller 4. gang nå?). Vi var 4 "jenter" og 8 hunder samla. En av gjestehundene hadde løpetid og derfor måtte de 4-binte være løse i stua på omgang, men det gikk helt greit. Vi med 2 bein koste oss med fondue og de gjestende hundene fikk litt pause fra rakettene i byen.

Jeg har vært litt spent på hvordan Mia skulle gå over ens med mine andre hunder, men der bekymrer jeg meg ikke lenger. Hun har absolutt blitt en del av flokken - bl a ligger hun nå å sover "i haug" med de andre tispene. Joy og Chari (mor og datter) har alltid likt å ligge tett inntil hverandre, men nå kan jeg rett som det er telle 3 hunder i haugen. Victor ligger uansett litt for sseg selv - man er da"mann", må vite. Han driver fortsatt å oppdrar Mia litt, men kaster seg også ret som det er inn i leiken.

Mia på luftetur i hagen (fotografert fra stuevindet).


På agilityfronten er det litt stille akkurat nå, for jeg synes ikke noe om å trene når det er masse minusgrader ute (her er stort sett mellom 10 og 20 minus om dagen). Men også når det gjelder agility ser jeg lyst på livet. Jeg synes jeg har fått Victor mye mer i gang der nå i høstsesongen, og selv om han enda ikke går vippa har jeg tro på at det skal løsne i løpet av året som kommer. Klubben min har vært flink til å hyre inn eksterne instruktører, så jeg har fått god coaching hele høsten . Det fortsetter vi med nå i vinter - bare det blir litt mildere i været.

Til sommeren blir det tur til Verdensutstillingen i Danmark. Hotell og ferje er bestilt. Jeg har ikke helt avgjort hvilke hunder jeg skal ta med meg, men både Exxi og Mia er i gang med rabiesvaksineringen. Victor og Chari er også aktuelle, men tiden får vise hvem som blir med.

Kanskje blir det også noen kurs på meg i løpet av sommeren. Jeg har ikke lagt konkrete planer enda, men det kunne være greit med et kurs for en eller flere av hundene. Vi får se om det det dukker opp noen muligheter.