søndag 19. juli 2009

Markens grøde og skogens gull!

Da er årets første kantareller i hus og vel fortært. Det er alltid spennede (og nam nam) å finne de første. Hvor tidlig blir det i år, tro? Pga tørka tidligere i sommer er ikke årets funn spesielt tidlig. Et år fant jeg de første mens det fortsatt sto juni på kalenderen.


Ferdig rensa og klare i steikepanna - nå er det bare å skru på kokeplata.

Det var da også typisk at de jeg fant i dag sto på steder hvor det nok er ganske jevnt fuktig, dvs at det er litt jevnt tilsig av vann der selv om det er tørt ellers. Kantarellen trenger noen flere uker med god fuktighet for å vise seg fram. Men fortsetter dette været skulle det bli en god sesong. Og i følge Yr er det ikke akkurat full sol og tørke i anmarsj. Men altså: Aldri så galt at det ikke er godt for noe.


Ikke lette å se, disse første.


Hva er dette gule, da? Joda, kantarell det også!

Årets funn ble gjort i et terreng jeg kjenner godt. Det er nemlig mitt gamle rideterreng. Dellika og jeg farta på kryss og tvers i dette området - spesielt i soppsesongen. Hanne påsto etter hvert at hun måtte ha norges eneste soppsøkende hest. Det virka nemlig som om Dellika skjønte hva vi var ute etter. Hun kunne plutselig finne på å stoppe opp og da var det bare å se seg rundt - som regel var det sopp i nærheten. Jeg savner soppturene med Dellika, men hun lever ikke lenger. Så nå er det hundene som blir halt ut på tur. Det har de vanligvis ikke så mye i mot, men de vil helst ha godt vær. I dag begynte det å silregne mens vi var ute, så vi ble temmelig våte.


Våte hunder på skogtur.

Rikelig med blåbær ser det også ut til å bli i år. De er store og fine, men ikke så veldig smakfulle enda. Jeg tror med fordel de kan få en uke eller to til på seg før de høstes. I dag ble det litt plukking med "rett i munnen" opplegg. Seinere skal jeg ta en litt ordentlig blåbærtur. Vaniljeis med rørt blåbær og banan - høres det godt ut? Eller varm blåbærterte med vaniljesaus?


Blåbær

Ellers har jeg brukt det meste av fritia denne uka til å fortsette maleprosjektet. Noen kveldsstunder, ei god økt i går og ditto i dag har gjort at jeg nå begynner å se slutten på det hele. Det holder med 2 strøk her - kanskje med unntak av terassedøra. Der blir det muligens et 3. strøk også.

Sørgavlen er ferdigmalt.


I tillegg til maling har jeg gjennomført 3 runder med grasstrimmeren min. Det er en ganske kraftig trimmer med bensin-motor, så for meg holder det med forholdsvis korte økter av gangen. En bensintank er akkurat passe - da er jeg sliten. Innsatsen har resultert i at "blomsterenga" bak huset nå er slått - der ligger grasset noen dager slik at eventuelle blomsterfrø faller av. Så rakes det sammen og puttes i komposten. Det gjenstår litt rydding nedover langs veien og på stien bort til naboen, men det haster ikke så mye. Grasstrimmeren og jeg har blitt riktig gode venner i år - den var til og med lett å starte. Det har den ikke alltid vært! Jeg har et skjær til den også og hvis jeg setter på det kan den kappe greiner opp til 3 cm - kanskje jeg setter i gang å rydder skråningen nedenfor gårdsplassen - der vokser det litt av hvert annet mellom furuene.
Onsdag tok jeg meg en fridag fra malinga. Jeg skulle egentlig trent agility, men var aldeles sylta av forkjølelse. Dessuten var det bare Chari og Joy som var hjemme og Joy var i tillegg høyløpsk. Jeg rusla i steden rundt i hagen og pusla litt. Blandt annet fikk jeg bundet opp tomatene og det var på tide!

Tomater på rekke og rad.

I år har jeg bare cherry og coctail-tomater (jeg er ikke helt sikker på forskjellen her) etter min erfaring gir det best uttelling når jeg ikke har noe drivhus. Planta til venstre er imidlertid en busk-tomat. Tomatplantene er nngjerdet. Både for å unngå at gutta tisser på dem og for at jeg skal få ha de for meg selv. Jeg oppdaga nemlig i fjord at opptil flere av hundene mine liker tomater.

Tomater i vente.

Det er en hel del grønne kart, men ingen har begynt å rødme enda. Tror imidlertid det er rett før, og da går det fort. Jeg skulle egentlig ha toppa tomatene også, men det var så masse blomster i toppen, så det hadde jeg ikke hjerte til. Da er jeg nok avhengig av en god høst for at det skal bli modent.

Tomatblomster - ganske fine i grunn.

En annen plante jeg følger nøye med på er eikerplomma som vokser rett nedenfor hagegjerdet mitt. Plomma har stura litt i tidligere år, for de har stått i skyggen av det ene grantreet. Nå er grana borte og plommene får lys og luft nok. De kvitterer i år med masse kart. Eikerplomma er nesten en vill-plomme. Den dukker opp både her og der og i gode år har den små, blå plommer som er riktig gode på smak.


Masse kart på Eikerplomma. De gule detter nok av, men det er fortsatt rikelig igjen.


Jeg fikk også renska opp litt i urtebedet. Noe av salaten er spist (av meg eller av snilene) og det var mulig å så litt ny rukkola. Jeg sådde altså på onsdag og allerede i dag er det små spirer å se.

Og for de som synes det blir vel mye skryt av alt jeg har gjort: Innendørs har jeg ikke gjort noen ting! I sommertia oppholder jeg meg mest mulig utendørs og at det er rot og hybelkaniner innendørs plager meg ikke. Når jeg er ferdig med malinga skal jeg imidlertid ta en liten rufs: Da skal alle stueplantene bæres ut. Regner det skal de få stå litt ute i sommerregnet for å få fjernet støv og skitt. Regner det ikke skal vi nok fikse litt vask da også - med hageslangen. Mens plantene er ute skal vinduer og vinduskarmer få en real vask. Neste helg, kanskje?

søndag 12. juli 2009

Løpetid og magesjau.

Overskrifta er en grei oppsummering av status når det gjelder hundene her i helga. Joy er på 15. dagen i løpetia i dag og gutta begynner virkelig å mene at de har noe ugjort. Hanne kommer og henter Mike nå i kveld - han skal holde Keela med selskap noen dager (og i det jeg skreiv dette kom hun, så nå har han reist). Victor reiser på hytteferie med Morvarid på tirsdag og blir muligens borte i halvannen uke hvis de vil ha han så lenge. De er bare ute i Røyken, så hvis jeg begynner å savne han for mye eller de synes de blir litt bundet er det bare å reise ut og hente han. Jentene og jeg får altså noen rolige dager hjemme.

Jeg vurderte å sette på Joy nå siden det ikke ble noen valper på Chari, men jeg har bestemt meg for å vente til neste løpetid. Jeg synes det er triveligst med valper i den lyse årstid og disse valpene ville bli født et godt stykke ut i september. Dessuten trenger hun en øyelysning før eventuell paring. Jeg kunne sikkert funnet en øyelyser på kort varsel, men siden dette sannsynligvis blir Joy's siste kull har jeg det ikke travelt. Kanskje jeg klarer å paralellkjøre valper på både Chari og Joy i neste runde. Med begrenset fritid i forhold til jobb er det vanskelig med to kull i året hvis de ikke faller sånn nogen lunde sammen. Regner med å få overført noe av ferien jeg "sparer" på at det ikke blir noe kull nå og til våren får jeg også litt hjelp av påske og fridager i mai hvis valpene drøyer så lenge. April/mai er jo også en gunstig tid å levere valper på - reisnslighetstreninga går lettere når valpene kan være mye ute både her hjemme før de reiser og i sine nye hjem.

Det andre stikkordet i overskrifta er magesjau. Den er det Chari som har stått for og hun har vært riktig dårlig, stakkar. Jeg veit jo ikke sikkert, men jeg mistenker at hun har spist noe på turen på fredag. Hun gikk løs et stykke på vår faste turrunde og som regel er hun ikke langt unna meg, men på et tidspunkt var hun ikke å se. Etter litt roping kom hun løpende på stien vi gikk på og det er ikke så veldig mye annet enn noe spiselig (etter hennes smak) som ville fått henne til å sakke akterut.

Chari - etter tur i regnevær.

Fredag kveld begynte hun å kaste opp og det fortsatte hun med hele natta. I tillegg hadde hun fått en kraftig diare. Hun virket ikke så veldig syk på lørdag morgen og jeg ga henne litt Zoolac og håpet på at det skulle roe seg. Så gikk jeg ut for å male litt vinduer. Jeg var ute i halvannen time, tenker jeg og da hadde hun fortsatt med oppkast og diare. Siden det var lørdag tenkte jeg at det var like greit å ta turen til vetten i åpningstia. Veterinæren ville sjekke at det ikke var noe fremmedlegeme som lagde problemene og hun måtte derfor få kontrastveske for at det skulle være mulig å tyde røntgenbildene. Etter at kontrastveske var gitt måtte vi rusle rundt i nabolaget i 20 - 30 minutter. Selvfølgelig klarte Chari å kaste opp den første runden med kontrastveske, så etter å ha konstantert at det ikke var mulig å lese av bildene fikk vi en ny tur ut. Jeg hadde tatt med meg Joy i bilen, så også hun fikk seg noen runder i nabolaget. Til slutt kunne det konstanteres at Chari ikke hadde noe fremmedlegeme innabords, men at det var mye gass og "aktivitet" der. Hun fikk en sprøyte av vetten, resept på Flagyl og diettfor - pulver - som skulle røres ut i vann og gis med sprøyte.

På vår rusletur i nabolaget hos vetten oppsto det en litt morsom situasjon. Vanligvis når vi møter hunder på tur klarer mine hunder å lage pinlig mye bråk og de bykser fram å båndene sine. Nå var jo Chari slett ikke i form, og Joy er ikke den av mine hunder som bjeffer mest. Så på en liten gangvei i et boligområde møter vi et par på tur med en Flat. Mine to hunder tusler rolig ved siden av meg, mens flaten hang framover i bådet og kavet så eieren hadde sin fulle hyre med å holde den. Vi passerer de andre i slake bånd som om vi aldri skulle gjort noe annet (litt overlegent!) og jeg flirte litt for meg selv - de skulle bare vist hvilke troll dette vanligvis var.

Jeg skulle feire bursdagen til mitt tantebarn Sara i går, men var ikke ferdig hos veterinæren før kl 15.00 - samme tidspunkt som bursdagen skulle starte. Jeg lasta alle hundene inn i bilen og tok med egen seng til Chari. Hun fikk bli med inn i selskapet slik at jeg kunne ha henne under oppsikt. Hun hadde sluttet å kaste opp etter sprøyta hun fikk, men hadde stadig behov for å komme seg ut for å tømme seg og hun var slett ikke i form. Mellom middag og kaker gikk jeg tur med de andre hundene og etterpå fikk også Victor lov å være med i bursdag. Fin miljøtrening for han som er så var for lyder. Der var ballonger (som ble sluppet slik at lufta vislet ut av dem - spooky, synes Victor) og der var trommer og annet som lagde lyd. Nå når han skal på hyttetur med Morvarid og gutta hennes blir det nok mer av den type miljøtrening, tenker jeg. Skal se han er helt kvitt sine fobier når han kommer tilbake.

I dag er Chari mye bedre selv om hun fortsatt er temmelig slapp. I kveld har hun også fått litt vanlig mat.

Jeg skal holde hjulene i gang på jobben nå fram til august og jeg har heller ikke lagt opp til så mye aktivitet i helgene. Har tenkt å bruke tia til diverse gjøremål her i heimen. Etter mye regnevær den siste uka gror det godt og urtebedet mitt har blitt aldelses overgrodd. Jeg spiser unna så godt jeg kan, men nå har også snilene funnet veien til salaten, så det varer nok ikke så lenge før den er borte. Ihvertfall isbergsalaten - det ser ut som om snilene foretrekker den framfor plukksalat og rukkola. Det er ikke de store brune som er hos meg, men noen små husløse. Rukkolaen har forresten begynt å blomstre, men jeg kniper av de bladene som er der og spiser gjerne noen av blomstene også. Det går ned og smaker det samme.

I urtebedet vokser og gror det - salat i lange baner.

Noen ganske få jordbær blir det også.

Jeg skal kappe ned "blomsterenga" bak huset (et langsiktig prosjekt for faktsk å få det til å bli en blomstereng - nå er det mest grass) og jeg bør få "stukket om" kompostbingen i løpet av sommeren. Men hovedprosjektet er beising. Annekset og garasjen, samt fronten på terrassen har fått et strøk eller to med brun beis og nå er jeg i gang med vinduene. Jeg har bestemt meg for å skifte farge på vinduer og vindskier, så da må jo alt tas. Jeg er godt i gang med første strøk. Jeg har valgt en lysere brunfarge som heter Tyri, men selv synes jeg fargen ligner mest på kanel. Det er vistnok "ut" med farger nå - helst skal det være hvitt eller grått eller noe annet dust. Men jeg følger altså ikke helt moten. Og siden mitt hus ligger helt for seg selv her oppe i lia synes jeg godt at det kan være litt hyttepreg. Dessuten - jeg skifter ikke farge hvert år, så innen jeg skal fornye igjen har sikkert farger kommet tilbake i motebildet. Egentlig er jeg bare litt forut for min tid....hehe.

Sørenden før maling av vinduene. På østveggen til høyre har vinduene fått 1 strøk.



Her er anekset i ny fargedrakt.

Men innimellom tilsyn med syk hund og maling ble det altså også tid til bursdagsfeiring. Sara har blitt 5 år som den prinsessa hun er hadde hun pyntet seg for anledningen.


Sara - 5 år
Lillesøster Sofia er nok litt misunnelig på alle gavene storesøster får, men når hun kan få leike med onkel Jim og sine yndlingsfettere blir hun svært så fornøyd.


Sofia

I går var det musikk på dagsorden og med diverse fløyter, trommer og til og med kastanjetter knyttet fast på beinet ble det både musikk og dans. Det ble også rapportert om spontandiktining av sang til forlengst avdøde Ronja - en bouvier som bestemor eide, men som Thea og Stephen overtok da de flyttet inn i Lier. Men som altså døde lenge før Sara og Sofia ble født.


Musikanter

søndag 5. juli 2009

Vestfossen - Åre - Trondheim - Vestfossen (del II) + noko attåt!

Jeg tar like gjerne "attåten" først selv om det ikke er særlig gode nyheter: Jeg var til ultralyd med Chari på fredag og det er desverre ingen valper der. Den litt mindre slanke lysken var altså bare resultat av litt kraftigere foring og det at hun har tatt det temmelig med ro i det siste er vel bare varmens skyld. Jeg kommer til å prøve igjen ved neste løpetid, men kanskje jeg forsøker å finne en litt mer rutinert hannhund til henne.



Så tilbake til langturen vår: Nå er det jammen allerede ei uke siden vi kom hjem og minnene begynner å blekne. Hadde jo planer om å skrive tidligere, men andre hjøremål og varmen har gjort sitt.



Har også vært på en agilitytrening og fått repetert litt av det jeg lærte. Gjennomførte gode vendinger både med Joy og Victor på onsdag. Faren med slike kurs er jo at det man lærer "intensivt" går fort i glemmeboka dersom man ikke får praktisert det ganske raskt. Men altså: Jeg har fortsatt praksisen. Fant til og med en aldri så liten bildeserie fra kurset som dokumenterer en av vendingene:















Disse 4 bildene er tatt med seriefotografering, så de viser vår faktisk bane.
Victor har lett for å få litt store svinger, så der er det viktig å gi tydelig beskjed og ha rett timing for at han skal forstå hva jeg ønsker av ham. Og når jeg får koordinert kropp, armer og bein går han riktig bra. Joy er enklere (men ikke så morsom å jobbe med) siden hun ikke har så stor fart. Der testa jeg ut bruken av blindbytter og når jeg får gitt signal om blindbytte i rett tid ser det ut som om hun "svarer" med større fart på blindbyttene enn på vanlige foranbytter. Også treninga på onsdag bekrefta dette.
Kurset ble avsluttet torsdag kveld. Arrangøren, Gauldal hundeklubb, hadde jo stevne på lørdagen i Stjørdal og var også teknisk arrangør for agilityen til NKK på søndag. Det var ganske mange av deltakerene på kurset som var påmeldt en eller begge disse dagene. Selv var jeg meldt på agility på lørdagen, men skulle konsentrere meg om utstilling på søndag.
Derfor kjørte jeg rett til Trondheim etter å ha vaska ut fra rom og fellesfasiliteter på fredag formiddag. I Trondheim hadde jeg fått låne leiligheten til min nevø som er student i byen, men som var reist hjem til Lier på sommerferie. Jeg bodde særdeles sentralt til, med kort vei til sentrum, nærbutikk i nabolaget og et liten, men utmerket kinarestaurant 50 meter unna. Men det beste av alt: Leiligheten lå også rett ved festningen i Trondheim og rundt denne er det et stort grøntareal med mange fine turstier. Det manglet altså ikke på muligheter for hundelufting og på den varmeste tiden var det deilig skyggefullt under store trær i skråningen ned fra festningen.
Det var forresten masse folkeliv i Trondhaim denne helga. Været var godt og varmt, og temperaturen holdt seg utover kvelden/natta. Dette satte folk pris på og nøt utelivet. Ikke minst i parken rundt festningen der det var mye aktivitet (fotball, badminton, volleyball, kubbespill, krokket mm), musikk og grilling. På mine tidlige morgentimer så jeg også noen som jeg mistenker for å ha overnattet i friluft og det var kanskje like greit. For det eneste problemet jeg hadde var å få litt søvn, med lav sol inn av soveromsvinduet og feststemte mennesker på tur den ene eller den andre veien i gata.

Lørdagen skulle jeg altså starte i agility med Victor og Joy. Victor var ganske "flagrete", så det var ikke så mye å skrive hjem om. Joy gikk derimot 2 gode løp selv om hun hoppet suverent over feltet på balansen i AG-klassen. Det holdt likevel til en 1. plass i AG og i Hopp ble vi slått på tiden av en annen av deltakerene på kurset. En 1. og en 2. plasss er vi slett ikke misfornøyd med, selv om konkurransen ikke var fullt så tøff som den pleier å være her hjemme.
Det var godt å ha litt gode resultater å flyte på før utstillingsdagen på søndag, for da gikk det ikke helt vår vei. Dommer Espen Engh likte ikke mine hunder noe særlig, og vi endte med 2 AUK m/HP på Victor og en flat rød på Chari. Chari hadde jeg selv ikke så god tro på, siden hun hadde gått litt opp i vekt (pga mulige valper tenkte jeg). Men Victor hadde jeg et vist håp om at skulle hevde seg her, men slik er nå engang dette gamet.
I Trondheim traff vi også Astrid-Margrethe og Lita (Charis søster) som jeg ikke har sett siden levering for omtrent 2 år siden. De kom en tur ut på lørdagen for å se på agility og vi fikk også ordnet litt på pelsen. Lita var nemlig også påmeldt på utstillingen på søndag. Desverre fikk hun "bare" en blå sløyfe denne dagen. Det var imidlertid veldig hyggelig å treffe dem og å få selskap både på agilityen og utstillingen. Jeg håper ikke resultetene her gjør at Astrid-Margrethe mister lysta på å forsøke igjen.
I tillegg til at resultatene ikke var helt som ønsket, så var selve stevneplassen en utfordring og påkjenning. Jeg tror aldri jeg har vært på utstilling med så elendige "baneforhold" tidligere. En ørken av en grusbane gjorde at både hunder og mennesker var fulle av støv etter "seansen". Mitt blå/grønne telt har også skifta farge. Det eneste positive jeg kan si om dette sedet var at jeg fikk parkert nært ved utstillingsringen, så det var ikke så mye styr med å få hunder og utstyr på plass. Agilityen fant sted på en liten grassbane mellom høye trær, så der var forholdene betydelig bedre. Det var deilig å komme seg tilbake til byen og opp mellom trærne ved festningen.
Astrid-Margrethe og en venninne av henne tok bilder både av agilityen og på utstillingen, men de har ikke kommet i "posten" enda. Derfor er det litt dårlig med illustrasjoner her.
Mandag morgen vasket og ryddet jeg ut av leiligheten og la i vei sørover igjen. Denne gangen valgte jeg å kjøre over Dovrefjell siden jeg aldri har vært der før. Det ga litt mer fjellfølelse og jeg tok meg tid til en litt god luftetur med hundene på veien.
Jeg har hatt ferie i den uka som har passert etter hjemkomsten også, men den har blitt benyttet til beising og maling her hjemme. Hundene har kost seg i skyggen i hagen og fått en avkjølende dusj med hageslangen nå og da. Vår vanlige ettermiddagstur har vært forsjøvet til kveldstid slik at det ble levelig med litt fysisk aktivitet. Keela har vært på besøk et par dager og på torsdag var Exxi (forverthunden min) innom for litt pelsklipping på formiddagen og hennes bror Erling (Exit von Dunkel) på kvelden. Erling var rimelig igjengrodd og han var heller ikke alt for samarbeidsvillig. Vi fikk ordnet opp litt i pelsen og så skal vi ta en ny runde når ferien er over.