søndag 16. desember 2012

Med valp i huset.....

Da har Zia vært hos oss i drøyt 3 uker og vi har blitt godt kjent med hverandre og har kommet i rute med rutinene her hjemme. De 3 schnauzerdamene har tatt riktig godt i mot sitt nye flokkmedlem. Det blir det masse leik av - og litt oppdragelse av og til.
 
 
Gabi og Zia leiker.
 
 
Vi hadde litt problemer med spisingen i starten, men nå har vi kommet sånn nogen lunde i rute med det også. Hun spiser noen forkuler med Orijen og så får hun en "grøt" som i praksis er en blanding av Orijen forkuler, Junior Apetizer fra RC (våtfor) og Provit vom. Hun er fortsatt ganske småspist, men jeg tror hun får i seg det hun har bruk for av næring. Når jeg har noen flere sammenhengenede fridager i jula, har jeg tenkt å legge om foringa litt. En viss mengde forkuler først - så dessert i form av Apetizer og/eller vom.


3 dvergschnauzere og en anderledes en.
 
 
Schnauzerpels er fullt brukbar som skinnfell, synes Zia.
 
En utfordring vi har hatt er temperaturen ute. Det har i en relativt lang periode ligget på 10 til 20 blå her. Kaldt! Jeg har hele tia tatt Zia med ut med jevne mellomrom. Hun er rask til å gjøre fra seg og så vil hun inn igjen.

Varmer seg på krakken foran peisovnen.
 
For å kunne ta henne litt mer ut, skjønte jeg at jeg måtte finne en eller annen påkledning til henne - både i bilen og også "uteklær". Vi har arvet litt klær fra en annen hundeeier og så har jeg investert i nytt dekken fra Hurrta. Hun liker ikke å gå med klær på, men synes det har begynt å løsne nå. Til bilen har jeg anskaffet en barnesovepose. Pr nå har jeg polstret det minste buret med den, men jeg har også tenkt å bruke den i det store buret. Når den har ligget i hundesenga her innendørs, har hun selv lagt seg ned i soveposen. Jeg tror det skal fungere, men har også kjøpt et bilsetetrekk m/varme som jeg har lagt i det store buret.
 
Nå har imidlertid temperaturen steget til rundt 0, så nå er det lettere å komme seg ut. Det ser ut som om det skal holde seg relativt mildt fram til jul.

 Prøveligging av sovepose.

 Nytt dekken - og Zia fikk nytt tilnavn: Grasshoppa!
 
 
Den alderen Zia er i nå er viktig for sosialiseringen hennes. Til tross for mange kuldegrader har vi derfor forsøkt å komme oss litt ut. Vi har f eks vært på sykebesøk hos Sofia, på Hundens Dag på Krokstadsenteret og på julemøte i Brukshundklubben. Alle aktivitetene har gått riktig så bra og Zia ser ut til å takle nye miljøer godt. På Hundens Dag hilste hun på alt fra irsk ulvehund til chihuvava uten problemer.
 
I dag har vi vært på julemarked i sentrumsgata i Vestfossen - med nytt dekken på. Joy var også med på turen. Joy er rolig og sindig i slike sammenhenger, så hun er et godt forbilde. Flere barn ville hilse og siden Joy lett tar kontakt med alle som ønsker det, fulgte Zia fint etter. Det var ikke alt for mange mennesker, så det var helt greit å gå der med en litt ustruktuert valp i bånd. Hele turen tok 10 - 15 minutter, men det er ikke lengden som teller.

 


På sykebesøk!
 
 Som gjest hos en barnefamilie kan man finne nye "leiketøy" - en prinsessesko for eksempel.

Hjemme her er vi også godt i gang med litt "trening". Nå er Zia flink til å trene seg selv også, så jeg får mye ekstra der. Hun liker å komme seg opp i høyden og de 3 krakkene jeg har på forskjellige steder i huset blir flittig brukt. Av og til har hun "ras" og da går det i full fart i "runden" mellom kjøkken og stue. Innlagt i rundene er også opphopping på krakkene. Hun kom seg også ganske raskt opp i dagsenga og der var det både gode tepper og skinnfeller som det skulle herjes med. Jeg iverksatte litt oppdragelse i den sammenhengen - hos meg er det bare lov å ligge i dagsenga når jeg ligger der. Men etter et par "uhell" med tissing, har jeg satt grind foran senga. Så skal vi heller fortsette grensesettinga når vi har fått reinsligheten på plass (den stresser jeg ikke så veldig, men vi er godt i rute i forhold til Zia's alder).

Ellers ser det ut som om Zia liker å teste ut nye underlag - hun vil gjerne prøvegå på det meste. Som f eks hyllene på metalltrillebordene i hunderommet, dusjkabinettet, putene i dagsenga osv. Det lover godt for agilityen.

Ellers leiker vi mye - både med de andre hundene tilstede og med Zia aleine. Litt stå-trening blir det også og selvfølgelig handtering - tannsjekk, øresjekk, kloklipp osv. Jeg har begynt å betinge klikkeren på henne og da oppdaget jeg et litt svakt punkt. Hun syntes selve klikket var skummelt i starten. Jeg har fått løst opp på det nå (ved bruk av de andre hundene som forbilder), men ser nok at hun kan være litt var for skarpe lyder.

Litt etter nyttår skal vi starte på valpekurs. Ikke et hvilket som helst valpekurs, men "et long distance" kurs der kurslederen vår bor i Slovenia. Flere ganger verdensmester i agility - Silvia Trkman - har laget et konsept der vi får hjemmeoppgaver annen hver uke. Kurset er laget spesielt for vordene agilityhunder og baserer seg mye på leik og triks som kan komme til nytte seinere. Dette blir spennende.

Ut over det får jeg bruke treningskamerater i Brukshundklubben til sosialiseringa og i Drammen hundepark er det valpeslipp hver onsdag i oppvarmet hall. Dropp inn trening i agilty har de også, men det er litt tidlig for oss enda.

På Hundens Dag var det også tilbud om fotografering. Jeg slo til og fikk 3 fine bidler av Zia med julemotiv. Et av dem pryder hjemmesia vår - et annet ser du her. Og med det ønsker vi God Jul til alle våre venner!

onsdag 28. november 2012

Felizia har kommet hjem!

Da har verdens fineste lille Felizia kommet hjem og satt sitt preg på hverdagen. Ja, navnet blir Felizia - med kortversjonen Zia. Og navnet passer bra! "Feliz" betyr jo glede og hun er en liten kropp helt full av glede. Men Samba hadde også passet, for hun virkelig danser av rein glede - hele kroppen i bevegelse, hopp, sprett og saltomortaler.
 
 Felizia liker seg i høyden - denne krakken inntok hun raskt.
 
Jeg hentet henne på Lysaker på fredag. Oppdrettere Sirja og Erik skulle stille voksne hunder på Dogs4All, og hadde da med seg Felizia og hennes søster Bella i baggasjen. Hun hadde taklet den lange reisen (med ferje og bil gjennom Sverige) fra Finland helt fint og var i full gang med leik på hotellrommet da jeg ankom. Etter enda en biltur kom vi hjem litt utpå kvelden og hun fikk sitt første møte med barte-damene her. Hun synes de var litt skumle i starten. Joy overså henne aldeles, men Chari og Gabi var litt "på" og måtte begrenses litt. Utover lørdag og søndag tødde hun mer og mer opp i forhold til de andre hundene og nå er hun i full leik med spesielt Gabi. Men også Chari kaster seg inn i leiken av og til.


 Felizia har funnet en ny leike og Gabi følger med.


 Pause i leiken!
 
Hun får av og til noen meldinger fra de voksne hundene om at hun får oppføre seg pent. Som f eks når hun reiste seg på bakbeina og plantet forlabbene på ryggen til Joy. Men Joy er flink med tipasning av tilbakemeldingene sine - Felizia skjønte at hun hadde trått over en grense, men ble ikke så veldig redd.

Den største frustrasjonen for Joy og Chari er vel at Felizia rett som det er okkuperer deres seng! Da tråkker de litt utålmodig rundt før de finner seg en annen plass å ligge. Gabi pleier ikke å ligge så mye i den senga, men nå har hun rett som det er gått og lagt seg sammen med Felizia. Jeg tror hun trives som "storesøster".

 Når man har inntatt selve dronningssenga får man vise litt underkastelse.
 
 
 Men også Gabi legger seg helt på ryggen av og til. Her vifter hun med alle 4 bein i været, mens Felizia sitter og lurer på hva dette skal bety.
 
De 4 første nettene sov jeg sammen med Felizia på dagsenga i stua. Første natta lå hun ved siden av meg, men fra og med natt nr 2 insisterte hun å ligge på meg eller tett inntil og da helst under dyna. En liten åpning på dyna og hun pilte under, ålet seg raskt nedover langs min kropp og endte som en behagelig fotvarmer. Når hun bare fikk ligge på sin utvalgte plass, lå hun rolig hele natta og forble innunder dyna til jeg hadde kledd på meg.
 
Nå i natt har hun sovet sammen med de andre hundene i hunderommet. Det gikk også helt bra - jeg har ikke hørt en lyd derfra i løpet av natta. Litt "makulering" av aviser var resultatet på morgenen, samt en tisseflekk og en liten "kabel". Jeg pleier ikke å stresse reinslighetstreninga på så små valper, men hittil har Felizia vært riktig flink. Og det til tross for at vi har hatt et ufyselig vær de siste dagene med, sludd, regn og vind. Det er lett å se når hun "må", så da er det bare å ta turen ut.
 
Ute gjør hun raskt fra seg og er klar for å komme seg inn igjen ganske snart. I dag har været vært litt bedre, så da fulgte hun etter de andre hundene på en ekspedisjon i hagen.
 
 Godt å ha Chari's spor å gå i når det har kommet snø.
 
 Øverst i hagen - under furuene - er det mindre snø.
 
Så langt har det meste gått på skinner. Det eneste lille "problemområde" vi har er maten. Felizia er ikke særlig flink til å spise. Og hun er ganske tynn, så hun kan godt få litt mer kjøtt på beina. Jeg har prøvd meg fram med forskjellige løsninger og det som har falt mest i smak er Provit Vom. Den er vitaminisert og skal kunne brukes som fullfor, men jeg synes det blir litt ensidig. I dag har jeg kjøpt et par bokser med våtfor for valper fra Royal Canin. Det kalles "apetizer", og jammen spiste hun ikke ganske bra når hun fikk en blanding av dette våtforet og de vanlige forkulene. Jeg håper det løsner slik at hun kommer inn i gode spisevaner. Hvis de voksne hundenes atferd er smittsom, bør det ikke ta lang tid. For dem er foringen dagens absolutte høydepunkt.
 
I dag har vi vært hos veterinæren. Der har hun fått markekur (pålagt i forb med importen), vaksine og en generell helsesjekk.  Alt sto bra til og hun taklet helt greit å være på besøk der - både selve veterinærkontrollen og det å komme inn på et fremmed sted med andre hunder og mennesker. Etter vetten var vi på en liten hilsetur på jobben min og det var også helt greit!
 
Felizia er glad, kjapp, spretten og uredd. Hun er omtrent som et føll som ikke helt har fått kontroll over alle 4 bein og hun har en helt annen måte å bevege seg på enn det en dvergschnauzervalp har. Hun liker seg i høyden og er veldig fornøyd når hun kan komme seg opp på noe. Krakken på kjøkkenet og senga i hunderommet "fikset" hun raskt. Senga i hunderommet er en helt vanlig seng, men det ligger en hundeseng på en pall rett på undersiden. Felizia fant ut på et halvt minutt at hundesenga på pallen kunne brukes som "trappetrinn" for å komme opp i den store senga. Så nå spretter hun opp i senga før jeg har kommet halvveis over gulvet. Dagsenga i stua har hun ikke kommet seg opp i enda, men det tar nok ikke mange dagene.
 
Felizia er også en ordentlig kosehund, og vil gjerne ligge på fanget. Hun kommer når hun blir ropt på (stort sett) og er lett å få kontakt med. Selv om hun ikke er så flink til å spise, er hun glad i små godbiter, så treningsmessig skal vi nok finne noen løsninger. En utfordring vi får når det gjelder trening i vinter - sosial trening og miljøtrening først og fremst - er at hun er ganske varmekjær. Hun er jo glatthåret og pelsen isolerer nok ikke så mye. Hun fryser lett. Jeg har bestilt nyeste versjon av Hurta-dekken til henne i dag og håper at jeg har valgt en størrelse som holder gjennom vintersesongen. Litt stort i starten er det nok, men hun må jo ha litt å vokse i.

Felizia prøver juleantrekket - litt stort enda, men innen jul vil den sikkert passe bedre.
 
Som dere skjønner, koser jeg meg veldig med nykomlingen og jeg har ikke angret et minutt på at jeg gjorde dette litt spontane valget. Og så tror jeg at jeg har vært veldig heldig med at den første jeg kontaktet ang rasen var Erik i Kennel Braslight's og at det ble en tispe på meg fra hans og Sirja's kull. Det har vært topp dialog og service fra første stund og jeg ser fram til videre kontakt med dem.  Jeg håper og tror at Felizia og hennes søster Bella vil bidra positivt til at denne spennende rasen vil få et godt fundament for videre vekst også i Norge.

søndag 21. oktober 2012

På besøk i valpekassa.......

Jeg har vært på besøk i Kennel Braslight's - hos oppdretterne av min nye hund. Det var veldig hyggelig og jeg likte det jeg så - både valpene, de voksne hundene og oppdrettere Erik og Sirja svarte helt til forventningene. Valpene var 5 uker på tirsdag, så nå begynner de virkelig å vise seg. Jeg fløy over til Finland tirsdag kveld, ble hentet på Airport-hotellet onsdag morgen og tilbrakte så mye tid som mulig ved valpekassa hele dagen - bare avbrutt av valpenes sovepauser. Alle bildene av valpene her er forøvrig tatt av Erik Lindholm.

 Tillitsfulle valper - fint å sove på fanget!
 
Valpene var så godt som fordelt, så jeg kunne kose litt ekstra med den som skal flytte til meg. Hun blir registrert som Braslight's Felizia, men jeg har ikke bestemt om hun skal hete Felizia eller bare Zia til daglig. Samba er også et alternativ. Ganske morsomt i grunnen, for da jeg satt og surret litt med navnealternativer her hjemme, var Felizia et av valgene. Det betyr nemlig "glede" på portugisisk. Så da det kom mail fra Erik om at jeg skulle få tispe 2 og at Felizia ville bli navnet hennes, kunne jeg ikke annet enn å le. Jeg hadde ikke sakt noe om at jeg hadde Felizia som et av to navnealternativer.
 
 
 Braslight's Felizia
 
 
Felizia er nok den mest aktive valpen i kullet. Hun var stadig i farta, men kunne også krype inn i armkroken for å kose seg litt. Så har jeg også ønska meg en aktiv og vital hund - det passer meg bra!Erik mener hun kommer til å ligne mamma Bianca, og det er heller ikke dumt.
 
 
 Snart å se i Kennel Dunkel!
 
 

Kontakten er opprettet!
 
Nå er det bare å få tia til å gå fam til 23. november. Erik og Sirja har meldt på 2 hunder til Dog4All og de tar da med seg både min valp og en valp til som skal til Norge. Søknaden til Mattilsynet og Jordbruksverket er innvilget, så vi har full kontroll.
 
Det blir en lang måned - jeg har ikke så mye annet på planen heller. Gabi var på utstilling forrige helg, men nå skal pelsen få gro slik at vi kan ta en full nednapping til våren.
 
Joda, som sakt, vi var på utstilling. NKK på Hamar. Men blå sløyfer kan man vel forbigå i stillhet? Dommer Terje Lindstrøm mente Gabi så bra ut når hun sto oppstilt, men han syntes hun ble noe overbygget i bevegelse. Jeg merket også at hun hang i utstillingsbåndet, så selv om vi ikke var helt tilbake der vi var i vår, må jeg nok innse at Gabi trives best på utendørs utstillinger. Og hun trives også best når hun har med seg noen andre hunder på utstilling - til Hamar reiste vi aleine denne gangen. Kompis var påmeldt, men har falt litt ut av hold igjen.

 Men står pent gjør Gabi!
 
 
Bambi-watch!
 
Gabi har sin egen måte å fordrive tiden på - hun speider etter rådyr! 3 rådyr har vandret forbi rett utenfor hagegjerdet et par ganger og Gabi håper stadig at de skal komme igjen. Hun tilbringer derfor en god del tid med å stirre ut terrassedøra. Om det er så mørkt ute at hun umulig kan se noen rådyr betyr ikke så mye. Her skal ikke en eneste liten rådyrkalv få lurt seg forbi igjen.


Selv har jeg planer om en skikkelig opprydding/vasking i huset og jeg har starta med vaskekjelleren og gangen inn dit nå i helga. Neste innsatsområde er hunderommet. Men når været tilsier det, er det fortsatt litt å gjøre på ute. I dag er årets avling av jordskokk høsta. det ble en 2 - 3 kilo, tenker jeg. De første egendyrkede jordskokkene er allerede fortært - fløtestuet.

søndag 23. september 2012

Brasiliansk terrier....og noko attåt!

 Så ble det ingen dvergschnauzer valper her denne gangen heller. Chari er konstantert tom igjen. Det er litt frustrerende, men ikke noe å gjøre med.

Selv har jeg gardert meg - valpekos skal det bli! Jeg har nemlig bestilt en ny hund! Og ikke bare en ny hund - en NY RASE også. I slutten av november kommer en brasiliansk terrier hit. Pr i dag finnes det bare 6 registrerte brasser i Norge og det første kullet her ble født for drøyt 2 uker siden. Men i våre naboland er det flere etablerte oppdrettere og min valp kommer fra Kennel Braslight's i Finnland.

En av disse søte, små flytter inn i Kennel Dunkel i slutten av november. (Foto: Erik Lindholm)

Gode, mette valper sover! (Foto: Erik Lindholm)


Den brasilianske terrieren har omtrent samme "arbeidsbakgrunnen" som det dvergschnauzeren har. Den er en muse-og rottejeger og kom det større inntrengere på gården skulle den varsle. Den skal ikke ha fullt så mye jaktdrift som en del andre terriere og den skal ikke være "skarp" på noen måte. Mitt håp er å få en omgjengelig og sosial hund, men som likevel har litt mer motor og framdrift i agilitybanen enn det jeg klarer å hente ut i mine dvergschnauzere. Brassen er glatthåret (minimalt pelsstell!) og litt større enn dvergschnauzeren - 33 - 40 cm står det i standarden (dvergen 30 - 35). Fargen skal være tricolor i hodet og svarte, brune eller blå tegninger på kroppen ellers.



Dette er valpenes far - herlig uttrykk! (Foto: Katja Leväniemi)

For å korte ventetia litt fram til ny valp kommer i hus har vi bedrevet både litt utstilling og litt agility. Gabi, Kompis og jeg tok turen over fjellet til Rogaland forrige helg, Der arrangerte schnauzerklubben utstilling på lørdag og Norsk Kennelklubb på søndagen.  På lørdagen ble Gabi 2. beste tispe, mens Kompis fikk Excellent uten CK.

Det var søndagen det gjaldt som mest - NKK-utstillingen er internasjonal og det innebærer at det både er stor-cert og Cacib (internasjonalt certifikat) å hente. Gabi sto igjen som eneste tispe med CK, og derved var stor-certet hennes. Dommer Christina Rossier mente at hun ikke var helt klar for Cacib enda, så det ble ikke delt ut. Jeg er uansett veldig godt fornøyd. For å bli Norsk utstillingschampion må hunden ha 3 cert, hvorav et stor-cert. Det har Gabi nå, men siden 1 av certene må være tatt etter fylte 2 år, må vi gå for et til. Siden vi da klarer oss med et cert fra en litt mindre utstilling, ser vi championatet blinke som en liten stjerne utpå våren en gang. Kompis fant ikke helt nåde hos en god, men streng dommer. Det ble Very Good på han denne dagen.


BIR (Skruff's Bohemian Rapsody)  og BIM (Gabriela von Dunkel) på NKK Rogaland.

Jeg henger fortsatt med på en treningsgruppe i agility i Drammens brukshundklubb. Det er i hovedsak Gabi jeg trener og i høst har hun glimtet til med litt mer fart og sprut i agilityen. Vi tøyser litt med at hun har skjerpa seg nå når jeg har bestilt meg ny agilityhund, men det skyldes vel heller at hun er blitt litt mer voksen og konsentrert.

På onsdag var det klubbmesterskap og jeg dømte først bronsemerkeprøven. Så stilte jeg med en hund i hver av de 3 klassene i selve klubbmesterskapet.

For Gabi i rekruttklassen valgte jeg å få holdt opp pølsa (den flate tunnellen). Hun gikk relativt bra, men pga hjelpa vi fikk står det DISK i protokollen.

Chari stilte i klasse 1. Hun tøffa i vei og kom jammen igjennom banen med 0 feil og ikke alt for dårlig tid. Det holdt faktisk til 1. plass.

Joy stilte i klasse 2/3 og la i vei i stor fart. Også hun gikk feilfritt, men det er mange gode ekvipasjer i Drammen. Vi er riktig så godt fornøyd med en 4. plass i det selskapet.

Joy og Chari har altså bare vært noen få minutter på ag-banen i løpet av høsten. Og de går bedre jo mindre de trener - hehe. Jeg ble såvidt positivt overraska at jeg forsøkte å trene litt med de på en ekstratrening i Drammen hundepark i går ettermiddag. Men da skulle Joy bare markere (hun har blitt skrekkelig til å gjøre det etter steriliseringen) og Chari sosa rundt som hun av og til kan gjøre. Nei, de får nok bare ligge til lading i bilen for så å bli tatt fram i de "store" mesterskapene, de to der.

Chari vant klasse 1 i klubbmesterskapet i DBHK.


Her hjemme har det vært stille og rolig. Jeg kom meg relativt fort etter krystallsyken (som det sannsynligvis var siden det gikk over så fort). Har pusla litt rundt huset og ikke stressa med noe.  Og sånn går no dagan!

Den største "begivenheten" var kanskje anskaffelse av en elektrisk motorsag. Den ble prøvekjørt ved å kappe ned den siste av de 6 store thujaene som "prydet" eiendommen da jeg overtok her for 6 år siden. Stammen var vel ca 20 cm i diameter og jeg klart å få den til å falle i riktig retning inn i hagen! Man er da ikke datter av en sagbrukseier for ingenting! Siden saga er avhengig av en ledning, har den jo litt kort rekkevidde, men jeg når ihvertfall rundt på egen eiendom. Og den var veldig lett i bruk. Bare å plugge inn og trykke på knappen. 


Farvell thuja!

Druehøsten! Disse ser jo riktig gode ut! Det syntes fuglene også!

søndag 26. august 2012

Hurra meg rundt!

Hurra: Kanskje valper!   ....forøvrig har det gått trill rundt for meg i det siste.
 
 
Da er også Chari ferdig med løpetid og Victor reiste hjem til forverten sin i går. Og har han lagt igjen noen frø her som kan vokse og gro? Ja, det har han!
 
Først ut var jo Mia. Der ble det aldri noe annet enn lunkne, halvhjertede forsøk. Mia virka villig nok, men Victor tok henne ikke helt på alvor. Hun ble derfor sendt hjem med uforrettet sak etter ei ukes tid (og etter vet test som konstanterte at butikken var lukket for sesongen). Mia's forvert rapporterte at nabohundene hennes var veldig klare et par dager før Mia kom hit. Var vi for seint ute? Det kan faktisk tyde på det og hun har jo lurt meg før. Ikke lett å se når løpetia faktisk starter på den dama der. Vel, vi lærer henne bedre å kjenne for hver runde, så til våren skal vi jammen klare å time dette bedre.
 
Så var det Chari igjen. Der virka alt helt rolig - nesten som det ikke var løpetid i det hele tatt. 14 dager ut i løpetia begynte jeg å sette et stort kryss over valpeplanene denne gangen også. Så på 18. dagen begynner ting å skje. Victor er plutselig meget interessert i den utvalgte. Selv var jeg ganske sjaber og måtte la de styre i vei på egen hånd. Men Chari er litt tøysete. Hun står bra til et vist punkt, men i det avgjørende øyeblikket setter hun seg ned eller legger seg. Så Victor fikk det altså slett ikke til. Slik går en dag og også en god del av neste dag. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at det var naturmetoden som skulle få råde, men så lot jeg prinsippene fall, puttet hundene i bilen og reiste til veterinæren. Faktisk går det bedre enn forventa å kjøre bil selv om man er svimmel og utilpass - når man MÅ!
 
Chari ble altså inseminert tirsdag og onsdag nå i denne uka. Utstryket hos veterinæren viste at tiden skulle være den rette og Victors interesse varte helt fram til torsdagen . I noen dager var det bare Chari som telte - han ville knapt spise og han ulte/gråt når han ble holdt adskilt fra den deilige. Det at han var så sikker i sin sak gjør meg absolutt optimistisk denne gangen - det var han nemlig ikke i forrige runde. Så nå er det bare å vente med lengsel og spenning fram til ultralyd 4 uker etter inseminering.
 
Forrige helg var vi på utstilling igjen. Selveste Bjerke, altså NKK's internasjonale utstilling på Bjerke. Vanligvis en av årets største utstillinger i Norge, men denne gangen var det bare 9 påmeldt hunder. Til gjengjeld var det 9 flotte hunder. Kompis ble 3. beste hannhund m/CK og Gabi ble 4. beste tispe, også med CK. Det er jeg godt fornøyd med i det selskapet og med syk handler. Dagens BIR (Pixbo Option) er forøvrig onkel til Gabi og Kompis og han ble Internasjonal Champion denne dagen. Dagens BIM var også "tjukke slekta" - halvsøster Perfect Touch Keep An Eye On Neviva (samme far). Dommer var Åse Jakobsen.

 
 
 
Kompis i ringen.
 
 

 
I farta!

 
Og så begynte karusellen å gå! Bra det var noe å holde seg i!
 
 
Jeg har altså ikke vært helt i form i det siste.  Det begynte med en kraftig svimmelhet og oppkast/diare før helga. Men jeg skulle jo på utstilling på lørdagen, så jeg fikk stabla meg selv, hund og utstyr inn i bilen og kjørt til Tranby der Øyvind overtok måde sjåførjobben, rigging av utstyret og klargjøring av hundene. Jeg kjente meg etter forholdene ganske bra og gikk med både Kompis og Gabi i ringen. Mens jeg sto og venta på å komme inn igjen i beste tispeklasse, begynte karusellen å gå for alvor. Jeg måtte bare holde meg fast i rekkverket - alt seila rundt for meg. Øyvind tok Gabi i ringen og jeg fant en stol jeg kunne hvile meg på. Øyvind tilbød seg å kjøre meg hjem, og det tror jeg var bra. Jeg var ikke særlig høy i hatten da. Jeg tror det er første gangen jeg har ordnet mat til hundene krabbene på gulvet, men om serveringa ikke var særlig elegant, fikk de da mat.
 
Søndagen tilbrakte jeg for det meste i dagsenga - med bøtte lett tilgjengelig. Hanne kom og tok hundene med på tur, så de led ingen nød.
 
Utpå mandagen bar det av sted til legen og jeg fikk min mistanke bekreftet. Virus på balansenerva eller krystllsyken (ikke helt sikker på forskjellen). Heldigvis hadde den værste kvalmen gitt seg, så jeg kunne så smått få i meg litt mat. Ut over i uka har jeg blitt bedre og bedre, så formen nå er ikke helt dårlig. Det kjennes litt som å være konstant fyllesyk og jeg blir fort sliten når jeg gjør noe fysisk eller når det er mye aktivitet rundt meg. Men jeg er ikke så svimmel lenger. Jeg skal jobbe 50% en ukes tid nå, og håper at formkurven fortsatt går oppover.
 
 
Victor reiste altså hjem i går og i dag har Exxi vært på besøk for å få ordna litt på pelsen. Spesielt Gabi synes det var fint å få mamma på besøk og etter endt pelsstell ble det flere runder med leiking på plenen.


På terrassen! (Fra venstre: Chari, Joy, Gabi)
 
 
 Chari, Gabi og Exxi leiker! (en nyklippet - fyfy - Exxi i forkant hilser på Chari og med Gabi til høyre)
 
 Joy flankert av sine to døtre Chari og Exxi. Gabi ute til høyre.
 
 
 Endelig fikk jeg tatt bilde av det ferdige taket også!
 
 
 Blir druene modne, tro? Dette skal være blå druer!
 
En full kurv mad kantarell ble sanka før svimmelheten inntok hodet.

mandag 6. august 2012

Med tak på tilværelsen.....

Dagens overskrift  peker nok mest på sommerens store prosjekt på hjemmefronten: Nytt tak på huset! Men mer om det seinere! Først litt oppdatering om valper:

Både Mia og Chari har startet løpetid. Jeg henter Victor hjem i morgen og Mia på onsdag. Mia startet løpetid noen dager før Chari og vil da sannsynligvis komme i brunst før henne også. Planen er å la Victor og Mia få være sammen i noen tid (under overvåkning) hver dag så lenge løpetia varer eller til føsrte paring er et faktum. Ingen veterinærtester og ingen inseminering denne gangen, altså! Det får bli naturmetoden eller ingenting. Hvis det ikke blir noen paring av Mia, fortsetter jeg på samme måte med Chari, men hvis Mia blir paret får Chari vente til våren igjen. Hvis det ikke blir noen paring/valper denne gangen heller, vil jeg nok sannsynligvis foreta en skikkelig fertilitetsutredning på ihvertfall en av tispene på veterinærhøgskolen, men jeg håper at jeg slipper det.......

Så litt utstilling:

Siden Gabi har fungert så mye bedre utendørs, har jeg forsøkt å få med meg noen utstillinger i sommer. Med på lasset har jeg også hatt Kompis, så på relativt små utstillinger (få påmeldte) har det vært heller hektisk å stille 2 hunder. Men med litt hjelp i "vekslingene", har det gått greit!

Vi starta i Moss 28. juli - i øs pøs regnevær! Da er jeg glad at jeg har hunder som er vant til å være ute i all slags vær! Vi kom oss rundt i ringen i relativt god stil. Og dommeren ( Viva Maria Soleckyj Szpunar) belønnet oss bra for det! Kompis var eneste hannhund og siden dommeren syntes han holdt mål til CK, fikk han Certet også og ble jo "beste hannhund".

Gabi hadde en konkurent, men også der likte dommeren det hun så og tildelte  Gabi CK. Gabi ble beste tispe m/Cert og plutselig skulle jeg altså inn til BIR/BIM bedømming med 2 hunder. Heldigvis fikk jeg litt hjelp til Kompis og etter en kjapp runde var det han som ble BIR i Moss. Jeg venta til gruppefinalen også, men der ble vi uplassert.

 To våte hunder tilbake i teltet etter innsatsen i ringen og med god uttelling i form av fargerike rosetter!


Etter den våte opplevelsen i Moss gjorde jeg en nyttig investering: Viking gummisko! De er som gummistøvler i foten, men uten skaft. Mye lettere å ha på og ikke minst å drasse med seg enn vanlige gummistøvler. De fikk prøvd seg bra i helga! Riktig nok regna det ikke så mye denne gangen, men det var rikelig med vann i grasset. Jeg holdt meg tørr og fin på beina!


En uke etter Moss var det altså klart for Nesbyen 4. pg 5. august. To dager og med base hjemme tilsa en god del bilkjøring. Jeg bruker ca 2 timer hjmme fra meg til Nesbyen, så det blir i meste laget. Samtidig synes jeg det er litt vel mye pes å ta med meg hele hurven på hotell, campinghytte osv.


På lørdag var det Norsk Terrierklubb som var arrangør og dommer var Angel Garach Domech. På Nesbyen var det hele 7 svarte dverger i år, men de var godt fordelt på klassene. Kompis falt ikke i så god smak hos denne dommeren og fikk da "bare" Very Good under kvalitetsbedømmelsen. Gabi fant litt mer nåde for hans blikk og fikk Excellent m/CK. Hun endte som 3. beste tispe.


Dagen etter var det Irsk Ulvehundklubb som var arrangør og dommer på DS var Tino Pehar. Rare greier det der med utstillingsresultater! Hundene er jo omtrent de samme fra den ene dagen til den andre, men resultatene på søndagen ble litt snudd på hodet i forhold til dagen før. Kompis fikk Excellent m/CK. Ble beste hannhund og endte jammen som BIR. Og Gabi? Hun fikk Very Good og takk for i dag!

 I ringen med Kompis! God drive og gode vinkler på både hund og handler her, om jeg skal si det selv!

 Det berømmelige BIR/BIM-bildet! Dagens BIM ble Trestikka's In Love To a Queen!

Ut over disse utstillingene og et par andre utflukter, har jeg stort sett tilbrakt sommeren hjemme. Med håndverkere på taket og med rydding på bakken som "egenandel", har det vært greit å ikke ha for mye på planen. Og med det været vi har hatt i sommer har det ikke vært noen forsakelse (det regner i bøtter og spann ute nå!). Nå er taket nesten helt ferdig og når den siste ryddejobben er gjort kan jeg feire at huset mitt har fått nytt tak som etter alle prognoser skal holde tett i minst 40 år (og da trenger sikkert ikke jeg bekymre meg for neste runde). Det lå svart takstein på huset fra før, men jeg har nå valgt å bytte til rustic rød. Og jeg er veldig godt fornøyd med resultatet! Hadde det ikke vært for dette evindelige regnet, skulle jeg jo vært ute og tatt et bilde av det flotte taket! Her kommer i steden et par bilder fra prosessen underveis:


 Ny "papp" (en form for goretex, er jeg fortalt) er på plass og nye lekter blir lagt på!

Stillasjer på alle kanter!

 Innimellom ryddesjauene, har det blitt litt hagearbeid. I den lille, nyanlagte kjøkkenhagen vokser det godt og jeg nyter daglig grønt fra hagen.

Kjøkkenhagen

Mye regn = mye sopp! Har nesten blitt litt blasert nå etter flere regnfulle sommere på rad. Men sopp skal plukkes, så får jeg heller gi bort det jeg ikke har bruk for selv! Gabi viser forøvrig litt interesse for soppen, så jeg vurderer å begynne så smått med å trene henne i kantarellsøk - kanskje!

Kantarellfangst!

søndag 17. juni 2012

Litt oppdatering.....

Jeg må nok innrømme at lufta gikk litt ut av ballongen når det ikke ble noen valper hos meg i vår - alt var så timet og tilrettelagt for å ta i mot ihvertfall 1 kull, helst to.

Men etter kort tid begynte jeg å tenke på andre muligheter......

For det første ble Gabi straks påmeldt noen utstillinger. Først 2 x Letohallen, så NKK Lillesand, dernest NKK Drammen og nå sist i Sandefjord. Resultatene har variert fra Very Good til Excellent og nå i Sandefjord avsluttet vi også denne bolken utstillinger med CK, men ingen plassering i BTK. Kritikkene er nogen lunde samsvarende: Bra potensiale, men enda ikke helt ferdig utviklet. Og det er i grunn greit. Gledelig er det også at Gabi ser ut til å trives godt på utendørs utstillinger. Hun er en helt annen hund i ringen der og det er veldig behagelig. Selv i Drammen der Trine måtte steppe inn som handler da jeg måtte gjøre en gjesteopptreden i agilityringen, hadde hun beveget seg bra rundt. Jeg er spent på fortsettelsen............


Gabi i ringen i Letohallen.

I Sandefjord nå i helga var også Kompis (Gonzalez von Dunkel) med. Jeg eier Kompis sammen med Øyvind, og da han og familien skulle på ferie, passet det godt at Kompis kom en tur hit og fikk med seg en utstilling under oppholdet. Kompis har tidligere bare vært med i et valpeshow, så jeg var litt spent på hvordan han ville være i ringen. Og han kunne nok godt trenge litt mer ringtrening, ja. Han var veldig opptatt både av den andre junior hannen og av alt som skjedde rundt ringen, så bevegelse ble det så som så med. Men han fikk Excellent likevel og det får vi være fornøyd med. Han trenger å legge seg litt mer ut i kroppen, men med litt mer ringtrening og litt mer "voksen kropp" har jeg god tro på han.

 Kompis (Gonzalez von Dunkel) i et stillestående øyeblikk.

Joy fikk jo et prolaps i ryggen tidligere i vår. Vi deltok på et agilitystevne i Moss med så som så resultater, og jeg følte at formen hennes ikke var helt god. Vi har derfor tatt det ganske med ro når det gjelder trening også. Hun har vært til en time hos fysioterapeut som fant henne noe stiv i ryggen, men mente det var godt håp. Vi skal tilbake til en ny behandling om ikke så lenge. Jeg merker ellers ikke noe på henne til daglig.

I forbindelse med NKK Drammen skulle det være NM i agility. Joy deltok jo på laget for DBHK i høst, men pga skaden hennes hadde jeg gitt beskjed om at vi helst så at noen andre fikk plassen hennes på laget og siden det var flere aktuelle så det ikke ut til å bli noe problem. Så skjer det at en av de faste ekvipasjene må trekke hunden bare noen dager før NM og reservehunden var ikke klarert av NKK. Det var imidlertid Joy, så fredag kveld før kvalifiseringen fikk vi spørsmål om vi kunne steppe inn likevel. Jeg sa ja uten særlig betenkning. Så helt uten nerver og forventninger stilte vi enda en gang på startstreken i NM. Og Joy gikk slett ikke dårlig, hun. Det gjorde de andre ekvipasjene på laget også, så etter kvalifiseringen lå vi på bronsjeplass. Da ble det jo finale på oss også, men det gikk ikke like greit. Joy vegret på et vanlig hopphinder opp til flere ganger, noe som selvfølgelig får meg til å tenke på ryggproblemene hennes. Om det var på hopphinderet eller ved en feil tunnellinngang på slutten av løpet vi ble disket er jeg litt usikker på, men DISK var det ihvertfall. Trøsten får være at 2 av de andre ekvipasjene heller ikke hadde gode løp, så hele laget ble disket. Med den forhistorien hadde jeg ingen ambisjoner, så jeg har ikke tatt det så tungt. Ut over at jeg ikke liker det om ryggproblemene til Joy vedvarer...

Ingen valper i hus ga meg plutselig mye fritid - og litt rastløshet. Jeg har aldri vært i Hellas, så nå når jeg plutselig hadde tid til rådighet stakk jeg en tur til den deilige øya Paros. Jeg fikk med meg Exxi's forvert Bibbi på turen og vi hadde ei riktig fin uke i sol og varme.



Utsikten fra leiligheten vår - Hotell Kaptein Nicolas i Naussa.


 På strandtur.

 Spennende fjellformasjoner og blått Middelhav.

Vel hjemme i Norge gjorde jeg en krampeinnsats i hagen og fikk ganske mye unna på et par fine dager i pinsen. Jeg hadde en plan om å utvide min minimale kjøkkenhage litt, og hadde flyttet gjerdet og begynt å spavende jorda før jeg reiste til Hellas. Resten av spavendinga ble gjort i en fei og den nye kjøkkenhagen ble plantet til. Suksessen fra i fjor - grønnkål - er i jorda sammen med sellerirot, salat, kruspersille og ringblomst. Jordskokken fra i fjor har kommet fint også i år og jeg fikk i tillegg med meg noen flere knoller fra min søster i Lillesand. Det vokser og gror i den lille kjøkkenhagen min.

 Gjerdet er flyttet og det er klart for spavending.

 Ferdig plantet - små skjøre planter må få litt vann.

Det vokser og gror i resten av hagen også. Både det som gjerne skal få vokse og det en helst skulle være foruten. Under mottoet "If you can't beat them, eat them" høstet jeg rikelig med skvalderkål og brennesleskudd i mai, så nå har jeg et lite lager i fryseren. Stjernemagnoliaen som ble plantet for 2 år siden fikk enda flere blomster i år og syrinbusken fra samme sesong kvitterte også med litt blomster. jeg har i noen år hatt en vinranke ved trappa opp til terrassen, men den har fryst ned til bakken tidligere år. I år har imidlertid vinrankene overlevd vinteren og jammen ser det ikke ut som om det er en rekke drueklaser på gang. Det blir spennede å se om de rekker å modnes i løpet av sommeren.

Druer på gang?

Men tilbake til det med valper, da: Jeg veit fortsatt ikke hvorfor det ble to tomme tisper her og jeg har lagt spørsmålet på is til etter neste løpetid. Hvis neste løpetid virker normal, ser jeg det som en av naturens luner. Hvis det blir problemer også denne gangen, skal jeg vurdere en fertilitetsutredning. Planen nå er å forsøke å pare den av de 2 tispene som først kommer i løp. Får jeg til en naturlig paring på den første krysser jeg fingrene for at det blir valper av det og lar i såfall den andre vente til våren. Mislykkes jeg med den første, gjør jeg et forsøk med den andre......


Ellers kommer store deler av sommeren til å gå med til årets oppussingsprosjekt: Nytt tak på huset. Jeg har hyra folk til å gjøre det meste av jobben, men skal ta en del av ryddinga selv. Regner med de starter nå med det aller første,