torsdag 9. mai 2013

Og sånn går nå dagene!

Huff da - lenge siden forrige oppdatering, nå! Har ingen gode unnskyldninger heller - ut over at våren har vært preget av hverdagsaktiviteter, hjemmeliv og ikke alt for mange store begivenheter. Siden jeg hverken har konkurranseaktiv agilityhund eller voksne hunder som er i utstillingspels for tiden, har det ikke vært så mye resultater å meddele heller. Men en litt regntung maidag passer jo fint til oppdatering av bloggen. Når jeg nå legger i vei, ser jeg jo også at fotografering ikke akkurat er det jeg har brukt mest tid på i vår. Bildene i dag blir derfor et lite "oppsamlingsheat"  fra de siste månedene.
 
Forrige blogginnlegg handla mest om Joy. Meldingene fra Joy's nye hjem tyder på at hun har det svært bra og at hun raskt tilpasset seg livet i en ny familie. Joy har alltid likt barn, så det forundrer meg ikke at hun fort ble "bestevenn" der - god og ha som levende kosedyr til barne-TV'n. Jeg syntes det var veldig tomt her i starten og var på nippet til å ringe for å få Joy hjem igjen, men etter hvert kjenner jeg ikke så mye på det. Det hjelper også at hundene hjemme ser ut til å klare seg veldig bra uten dronning Joy.
 
 
På påske-tur i snøen. For en gangs skyld er alle 3 hjemme-hundene med på samme bilde. Zia og Gabi måler hverandre litt før leiken fortsetter, mens Chari (med rumpa i været) bedriver en av sine yndlingsaktiviteter i snø: Renser barten!
 

Gabi ble nappet ned i starten av mars. Ny pels har latt vente på seg, men nå begynner det å likne på noe. Hun mangler et cert etter fylte 2 år, så planen er å stille henne fram til championatet nå i løpet av sommeren. Det betyr at jeg ikke har tenkt å pare henne nå. Jeg er godt fornøyd med utviklingen hennes - hun har blitt en kompakt voksen tispe med kort rygg og god holdning. Det blir spennende å se om dommerne er enig med meg.
 
På noen av utstillingene skal bror Kompis være med. Han mangler også bare et cert på Championatet, men det er til gjengjeld stor-certet. Det betyr litt mer konkurranse, men vi oppnår ingen ting hvis vi ikke prøver.

Nå får det holde med bare brasse-bilder, mener Chari.
 
Det er Zia som har fått mest oppmerksomhet når det gjelder fotografering. Men da jeg drev og tok noen flere bilder av henne på terrassen kom Chari og satte seg tett inntil henne. Chari satt som en statue mens jeg tok et par bilder. Så tuslet hun tilbake på terrassen og la seg inne ved veggen. Hun syntes nok det var på tide å få med litt barte-hund på bilder også. Jeg skal prøve å skjerpe meg, Chari!
 
Jeg tror det er Chari som har overtatt leder-jobben her hjemme. Hun er ikke akkurat den tøffeste lederen, men ser heller ikke ut til å ha noe i mot jobben. Det blir spennende å se om dette får noe utslag på brunsten hennes nå - løpetid ventes om ikke lenge. Jeg kommer til å følge henne tett opp via Veterinærhøgskolen under for-brunsten, så det er bare å krysse fingrene. Vil gå tilbake til Victor igjen når det gjelder hannhund - jeg ønsker meg veldig et avkom etter den flotte gutten min og tror at en match med Chari vil bli bra.
 
Mia har jeg også tenkt å prøve å få valper på en siste gang. Hun har fått litt angst for veterinæren, så jeg har ikke tenkt å utsette henne for noe testing. Det får bli etter naturmetoden......eller så blir det ingen ting! Jeg venter på klarsignal fra eieren til den hannhunden jeg forsøkte sist - gode, gamle Lord.
 
 
Zia BIR Valp i Mjøndalshallen 10.03.13. 4. BIG.
 
 Og så lille Zia, da! Hun er fortsatt midtpunktet i heimen og kilde til mye glede og moro. Hun blir straks 8 mnd, men har ikke fått løpetid enda. Jeg regner med hun "henger seg på" de andre tispene her når de kommer i løp. I det siste har hun spist bedre også, så hun har lagt seg litt ut og begynner å få kontroll på "armer og bein". Hun deltok på sitt første valpeshow i begynnelsen av mars og ble BIR og 4. best i gruppa. Men så var hun eneste brasse, altså! Zia er liten og spe og sikkert relativt sein i sin utvikling. Jeg har det derfor ikke så travelt med å stille henne. Men jeg har tenkt å ta henne med på et par utstillinger i løpet av sommeren - greit med litt ringtrening også.
 
Annen type trening får hun rikelig med. Hun er nemlig veldig takknemlig å trene med - ivrig og positiv som hun er. Vi har sluttført online valpekurset med Silvia Trkmann og er nå i gang med Agility Foundation (agility grunnlagstrening).

En av Zia's glansnumre: Dribling av stor ball! Vippeputa i bakgrunnen er hun også blitt riktig dreven på. Kroppsbevisthet og kroppskontroll er viktige ingredienser både i valpekurset og i Agility Foundation.
 
Vi er noen flere med unghunder i DBHK, så vi har laget en egen Foundationgruppe som møtes til felles trening. Zia er litt "av og på" avhengig av "miljøet" på banen, men når hun slipper seg litt løs har hun absolutt farta inne. I går trena vi i regnevær og det var vel ikke akkurat det hun likte best, men vi fikk det sånn nogen lunde til, da også.
 
Når vi ikke reiser bort på trening, har vi brukt terreng og noen enkle treningshindre her hjemme i hagan. Med litt kreativitet har det blitt noen fine kombinasjoner. Her er det jo heller ikke så mange forstyrrelser og Zia "kvitterer" med en fart og arbeidsvilje som bare tar pusten fra meg. Det lover godt!
 
Zia og jeg på kurs i Rally lydighet.
 
Med den arbeidsviljen (og aktiviseringsbehovet) som Zia viser, tenkte jeg at det kunne være greit å ha en tilleggsaktivitet til agility'en og valget falt på Rally Lydighet. Rally er litt "løsere i snippen" enn vanlig lydighet og det passer meg godt. Vi møtte opp på noen treninger i DBHK og siste søndagen i april deltok vi på nybegynnerkurs. Zia ser ut til å trives godt med dette, så vi fortsetter nok på treningene der. Men noen særlige ambisjoner har vi ikke - ut over å ha det morsomt.
 
Planen er å fortsette med Foundation og Rally nå utover fram til sommerferien. I slutten av juni skal vi på 4 dagers kurs i agility i Sverige, og det gleder vi oss til. I juni begynner en utstillingsperiode for Gabi/Kompis og så får Zia også følge med et par ganger i juli/august. Men først på dagsorden kommer et nytt forsøk på å pare Chari og Mia - så fort løpetiden er et faktum, vil det være det som setter dagsorden for 2 - 3 uker framover.