Valpenes første dag.

Som oppdretter må man være forberedt på at ikke alt går "etter boka" og blir slik man gjerne vil. Jeg måtte ta den tunge turen til veterinæren med minstemann i kullet i dag og han ble ikke med hjem igjen. Jeg så nok i går at han var litt dårlig til å suge og på morgenen i dag var han ganske slapp og litt kald i huden. Jeg begynte straks å gi han tilleggsnæring og han kom seg egentlig raskt, men han sugde hele tiden uten å lukke munnen ordentlig rundt patten eller smokken. Det ble det ikke mye fres i. Jeg tenkte at han kanskje hadde tette luftveier som gjorde det umulig å suge og puste samtidig, men hos veterinæren viste det seg at han hadde en åpen ganespalte. Dette er noe som forekommer fra tid til annen, så det er bare slik det er.

Her demonstrerer en av de andre valpene hvordan det skal suges. Tunga brettes rundt patten og det blir et effektivt vakum når valpen suger.

Det ble en ganske slitsom fødsel på oss denne gangen selv om vi klarte oss uten veterinærhjelp. Jeg tror heller ikke det hadde gjort noe til eller fra med mer bistand. Det var den første valpen som satt fast ganske lenge. Den ble født med bakbeina først, men det er forholdsvis vanlig på valper. Jeg fikk tak i beina og prøvde å lirke den ut, men den lot seg ikke rikke. Etter en god stund får jeg den så langt ut at jeg kan konstantere at navnlestrengen er snurret stramt rundt valpen. Når jeg får kuttet av den kommer valpen ganske raskt ut, men den viste ikke tegn til liv.

Den neste valpen viste livskraft med en gang, så da steg humøret litt. Det var en riktig så pen liten gutt. Etter at han kom ut gikk det hele 3 timer før den neste kom. Den viste seg også å være død og jeg tror kanskje den døde før utdrivingen. Det kan også forklare hvorfor det tok så lang tid - en død valp bidrar ikke akkurat selv til å komme seg ut.

Etter nye halvannen time kommer det en høyst levende tispe og etter det gikk det raskere. Sistemann hadde nesten bitt seg fast i halen til den forann, så der gikk det bare 10 min mellom de to valpene.

Det er kanskje litt betenkelig i seg selv når 3 av 7 valper er døde eller dør under og/eller rett etter fødsel. I dette tilfellet ser det ut som om årsaken til at det ikke gikk bra er forskjellig for hver enkelt valp, så jeg tror nok at dette bare har vært en av naturens lunefulle tilfeldigheter.

Chari var tappert med under starten av fødselen, men ble så sliten etter hvert at hun overlot åpning av fosterposene og kapping av navlestrengene til meg. Men så tok hun også over og slikket valpen rein og gjorde seg kjent med den.

Jeg hadde god hjelp og selskap under fødselen av Esther Carina. Hun troner på toppen av valpelista hos meg og hun vil etter hvert bli ferdig utdannet som veterinær. Hun hadde altså både pesonlig og faglig interesse av å være med på fødselen. Det var kjempefint å være 2, så jeg er veldig glad for at hun kunne ta turen hit midt på lørdagsnatta.

De nyfødte valpene kom raskt i gang med ammingen og så langt ser det ut som om de får den maten de ønsker. Jeg veide de i går kveld og også på omtrent samme tidspunkt i dag, og de har økt en liten smule i vekt. Det er forholdsvis vanlig at de taper vekt det første døgnet, så jeg anser det som positivt at vi har en liten, men god økning. De ser også veldig trinne og blanke ut, så det er ingen nød på den fronten.

I matfatet.

Chari passer godt på de små. Hun var litt urolig i natt og hun har noen perioder da hun graver en del, men det er helt naturlig når livmora trekker seg sammen. Hun spiser og drikker godt og steller så pent med sine små at det er en fryd. Når hun er ute en luftetur vil hun gjerne innom stua en liten tur før hun returnerer til valperommet. Hun hilser fornøyd på de andre hundene og lar dem snuse på seg mens hun logrer fornøyd - som om hun vil fortelle at jammen har hun ikke blitt mamma nå.

Joy er nok den som er mest interessert og hun står gjerne utenfor døra til valperommet hvis hun får lov. Men da jeg glemte å lukke døra helt etter meg da jeg var inne der en tur for ikke lenge siden, sto hun faktisk bare i døråpningen og titta inn. Jeg hadde nesten trodd at hun ville prøve å komme så nærme som mulig, men det gjorde altså hverken hun eller Mia som også var der. De har nok litt respekt for den nybakte mor likevel.

En haug med valper.



Valpehode - 1 dag gammel.

Hvis noen reagerer på at fargene varierer på bildene her så skyldes det at jeg har brukt to forskjellige blitzer. Blitzen i kameraet gir faktisk de beste bildene reint fargemessig, mens ekstrablitzen gir et brunlig skjær både på valper og på Chari. I vikeligheten er de altså ganske så svarte alle sammen.