søndag 27. september 2009

Indian summer!

Etter en heller regnfull sommer har vi hatt en aldeles nydelig september måned. Nesten ikke regn og alikevel slett ikke så kaldt. Jeg har sett antydning til rim der gårdsveien her er på det laveste en gang, men det er også alt. Ulempen er at det ikke har blitt mer sopp, men det er kanskje like greit.

Tomater er det imidlertid nok av. Vanligvis har jeg høsta alt et stykke ut i september og latt de ettermodne innendørs. Men i år har modningen fortsatt ute og det er nok det beste. Jeg plukker inn det som har fått god rødfarge ca 2. hver dag. Jeg følger med på gradestokken og skulle det gå mot minusgrader får jeg slenge over et teppe eller noe for å berge de over natta. Lørdag fikk jeg også plukket litt tyttebær. Det var i seineste laget. Bærene var mørkerøde og en god del hadde falt av. Klarte imidlertid å raske med meg nok til å dekke behovet til familiemiddagen på juleaften. Det er nemlig min oppgave å sørge for tyttebæra!

Etter å ha huset "fullt av hunder" i en periode har det vært stille og rolig her nå i helga. Det varer imidlertid ikke så lenge, for Keela kommer tilbake igjen i morgen og da skal hun bli ei uke.

Cæsar var den første som reiste hjem etter ferieoppholdet. Før han dro fikk jeg tatt noen bilder av ham som jeg er ganske fornøyd med.

Cæsar på utkikksplassen.


Silje måtte få skryt av kippinga av hodet til Cæsar - dette er ikke dårlig til å være en nybegynner (flinke valpekjøpere iler forbi oppdretteren når det gjelder pelsstell, men det er bare hyggelig).
Exxi ble noen dager lengre og jeg ble ferdig med nednappinga av henne. En ribba dvergschnauzer er jo ikke akkurat pen, men man ser kroppens bygning godt, da. Jeg er ganske så fornøyd med Exxi. Det var så vidt at Bibbi fikk henne med seg hjem igjen, for den lille damen klarte absolutt å sjarmere meg i senk de dagene hun var her. Men en god forvert er ikke å forakte, så det var bare å vinke dem begge av gårde på torsdag. Det blir spennede å se om den fullstendige nednappinga bedrer pelskvaliteten. Det får tiden vise.


En ribba Exxi.
Etter Exxi var det Chari som sto for tur og hun har blitt like ribba nå i helga. Chari har en helt anderledes pels og jobben gikk veldig fort og greit. Det er vel egentlig slik pels en dverg skal ha, men der er vi desverre ikke enda. Kull svart er hun også forsatt, så nå er det bare å håpe at hun kan få ført sine gode egenskaper videre til en ny generasjon.

Neste mann ut er Victor og da er det tilbake til slitet igjen - det blir en tålmodighetsprøve.

Chari - før pelsen forsvant.




Mamma Joy (til venstre) med sine to døtre Chari (til høyre) og Exxi (forann).
På mandag var det klubbmesterskap i DBHK. Jeg starta med Chari i bronsmerkeprøve og klasse 1 og med Joy i klasse II/III. Chari besto bronsemerket, men diska i klasse 1-løpet. Joy gikk sitt løp veldig bra, men helt på slutten var jeg litt utydelig med føringa og vi pådro oss en vegring. Synd! Men vi fikk oss en premie likevel. Den er det Victor som har hatt det mest moro med - han farter rundt i hagen med sin nye yndlingsleike stadig vekk.
Med til klubbmesterskapet var selvfølgelig også både Cæsar og Exxi. De fikk hver sine turer ut på plassen og de taklet godt en slik setting med relativt mange mennesker og hunder. Jeg benytta anledningen til litt forsøksvis ringtrening av Exxi og det gikk bedre enn forventa. Hun travet av sted - glad, fornøyd og samarbeidsvillig. Bra.


Det er jeg som har vinni denna, altså! Joy mener hun har visse rettigheter her (og hun får det som hun vil også, men da er ikke leika så morsom lenger).






Full fart med leike. Her er det Chari som for en kort stund har klart å få tak i den.
Neste helg blir også stille og rolig uten spesielle hundeaktiviteter, men på søndag skal Sofias bursdag feires. Helga etterpå er det dags for litt agility igjen.......

søndag 20. september 2009

Hunder, pelsstell og forkjølelse.

Overskrifta er kortversjonen av denne ukeslutten. Som nevnt i forrige innlegg hadde både Exxi og Cæsar booket inn et lite ferieopphold her, men tidlig i uka ringte Hanne og lurte på om Keela kunne komme et par dager også. Og faste "kunder" skal man jo ikke avvise.

Jeg henta Keela hjemme hos Hanne på onsdag og hun ble med på agilitytrening på kvelden. Keela har jo vært en del hos meg og hun går godt sammen med mine hunder. Spesielt Chari som nok har en "toller"- pasjon, setter pris på besøket.


Keela på plass i hagen.

Torsdag kom Exxi hit. Exxi bor hos forvert Bibbi. Siden Bibbi skulle på en ukes ferie og Exxi hadde et påtrengende behov for å bli nappet ned, passet det godt at hun skulle bo her. Exxi gled raskt inn i flokken og er en svært ukomplisert hund å ha på besøk. Hun sier klart fra at hun er yngst og ganske uskyldig. Joy takler det helt greit, men Chari hadde noen runder da hun måtte si i fra at det er nå hun som er storesøster, da. Men Exxi bare legger seg ned, så da blir det ikke mer ut av det. Og Exxi og Keela gikk veldig fint sammen. Det så ut som om de tydde litt sammen, faktisk.

Jeg er godt fornøyd med Exxi. Hun er godt bygget så vidt jeg kan bedømme og hun har gode bevegelser. Og et veldig behagelig lynne. Snill og grei, men våken og ivrig også. Hun har litt bløt pels og masse underull, så det har vært litt av en jobb å nappe henne. Jeg har ikke stilt henne noe enda, men har noen planer seinhøstes eller på nyåret avhengig av hvorsdan pelsen utvikler seg.


Exxi - rett etter at hun kom på torsdag. Før pelsjobben var startet og med litt lav haleføring for anledningen.
Keela ble sluppet av hjemme hos seg selv på fredag ettermiddag og på lørdag morgen kom Cæsar. Også han har tilpasset seg godt til livet her, men han blir noe fulgt opp av Victor som synes det er nødvendig å fortelle han at det er han som er eldst. Cæsar er en stor gutt - desverre er han nok en 2 - 3 cm høyere enn standarden tilsier. Men han har en god, stri pels og også han er en omgjengelig og trivelig gutt. Han tar absolutt Victors advarsler alvorlig og utgjør egentlig ingen konkurranse til sjefen. Akkurat nå driver gutta faktisk å leiker litt i stua, så motsetningene er ikke særlig store. Cæsar blir her fram til tirsdag.

Cæsar den stor.

Det er trivelig å ha 2 av valpene her og spennende å se de utfolde seg og se hvor forskjellige disse hundene er selv om de er samme rase og med unntak av Victor: "Tjukke slekta". I dag regna det litt midt på dagen, så da vi la ut på ettermiddagstur var det temmelig vått i skauen. Jeg kjørte over til "gamleskauen", der hundene kan løpe løse. Joy holdt jeg uansett i bånd. Hun er litt for glad i å dra på jaktturer og da følger gjerne også ungdommen etter. Med Victor som "jaktsjef" blir ikke utslagene så lange og hundene holder seg innenfor synsvidde. De ble rimelig oppspilte underveis på turen, så det var nok noe fersk fert i området. Likevel kommer de med meg når jeg roper de inn fra små utflukter ut i terrenget.
Exxi og Cæsar likte seg også godt løse. På vår første tur i terrenget holdt Exxi seg mye sammen med meg og Joy, men i dag var hun adskillig mer frimodig. Men hun er litt klønete når hun løper, så hun er nok ikke særlig vant til stor fart i terreng. På et tidspunkt feilberegnet hun og fikk seg en aldri så liten saltomortale. Hun så litt forundra ut, men fortsatte i god stil. Noen flere turer og hun vil nok takle terrenget helt fint.


Victor (bak til høyre) forteller Cæsar at han skal ligge unna damene. Exxi som nå har fått adskillig mindre pels og Joy i forgrunnen.


Chari på utkikksplassen etter turen (med lauv i pelsen).

Ut over turer og matpauser har det altså gått i pelsstell her. I hovedsak er det napping av Exxi som har tatt mest tid, men jeg har så smått startet på Chari også. Exxi blir jo hentet på torsdag, så dersom jeg skal få tid til agilitytrening til uka måtte det meste av jobben være gjort nå i helga. Og jeg er nesten ferdig med nappinga nå. Tirsdag kveld får jeg ta resten og klippe det som skal klippes. Alle hundene har også fått en runde med kloklipp og dessuten har jeg fjernet "en halv skog" fra beinhåra etter turen i dag.


Våte beinhår med div skog som vedheng.

Som overskrifta tilsier har ikke min form vært alt for god. Jeg er temmlig forkjøla. Nesa renner og hodet kjennes fullt av bomull. Jeg prøver å ta knekken på det med en kombinsajon av rød solhatt og Ibux, men foreløpeig virker ikke vidunderkuren. Vi er allerede i manko på folk på jobben, så jeg får forsøke å kare meg dit i morgen også.




Agaphantus
I en potte i hagen blomstrer en Agaphantus. Jeg har drasset med meg denne potta i flere år uten at det har blitt noen blomster på den, men i år har den altså slått til. Flotte, blå blomster.
Ellers har tomatene bråmodnet nå når det har vært såpass varmt. Jeg spiser tomater som druer om dagen, men siden det er mest cherrytomater går det jo absolutt ann.


søndag 13. september 2009

E-kullet 1 år gamle!

På torsdag var valpene fra E-kullet 1 år gamle. GRATULERER med dagen, alle sammen. Året har jammen gått fort, og siden det ikke har kommet noen nye valper her i kennelen i løpet av året er det liksom fortsatt disse 7 som er grom-valpene.

I anledning dagen har jeg fått en hilsen fra Nero. Vanligvis bor han i Oslo, men akkurat nå er han jammen på ferie i Spania! Det er ikke dårlig å feire bursdagen på syden-tur!





Nero trenger tydligvis litt nedkjøling i varmen i Spania.
Mike har jeg også fått hilsen fra i dag og han har det fortsatt toppers i sin nye familie.

Mike poserer med ny sele.
Nå i helga har jeg deltatt på agilitykurs i DBHK. I går var det Victor sin tur og i dag var det lagt opp til klasse 2/3-trening, så da var det Joy som måtte i ringen.

Når man deltar slik på kurs får man alltid noen innspill på hva man kan/bør jobbe videre med. Noe kommer som innspill fra instruktørene, andre ting finner jeg ut av selv. Her er noen av mine utfordringer:

Victor: Belønne vendinger, gjøre Victor selvstendig i slalåm og trene høyre slalåm, trene startprosedyre. Men kanskje aller viktigst: Gjøre han trygg og sørge for at han koser seg på banen.
Joy: Belønne fart og framdrift, belø
nne oppsøk av hindere (selv om det blir feil), passe på at ikke handa mi virker som en brems.

I går hadde jeg kamera med, men glemte å ta bilder. I dag ville jeg ta bilder, men hadde glemt kamera. Sukk!

På fredag tok jeg imidlertid med meg kamera på ettermiddagsturen vår. Jeg har klaget før over at vår faste turvei er ødelagt av store skogsbilmaskiner og tenkte at det ville jeg dokumentere (jeg har ingen ideer om å gjøre noe mer enn å legge ut noen bilder her, altså).

Min beste turløype følger skogsbilveien oppover i skauen og den strekningen er fortsatt gangbar (og kjørbar). Men nordmenn på tur skal jo helst "gå rundt" og ikke fram og tilbake samme strekningen. Så derfor pleier jeg å følge en traktorvei nedover igjen. Den går et stykke sammen med en nedlagt lysløype og der de skiller lag igjen følger jeg lysløypa bort til skogsbilveien. Nå som åkrene er tresket kan jeg også gå rett ned over jordene dersom jeg ønsker litt variasjon.

Skogsbilveien krysser en bekk flere steder.

Det er altså traktorveien og deler av lysløypa som er rasert. Det kunne vært en riktig fin vei, med utsikt motVestfossen flere steder. Men man rekker liksom ikke å nyte utsikten når man må passe på hvert eneste skritt man tar for å unngå gørme og vann som står i hjulsporene.

Idyllen er en smule skjemmet.

Jeg har fortsatt et vist håp om at bonden som eier denne veien skal sette den i stand igjen. Før skogsbilmaskinene satte inn møtte jeg han nemlig flere ganger her med 4-hjuling. Jeg tror at han også har problemer med å komme fram nå - 4-hjulingen er jo mye smalere mellom hjulene enn det skogsbilmaskinene er og hjulsporene er flere steder over en halv meter dype. Nå er kornet treska, så da kan jeg jo håpe at de har tid til å reparere veien før frosten kommer.



Ikke lett å komme seg fram her.




Ca 50 m av den nedlagte lysløypa er uskada. Litt igjengrodd, men langt å foretrekke framfor hjulsporene i resten av løypa.






Hundene nyter også utsikten - det gikk nemlig kalver på beite rett ned i bakken.


Mens vi fortsatt var på skogsbilveien fikk jeg øye på skapningen nedenunder. Det er jo ikke så lett å se på bildet, men larva er temmelig stor. 7 - 8 cm og fingertykk. Ikke aner jeg hva dette blir til når larvestadiet er avslutta, men fasinerende er den. Kanskje dette er forstadiet til øyenstikkeren jeg hadde besøk av i august? Larva lå utsatt til i veien, så jeg hjalp den inn i veikanten.


Larve i veien.

I løpet av uka har jeg høsta det meste av Eiker-plommene. Noe er lagt rett i fryseren, men noe er også videre bearbeida. Plommelikør, plommechutney og plommekake har blitt produsert i løpet av uka. Skjønt likøren er jo ikke ferdig, da. Det blir den først til jul.

Chari med en del av plomme-høsten. Kanskje det blir en smaksprøve?



Her blir det plommelikør.

Det er ikke bare i hagen det har vært rikelig med avling denne sommeren. I går tok jeg en sopptur etter agilitykurset og for 3. gang denne sesongen kunne jeg bære hjem en helt full kurv. Fangsten besto av både vanlig kantarell, gul trompetkantarell, traktkantarell og svart trompetsopp. Jeg var egentlig på tur i et av mine kjente turterreng, men valgte en litt annen løype enn den jeg vanligvis bruker. Det ga uttelling.

Også andre vekster bærer frukt i år. I bakken ovenfor oppkjørselen min er det rikelig med hasselbusker og jeg har rett som det er sett ekorn i travel trafikk med årets nøtter. Også eika bærer nøtter i år, men så bor jeg jo i Eiker-bygda også, da. Selv om navnet vistnok ikke har noe med treet eik å gjøre - det skal være "aker" som er grunnlaget for navnet.


Eikenøtt!
I neste uke blir det livat her. På torsdag kommer Exxi og skal være her nesten en uke og på lørdag kommer Cæsar for å være fram til tirsdag. Exxi skal nappes ned i løpet av de dagene hun er her og det er også på tide å starte på høst-nappinga av de andre hundene. Chari er først ut og så følger Victor etter.

søndag 6. september 2009

Endelig!

Denne helga har vært viet til agility. Oslo og Omegn arrangerte stevne på lørdag og i dag var det Drøbak hundeklubb sin tur.

Og tro det eller ei: Victor har endelig "løsna" denne helga og har gått to flotte løp. Han endte på 3. plass i går og på 2. plass i dag. Begge løpene var feilfrie og det betyr altså at han har håvet inn to opprykksnapp denne helga. Man må ha 3 for å kunne rykke opp, men selv om han skulle få det om ikke lenge tror jeg vi skal holde oss i klasse 1 en stund til.

Han hadde et par litt store svinger, men i forhold til tidligere løp så var dette et kjempesteg i riktig retning.

Han har bare startet i hopp-klasse. Han har fortsatt alt for mye sperre på felthindrene, så det blir nok en god stund før han kan gjennomføre en full agilitybane. Men nå føler jeg at det er lys i tunellen (selv om tunellen er temmelig lang).

Victor og jeg i farta.
Chari har også gått agility. Hun tar uttrykket "gå agility" helt på alvor, så fort går det ikke. Men hun har faktisk gjennomført flere baner i helga uten alt for mye vegringer og annet tull. Hun blir aldri noen stor agilityhund, men hun liker å være med og får gjøre nytten som maskot (der er hun ganske god, valpete som hun er).
Siden vi bare hadde med 3 av våre faste lag-ekvipasjer i helga, har Chari gått på lag for DBHK også. I går bare rota hun (hun var nok sliten etter en lang dag), men i dag tøfla hun igjennom. Joy fullførte også lagkonkurransen, men det gjorde ikke våre to lagkamerater. Bare svarte bartiser som fullførte i dag, altså. Det blir det jo ingen resultater av, men i går var de faste (hvorav Joy er en) mer stabile, så da kom vi faktisk på 2. plass.
Chari GÅR agility.
Joy har hatt litt av den samme tregheten som hun viste forrige helg. Hun har vært riktig rask på trening i løpet av uka, så jeg har ingen god forklaring. Men hun har likevel nådd en milepel i helga: Hun har gått høyre slalåm i konkurranse for 1. gang. Og hun gikk hele slalåmen. Vi har jo hatt en del problemer med i det hele tatt å gjennomføre vanlig venstre slalåm, så jeg har ikke jobba alt for mye med høyre-versjonen. I det siste har det imidlertid gått bedre og høyreføring har stått på treningsplanen.
DBHK har i det hele tatt gjort det ganske bra i helga med masse fine plasseringer. Aller best var Grete og Caisa som vant både hopp og agility klasse 2 Liten i går. GRATULERER!

DBHK-ekvipasjer med pall-plassering på Oslo og Omegn.

Det er veldig, veldig deilig at Victor endelig viser hva han er god for. Jeg har vært rimelig fortvila i det siste. Han har ikke likt seg på agilitytrening i det hele tatt, jeg har måttet hale han ut av buret. Jeg har stort sett fått han i gang på treningene, men det skal ikke skje mye ugreie før det er full stopp igjen. Jeg har vurdert å gi opp hele ideen med å gjøre han til agilityhund, men samtidig har jeg sett at han egentlig har veldig mye å by på i denne sporten. Han er så rask og bevegelig og han elsker å leike. Denne helga har gitt meg troen tilbake.
På hjemmefronten går det i plommer om dagen. Jeg har hatt med plommer på jobben, på trening og på stevne. Jeg har spist plommer og i dag har 1. porsjon havnet i fryseren. Jeg har fått låne en tang til å fjerne steinene med, så de som havna i fryseren er uten stein. Tanga er egentlig ment til kirsebær og moreller, men den fungerer helt utmerket på mine små plommer også. Ut i uka har jeg på planen å lage plommechutney - jeg må jo få brukt noe av dette. Det er mye mer igjen, så hvis noen vil ha Eiker-plommer er det bare å hente.
Ellers har det ikke vært flere sammenstøt med hunden på nabogården, men den har stått i bånd der hver ettermiddag helt fram til torsdag. I helga har jeg ikke sett den, så jeg håper at den er tilbake hos sin egentlige eier slik at jeg kan gå trygt på veien igjen.
På jobben håper jeg på en litt roligere uke siden bemanningen blir bedre nå og neste helg er det agilitykurs på planen.