søndag 27. desember 2009

Julehelg

Etter å ha lagt bak oss en heftig periode med 2 løpske tisper i huset, div turer i "øst og vest" for å få ordnet med paringen, en elskovsyk Victor (som ikke fikk slippe til) og en vilter valp, ble det jammen julekveld i år også.

Jeg var som vanlig invitert til min søster Thea Marie som bor med sin familie i Grøtte i Lier der jeg har vokst opp. Der møttes denne gangen 5 av 6 søsken med div "pårørende", så vi var hele 16 stk samlet. Deriblandt også mine 3 yngste tantebarn, Sara, Sofia og Mads. Mia var invitert sammen med meg, så vi rykket inn med gaver og rørt tyttebær (mitt faste bidrag til julemiddagen), plommechutney og bur + tyggebein til Mia. Jeg var litt spent på hvordan Mia ville takle et såvidt mangfoldig miljø, men det gikk svært så bra. Kveldens største "problem" var å få roet henne ned litt innimellom slik at hun ikke tok helt av.

Mia er veldig glad i barn, så hun fotfulgte gjerne dem i deres mange gjøremål. Ekstra festelig blir kombinasjonen hyling og løping. Hmm - det kan bli litt mye av det gode innimellom og nedroing i bur var ikke tingen, selv om hun fikk tyggebein å kose seg med. På mitt fang gikk det derimot ann å ta en pause eller to.

Mia og Sara.

Mia er også en temmelig nysgjerrig liten dame, så her var det bare å følge med. Når det var en pause i leiken med barna dro hun gjerne på oppdagelsesferd for egen regning. Hun fant seg noen små skatter å tygge litt på som tydeligvis var mer attraktive enn det tyggebeinet jeg hadde tatt med. Barna var ikke helt enige i at f eks puslespillbrikker skulle være hundemat, så her måtte det bare iverksettes små redningsaksjoner ut av valpemunnen. En gang tok jeg henne "på fersk gjerning" halvveis inne i oppvaskmaskinen der hun slikket ribbefett som hadde rent ned av tallerkenene. Temmelig grisete og seig i skjegget allerede.

Julegavene under treet var spennende for flere enn Mia.


Mads forteller Mia en hemmelighet.


Mads og Sofia synes at hyling og løping er festelig - spesielt når man har et villdyr i helene. Mia fikk fort rollen som farlig tiger her.


Nissen kom også på besøk. Det var en ganske moderne nisse med "kuult" og "digg" på repertoaret. Men han "virket" slik som nisser skal - han delte ut gaver og var akkurat passe spennende og skummel for barna. Besøket av nissen ble avslutta med fotografering, da nissen ville ha et bilde han kunne legge ut på Facebook-profilen sin.


Nissen og barna.

1. juledag hadde jeg en rolig dag hjemme. Mia hadde fram til nå vært aleine hjemme når jeg dro på tur med de andre hundene, men planen var å begynne å ta henne med på vår faste morgentur til postkassene (ca 800 m) nå i jula. Jeg hadde venta til det ikke lenger var løpetid i huset slik at det ikke skulle bli alt for mye stress. Når jeg ikke skal på jobb etterpå trenger jeg jo heller ikke bekymre meg om turen tar litt lengre tid enn vanlig. Mia kan vanligvis løpe løs det meste av turen, men når vi nærmer oss riksveien må hun jo gå i bånd.

Hun var så fornøyd med å få være med på tur, så. Stort sett traver hun stolt sammen med de andre, men innimellom erter hun Chari litt slik at det blir litt leiking på turen også. Chari er ikke vond å be, men jeg forsøker å begrense det litt så lenge en eller flere av de leikende er i bånd. Å gå med 4 hunder i bånd går stort sett greit, men i tillegg til "leikeforbud" er det noen små regler som må læres. For det første forsøker jeg å unngå at hundene krysser (bytter side) bak meg. Det blir det bare krøll av - med meg i midten. Dessuten er det en god regel at hundene ikke skal stoppe rett foran mine bein - da kan jeg fort vekk rett og slett gå dem ned. De voksne hunden er gasnke godt drilla på dette (kloke av skade!), men når jeg har en valp med trengs det litt ekstra årvåkenhet. Så langt har det gått ganske så greit.

2. juledag våkna vi opp til plenty med nysnø, 30 - 40 cm . Snøen hadde også føyka en del, så selv inne på mitt soverom hadde det kommet snø gjennom det åpne vinduet. Jeg trodde Mia måtte stå over morgenturen denne dagen, men jammen kom ikke "mannen med traktor" og brøyta veien rett før jeg hadde tenkt å legge i vei. Veldig greit med en ordentlig tur siden lufteområdet i hagen er temmelig innsnevra pga snøen. Jeg har etter hvert gått opp noen "stier" i snøen slik at de kommer seg litt rundt.


Victor og Mia i snøen.

På 2. dags ettermiddag/kveld var jeg på juleselskap hos min bror i Lier, men da lot jeg alle hundene være hjemme. Greit med litt "hundefri" for meg også.
I går fikk Mia også være med på ettermiddagstur. Da kjørte vi bil over til Hanne og der kan valpen løpe løs det meste av veien. Mia syntes hestene til Hanne var litt store, så de bjeffet hun på. De ventet på maten sin, og de travet og spratt ganske yre rundt i snøen i innhegninga. Araberhester som "tar av" litt er flott å se på, men ikke noe for en liten valp å bryne seg på. Heldigvis var snøkantene inn mot innhegninga ganske høye, så det fikk holde med litt kjefting fra utsiden. Selv ovenfor disse store dyrene er hun ikke særlig redd. Inntil videre kommer jeg ikke til å ta henne med på ettermiddagstur hjemme, da det ikke er så lett å ha hundene løse der - spesielt ikke nå som det har kommet så mye snø.

Mia på terrassetrappa - nå passer dekkenet bedre også.

I går meldte jeg Exxi på flere utstillinger utover i januar/starten av februar. Jeg var frista til å melde Mia på valpeshow også, men med unntak av 1 lot jeg det være. Hun har jo en temmelig ullen valpepels for tiden, så hun ser ikke akkurat velfrisert ut. Det er ikke uten grunn at man relativt skjelden ser dvergschnauzere i ringen i de laveste valpeklassene. Men så sant det ikke blir veldig kaldt framover, har jeg tenkt å ta Mia med på utstillingene for miljøtreningens skyld.

Jeg meldte også Joy og Victor på Follo sitt agilitystevne i januar. Siden det ikke ble noen paring på Joy kan jeg jo fortsette å tenke litt agility med henne og Victor fram mot den eventuelle valpefødselen. Da har jeg litt å bedrive ventetiden med også.

onsdag 23. desember 2009

Vil! Vil! ...men får vi det til?

Det er altså det å lage valper jeg lurer på om vi får til. Her kommer en kortverjon av den siste ukas strabaser for å få paret Joy og Chari. Når juledagene etter hvert blir litt mindre røde skal det komme en litt mer utfyllende oppdatering. Da skal også de som står på valpeliste hos meg få en mail.

Men tilbake til paringa:

Joy var først ut. På tirsdag i forrige uke (16. dagen i løpetia) begynte Victor å vise mer enn normal interesse og dama bretta litt på halen. Jeg varsla derfor Sting sine forverter om at jeg tok turen til Skreia dagen etter. Etter å ha kjørt meg litt bort på Toten (der går veier aldeles på kryss og tvers - ikke som her hvor de stort sett går på den ene eller andre sia av elva) ringte jeg Eli på Kolbu og hun guida meg pr telefon til rett sted. TAKK! TAKK! Sting syntes Joy var riktig søt og han flørtet kraftig. Damen var slett ikke uvillig og brettet halen pent til siden, men den unge mannen gjorde ikke noe forsøk på å bestige henne. Han bare fortsatte å flørte og å dytte til henne uten at det ble noe mer ut av det. Etter et par runder var det bare å konstantere at dette ble det ikke noe fart på. Var vi for tidlig ute? Var hannen for urutinert? Noen gode svar fant vi ikke.

Vi avtalte at jeg skulle komme igjen neste dag og jeg kjørte hjem igjen (5 timers kjøretur tur/retur uten uttelling). Dagen etter ga Joy klar beskjed til Victor om at hun slett ikke var interessert og jeg så det ikke som formålstjenelig å reise helt til Skreia en gang til. Vi fikk besøke Diesel på Tranby (som jo egentlig var tiltengt Chari), men heller ikke han fant nåde for damen. Hun hadde rett og slett avbrutt stå-perioden etter halvannet døgn. Vanligvis har hun vært i brunst ihvertfall 4 - 5 dager og selve paringa har gått meget greit, men ikke så denne gangen. Om en mer erfaren hanne hadde lykkes på det første forsøket er vanskelig å si. Tispa virket klar, men noen hanner bruker ikke bort energien sin på tispene før det rette tidspunktet er der. Og kanskje var det bare lureri fra Joy's side.

Joy er altså ikke paret og da blir det heller ikke noen valper der.

Victor begynte å vise interesse for Chari allerede på fredag (ca dag 10 i løpetia) og siden hennes brunst var svært kortvarig og "lett" forrige gang, tok vi ingen sjangser. Til Tranby bar det både fredag, lørdag og søndag. Diesel og Chari var begge villige nok, men klarte likevel ikke å fikse jobben. Mandag bar det av sted til veterinæren og utstyket viste at det ihvertfall ikke var for tidlig. Da ble Diesel tilkalt og det ble foretatt en inseminering med fersk sæd. Dette gjentok vi også på tirsdag.

Chari ble inseminert også på forrige løpetid og da ble det ikke noe resultat. Jeg er imidlertid mer optimistisk nå. Insemineringa er foretatt mye tidligere og Chari har vist tydelig brunst helt fram til i dag. Diesel syntes også dette var ei lekker dame, så jeg tror ikke vi var for seint ute. Nå er det bare å krysse fingrene og vente på ultralyd om ca 4 uker.

Aller helst skulle vi jo ha fiksa dette på den naturlige måten, men jeg tror det er mer kløning (både av hundene og av oss mennesker som prøver å assistere) enn det er snakk om manglende evne.

Nå har roen senka seg her, men den siste uka har som dere skjønner vært rimelig heftig. Det betyr litt mangelfull oppdatering av hjemmesia (hadde planer om et julebilde med Mia) og som dere ser her: Ingen bilder i bloggen! Mine øvrige juleforberedelser er ikke alt for omfattende, men det meste er i boks (må bare huske å kjøpe fyrstikker slik at jeg får tent gravlysene i morgen).

I juledagene skal vi slappe av og så skal Mia få litt mer oppmerksomhet igjen. Og i romjula skal Exxi debutere på utstilling. Jeg har nok å fordrive tiden med slik at ventinga på ultralyden av Chari ikke blir alt for lang.

Og til slutt: Ha en god og fredelig jul alle sammen!

søndag 13. desember 2009

Valper

Valper ja, det er herlig. Lille Mia her setter huset på hodet og er riktig i slaget om dagen. Akkurat nå har hun et rolig øyeblikk, men det har ellers gått "hurra meg rundt" her i det siste.

Men det å ha egne valpekull er også kjempespennede og nå begynner jeg virkelig å bli valpesyk. Både Joy og Chari løper nå, så da er det bare å vente på at de skal komme i brunst - den såkalte "stå-perioden". Jeg tror Joy lurte meg litt på starten igjen. Jeg så litt blod for 2 uker siden, men så kom det ikke noe mer før ut i denne uka. Hadde hun faktisk startet da jeg så den første blødningen skulle hun være mer eller mindre klar nå og det er hun ikke. Hun blør fortsatt og det er først etter at det meste av blodet er borte at brunsten kommer. Her er det bare å vente og se. Joy's elsker befinner seg på Skreia på Toten, så vi får håpe at det hele er unnagjort før julehelga setter inn.

Chari starta løpetid tidligere i uka og har halvannen uke igjen før jeg kan regne med noen brunst der. Hun skal bare til Tranby for å møte sin (MIN!) utvalgte så det er ikke så langt. I verste fall får vi kjøre annen hver dag til Skreia og Tranby.

I løpet av uka har jeg vært på en liten utflukt med jobben. Planen var at Hanne skulle ha alle mine 3 hunder siden jeg bare skulle være borte fra den ene dagen til den andre. Men så kom Mia og så kom løpetia. Det kunne bli litt vel mye på en gang. Morvarid sa Ja Takk på forespørsel om å ga Victor og Hanne vekslet litt mellom å aktivisere jentene her og å ta de med seg hjem. Det gikk så bra, så.

Jeg var i Stavern sammen med mine 3 kollegaer. Vi hadde en riktig koselig tur med masse god mat. Konsert med de Nordiske Tenorer fikk vi også med oss. Litt arbeid ble det også, altså. Planleggingsmøte på formiddagen og bedriftsbesøk hos levrandøren av telefonsystemet vårt på ettermiddagen.

En tur innom fiskebutikken Fangst på kaia resulterte for min del i kjøp av rakfisk. Jeg ble en smule mobba på hjemveien, for fisken lukta ikke akkurat godt. Men mine turkamerater mente at det sikkert var trygt med fisken liggende bak i bilen - det var ihvertfall ingen som ville kjøre inn i oss bakfra. Nå er litt av fisken spist og resten er lagt i fryseren, men lukta hang igjen i huset et par dager. Selv ikke jeg synes at lukta er god, men jeg vil gjerne ha rakfisk med mye smak, og da lukter den gjerne også litt.

Vel hjemme åpna jeg torsdagsavisa og der på beste plass på sportssidene dukka det jammen opp noe kjent. Min nevø Jarle spiller håndball på Drammen håndballklubb (leder eliteserien). Han spiller på samme plass som en av landslagsspillerene, så han har ikke fått alt for mye spilletid. Men på onsdag hadde både han og noen andre av hans jevnaldringer fått slippe til og den sjangsen hadde de ikke skuslet bort. Gratulerer til Jarle!

Jarle i aksjon - han skåret 5 mål i kampen (bildet er rappa fra DT)

For de som husker en ung herremann som var med meg på div agilitystevner for en god del år siden: Joda det er samme gutten. Bare noen år eldre og en god del cm høyere. Kanskje er framtidig agilityutøver? Pensjonsalderen er jo mye høyere i agility enn i håndball, og den kroppsbeherskelsen, spensten og farten skulle jo også kunne utnyttes positivt i agility.

Denne helga var det invitert til agilitytrening begge dagene og jeg meldte i utgangspunktet på Victor. Det var imidlertid ikke så mange andre som hadde tid til å prioritere agility i julestria, så jeg fikk trent med både Victor, Chari og Joy. Det var delt opp i 2 puljer pr dag, så Joy skulle egentlig vært på videregående gruppe på ettermiddagen, men pga valpen fikk alle gå på begynnergruppe. Det gjør ikke noe med litt grunnlagstrening på Joy heller. Hun var forøvrig litt treg på disse treningene, kanskje pga løpetia. De 2 andre var i godt driv.

Selvfølgelig benytta jeg også anledningen til litt miljøtrening av Mia. Jeg fant for noen år siden et lite dekken i ei restekasse - tror jeg betalte hele kr 15,- for det. Dette er enda litt i største lagte for Mia, men det er bedre enn ingen ting. Hun protesterte litt i starten, men skjønte nok fort at det var lurt med litt beskyttelse mot vær og vind.

Kler jeg denne, eller?

Mens vi bygde bane fikk hun rusle litt rundt i hallen og hun gjode seg kjent med flere hindre. Tunnell har vi jo hjemme også, så den var hun raskt fortrolig med. Vår hjemlige tunnell er kort og rett (og lys), men det gjør da ikke noe om tunnellen er både lang, bøyd og mørk. Hun løp hele tunnellen, men satte seg gjerne ned i tunnellåpningen når hun kom til enden.


Tunnell med sitt.


Den første slalåmtreninga.

Hvis noen skulle være i tvil: Jeg trener ikke med en så liten valp, altså. Hun får rusle rundt og gjøre seg kjent og hvis hun gjør noe som minner om agility får hun masse ros. Men ikke noe mer enn det på dette stadiet. Men hun er en nysgjerrig liten dame, så hun skal helst undersøke det meste. Og hun er slett ikke redd eller pysete - blandt annet spaserte hun tvers over en haug med hinderpinner som selvfølgelig rullet og beveget på seg når hun kom gående. Det gikk helt greit.

Vi benytter også anledningen til å hilse på noen andre hunder. De aller fleste hundene i agilitymiljøet er sosiale og stødige ovenfor valper, så her kan lille Mia bli kjent med både store og små. Hun takler helt greit å møte andre hunder, men aller best liker hun å hilse på mennesker. Hun er meget sosial.

Mia møter Lakota.

I går var det rundt 0 grader og i dag -4 og drivhuset der vi trener er ikke oppvarmet. Det er en utfordring å sørge for at det ikke blir kaldt for valpen. Når de ikke trener oppholder hundene seg i buret i bilen. Jeg har lagt et reinsdyrskinn i buret og det luner nok godt. Dessuten blir det noen runder med tomgangskjøring innimellom. Reinsdyrskinnet er litt større enn buret, så det går også litt opp langs veggen i buret. Mia har funnet sin plass i det ene hjørnet. Da har hun reinsdyrskinn både under seg og på to sider. Det ser ut som om hun har det godt og varmt der i hjørnet.


Mia koser seg i hjørnet på buret.

Ettermiddagen har blitt brukt til en aldri så liten oppgradering av pelsen på Joy. Hun har blitt temmelig lang i pelsen og jeg har vært litt usikker på hva jeg skulle gjøre med henne. Hadde jeg vist at løpetia skulle trekke såvidt langt ut burde jeg nok ha nappet henne ned tidligere, men nå er det for seint. Pelsen blir uansett ikke spesielt god under en graviditet. Når tispa avvenner valpene skjer det en hormonell endring som også påvirker pelsen. Jeg får vente med nappingen til det. Men i dag har jeg klipt hals, ører og enden med maskinen og jeg har stusset beinhår, øyebryn, hale og underlinje. Det hjalp ganske mye, selv om hun fortstt er temmelig lurvete for resten.


Joy før hardt tiltreng pelsstell.

torsdag 3. desember 2009

Valp og Pamukkale

Du verden - nå er jeg vist i støtet. 3. oppdatering av bloggen på kort tid. For det første er det litt morsomt å oppdatere nå som det er valp i huset og i tillegg tenkte jeg at jeg skulle avslutte "rapporten" fra Tyrkia-turen.

Dessuten har jeg kjøpt ny blitz til kameraet mitt. Den medfølgende blitzen er ikke alt for sterk, så jeg har lenge ønsket meg en kraftigere en. Planen var å ha blitzen i huset før det kom valper her igjen. Jeg tenkte jo da på valpe-kull, men så kom lille Mia og vips: Jeg bestilte blitz. Den kom i posten i dag og ble straks tatt i bruk. Det gjorde susen! Bildene ble både lysere og skarpere. Blitzen er såvidt kraftig at jeg kan stille inn selve "skuddet" mot taket. Da blir det ingen uheldige reflekser og de man tar bildet av blir ikke blendet. Ulempe: Alt støv og bøss på gulvet synes ekstra godt! Renholdet har ikke vært alt for grundig her i det siste - har på planen en liten innsats i løpet av helga.

Mia har virkelig blitt husvarm og hun raser nå rundt her og gjør ugang på valpers vis. Hun tegner allerede til å bli temmelig tyvaktig og har halt av sted på saker og ting som er bortimot like stort som henne selv. Pledd, tepper, sko mm blir gjerne "ommøblert" hvis jeg ikke stopper henne. Heldigvis reagerer hun bra på et lite kremt fra meg. Da stopper hun med det hun driver med og ser på meg. "Skulle jeg ikke gjøre sånn? Nei vel, da - da får jeg plage Victor litt i steden." Selv om hun gir seg når hun får det lille kremtet tar det ikke lang tid før hun forsøker seg igjen, så det er ikke akkurat varig læring. Men en valp skal være litt rampete, synes jeg. Så får jeg heller rydde unna det jeg er litt redd for. F eks har vedkurven fått plass på gangen - ikke fordi jeg er så redd for den, men tørr ved er ikke akkurat noe en valp skal bruke tenna på. Det kan innebære fliser i tannkjøtt mm, så det får vi forsøke å unngå.

Ellers har hun rikelig med leiker, så det er ikke synd på henne. Hun har noe som faktisk er ment som hundeleiker, men det er mer alminnelige ting som er favorittene. F eks er alle pappruller svært populære. Doruller og rullene det har vært tørkepapir på (og der er forbruket ekstra stort om dagen) fungerer utmerket som leiker. Fra jobben har jeg tatt med noen do-ruller som er litt kraftigere enn de vanlige rullene. De står for en trøkk og da fikk Mia god konkurranse fra Victor som også liker slike leiker. Tomme pappesker og avlagte nylonstrømper er også anvendelige. De første kan rives i stykker og strømpebuksene er fine å dra om kapp med, litt elastiske som de er.

Mia driver avfallsdestruksjon.

I farta med papprull.

Chari er veldig flink til å leike med Mia. Hun rapper gjerne en papphylse eller en annen leike og løper forann. Mia setter etter og slik driver de på ei stund. Jeg har to dører fra stua og inn på kjøkkenet, og i den rundløypa går det fort i svingene. Inne mellom stolbeina under spisebordet går det også fort - god slalåmtrening der.

Chari rapper papphylsa og en ny runddans begynner.


Joy og Victor ser litt overbærende på fra yndlingsplassen foran ovnen.

Victor er jo også ganske leiken, men han bruker leikene til å oppdra Mia litt. Han ligger ved siden av en leike og dersom hun kommer for nær får hun beskjed om å holde seg unna. Mia tar han ikke så veldig alvorlig, men har da litt respekt for han. Så lenge det varer!


Victor koser seg med en leike som Mia vil ha.


Så tilbake til Tyrkiaturen min:
Litt spontant hoppa Inger og jeg på en 2 dagers tur til Pamukkale. Pamukkale er et område med varme kilder der det mineralholdige vannet har rent ut over og laget et stort område med kalksteins-formasjoner. Det er også mye ruiner av en antikk, romersk by der. Pamukkale var et spennede sted å ha besøkt, men det var en temmelig lang kjøretur i en ikke helt ny buss dit. Jeg er ikke helt sikker på om vi hadde valgt turen dersom vi hadde tenkt oss litt om, men gjort er gjort. Noe som også gjorde oss litt betenkte var at mannen på reisebyrået der vi kjøpte turen svarte bekreftende på et "alt er inkludert". I praksis viste det seg at vi måtte betale en del ekstra for å komme inn på området. Vi liker ikke å bli lurt, så vi oppsøkte mannen etter turen. Vi kom til enighet om en erstatning i form av Hamam til redusert pris, så vi kom ikke så dårlig ut av det.

På turen fram og tilbake til Pamukkale stoppet vi noen steder og på et av disse stoppestedene fant jeg dette herlige krydder utsalget. Siden jeg har fråtset i billig krydder etter begge mine turer til Marokko, satte jeg i gang med å bestille uten å spørre om prisen. Da det endelig gikk opp for meg at dette krydderet slett ikke var særlig billig, hadde mannen i boden allerede veid opp en del. Så litt krydder ble det på meg, men reint kostnadsmessig hadde det nok lønnet seg å kjøpe det hjemme.
Flotte farger i krydderboden.

Framme i Pamukkale var det allerede blitt ettermiddag, så det var ikke så lange tia vi fikk i dette spesielle anlegget. Likevel var det imponerende. Vi kunne vasse rundt i det varme vannet der det randt ut over kalkformasjonene, men vi sto over å bade i anlegget der. Vi var lovet en egen varm kilde på hotellet, så da var det bedre å utsette badet til kvelden.

Utsikt over kalkformasjonene i Pamukkale.




Det hadde dannet seg noen grunne basseng der vannet sildret over kanten.






Varmt, mineralsk vann gjorde godt for slitne føtter.



Spennende naturfenomen og flott tilrettelegging slik at det kunne oppleves.




Solnedgang over Pamukkale.

På dag 2 startet vi med enda et besøk på Pamukkale-platået, men da var det den antikke byen som sto på programmet. De varme kildene skulle ha god helseeffekt, så byen Hierapolis hadde hatt en viktig funksjon som "badeby" eller sanatorium for romerene. Vi besøkte bl a gravplassen der mange av steinkistene eller sarkofagene var bevart (de lå over bakkenivå) på begge sider av hovedveien. Vi fikk god innsikt i hva de antikke romerene gjorde med sine døde.
Så var det en lang busstur "hjem" til Alanya igjen. Vi hadde ikke fått med oss at det inngikk et stopp på et teppe-cooporativ på veien hjem og det var en positiv opplevelse. Vi fikk se spinning av silke og knyting av både klassiske og moderne tepper.


Her gjøres silkeormens kokonger om til tråd.

Spesielt imponerende var teppene laget av silke. Mønsteret var meget klart og den flotte glansen i silken aldeles lekker. Med over 100 knuter pr kvadratsentimeter tar det flere år å lage et ganske lite teppe.
Etter å ha fått et innblikk i produksjonen fikk vi servert et glass med Raki og så startet salgsshowet. Teppe etter teppe ble rullet ut foran oss og vi fikk vår egen selger som selvfølgelig snakket godt norsk. Her var det bare å bestemme seg for hva man ville ha og signere kontrakten. Da ble alt ordnet med hjemsendelse til Norge. Betalingen kunne vi sikkert også finne en løsning for.
Med flotte tepper og lett susete av Raki kunne jo noen og enhver la seg friste, men med tanke på valper og dertil hørende "uhell" fant jeg ut at det var best å holde seg til Ikea på teppefronten. Dessuten hadde de ikke ekte flyvede tepper, så da fikk det heller være.......

Vel hjemme fra Pamukkale var det jammen ikke lenge før vi skulle reise hjem igjen, så da fikk vi det travelt med å få med oss så mye som mulig sol og å shoppe litt. Og så enda en Hamam, selvfølgelig.
Tirsdag ettermiddag var det bare å komme seg til flyplassen for å vende hjem til temperaturer rundt 0 og regnvær. Ifølge Inger så må man "betale" de hyggelige og gode opplevelsene med tilsvarende dårlige (hun siterte et eller annet ordtak som klang atskillig bedre enn min gjengivelse her), så etter turen har jeg bare ventet på at noe skulle skjære seg. Da jeg ble stoppet av blålys på veien hjem (ca kl 02.00 på natta) trodde jeg oppgjørets time var kommet, men det var bare "førerkortet, takk" og "god tur videre, kjør forsiktig" (til tros for muligens litt høy fart gjennom festningstunellen og at jeg befant meg uten oblat i pigg-fri sone). Men en liten lekkasje i heimen medførte besøk av rørlegger i går, så kanskje jeg nå er i balanse (regninga for rørleggerarbeidet har ikke kommet enda).

søndag 29. november 2009

Mia Maria har inntatt huset.....

Lille valpen har absolutt tatt grep her i heimen nå og det meste dreier seg om den, men først litt annen oppdatering:

Chari er stilt på Dog4All på Lillestrøm i dag og ble 4. beste tispe. Det er jeg godt fornøyd med. Hun er velbygget og "riktig" på alle måter, men kanskje ikke så elegant og "outstanding" at hun kan hevde seg helt øverst på pallen på en såvidt stor utstilling. Dommer i dag var Siv Jernhake fra Sverige.

I går konstanterte jeg at Joy hadde fått løpetid - i dag er jeg ikke så sikker. Joda, noe er på gang og en hannhund vi møtte på turen i dag viste absolutt interesse. Damen sa imidleretid klart fra at hun ikke gjengjeldte den interessen. Det er jo heller ikke rart, for dersom hun faktisk hadde 1. dagen i går så er hun ikke klar før tidligst om et par uker.

Når jeg er litt skeptisk er det jo fordi hennes forrige løpetid trakk ut i netsen 4,5 uke fra første gang jeg så blødning. Jeg er derfor åpen for at alt kan skje også denne gangen. Jeg har "trua" med å legge julefeiringen til Båstad for å få gjennomført paringen, så det skulle ikke forundre meg om hun har noen overraskelser på lur denne gangen også. Jeg håper Victor fungerer som barometer på når damen er "takandes". På det området savner jeg Mike - han var meget tydelig på det punktet.

Og så var det valpen, da. Hun blir nok hetendes Mia. Hun har allerede fått noen kallenavn: Mia Maria, Frøken Frekk og Lillebølle. Det blir nok flere etter hvert. De to siste navnene kan jo tyde på at jeg har fått et lite monster i hus, men det er slett ikke så ille. Hun er akkurat så frekk og bøllete som en valp skal være og værre blir det nok enda når hun blir litt mer husvarm.

De andre hundene mine har tatt riktig pent imot henne, men så har hun ikke plaget dem så veldig mye enda da. Den som har overrasket mest positivt er Chari. Når det har kommet andre hunder hit - f eks hennes halvsøsken fra e-kullet som har vært innom - har hun vært ganske intens og på "på hugget". Mot valpen har hun vært rolig og flink. Hun leiker mye med valpen. For eksempel tar hun Mias medbrakte leike i munnen og løper rundt med den for å få valpen etter seg. Jeg synes det er helt greit at hundene leiker innendørs så lenge det ikke blir bråkete. Da avbryter jeg det hele.


Dagsenga er et yndet sted for både 2- og 4-beinte. Regelen her er at hundene bare har lov å være dagsenga når også jeg er der. Lille Mia er for liten til å hoppe opp for egen regning enda, men hun sier klart fra når hun vil løftes opp. Når de andre hundene er i senga holder hun seg litt diskrè i den nederste halvdelen. Hun skjønner vel at det er rift om de gjeveste plassene der og vil ikke utfordre noen på det området. Men senga er stor, så det er plenty av plass til alle.


Bak en av putene ble det en liten hule som ga "tak over hodet" til valpen. Der var det fint å ligge. Men hun måtte jo følge med på hva vi andre driver med også, så hun tittet fram rett som det var. Bildene her er tatt den første kvelden, og på de 2 døgnene som har gått etter at hun "landet" her har hun blitt atskillig freidigere.

Hun er flink til å gjøre fra seg ute når jeg gjør min del av jobben med å ta henne ut. Om natta har det riktignok blitt noen etterladenskaper, men det er jo ikke annet å vente enda.

Det virker også som om hun roer seg fint ned samme med de andre hundene i hunderommet om natta og når jeg har vært ute i kortere eller lengre tid. Hun likte ikke helt at jeg slukket lyset den 1. natta, så da har jeg heller latt det stå på litt lys. Hun har også vært aleine der litt når jeg tar de voksne hundene ut på tur. Det er hun ikke så begeistra for, men da jeg kom fra tur i dag lå hun fint på plass i hundesenga si. Hun har fått selskap av en bamse der og jeg setter på radioen slik at det blir litt lyd i rommet. Jeg tor hun snart roer seg helt ned ved slike anledninger også.



Små dvergschnauzervalper har et artig utseende og jeg kunne ikke motstå dette "flaskekost"-bildet.


Slapper av, nå!



Så litt mer fra Tyrkiaturen min: På dag 2 bestemt vi oss for å ta en båttur. Vi ble hentet rett nedenfor leiligheten og kjørt ned i havna. Derfra "seilte" vi rundt klippene der borgen troner øvest og deretter langs med Kleopatra-stranda. Været var upåklagelig og selv ute på sjøen var det en behagelig temperatur.


I havna - før avgang.





Borgen på toppen av fjellet midt i byen.




Blå himmel og borg-muren.
Etter båtturen følte vi behov for å slappe av litt og hvordan kan man gjøre det bedre i Tyrkia enn ved å oppsøke et tyrkisk bad eller Hamam som det egentlig heter? Det ble to runder i Hamam på oss i løpet av uka. Vi var på 2 forskjellige steder og det var litt forskjellig opplegg fra sted til sted, men hovedingrediensene var bad m/skrubbing eller pealing og massasje. Menn og kvinner gikk om hverandre både når det gjaldt kunder og personell, så her nytta det ikke å være bluferdig. Det hele var imidlertid svært så avslappet og naturlig, så det var ikke noe problem. Vi ble både reine og avslappet av å tilbringe drøyt 2 timer i Hamam.


torsdag 26. november 2009

Sol og varme!

Det har gått litt tid siden forrige oppdatering og det kommer altså av at jeg har stukket av fra mørketia ei ukes tid og hatt en deilig, solfylt ferie i Tyrkia. Mer om Tyrkia kommer seinere. Først litt oppdatering på hund:

Til dere som håper at det snart skal bli valper på gang her: Ingen av jentene har fått løpetid enda, så det er intet nytt å melde. Tålmodig, tålmodig! Men da ser det ut som det går slik jeg håper: Valper om våren og ikke midt på vinteren!

Den store nyheten på hundefronten er at jeg har kjøpt ny hund mens jeg var i Tyrkia. Hunden kommer ikke fra Tyrkia, altså. Men i dag kan det meste gjøres via Internett og mail. Så fra en Internettkafe i Alanya ble det meste ordnet.

Nå høres jo dette litt forhasta ut, men det er slett ikke noe hastverkskjøp. Som jeg tidligere har fortalt så har jeg vært på jakt etter en ny tispe for å ha flere bein å stå på. I Kennel Super Play i Finnland hadde jeg titta litt på et kull, men siden kullet var mer eller mindre leveringsklart når jeg oppdaga det ,trodde jeg at toget var gått der. Jeg hadde imidlertid varsla bekjente her hjemme om at jeg var på leit, så det var flere som holdt utkikk for meg. Så får Lisemette et tilbud om å kjøpe en valp fra Mervi på Super Play. Hun hadde holdt tilbake en valp med godt potensiale, men hadde funnet ut at hun ikke skulle beholde den selv. Lisemette var fristet, men har planer for egne kull og vil ikke ha alt for mange hunder nå. Da ble altså ballen sparka videre til meg omtrent samtidig med at jeg satt på flyet til Tyrkia. Jeg bestemte meg raskt og nå er lille Super Play's Xanta Maria snart på vei til Norge. Helt nye linjer for meg blir dette likevel ikke, siden hun faktisk er en halvsøster av Exxi - hun har samme far som E-kullet mitt.

Super Play's Xanta Maria kan snart sette sine bein på norsk jord.

Selv om avgjørelsen om å kjøpe valpen gikk fort og greit var det også andre ting som måtte ordnes og som det ikke var så lett å fikse fra Tyrkia. Her ble både Lisemette og Vidar satt i sving for å finne løsning med Mattilsynet og transport. Hvis vi kunne ordne med dispensasjon fra Mattilsynet kunne nemlig Xanta Maria få reisefølge av en av dommerne som skal til Lillestrøm i helga. Normalt er det 2 ukers saksbehandlingstid hos Mattilsynet og Lisemette/Vidar forsøkte derfor å få ordnet med søknaden for meg. Men det var ikke så lett og da jeg kom hjem natt til onsdag var det fortsatt ikke i orden med dispensasjonen. For de som lurer er det altså mulig å få inn valper under 3 måneder fra noen land i Europa, men man må ha en dispensasjon fra Mattilsynet. Valpen trenger ikke ha rabiesvaksine og det er ikke noen form for karantene, men det må følge en erklæring fra oppdretteren om at valpen har vært hos oppdretter siden den ble født og at den derved ikke har vært eksponert for noen rabiessmitte.

Når jeg våknet av dvalen onsdag morgen (jeg kom ikke i seng før ca 3.00 på natta), var det bare å sette i gang. Mervi er en rutinert oppdretter og hadde sendt meg alle papirene jeg trengte. Med en telefon til Mattilsynet på Kongsberg fikk jeg klarlagt at jeg kunne komme dit for å få det ordnet og når saksbehandler var å treffe. Jammen bra jeg hadde tatt meg fri fra jobben denne dagen! Ca 11.30 kunne jeg gå inn hos Mattilsynet og ca 10 min seinere spaserte jeg derifra med alle stempler på plass på de rette steder. All takk til Mattilsynet for usedvanlig rask og forståelsesfull behandling!

Og kl 16.20 i morgen, fredag, ankommer hun altså Gardermoen. Jeg er veldig spent! Hvordan er hun og hvordan vil de andre hundene mine ta i mot henne?

Søt liten dame!

Jeg skulle egentlig starte hele hurven her i agility på Lillestrøm på lørdag, men siden valpen kommer fredag kveld står jeg over det stevnet. Jeg har fått flere tilbud om barnepike, men jeg har lyst til at hun skal få roe seg ned og bli kjent her hjemme etter reisa. Da blir et enkelt agilitystevne ikke så viktig. Jeg har også meldt to hunder til utstillingen på søndag, men Exxi har ikke kommet ordentlig i pels og skal uansett ikke stilles. Jeg ser an situasjonen her før jeg bestemmer om jeg skal reise en kort tur inn med Chari. Hvis jeg ikke tar helt feil vil Joy (Big Boss) helt greit akseptere en ny valp i huset og innlemme nykommeren i flokken. Da vil valpen ikke lide noen nød her sammen med Joy og Victor (som er kjempeflink med valper) i noen timer.

Og så til Tyrkia. Jeg hadde fått låne en leilighet av en bekjent av meg i Alanya, men hadde ellers ikke noe forhold til Tyrkia som ferieland. Jeg var også klar over at vi hadde lagt turen litt utenfor sesongen, så jeg var forberedt på at det ikke nøvendigvis var stabilt varmt vær. Men jeg har vist trukket det rette kortet når det gjelder ferie i år (2 uker sommerferie ble også unnagjort når været var på sitt beste). Leiligheten, Alanya og Tyrkia var helt topp for en ukes ferie og været var upåklagelig for årstiden. Aller mest positivt overrasket ble jeg over tyrkerene selv. De aller fleste var hyggelige, høflige og riktig så joviale. Selv om de selvfølgelig var ute etter å selge oss noe, var de ikke veldig påtrengende. Og de hadde alltid et smil og en spøk på lur. Dette gjelder hannkjønnet, altså. Damene fikk vi ikke særlig mye kontakt meg og det seier jo sitt i seg selv. Men også på den fronten skal ting være på gang i Tyrkia, så kanskje neste gang vi kommer....For besøket ga absolutt mersmak, så det blir gjerne en reprise for min del. Det finnes sikkert mer eksotiske reisemål som kunne vært spennede. Thailand for eksempel. Men pga av hundene er det ikke så lett for meg å være borte mer enn en ukes tid av gangen og siden jeg heller ikke er veldig begeistra for å fly, passer det utmerket med et ferieland som ikke ligger alt for langt unna.

Første dagen gikk turen til den nærmeste stranda: Kleopatra Beach. Vi gikk i vannkanten fram og tilbake det meste av stranda med en liten "siesta" underveis. Vi ville ta det litt forsiktig i sola den første dagen, men sola var jo ikke så sterk nå så vi ble ikke solbrendte.

Inger på enden av Kleopatra-stranda.

Bølgeskvulp


Nå vil hundene mine ha mat, så nå er det nok best å avslutte for i dag. Mer fra Tyrkia og selvfølgelig mer om Xanta Maria kommer seinere (daglignavn er ikke bestemt enda - en liten "navnekonkurranse" pågår på Facebook).

tirsdag 10. november 2009

Mørketid

November og sein høst. Mørkt er det på morgentur med hundene og mørkt blir det fort når man kommer hjem fra jobb. I helga var været heller tvilsomt, så det ble lite uteliv da også. Titter ut om morgenen og er forberedt på det meste: Regn, snø, kulde????? Hittil har det vært mest regn, men en 2 - 3 dager lå det snø her også. Unnskyld dere der langt oppe i nord, altså - men jeg synes mørketia her er ille nok.

Da er det godt å drømme om sol og sommer i Tyrkia. Om nøyaktig en uke har vi vel ankommet leiligheten og er på vei ut for å får den første smaken av tyrkisk mat, kan jeg tenke. Været kan bli en spennende faktor på ferie også, men langtidsvarselet på yr.no gir gode utsikter så langt. Krysser fingrene for at det blir levelig og for at dette svineriet som sprer seg her hjemme holder seg borte til turen er unnagjort. Drømmen er frokost på en solfylt terrasse.

Hundene skal jo ikke være med, men gode hjelpere trår til. Keelas eier Hanne forbarmer seg over Victor og min søster Kari tar hånd om Chari og Joy.

I går avleverte jeg Hebbe og Diesel til Øyvinds mor. Meninga var i utgangspunktet at de skulle bli her fram til søndag, men Øyvind ordna med en reserveløsning. Victor og Diesel er ikke særlig gode venner og Joy kan få løpetid når som helst. Det gikk bra fra dag til dag å ha de to her, men jeg tror både Diesel og Victor trives best hver for seg.

Mens gutta var her kom det altså litt snø. Jeg benyttet anledningen til å ta turen i "gjørmerenna" som pga snøen var adskillig reinere nå. Det lå jo ikke så veldig mye snø, så jeg hadde håpa å klare runden uten alt for mye kladder. Dengang ei - det var bare så vidt vi klarte å fullføre - hundene hadde rett og slett problemer med å bevege seg i en periode. Victor valsa bortover meget bredbeint, mens de med litt kortere bein la seg til en form for hopping for å komme seg framover. Jeg kunne jo ikke begynne å bære 5 hunder, heller. Vel, vel - hjem kom vi og klumpene forsvant fort i dusjen i kjelleren. Ikke så ofta at hundene står i kø for å komme inn i dusjen.


Svarte dverger som prøver å bli omregistrert til svart/sølv? Neida, bare resultatet av tur i nysnø.


Når snøen er borte og det begynner å bli godt og varmt rundt ovnen glemmer selv de argeste konkurrentene at de ikke er så gode venner. De samles ved ovnen for å nyte godt av varmen og er ganske så fredelige.


Ved ovnen.


Selv Diesel og Victor er ganske gode venner når de sitter ved ovnen. På et tidspunkt satt de ganske tett og var stadig med nesa bort i ansiktet på hverandre - uten noen form for brumming. Noen ganger har jeg virkelig lurt på om all brumminga til Victor bare er "tomme trusler", men deilig er det ihvertfall når idyllen råder.

Victor og Diesel i fortrolig "passiar" ved oven.


Hebbe utgjør ingen konkurrant til Victor og får stort sett lov å gå i fred. For det første svarer han aldri på utfordringer og i tillegg bodde han i "storflokk" i Kennel Bouvbear til han var nokså voksen, så han har mer trening i å omgås andre hunder. Selv om han trekker seg vekk fra Victor blir han ikke utenfor i flokken og rett som det er ligger han og sover midt mellom Chari og Joy (han er veeeldig glad i damer).


Ute på tur har Hebbe løpt løs sammen med Victor og Chari, mens Joy og Diesel har gått i bånd sammen med meg. Da synes jeg at jeg har best kontroll nå i disse jaktider. Hebbe kommer med en gang når jeg roper han inn, men jeg har ikke vært like trygg på at Diesel kommer, spesielt dersom Victor også er der.


Hebbe (med lite pels), Chari og Joy i hundesenga.

Jeg venter løpetid på Joy når som helst og har gått og krysset fingrene for at hun skulle holde igjen litt slik at jeg kom hjem fra ferie før det ble klart for paring. Så sant hun følger normal syklus skal det gå bra nå, så da er det ikke lenger noe problem dersom hun begynner å løpe. Men hun må gjerne vente til ut i desember - da blir det litt mer vårlig her når valpene blir så store at de kan være litt ute.


Helga etter Tyrkiaturen er det stor internasjonal utstilling på Lillestrøm (Norsk Vinner) og det er samtidig også vanlig agility og norgesmesterskap i agility. Vi har enda ikke fått beskjed om vi får med lag til NM, men er lovet beskjed i slutten av uka. Der er det i såfall bare Joy som skal delta, men jeg har meldt de 2 andre på til individuelle klasser og både Chari og Exxi til selve utstillingen. Jeg er ikke sikker på om Exxi kommer tilstrekkelig i pels - jeg får ta en befaring på henne i løpet av helga (hun bor hos forvert Bibbi). Chari har kort, men god og stri pels. Hun skal få prøve seg i championklassen på den hittil største utstillingen som er arrangert i Norge. Tvi-tvi.

tirsdag 27. oktober 2009

Agility og diverse!

Overskuddet til blogging er vist ikke det aller beste for tia, men jeg må nå "innpå" av og til likevel.

Litt resulteter - eller heller mangel på sådanne - er det å melde.

Forrige lørdag var det agilitystevne i Tønsberg og jeg var der med "mann (Victor) og mus (Chari og Joy)". Av 5 individuelle løp klarte vi å diske hele 4. Den ene som kom igjennom var Chari, så slik sett var hun dagens beste her fra "stallen".



Ventetid i ridehuset - både Joy og jeg er godt innpakka.


Heldigvis slo laget vårt til og kapra 2. plassen. Både Joy og Chari deltok på laget, men Chari diska så det var bare Joy som fikk en aksje i sølvet. Fint med en god avslutning på en litt begredelig innsats.

2.plassen gjorde at vi begynte å lure på om vi var kvalifisert for NM som går av stabelen på Dog4All på Lillestrøm i slutten av november. Nå er laget påmeldt, så får vi se om vi kommer med. Det er kun 4 små lag som får delta i NM, så det kan holde hardt. I tillegg er vi bare 3 kvalifiserte ekvipasjer, så vi har ikke råd til en eneste miss dersom vi får lov å starte.


Inger Esther og Kompis på startstreken.

Selv om konkurransene ikke går så bra om dagen ,synes jeg det går overraskende bra på treningene. I fjor høst og vinter hadde jeg store problemer med at Victor ikke likte seg i flombelysning og dermed ikke var helt med på banen. Vi startet litt på den galeien i høst også, men de siste treningene har gått veldig fint.

Jeg har lagt helt bort å trene på vippa. Nå vil jeg ha han fortrolig og trygg på det meste annet, så får vi etter hvert se om vi skal utfordre skjebnen litt igjen.

Til Joy har jeg tatt i bruk en liten leikesak som også fungerer som oppbevaringsplass for godbiter. Joy veit det er noe godt inne i leika og hun løper fornøyd etter den når jeg kaster. Det betyr at jeg får henne bedre fram og kan belønne spontant foran meg. Bra!

Chari er også med på treninger og til henne å være har hun vært riktig så i farta. Men veldig rask blir hun aldri.

Denne helga har gått med til pelsstell. Exxi kom en tur på lørdagen for å få skrapt litt ull og nappet ned hodet. Hun har fram til nå grodd pels veldig raskt, så jeg hadde allerede slått til og meldt henne på til Dog4All, men jeg tviler på at hun har pels nok til den tid. Før Exxi var helt ferdig kom Bjørg med gode, "gamle" Lulu. Lulu trengte også å få oppgradert pelsen sin og Bjørg og jeg hadde en bytteavtale. Jeg tok Lulus pels og hun tok med seg mine hunder på skogstur. Det var koselig å ha Lulu aleine her. Vi stelte pelsen, men hadde også tid til bare å kose oss litt.


På søndag fikk mine egne hunder en gjennomgang og Chari fikk bl a nappet ned hodet sitt. Hun er i god gang med å gro ny pels, så jeg håper jeg ihvertfall har en hund å stille i slutten av november.


Nå kommer det en travel periode her, for brødrene Hebbe og Diesel som var på en gjestevisitt her i påsken kommer om få dager for å bli her i hele to uker. Jeg håper gutta går rimelig greit sammen denne gangen også. Det er en viss fare for at Joy får løpetid, men Øyvind har ordnet med noen reserve-hundepassere, så da får vi i såfall hoppe over på plan B.


Apropos løpetid - innen nyttår regner jeg mer at både Chari og Joy løper. Jeg har tenkt å forsøke med parallellkjøring av kull der nå, så det blir spennende. Jeg håper igrunn at de begge venter lengst mulig før de begynner å løpe. Det er litt trasig med små valper i vintermånedene da det i såfall kan bli lite uteliv på dem. Men dette er det jentene som bestemmer - jeg må bare henge på.


Jeg driver også og ser meg rundt etter et kull for en ny tispevalp til meg selv. Jeg har helt siden jeg startet oppdrettet hatt en tanke om å ha to separate tispelinjer, men siden jeg stoppet videre avl på Soffi etter 2 kull, gikk det ikke slik. Nå føler jeg at tiden er inne for å ta opp den tanken igjen, men det er sannlig ikke lett å finne noe som har potensiale til å bli en ny "stammor" her. Jeg har det egentlig ikke travelt, men når man først har begynt å leite blir man likevel litt utålmodig. Jeg følger med så godt jeg kan både her hjemme og i det store utland. For å unngå problemer ønsker jeg imidlertid å kunne få en ny hund hjem som valp, så da utelukker jeg noen land. Jeg har sendt ut noen "følere", men det er enda ikke noe som er konkretisert.
Det er vel denne berømmelige tålmodigheten man skal smøre seg med, da.....


Ellers nærmer det seg ferieturen min til Tyrkia og det skal bli deilig!

tirsdag 13. oktober 2009

Dagene går.....

Nå var det jammen lenge siden jeg har oppdatert bloggen! Jeg har noen gode unnskyldninger, og holder jeg meg til den planen jeg har i hodet kan man kanskje lese litt av det mellom linjene lenger ned her.

Søndag for en drøy uke siden var det nytt familietreff, og anledningen denne gangen var Sofias 3-års dag. Den ble feira med masse mat, kaker og leiking.


Litt utradisjonell bløtekake her, men lysene ble blåst ut på skikkelig vis!

Det fine været har stort sett fortsatt og det har vært fint å legge ut på turer med hundene. En dag jeg drista meg til en ny runde i gjørmerenna oppe i skogen her drev jammen grunneieren å reparerte veien etter tømmekjøringa tidligere i høst. Det er fortsatt veldig klinete, men når veien nå får satt seg litt blir det ganske bra. Litt barfrost vil også gjøre veien mer farbar.

Litt vekt på støvlene gir vel bare ekstra god trimeffekt?

Jordene er forlengst treska og de aller fleste venter til våren med å pløye. Da blir turmulighetene flere og hundene liker seg på de åpne jordene.

Chari og Victor leiker på jordet.

Nå på søndag var det dags med et agilitystevne igjen - årets siste utendørs. Og selvfølgelig var dette dagen for regn og sur vind. Jeg burde jo ha lært av tidligere erfaringer, men det ble en kald dag. Jeg hadde godt med klær, telt og tepper, så det var ikke problemet. Men siden jeg skjønte at dette ville bli en våt dag burde jeg sørget for bedre skotøy. Jeg har gode og varme muckboots stående i en eske her - kjøpt i vår med tanke på en kald høst. Men de står fortsatt i esken sin, nye og ubrukte. Jeg hadde vanlige gummistøvler med, men med våte sokker etter å ha løpt med fotballsko på banen var ikke det akkurat noen fornøyelse. Når skal jeg lære? Hundene satt tørt og godt i bilen. De pelsløse hadde gode, varme dekken på seg så de led ingen nød.
Heldigvis var arrangøren riktig effektiv, så det ble ikke så lange dødperioder.
Resultatmessig var det ikke så mye å skryte av. Jeg er godt fornøyd med Joy, men en vegring (forårsaka av meg) i agility og veldig stram tid i hopp gjorde at vi havnet litt ned på lista. Chari var kanskje den mest positive. Hun tøfla gjennon sine 2 runder og hadde bare en vegring så vidt jeg husker. Men fort går det altså ikke, så premiehylla blir ikke overfylt der heller. Victor var ukonsentrert og hadde noen store svinger - en av dem resulterte i feil tunnelinngang og altså disk. Men han stoppet ikke opp og "frøys" slik han også kan ha en tendens til. Vi avslutta det siste løpet i fin stil, så vi får se på det som en god miljøtrening.


Joy og jeg i farta.

I heimen har det gått i pelsstell og litt "ordning" rundt hushjørnene. Både Chari og Victor er nappa ned, så nå er det bare å vente på ny pels. Chari har begynt å bli svart igjen, men på Victor lyser det fortsatt i naken hud mellom hårfjonene. På hjemvei fra stevnet på søndag var jeg også en tur innom Exxi som ble nappa ned ei uke før Chari. Underull ble skrapt og øyebryn klippet. Det skal bli spennede å se om hun får pels til utstilling nå.

Den grønne løvtunnellen i oppkjørselen har blitt gylden i høstdrakt.

Jeg har også prøvd å få gjort litt utendørs når været har vært egna til det. Høsten er ryddetid og foreløpig er det carporten som har litt rufset opp i. Jeg dro en tur til Bauhaus og kjøpte noen lagerhyller for å få litt orden. Det hjalp! Fortsatt gjenstår litt, ikke minst et dugelig lass som skal til fyllplassen. Jeg har på planen å få rydda garasjen i huset også, så det er nok å ta tak i.



Carporten er nesten ferdigrydda og veden er på plass!


Jobbmessig har dette vært en spesiell og ganske vanskelig høst. En nær kollega har vært syk og etter mye prøver og vurderinger får hun en kreftdiagnose. Funnet var gjort i lungene, så dette så ikke bra ut. Vi fikk jevnlige rapporter og fulgte utviklingen så godt som mulig. En uke etter at hun hadde fått den fatale diagnosen får hun imidlertid kontrabeskjed fra en lungespesialist. Ikke kreft, men arr på lungene - sannsynligvis etter lungebetennelse. Jubel og glede! Nå er hun så lei av å være syk - og så glad for å ha fått avkrefta den første diagnosen - at hun kommer tilbake på jobb allerede i neste uke.

Det kreves en del opplæring for å kunne jobbe hos oss, så det er ikke bare bare å få satt inn en vikar. Derfor har vi som har vært igjen på jobb lagt oss i selen og holdt hjulene i gang. Så med både bekymringen for en god kollega og et til tider stort arbeidspress har det gått litt på stumpene. Hadde alt gått etter planen skulle jeg hatt valper i høst og da hadde det igrunn vært krise. "Heldigvis" var Chari tom og konsekvensen er at jeg er litt sliten, men at jeg har plenty av ferie tilgode.
Det resulterer i at jeg "stikker av" en tur til Tyrkia i november. Jeg har fått låne en leilighet av en venn av meg og min venninne Inger trengte ikke langt tid på å bestemme seg når jeg spurte. Det er på slutten av sesongen, så det kan være litt sjangsespill i forhold til været, men det er uansett både varmere og lysere enn her hjemme. I tillegg til Tyrkiatur skal jeg ta meg noen fridager nå og fortsatt blir det minst en uke ferie å overføre til neste år. Da blir det forhåpentligvis valper igjen og ferien skal få bein å gå på.

Margeritter redda inn i vase før frosten tok plantene.