mandag 30. mars 2009

Agility er gøy - igjen!

Da ble det mandags-oppdatering denne gangen. Nå skal jeg ikke skylde på teknikken. I går på min vanlige blogge-dag var jeg rett og slett ikke i stand til å bruke hodet til noe som helst (vel, jeg lasta opp bildene, da). Jeg var nemlig på agilitykurs i helga og slikt tar på en gammel dame.

Jeg har kanskje ikke sakt det så høyt hittil, men jeg har i grunn vært litt frustrert over agilityen i vinter. Victor har slett ikke likt seg i drivhuset og til tross for noen positive glimt synes jeg sjelden vi har fått utbytte av treninga. Derfor var jeg litt spent på å skulle delta på et to dagers kurs i helga. Ville det bli en ny nedtur?

Jeg hadde jo en positiv generalprøve i ridehuset på mandag, men det var ikke helt fritt for at jeg var litt urolig lørdag morgen likevel.

Men, det var bare å senke skuldrene. Victor var litt betenkt når vi gikk inn i hallen, men så fort vi kom i gang ute på banen var det blåst bort og han fungerte aldeles utmerket.

Det var Martine fra Kongsberg som var instruktør. Hun kaller seg selv for agility-nerd, men nerd eller ikke, hun hadde en klar og grei form på instruksjonen sin, så det var bare å henge på. Hun hamret igjen og igjen: Grunnferdigheter, grunnferdigheter og atter grunnferdigheter. Dette er noe jeg av og til "roper høyt om" selv, men det er jo ikke alltid man følger sine egne læresetninger. For meg og Victor var denne kurshelgen midt i blinken. Vi fant tilbake til agilitygleden og vi har fått med oss en "nistepakke" som også passer godt inn i det vi arbeider med i Drammen om dagen: fokusområder og mer planmessig trening.

Til tross for at det stort sett var et nydelig vær ute, var det slett ikke sjelden at det var temmelig mange tilskuere inne i hallen. Det er ganske så lærerikt å følge med på instruksjonen av andre ekvipasjer også.

Jeg hadde jo med kamraet, men lyset inne i hallen var ikke alt for godt, så jeg synes jeg kom best ut av det utendørs. Det var imidlertid flere fotoapparater i bruk og jeg tror jeg får tilsendt et bilde eller to av Victor i aksjon etter hvert.
For Victor var kurset utbytterikt også på flere plan enn det reint agilitymessige. Blant annet fikk vi hjelp av de andre kursdeltakerene inne i hallen. De ble plassert rundt omkring med den eneste oppgaven å overse Victor dersom han kom til dem. Han synes nemlig han skal hilse på alt og alle. Dette funka fint, men vi må nok fortsette med slike "forstyrrelser" i banen.
Jeg har akkurat hatt en liten ordveksling på et hundeforum der det ble ment at dvergschnauzeren ikke var særlig sosial. Jeg hevdet da at det ikke var slik jeg kjente rasen og nevnte bl a Victors "behov" for å oppsøke alle han ser. Dette mente min motdebatant kunne skyldes et kontrollbehov. Nå har ikke min diskusjonsmotstander sett Victor i aksjon, men jeg tror ihvertfall ingen av deltakerene på kurset var i tvil om Victors meget sosiale sinnelag. Og mine andre hunder framsto heller ikke som spesielt asosiale når de fikk luftet seg litt i Victors pauser. Så jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at resultater fra MH-tester er helt representativt for rasen - i såfall er mine hunder (og andre dverger jeg kjenner) positivt raseutypiske.

At Victors glede over å treffe nye menneskevenner gir oss et lite problem på agilitybanen bekymrer meg ikke - det skal vi nok klare å trene vekk. Det motsatte ville vært mye verre.
Det var bare to hannhunder på kurset - Victor og lagottoen Thilo. Thilo er 4 år og han er en riktig hyggelig herremann. Men med Victors opptreden ovenfor Mike her hjemme og Diesel forrige helg hadde jeg ikke regna med at forholdet til Thilo skulle være alt for hjertlig. Men der tok jeg feil, gitt! Thilo og Victor kom raskt i leik og til tross for at Thilo rett som det var forsøkte å klatre opp på Victor på en temmelig utvetydig måte, ble det ikke noe av den forventede brumminga.Det gikk helt greit med de to gutta.

Victor og Thilo leiker.

Komnes gård er et rideanlegg, så det var plenty av hester der. Men det er også kuer, okser, kalver og endog en minigris (så stor og feit at "mini" ikke er helt dekkende), så det var litt av hvert å følge med på. Når vi passerte denne store, staslige oksen som bare var atskilt fra oss med en tynn strømtråd, gikk hundene svært så pent og rolig.

Biffberget

Martine og Elisabeth hadde også med seg sine 9 uker gamle valper, Kenya og Cirka. De er såkalte jakt-golden og var noen riktig aktive krabater. Endelig kunne sports-funksjonen på kameraet testes ut i tilstrekkelig lys og jeg synes jeg fikk noen fine bilder av valper i leik. Litt lettere å ta bilde av disse gylde valpene enn av mine svarte, da.


Søskenkjærlighet



Så ørene reiser seg.......


Så var leiken over - fra rovdyr til søtnos på 2 sekunder.

Her hjemme er det nå en litt intensiv periode med å få registrert manuelle påmeldinger til DBHK's stevne i slutten av april. Jeg plundrer litt med programmet og får en del feilmeldinger, så det går ikke akkurat fort framover.
I morgen tror jeg også jeg skal høre om jeg kan få komme en tur ned på dyreklinikken med Chari. Hun har hatt litt vondt i det ene forbeinet noen dager og siden det ikke ser ut som om det gir seg får vi ta en tur ned. Hun halter ikke, men liker ikke når jeg prøver å bøye beinet og i dag hoppet hun ikke ned fra senga i hunderommet, så beinet er ikke helt godt. Håper ikke det er noe alvorlig da.
I morgen skal jeg også hente Keela etter jobb. Hun skal være her noen dager fordi Hanne skal på tur med jobben. Keela har vært her flere ganger før, så det går nok helt greit.

tirsdag 24. mars 2009

Latex er tingen!

Er vi savnet, mon tro? Etter å ha oppdatert jevnlig på søndagskvelder i en god del uker har det jo blitt en vane. For meg ihvertfall og kanskje for andre også. Jeg satt klar på søndag, jeg. Bildene var lasta fra kamera og til PC, middagen var spist og kvelden fortsatt rimelig ung. Men alt hva jeg trykket på Logg Inn-knappen: Ingen ting skjedde. Så jeg kom ingen vei. I dag skjedde forsåvidt det samme, men nå har jeg lurt meg inn "bakdøra" fra Web-albumet der jeg også har en link til bloggen. Håper ikke det skaper problemer ved publiseringa, da.

Her i Kennel Dunkel er det fortsatt pelsstell som har fått mesteparten av oppmerksomheten. Og da ser man blandt annet hvilket fint "verktøy" dette med nett og blogg er. Etter at jeg forrige helg klaget over såre fingre etter iherdig nappe-innsats kom det en kjapp reaksjon fra Anita på Kennel Barbunies oppe i Vesterålen. Hun anbefalte altså latex på det varmeste. De som vil vite mer om bruken av latex ved napping kan ta en titt på Schnauzerportalen, for slike gode råd må jo spres "til folket" der.

Men latex kom altså straks i hus og til tross for at jeg ikke har ligget på latsia når det gjelder videre snauing av hunder så er fingertuppene nå i fin form. Og jobben går lettere også - selv Victors nyvaskede pels satt godt mellom latex-kledde fingertupper.

Her hjemme er Chari ferdignappet for våren og på Victor er jeg halvveis. På lørdag tok jeg enda en gang turen til Asker for å ta siste rest på Exxi som bor der. På Bibbis fine treplatting var det deilig og varmt i sola og årets første pelsstelløkt i friluft var et faktum. Bibbi har hatt røytehunder tidligere, så hun lot seg ikke skremme av litt hundepels i hagen heller - hun mente at nabolagets fugler da bare fikk litt ekstra materiale til foring av reirene sine. En deilig ettermiddag var det. Rundt plattingen var det fortsatt masse snø, men inne ved husveggen blomstret krokusen.

Exxi - endelig ferdignappa.

Et lite sleivspark på halsen ga et lyst felt, men ellers var både Bibbi og jeg fornøyd med å få vekk det meste av lurvepelsen.

På søndag fikk endelig Øyvind og jeg gjort alvor av å møtes for å "sosialisere" hundene våre før Hebbe og Diesel kommer på påskeferie hit. Som ventet gikk Diesel og Victor flere runder rundt hverandre for å måle styrke. Det kom imidlertid aldri til noe annet enn murring og brumming, så jeg tror ikke de plutselig ryker i hop. I hvertfall ikke når de er løse og med god plass rundt seg. Vi gikk tur med hundene etter "slippet" og siden det er utvidet båndtvang her foregikk turen i bånd. I bånd (spesielt når en hund blir tatt vekk) blir det gjerne litt mer stress, så jeg kan få en aldri så liten utfordring når det gjelder å gå tur med 6 hunder samtidig. På turen hoppet Mike over til Tranby-flokken og det gikk helt knirkefritt. Det er jyplingen Victor som utgjør problemet, men vi skal nok "stå han av" for de få dagene. Kanskje jeg får meg litt ekstra trim med to tur-puljer pr dag?

Vestfossen møter Tranby. Resultat: Uavgjort.
Victor nærmest, Diesel med skin-head og Hebbe på lur bak broren.


Er du så tøff som du later som, eller?

Ellers har det vært en deilig tid med sol og varme her. Det har minska betydelig på snøen og jeg trenger ikke lenger å være redd for at hundene mine skal finne på å spasere over gjerdet. I går og i dag har jeg til og med kunnet sitte litt på terrassen på ettermiddagen etter dagens tur. Det har vært deilig i sola nesten fram til halv seks på kvelden. Når jeg sitter der og nyter sola vadrer tankene til dette og hint og litt med inspirasjon fra krokusen hos Bibbi har jeg lagt noen små planer for hagen: Jeg må ha et vårbed på et sted der snøen går fort. Jeg har noen krokus i et blomsterbed nå, men der ligger det fortsatt rikelig med snø. Enten i forkant av annekset eller rett ned ved trappa til terrassen må vårbedet etableres, kan jeg tenke. Men det krever litt arbeid for jeg tror ikke jordsmonnet her er alt for godt til blomster.
Der jeg bodde i Mjøndalen var jeg veldig aktiv i hagen, men etter at jeg flyttet hit har det blitt så som så. Nå var en av mine forsetter også at jeg ikke skulle legge i vei med alt for mye, men fra mye til ingenting er vel kanskje litt drøyt. I Mjøndalen hadde jeg også vinterhage, så på denne tia var jeg i full gang med å så og prikle små planter som vokste seg lubne og kraftige under kraftige drivhus-armaturer. Nå er det bare margerittene og clematisen igjen. Men for å bøte på trangen til å fikle med grønne spirer sådde jeg et lite fat med karse her om dagen. Godt med litt kosttilskudd, også.
Dette er clematisskuddet fra forrige blogg. På bare en uke (bildet ble tatt søndag) har det vokst mye og blitt grønt og fint.

I Drammen brukshundklubb har vi treningspause i agility om dagen, men vi benytter anledningen til litt teori og planlegging. Forrige onsdag hadde vi foredrag med Marianne Heltzin som har fått virkelig gode resultater som trener for landslaget i handicapridning. Det var spesielt deres treningsplaner og mentale forberedelse vi var interessert i. I morgen skal vi fortsette på egen hånd for å se om vi kan omarbeide noe av hennes opplegg til eget bruk. Det blir spennede.

I går tok jeg turen til Komnes (mellom Skollenborg og Hvittingfoss) der Kongsberg hundeklubb leier et ridehus for trening i vinter. Jeg var spent på hvordan det ville gå, for sist jeg var der var mine hunder (den gangen "bare" Joy og en ung Chari) mest opptatt av å spise hestemøkk. Dette gikk atskillig bedre nå. Victor likte seg også godt i ridehuset enda det blåste en del og derved ble en del mer lyd enn vi hadde regna med. Som nevnt før har han ikke likt seg i drivhuset i vinter eller i andre haller med "hard" lyd. Jeg er påmeldt kurs der helga med Victor, så det var beroligene å se at han var sitt gamle jeg i hallen.

Jeg har også fortsatt så smått med fotokurset. Jeg har ikke smugtittet på fortsettelsen og tatt kapittel for kapittel. Etter å ha vært igjennom diverse tekniske og historiske ting, tenkte jeg at nå skal vi vel endlig begynne å fotografere. Men da handla det mest om behandling av bildene etter fotografering, gitt. Jeg har blandt annet lært at det er lettere å rette opp et undereksponert (mørkt) bilde enn et overeksponert (lyst) et og det er jo betryggende siden jeg synes det har blitt mange mørke bilder. Jeg fant også ut at jeg allerede hadde et bilderedigeringsprogram som gir en del muligheter, så det måtte jo testes. De to kopiene nedenunder er samme bildet, men med endret fargetoning.

Solnedgang

Blåtimen

Men det ble også advart mot å bruke alt for mye effekter, så man bør vel holde seg i skinnet. Nå begynner jeg imidlertid å bli litt utålmodig, så hvis ikke neste kapittel faktisk handler om det å ta bilder tror jeg nok at jeg kommer til å snike litt i køen. Ellers vil jeg bare advare de som tror at jeg kommer til å bli en mesterfotograf av dette: Neppe! Det skal nok mere til, desverre........

søndag 15. mars 2009

Søndag igjen - og nå er våren kommet!

Det har liksom blitt en vane å oppdatere bloggen på søndag kveld. Det er ikke akkurat en helt bevist rutine, det har bare blitt sånn. Med full jobb på hverdagene er det jo mest i helgene det skjer noe og det er også da jeg tar meg tid til å ta litt bilder.

Jeg hadde en ide om å få gjort masse i uka som har gått nå som jeg har treningsfri fra agility, men det har blitt litt så som så. Men jeg fikk ihvertfall lagt ut E-kullets side på tirsdag. En slags markering av at E-valpene da var 6 mnd gamle. Samtidig ble det bestemt valpetrff 10. mai. Hold av datoen dere som har Dunkel-valp. Invitasjon kommer med tid og stunder.

Ellers har det handla mye om pelsstell denne uka. Jeg har en følelse av at jeg har hår over alt nå - hår i suppa og hår i maten er dagligdags når det står på som verst. På ukedagene er det Chari som har fått mest oppmerksomhet, men jeg har så smått begynt å nappe Victor også. I går kom Exxi og Bibbi hit for at vi skulle fortsette med nappinga vi startet på søndag. Jeg er ikke så veldig rask, så til tross for at vi holdt på fra 11.00 - 17.00 med bare ei lita lunsjpause ble jeg ikke helt ferdig. Nå fikk hun stuss av beinhår og klipp av hodet også, men likevel står det altså litt napping igjen. Vi får se om vi får tatt ei økt til uka. Fordelen med å bruke så lang tid er at det hele går svært snilt og pent for seg og Exxi var veldig tålmodig.

Exxi - nesten ferdignappa.

Da vi endelig ga oss var likevel både Exxi og jeg ganske slitne og mine fingertupper rimelig såre. Vi skulle jo ta et ordentlig "etter" bilde, men nå syntes Exxi hun hadde vært grei nok, så å få henne til å stå pent var ikke lett.


Nå må jeg bare setta meg ned litt, altså!

I dag kom broren Cæsar på besøk. Hans eiere hadde vært veldig flinke både med underullskam og med napping, så han hadde allerede en ganske god dekkepels på kroppen (Exxi ble veldig lurvete med mye underull, men det får vi skrape av etter hvert). Han trengte imidlertid litt hjelp med klippemaskin, så også han måtte ei økt på bordet.

Cæsar syntes at det var litt vel mye hund her i starten, men etter hvert tødde han riktig fint opp. Spesielt når vi kunne ta turen ut i hagen etter pelsstellet. Det var et nydelig vær i dag og hundene trivdes godt i den litt råtne snøen i hagen - reine påskestemninga! Det er spesiel Chari som synes hun skal tøffe seg (hun drev på samme måte med Exxi i går), men etter hvert gikk det hele over til leik. Ekstra morsomt var det når hun fant et gnagebein hun kunne erte Cæsar litt med.

Cæsar og Chari


Cæsar
Cæsar hadde litt lite utsikt når han kom, men en liten runde med saksa gjorde underverker.


Cæsar tegner til å bli en riktig staselig herremann, men han blir nok temmelig stor. Vi fikk ikke målt han helt skikkelig i dag, men han er minst på høyde med Mike nå og altså bare 6 mnd. Det er rart det der med størrelse - hvor mye det varierer både innen et kull og i de forskjellige generasjonene. E-kullets farfar er f eks en ganske så liten herre mann og ingen av de andre "forfedrene" vi har oversikt over er spesielt store. Halvsøster Chari er jo også en svært liten tispe, selv om hun nok er den minste i sitt kull.


Etter lunsj i dag hadde jeg tenkt å ta hundene med meg på en langtur. Men før jeg dro var jeg en liten snartur ute på terrassen. Og der var det jammen deilig i sola. Campingstolen ble funnet fram i annekset og med en god bok som tidtrøyte ble det en time på terrassen før jeg la i vei på tur. Det var så nydelig i sola! Vann dryppet og sildret fra taket og fuglene kvitret oppe i skauen (bare avbrutt av Chari's bejffing på naboene som hadde skirenn på jordet - hun måtte få en liten time-out inne før hun roet seg). Pga slaraffenlivet på terrassen ble ikke turen i dag så lang som jeg hadde planlagt, men deilig med sol og varme likevel.

Jeg har fått med meg et kapittel til i fotoskolen i den uka som har gått, men det handla mest om fotografiets historie og om det mer tekniske rundt hvordan kamera virker. Jeg regner med at neste kapittel vil bli mer om selve fotograferinga. Jeg måtte likevel teste ut litt med nærbilder i dag siden lyset for en gangs skyld var ganske bra. Jeg fasineres av vannet som sildrer og renner ned fra taket, så jeg ville blandt annet "fange" det glitrende vannet som kom ut av nedløpene:

På hundehuset lå det mye snø, men også der var snøen begynt å smelte. Drypp, drypp.


Inspireret av våren og lyset hentet jeg også ut noen av plantene som har stått til overvintring i garasjen (den som er i selve huset og som jeg bruker som bod). To potter med margeritter og en liten dvergvariant av clematis kom ut i lys og luft. Margerittene setter jeg til driving nå og litt seinere kan jeg ta avleggere og lage masse små margerittbarn. De to plantene jeg har overvintra nå er etterkommere av planter jeg kjøpte for sikkert 15 år siden og det har blitt masse margeritter opp gjennom årene. De er av en litt kraftig, storvokst type - ikke små og puslete slik de man kjøper på tilbud er. Også er det moro å lage noe selv, da. Jeg var mye flinkere og flittigere med hagen tidligere, da var jeg i full gang med å så og prikle på denne tia. Jeg har trappa litt ned på det, men margerittene fortsetter jeg med.
Clematisen hadde allerede begynt å skyte nye skudd, men siden det er helt mørkt i garasjen er de nye skuddene temmelig bleike. Også de ble "offer" for litt nærfotografering. Noen dager i lys nå og skuddene er fine og grønne, tenker jeg.



søndag 8. mars 2009

Hvor blir'e a vårn, a?

Jeg har egentlig bestemt meg for at jeg ikke skal klage på været, men det har holdt hardt denne helga. Her hos meg har det sludda helt fram til i ettermiddag. Heldigvis har det vært rimelig mildt, så i hvert fall i dag har det ikke blitt så mye ut av det. I går var det imidlertid skikkelig kladdeføre for hundene, så de måtte i dusjen både nå og da etter å ha vært ute.

Trøsten får være at det har vært værre andre steder. Jeg har vært en tur til Asker i dag og der lava det ned med tung snø. På veien hjem tok jeg turen oppom Tranby og der var det virkelig MASSE snø. Svogeren min hadde måkt taket på huset i dag. Det er et 2 etasjes hus med pyramideformet tak og nå forsvant det nesten i snø. Planen var også å møte Øyvind med Hebbe og Diesel for å sosialisere de og Victor litt. Hebbe og Diesel skal være her i påsken, og det hadde vært greit å la gutta bli litt kjent på forhånd. Med den tunge snøen som var kommet på Tranby var ikke jeg så veldig lysten på å ta hundene ut av bilen. Det hadde blitt skrekkelig mye vann inne i bilen på vei hjem igjen. Jeg tror ikke Øyvind heller hadde mye i mot de endrede planene. Jeg kjørte nesten helt hjem og gikk tur på andre sia av Vestfossen. Fordi snøen var våtere her kunne jeg gjennomføre turen nesten uten snøklumper på bikkjene.

Vel hjemme titta jammen sola fram mellom skylaget også, så jeg fikk tatt et lite stemningsbilde av solnedgangen:


Solnedgangen sett fra terrassen.

Hovedhensikten med utflukten i dag var å besøke Exxi - Joy's valp fra i høst som bor hos forvert Bibbi i Asker. Siden vi ikke ville nappe henne ned midt på vinteren har hun blitt temmlig langpelsa og nå var det absolutt på tide å ordne litt opp. Frøkena synes ikke dette med napping er det morsomste hun har vært med på, men hun var rimelig samarbeidsvillig.


Exxi før napping.

Det var ikke planen å nappe ned hele hunden i dag. Jeg synes det er litt vel tøft for en ung hund og mine hender holder heller ikke så lenge. Vi tok en god del nå, og så skal Bibbi ta turen hit neste helg slik at vi kan ta resten. Selv om vi holdt på både lenge og vel, ser det nesten ikke ut som om vi har tatt noe:


Exxi etter dagens nappeøkt - fortsatt nok å ta av her.

Exxi er forøvrig en meget trivelig ung dame. Hun er glad og lykkelig og Bibbi sier at hun ikke er redd for noe og at hun absolutt vil hilse på alle hun møter, både mennesker og hunder. Etter nappinga hentet jeg inn Joy og da måtte Exxi roe seg litt ned. Joy er rimelig kontant i meldinga dersom hun mener at slike unghunder blir litt for frekke. Exxi havna på rygg et par ganger, men lærte seg fort tilstrekkelig respekt for mamma Joy uten på noen måte å bli redd. Joy er i det hele tatt flink med det der - hun "tar" tøffingene, men er riktig vennlig og imøtekommende ovenfor de litt mykere typene.

Forrige uke skofta jeg agilitytreninga, men denne uka har jeg vært flink og reist på trening både mandag og onsdag. Etter treninga har vi også pakka banen på hengeren, for nå er det slutt på treninga i drivhuset. I Drammen blir det ikke mer trening før snøen har gått nå, så jeg regner med en pause fram til etter påske. Jeg skal på et kurs med Victor i Kongsberg siste helg i mars, og kan sikkert også slenge meg med på en kveldstrening eller to der, dersom jeg får abstinenssymptomer. Kongsberg trener i et ridehus som ligger ut mot Hvittingfoss, så med 40 min reisevei kommer jeg neppe til å bli å finne der på alle treningene.


Spesielt Victor har aldri likt seg i drivhuset vi har trent i, så vi trenger litt miljøforandring. Jeg håper vi finner tilbake til gamle takter når vi kommer utendørs igjen. Chari glimta til med å gå riktig så bra på den siste treninga, så hun er i rute.


Foreløpig er det ikke så mye arbeid med agility og LP-stevnet i slutten av april, heller, så jeg får litt ledig tid framover. Planen er litt "opprydding" både på egen hjemmeside og på schnauzerportalen. Bl a skal E-kullets side på plass nå. Den er halvferdig, så det står egentlig bare igjen å laste opp bilder og å få den publisert.


Dessuten har jeg starta på fotokurs. Eller FOTOSKOLEN, som det faktisk heter. Det er ikke et kurs der jeg må møte opp f eks en gang pr uke, men et reint web-basert kurs. Når jeg har kjøpt pakka har jeg tilgang på det et år og jeg kan faktisk også ta eksamen til slutt hvis jeg ønsker det. Jeg har ingen planer om å bli "profesjonell", men syntes at jeg trengte litt mer enn bruksanvisningen for å lære mitt nye kamera ordentlig å kjenne. Planen er at jeg skal jobbe litt intensivt med dette nå fram til påske, så får vi se om ikke bildene etter hvert blir litt bedre.


Første kapittel handler mest om å gjøre seg kjent med kameraet og å forstå begreper som dybdeskarphet, blender, ISO osv. For meg som hittil bare har brukt helt enkle, automatiske kameraer er det en del å sette seg inn i. Etter hvert får jeg nok noen praktiske oppgaver også, men jeg kunne jo ikke dy meg for å teste ut litt helt på egen hånd. Jeg "oppdaga" bl a en +/- knapp for justering av lysstyrken. Den måtte prøves med Mike som litt forundra fotomodell (han lå og sov rett ved stolen min):

Her har jeg bare brukt Auto-funksjonen

Her er det korrigert med 1 +

...og her med 2+.

Jeg synes vel at bilde 2 er det beste. Jeg synes det har blitt mange mørke bilder hittil, så nå har jeg altså lært 1 måte å bedre dette på. Men jeg kunne jo flytta ledninga til PC'en som henger ned rett foran hovedmotivet, da.

søndag 1. mars 2009

Vinterhelg i Melsomvik - 1. mars

I dag har vi vært på agilitystevne igjen. Alle hundene var med på turen, men det var bare Joy som var påmeldt i dag. I tillegg hadde vi ikke nok hunder til lag, så det ble ikke så lange oppholdet i Melsomvik. Det var jo like greit, for stevnet gikk i et uoppvarma ridehus, så det var ikke akkurat varmt å sitte på sidelinja å vente. Jeg brukte ventetia til litt sosialisering av ungdommene, både i hallen og med hestene i innhegninger på utsiden.

Men tilbake til Joy og agilityen. Joy var i perlehumør i dag og ga stadig til beste sin typiske godlåt da vi dreiv med oppvarming. Det er alltid et godt tegn på at Joy trives. Og det gikk slett ikke dårlig i banen i dag, heller. Jeg er godt fornøyd med både hoppklasse og agilityen. I hoppklassen kom vi litt ut av det i slalåmen og det dro vi med oss til neste hinder også. 10 banefeil, altså. Det holdt til en 5 eller 6 plass i dag (husker ikke så nøye)- det var mange disker. I agilityen gikk det atskillig bedre. Vi kom igjenom hele banen uten feil, men pådro oss noen tidsfeil. Vi endte likevel på "pallen" med en fin 3. plass (16 deltakere i klassen). Det likte vi bedre enn forrige helg da vi vant, men med hele 28 feil.


Joy på gårdsplassen.

Det var ikke så mange av våre treningskamerater som hadde tatt veien til Melsomvik i dag, men noen var det da. Den som kom hjem med mest heder og ære var nok Frøydis med sine to kooikere Lita og Jojo. De tre løpa jeg fikk med meg ga uttelling med 1. plass (Jojo H1M), 2. plass (Jojo 1M) og 3. plass (Lita H3M). Litas siste løp fikk jeg ikke med meg, men med den stimen Frøydis og hundene var i i dag så skulle det ikke forunder meg om hun var langt oppe på premielista der også. Når det i tillegg var en kooiker som vant klasse H2M, så begynner det virkelig å se ut som om den rasen kan gi sheltiene en skikkelig konkurranse. Hører du, Inger Esther - ikke gi opp!

Hundene i oppkjørselen.
I går var det ikke noe spesielt som sto på kalenderen, så bortsett fra en liten handletur og den daglige turen med hundene var det "hjemmedag". Litt helt nødvendig rydding og reingjøring i heimen ble unnagjort, men jeg benytta også anledningen til å øve meg litt med kameraet utendørs nå som lyset begynner å bli bedre. Siden hagen er full av snø har jeg utvida hundenes luftegård til også å omfatte gårdsplassen. Rett og slett ved å sette en valpegrind på tvers fra brøytekant til brøytekant et stykke ned i oppkjørselen. Så lenge snøen er løs og lett fungerer det helt greit.
Hundene (med litt hjelp av meg) har likevel gått opp en sti til edelgrana som står litt oppe i bakken bak huset. Treet fungerer som paraply, så i en ganske vid krets rundt stammen er det nesten snøfritt. Hundene sjekker alltid ut dette stedet når de kommer ut, for rundt treet ligger det noe som tydeligvis smaker godt. Jeg har ikke helt skjønt om det er noe fra selve treet som faller ned eller om det sitter fugler i treet og at det faller noe ned når de spiser. Jeg har funnet noen røde klumper der, men ikke helt klart å identifisere det. Det kan være granas "blomster" - de er jo røde på vanlige grantrær ihvertfall.



Hundene på leiting rundt edelgrana.

Fra snøkanten rundt edelgrana (pga drypping fra grana er den nogenlunde fast, så hundene går ikke igjennom der) er det også god utsikt bort til naboen. En ekte dvergschnauzer må jo følge nøye med på hva naboen gjør!



Victor på utkikk!




Mike følger også nøye med.




Victor på vei ned fra grana.

Spesielt Victor bruker de oppgåtte "rennene" i snøen som reine bob-banen. Det går rimelig fort når han legger i vei og snø er helt topp, synes han. Mye bevegelse i den gutten!



Victor i farta!



Hundene koser seg ute og spesielt Victor og Chari kommer fort på leker'n. Det går vekselsvis i forfølgelsesleiker og brytekamper. Litt lyd blir det også av det, men har man levd med schnauzere en stund veit man fort at knurring og "snerring" slett ikke betyr at de er sinte. Det er som regel bare leik!

Victor og Chari leiker. Det ser ut som om Joy har tenkt å blande seg, men Mike står rolig og ser på.
Jentene leiker med begge gutta, men gutta leiker ikke sammen. De er fortsatt ikke perlevenner, og når de møtes blir det ofte litt brumming som ikke er så vennlig ment. Jeg hadde håpa at det skulle roe seg litt når Victor ble mer voksen, men jeg ser fortsatt ikke så mye tegn til det. Det jeg ser er at Mike mer og mer trekker seg ut. Det er jo like greit, men hvordan gamlegutten egentlig trives med situasjonen er jeg ikke sikker på. Jeg vil jo helst at begge to skal trives her hjemme, men jeg liker ikke situasjonen helt.


Victor og Mike i en runde med litt stive bein og brumming.

Mike blir 9 år i sommer, så han begynner å trekke på åra. Veterinæren hører en liten bilyd på hjertet hans, men han er ellers frisk og fin. Alderen og mulig hjerteproblem tatt i betraktning er ikke omplassering så greit heller. Og Victor er liksom min nye agilityhund, så jeg har ikke lyst til å skilles av med han heller. Vanskelig det der!


Mike
Før jeg starta å oppdatere bloggen var jeg en tur innom bloggen til Farmendamen - Lisemette. Hun priser vinteren og masse snø. Jeg derimot har mer enn nok av vinter og venter på våren. Jeg var en tur innom Yr også, og neste uke ser det ut som om været går mer i min favør. Fra og med tirsdag er det nemlig bare røde tall på Yr: Altså varmegrader! Da våkner barnet skikkelig i meg og i usette øyeblikk synes jeg det er herlig å "splæsje" rundt i søle og slaps. Det skal bli ganske deilig.
I uka som har gått har jeg vært litt lat og jeg har skofta 2 agilitytreninger. Fy og fy! Denne uka bør jeg ta meg sammen igjen, for dette blir siste anledning på en stund. DBHK trener jo i et drivhus og det skal nå fylles med agurkplanter, tror jeg. Så da blir det ikke så mye mer trening før snøen har gått og vi kan starte utendørs. Jeg er imidlertid påmeldt et helgekurs i Kongsberg med Victor i slutten av mars, så helt treningsfri blir det ikke.

Mens jeg har oppdatert bloggen har en aldri så liten kylling med tilbehør (oppskrift fritt etter Jamie Oliver) stått og godgjort seg i oven. Nå har liflige dufter spredd seg i huset og jeg kjenner at jeg er skrubbsulten. Nok blogg for i dag, altså! God middag!