torsdag 23. september 2010

Tiden går....

Plutselig er det lenge siden forrige oppdatering. Et par agilitystevner, en utstilling og en del vanlig hverdagstralt har blitt fortid.

Jeg tar det siste først: Victor, Chari og Exxi har vært til øyelysning i dag. De var alle tre fri for alvorlige øyelidelser og uten anmerkning forøvrig. Da er det i boks!

Så litt om Stavangerturen (10. - 12.09). Inger Esther og jeg la i vei med to hunder hver oss. Inger Esther hadde med seg sine to, Feliks og Kompis, og av mine var det Victor og Joy som var med. Vi kjørte Haugastøl/Suldal bortover etter tips fra Gule Sider, men skjønte etter hvert at vi kunne valgt en kortere rute. Uansett kom vi fram til hotellet i Sandnes litt utpå kvelden. Lørdagen bar det i vei til Orre og vi rakk sånn nogen lunde å sette opp teltet før regnværet satte inn. Og det regnet, regnet og regnet. Blåste gjorde det også. Nå har jeg bodd 6 år i Stavanger, så jeg kjenner forholdene og vi hadde utstyrt oss deretter.



Victor og Joy "i haug" i buret, godt påkledd med vinterdekken i begynnelsen av september.

Dette var et dobbeltstevne, så hver hund skulle gå 4 løp i løpet av dagen. Joy gikk relativt bra, men resultatmessig er det vel kun en 2. plass med 0 feil vi kan skryte skikkelig av. Victor fortsatte slik han har gjort de siste gangene: Han nekter å gå hindre ut mot kantene av ringen, og spesielt dersom det er andre hunder og/eller telt der. Og det er det jo mye av på slike stevner. Jeg forsøkte imidlertid å gjøre det slik at han fikk noen positive opplevelser, men det er et spørsmål hvor lenge vi kan fortsette slik uten å få noen løsning.

Inger Esther hadde vel også et par lyspunkter, men heller ikke hun sleit så veldig mye på premiepallen.
Inger Esther og Feliks i farta.

Med to stevner på samme dag og oppsamling av all premieutdeling på slutten av dagen ble det temmelig seint før vi kunne dra tilbake til hotellet - temmelig vasstrukne. Vi hadde egentlig en plan om å treffe kjente i Stavanger, men energien strakk ikke til det. Vi hengt opp klær og lagt ut hunder til tørk og var selv både sløve og slitne. Vi karet oss etterhvert over gata til en tyrkisk restaurant. Inger Esther og jeg reiser jo en tur til Tyrkia i november, så det passa godt med en liten forsmak på maten.

Victor og Joy til tørk på gulvet.

Med 3 hannhunder på et relativt lite hotellrom var vi litt spente. Gutta er ikke så veldig gode venner, så vi hadde ordnet oss med en valpegrind. Rommet ble avdelt med grinda på midten med et laken over slik at det ble tett. Det fungerte helt greit og hundene slapp å ligge så mye i bur.


Noen er litt bortskjemte!




Ser ikke ut til å lide noen nød denne her, heller.

Søndag var det duka for utstilling for både Victor og Kompis. Ingen av dem falt helt i dommerens smak og vi endte begge med en "flat rød". På Victors kritikk var det selvfølgelig hans litt dårlige pigment som ble kommentert. Det er som det er, så vi får bare akseptere det. Litt agility ble det også etter utstillingen, men heller ikke da fikk vi noen løsning på hovedproblemet for Victor.

Hjemturen la vi litt lengre syd og kryssa både Sirdalen og Sæterdalen før vi kom oss "Østafjells" gjennom Dalen i Telemark. Vakre fjellpartier over Sulaskaret inngikk også i turen. Søndagen var været adskillig bedre, så med unntak av en relativt kort strekning i "dalstrøka innafor" hadde vi fint vær på kjøreturen.

Helga etterpå reiste jeg med "hele hurven" til Askim, Indre Øsfold hundeklubb, på agilitystevne. Resultatmessig er vi omtrent der vi har vært på de fleste stevnene i høst: Joy går bra, men når ikke helt opp pga tiden, Victor vil bare gå deler av banen og Chari tøfler i vei i eget tempo og havner nederst på resultatlistene.

Nå har vi en liten pause fra agilitystevner. Jeg skal melde på i Tønsberg i slutten av oktober og siden det stevnet finner sted i et ridehus er det ingen forstyrrelser på sidene av banen. Jeg håper derfor at jeg skal få Victor rundt en full bane igjen.

På trening får jeg mine treningskamerater til å være "forstyrrende elementer" for meg, og i går gjennomførte vi noen fine runder med andre hunder relativt tett innpå oss. Det er bra! Jeg har skaffet meg en rådyr-skank som jeg bruker som belønning på Victor og han er villig til å "gå gjennom ild og vann" for å få den. Det er det forresten ikke bare han som er. Tolleren Lotta som trener sammen med oss blir aldeles henrykt over å få lov å låne den litt når hun går sine runder. Hun er vanligvis temmelig "balloman", men sammenlignet med skanken blir ballen heller kjedelig.

Mia og jeg går fortsatt på videregående nybegynnerkurs. Hun er ganske hindersikker og begynner å få en viss forståelse for hva det handler om. Jeg kunne ønske meg litt mer energi og framdrift, men det kan jo komme etter hvert.

Ellers er jeg i full gang med høstens napperunde. Joy er under napping og om ikke så lenge kommer Exxi på beøk en ukes tid når forverten er på ferie. Da benytter vi anledningen til å få nappet ned henne også. Etter det står Victor og Chari for tur.

mandag 6. september 2010

Agility opp og agility i mente!

Helga sto i agilityens tegn - Oslo og Omegn Dressurklubb på lørdag og Drøbak hundeklubb på søndag. For en gangs skyld fikk vi en helg med et aldeles strålende vær, så det var absolutt greit å være utendørs hele dagen.

Jeg var veldig spent på hvordan dette skulle gå, da min siste opptreden i agilityringen var heller begredelig. Og Victor har hatt problemer i lengre tid. Jeg hadde meldt på både Chari, Victor og Joy til lørdagen, mens det på søndag var bare Victor og Joy som skulle til pers.

Med 3 hunder som alle hadde 2 individuelle løp hver + 1 lagstart var lørdagen rimelig travel. Arrangøren hadde en hoppring og en agilityring, så det var en utfordring å følge med på framdriften i 2 ringer. Jeg fikk en nesten-kollisjon på slutten av dagen, men fikk snodd det til likevel. I Oslo var det relativt mange hunder pr klasse og da er det lettere å få det til å gå opp.

Joy gikk veldig bra på lørdagen, og til tross for mange konkurrenter kapret hun en fin 2. plass i agility. Hun gikk uten banefeil også i hoppklassen, men der er tia strammere, så da havnet vi litt ned på lista. Joys premie i agility var gavekort på et bilde tatt under konkurransen. Jeg ba pent om å få bildet elektronsik, og jammen fikk jeg ikke bare et bilde, men 3. To av dem kan dere se nedenunder.


Joy i slalåmen.

Joy på vei ned mønet og dommer Petter følger nøye med på at feltet "sitter".

Chari var også en positiv overraskelse. Hun tøfla i vei og jammen endte vi ikke med en 4. plass i hoppklassen. Det tror jeg må være Charis beste til nå.

Og så Victor, da - problembarnet mitt. Ihvertfall når det gjelder agility. De som har fulgt med en stund veit at han har "parkert" helt i flere stevner nå. Jeg blir mer og mer sikker på at det er "angrepet" han opplevde på trening tidligere i sommer som har "hengt seg opp" i hodet hans. På lørdag hadde han flere gode sekvenser i løpene sine, men parkerte igjen når vi kom ut mot kanten av ringen. Han er nok redd for at noen skal angripe han fra utsiden. Vi gjennomførte banene, men tidsmessig ble det jo ikke mye å skryte av, så vi fyller opp bunnlinja på resultatlista. Likevel ble jeg veldig mye mer optimistisk etter helgas stevner. Nå skal vi legge inn noen forstyrrelser på trening og så skal vi se om han ikke kan bli trygg igjen.

Victor vant ingen bilder, men vi traff "gamle kjente" som var innom stedet som publikum. Jeg ba pent om å få bilde tilsendt dersom det ble noe brukelig og jammen kom det ikke bilde av Victor i farta i e-posten.


Victor ut av tunnel (foto: Helge Johansen)

Joy starta også på lag i Oslo, og gikk enda et fint løp. Laget havnet på 2. plass.


Jeg synes jeg hadde fått god uttelling allerede på lørdag, og reiste til Drøbak uten alt for mange store forventninger. Victor gikk omtrent på samme måte som på lørdagen, men parkeringene hans var nå enda tydligere på hopphindere ut mot kanten av ringen og spesielt dersom det var andre hunder i nærheten. Når redselen hans blir mer spesifikk og "målrettet" er det også lettere å gjøre noe med det - vi har noe vi kan ta tak i!


Joy var i storform på søndag og gikk sine 2 individuelle løp uten banefeil. Det holdt faktisk til seier både i hoppklasse og i agility. Det var ikke så mange deltakere på dette stevnet, så den store konkurransen var det ikke. I hoppklassen var Joy faktisk den eneste hunden som kom igjennom banen - de andre disket. I agilityklassen klarte vi også standardtia, så der står det 0 feil i "protokollen". Det innebærer et opprykksnapp og jeg tror kanskje Joy da har det hun trenger for å rykke opp til klasse 3, men jeg tror vi holder oss i 2-ern litt til. Klasse 3 blir nok litt for tøff fartsmessig.

Joy var riktig godt fornøyd med seg selv etter to 1. plasser i Drøbak.


Det var også andre av våre klubbkamerater som gjorde det bra i Drøbak. Grete og Tessa fikk f eks sitt siste cert og kan nå tittulere seg som Norsk Agilitychampion. Gratulerer!


Nybakt agilitychampion i DBHK - Tessa m/fører Grete.

Laget vårt kom på 2. plass i Drøbak også, men med litt flere feil. Og det var nok Joy som skaffet oss de feila. Men med 5 løp uten banefeil tidligere i helga er hun tilgitt.

Joy slapper av hjemme på terrassen etter helgas innsats. Legg merke til bakbeinstillingen - ingen problemer med hoftebevegeligheten den jenta der! Vi ser ofte valper ligge på den måten, men Joy er 5,5 år.

Det er deilig når man får god uttelling etter treningsinsnatsen, eller som med Victor: Man øyner lys i tunnellen. Da gleder man seg både til neste trening og til nye konkurranser. For Joy og Victor sin del blir det allerede til helga - da reiser vi til Rogaland for agility lørdag og utstilling på søndag. Det blir spennende!

Mellom agilityslagene pusler man i vei her hjemme. For en gangs skyld har jeg 4 hunder som er relativt "oppgraderte" i pels. Joy begynner å bli lang nå, og der starter nednappingen når vi kommer hjem fra Rogaland. I slutten av september kommer Exxi på ferieopphold en ukes tid og da blir det napping der også. De andre får stå i kø litt lenger utpå høsten.

Når det gjelder Exxi har jeg startet leiting med lys og lykter for å finne en passende kavaler til henne. Vi har en i kikkerten, og dersom alt går i orden kan det hende vi rett over nyttår tar ut på en liten flyreise i østerled for å ha stevnemøte med en kjekk svart herremann.