Nedtellinga har begynt.....

Nå er det bare drøyt 2 uker igjen til Exxi sin termin 8. mars. Følger hun mønsteret til sin mor og halvsøster, føder hun også en dag eller to før terminen. Avtalen er at hun blir hos Bibbi fram til fredag ettermiddag. Skulle hun vise tegn på fødsel før det har vi en "plan B", men jeg regner ikke med å få bruk for den.


Når Exxi kommer til meg skal jeg ha "valperommet" klart. Jeg pleier å ha fødsel og spevalp-perioden inne på gjesterommet. Der står valpekassa rett nedenfor senga og jeg kommer til å sove der med Exxi fra og med at hun kommer hjem hit. Da får Exxi roet seg i valpekassa og jeg har full kontroll.


I går var jeg en tur hos Exxi i Asker på "svangerskapskontroll". Hun har virkelig begynt å legge seg ut nå, og magen står som et trommeskinn. Jeg klipte henne litt i beinhåra og under buken slik at det blir litt mer praktisk når valpene kommer.

Magen vokser og puppene strutter på den vordene mor.

Selv om Exxi begynner å bli stor og tung, var hun i sitt sedvanlige gode humør og ønsket meg fornøy velkommen. Hun er også veldig kosete, sier Bibbi og spesielt liker hun å bli strøket over den svulmende magen. Det er jo bare bra, for det sies at valpene blir ekstra harmoniske og kosete når mammaen strykes over magen.

Selv om hun er litt baktung kan hun fortsatt danse litt på to bein.

Exxi i snøen.

I dag har jeg vært på NKK's utstilling på Bø. Mia ble stilt i utstillingsringen og Joy har startet i agility.

Mia fikk Excellent av dommer Børge Espeland og ble nr 2 av 2 junior tisper. Joy gikk begge sine løp uten banefeil, men spesielt i agilityklassen pådro hun seg noen flere tidsfeil enn det godt er. Der havna vi et stykke ned på resultatlista. I hopp-klassen gikk det litt kjappere og der endte vi på 3. plass.

Selv om resultatene ikke var helt på topp koste vi oss på utstillingen sammen med gode venner. Gratulerer til Lisemette som ble BIR med vakre svart/sølv tispe Juni.

Nå har jeg ikke meldt på flere utstillinger eller agilitykonkurranser framover - nå skal valpene få hovedfokus. Drammens brukshundklubb har sitt store, årlige stevne helga etter at valpene blir født, og vanligvis har jeg organisert påmeldinger og resultatrapporteringer der. Den jobben må gjøres av andre i år, og på tirsdag skal vi kjøre en liten opplæringsøkt på DogArra og Agipro - programmene vi bruker på stevnet. I moren skal jeg dømme et prøveløp for klubben. Hensikten med prøveløpet er at banemannskapene skal få trening i sin jobb, så der er selve gjennomføringen viktigere enn baner og resultater.

Ellers skrider mitt lille oppussingsprosjekt langsomt framover. Nå er det bare maling av dør- og vinduskarmer som gjenstår av det jeg har tenkt å gjøre før valpene kommer. Jeg har også innhenta et tilbud på renovering av trappa mi, men lurer fortsatt på hva jeg skal gjøre med gulvbelegget oppe og dørene der. Ny belysning er det også behov for. Vel, det får utstå til etter valpeperioden.

Solnedgang 19. februar - ca kl 17.15. Knuten sees mot horisonten litt til høyre i bildet og nedenfor den skjemmes idyllen litt av vår versjon av "monstermaster".

Valper i vente og Mia på utstilling.

Først og fremst: Exxi var på ultralyd på mandag og der er valper på gang! Bibbi har rapportert om noen "tegn" så jeg var rimelig sikker, men godt å få det konstantert. Veterinæren var ikke veldig rutinert i telling, men jeg mener jeg så 3 stk i et og samme bilde. Som regel klarer man ikke å få alle inn i samme bilde, så med 3 stk på en gang tyder det på at det ikke blir et veldig lite kull. Jeg pleier å gange med 2, trekke fra 1 og legge til 1. Derfor er "stalltipset" at det kommer 5 - 7 valper. Jeg synes "idealkullet" er 5 valper, men vi tar i mot det vi får.

Denne helga har Mia og jeg vært på utstilling både i går og i dag. I går var det Schnauzerklubben som arrangerte - i dag har var Lhasa Apso klubben arrangør. Begge dagene har vi vært på Exporama på Hellerudsletta.

I går var vi litt misfornøyde, siden vi fikk blå sløyfe. Før nyttår betydde det 2. premie, men nå er premiesystemet lagt om, så blå sløyfe står for "Very Good". Har jeg skjønt det rett, så ligger den "nye blå" litt mellom den gamle rød og blå. Litt uerfaren med dette her, men det gjorde ihvertfall resultatet litt mer forståelig. Og det var en særdeles streng dommer - det var ingen av de stilte hundene som fikk CK og det ble altså heller ikke kåret noen BIR/BIM eller delt ut noen cert i rasen. Dommer var Jochen Eberhardt fra Tyskland.

Mia på bordet for dommer Kornelija Butrimova.

I dag gikk det absolutt bedre både med Mia og med de andre svarte bartisene. Mia var eneste hund i juniorklassen, så der hadde vi ingen konkurranse. For første gang fikk hun premiegraden Excellent og også den fine rosa sløyfa (CK kvalitet). Da fikk hun lov å delta i Beste Tispe klasse og jammen havnet hun ikke som 2. beste tispe. Når vinneren var fjorårets nordiske juniorvinner, så var det ikke en dårlig hund vi tapte for heller.

I farta!

Vinneren, Trestikka's In Love To A Queen , ble til slutt BIR og Super Play's Vida Loca ble BIM. Gratulerer både til Tone og Vidar!

På utstillingen fikk vi også besøk av Esther og Meeko - en av Charis valper. De har planer om litt utstilling etter hvert og da var det greit med litt miljøtrening på forhånd. Det er alltid hyggelig med sånne besøk når vi er på utstillinger.

Her hjemme har det endelig blitt litt mer levelig utendørs. I det hele tatt har vi hatt en fin periode nå da det ikke har vært så kaldt, men som det samtidig har vært fint vær. Hundene kan kose seg mer ute og vi har dagslys på ettermiddagsturen.

Interessante lukter - en mus under snøen, kanskje?


Joy i farta!

Mildere vær har også medført at vi har trent litt agility igjen. Da jeg kjørte inn på parkeringsplassen ved drivhuset der vi trener holdt mine trommehinner på å gå føyka. Hundene - med Joy som 1. sopran - hylte!!! Det var tydelig at de savnet treninga. På onsdag fungerte også Victor bedre, så da ble vi litt optimister igjen. Nå var han riktignok aleine i hallen, men likevel. Vi får bringe forstyrrelsene litt gradvis inn, så skal vi se om vi får løst opp i problemene.

Ellers har jeg så smått starta en liten oppussing her. Jeg malte veggene i gangen for en tid tilbake, men ble aldri helt fornøyd med fargevalget (en litt kald grå). Nå har jeg malt trappeoppgangen i en mer brun/beige farge og skal legge på et nytt strøk oppe i gangen også, men da i en lysere tone. Men når veggene blir nymalte ser jeg alt det andre jeg burde gjort. Trappa, gulvbelegget, dørene, nye lamper osv Jeg har allerede bedt om et pristilbud fra en trappefornyer, så kanskje det blir neste steg. Uansett har jeg litt ledig tid nå fram til valpene kommer, så jeg gjør det jeg rekker og så får resten stå igjen til seinere.

Solnedgang tidlig i februar (sett fra hagen).

Vellykket Barcelona-tur????

Jammen lenge siden siste oppdatering av bloggen nå. Desto hyggeligere å ha noen nyheter å melde! Som overskriften antyder har jeg vært på en løfterik Barcelona-tur, men her får vi ta det i kronologisk orden.

I god tradisjon arrangerer Norsk Dobermannklubb utstilling i Leto-hallen i romjula. Jeg syntes det var på tide å komme i gang med utstillingskarrieren til Mia, så hun ble påmeldt i juniorklasse. Mia var jo også med på verdensutstillingen i Herning, men var enda ikke stilt på norsk jord - med unntak av et valpeshow.

Jeg synes fortsatt at hun er ganske valpete både i kropp og hode, så jeg hadde ikke de store forventningene. Mia fikk 1. plass i juniorklassen (2 deltakere) og hun fikk også Hederspris (HP). For å gå videre til Beste Tispeklasse måtte hun ha oppnådd CK i juniorklassen, og siden hun ikke fikk det var det hele over for oss. Jeg er fornøyd likevel og tror Mia vil ha mer å fare med når hun blir litt mer voksen. Dommer for dagen var Rony Doedijns.

Mia og jeg i ringen.

Pent oppstilt for bedømming!

På utstillingen traff vi også våre gode venner fra Kennel Bouvbear. De hadde 4 hunder med seg og jammen klarte de ikke å få med seg "heder og verdighet" på alle 4. Jeg kom litt ut av tellinga på BIR, BIM og Cert, men bra var det ihvertfall. GRATULERER! Og takk til Svein Ivar for fine bilder fra utstillingen!

Etter at jeg flytta til Vestfossen har det blitt tradisjon at jeg inviterer gode hundevenner til en sammenkomst på nyttårsaften. Vi er som regel flere hunder enn mennesker, men det ordner seg med litt bur og at mine hunder får komme opp i stua litt på omgang. Det er ikke lenger helt rakettfritt her hos meg, men bråket er uansett litt på avstand fra huset.

For 2. året på rad sto fondue på menyen og det tror jeg falt i smak. Jeg synes det er hyggelig med "langsom mat" på slike dager og rundt fonduegryta kan folk sette sammen menyen ganske etter eget hode. Basis var scampi, forskjellig marinert indrefilebiter og lammekjøtt. Litt soppstuing, salat og gode dips og sauser hører selvfølgelig også med. Jeg hadde investert i ny, elektrisk fondue-gryte, og den skal nok få mer å gjøre framover.

Lotta søkte dekning på fanget til Hilde når det sto på som værst med raketter og Victor ville også være med på kosen.

Og så, jeg rakk bare så vidt å rydde av bordet, utplassere hunder og pakke kofferten. Vekkerklokka ringte 02.30 natt til søndag og det bar av sted til Gardermoen med Exxi og meg.

Jeg hadde gjort avtale med eieren av Grand Prix Grasant (Kennel Peacemaker - Finland) tidlig på høsten, men jeg venta ikke løpetid på Exxi før litt ut i januar. Lille juleaften blir jeg imidlertid ringt opp av Exxi's forvert Bibbi med beskjed om at løpetia var i gang. Ikke en helt god timing for meg, for å si det mildt. Det er mye å gjøre på jobben i forbindelse med årsskiftet og i tillegg skulle jeg få en ny medarbeider i teamet på mandag etter nyttår. Jeg vurderte seriøst å finne andre løsninger for Exxi, men når jeg nå en gang har bestemt meg for noe er jeg ikke så lett å rikke.

At hannhunden var på ferie i Spania viste jeg om og egentlig hadde jeg håpa på at turen skulle gå til Spania i steden for Finland på den tiden av året. Det var bare å snu seg rundt og finne løsninger både på jobben og i forhold til pass av de 4 andre hundene. Det ordna seg bra takket være gode kollegaer (og ikke minst en velvillig sjef) og positive hundepassere. Takk skal dere ha, alle sammen!

Exxi og jeg hadde et drøyt døgn i Barcelona før vi skulle treffe den utvalgte - Ransu som han heter til daglig. Han hadde oppholdt seg i Alicante-distriktet, men tok 1. etappe på hjemveien opp til Barcelona for å treffe oss. Jeg var rimelig nervøs: Tenk om tispa ikke er klar? Tenk om de ikke vil? På turer rundt i Barcelona før vi traff Ransu kastet andre hunder lange blikk (og vel så det) etter Exxi, så jeg ble litt optimistisk. Mandag kveld kom beskjeden om at Ransu var klar ute i Casteldefells - en liten by sørvest for Barcelona. Exxi og jeg satte oss i nærmeste taxi og dro i vei.

Exxi og Ransu likte hverandre godt og Ransu var ikke vond å be. Exxi trengte imidlertid litt overtalelse i første runde, men da vi tok turen også dagen etter ble det full klaff med en gang. Phu!!!! Gjett om jeg var letta! Og det tror jeg nok at Eija-Maria var også. Det er ikke alltid lett å forutsi rett tid på tispene, men her ble det full klaff. Og når begge hundene vil og får det til, er svært mye gjort for at det skal bli et fruktbart resultat etter 9 uker.

Også jeg likte Ransu svært godt. Jeg hadde bare sett bilder av han tidligere og han var valgt ut på bakgrunn av sin stamtavle som jeg mener vil passe til Exxi. Han er en stilig og stram hannhund på 34 cm. Det som overrasket meg mest positivt var hans gode pelskvalitet og pigment. Han var meget svart og fin! Dette blir spennende!

Gran Prix Grasant - Ransu.

Meget hyggelig var det også å møte Eija Maria og hennes mann Reijo. Vi fant tonen raskt over et glass øl etter at paringa var unnagjort og jeg håper vi treffes igjen. Jeg har "lovet"å ta med avkom etter Ransu på Finlandstur når hun blir gammel nok for utstilling - jeg har planer om å beholde en tispe selv etter denne kombinasjonen.

Det var ellers litt spesielt å være aleine på tur i Barcelona med bare Exxi som reisefølge. Vi hadde imidlertid noen fine dager med lange gåturer i byen. Vi har gått hele La Rambla, runda katedralen i sentrum, tråla trange gater i gamlebyen og crusa opp og ned Carier de Gracia. Den siste dagen gikk vi også bort til den berømte Sagrada Familia - den helt spesielle katedralen som arkitekten Gaudi har tegnet. Katedralen ble ikke helt ferdig da den ble oppført, men nå - lang tid etterpå - er det igangsatt arbeid for å gjøre den ferdig. det var derfor litt av en byggeplass.

Sagrada Familia - snart ferdig etter noen hundre (?) års byggetid.

Apropos Gaudi - dette blir mitt G-kull og hva er vel mer naturlig at valpene da får spansk inspirerte navn! Det skulle ikke forundre meg om det dukker opp en Gaudi von Dunkel her. Eller en Gonzales, kanskje? jeg har litt større problemer med tispe-navn, men det skal nok bli en løsning når vi kommer så langt. Vi har jo vært ute og gått på Carier de Gracia!

Exxi har forøvrig vært en helt utmerket hund å ha med seg på tur. Hun takla flyreisa helt fint og hun vandrer rundt i gatene i storbyen som om det var et helt naturlig miljø for henne. Bare byduene og en og annen attraktiv (i hennes øyne) hannhund fikk henne til å trekke litt ekstra i båndet. Og andre hunder møtte vi jo stadig på gata. Jeg var litt bekymret siden jeg hadde med meg en brunstig tispe, men det gikk bra det også. Jeg skvatt imidletid litt da jeg runda en buskrabatt på en gangvei i en park og så plutselig befant meg på det lokale "hundejordet". Der var 8 - 10 løse hunder i fri utfoldelse. Jeg foretok en rask snuoperasjon og vi kom oss vekk før Exxi ble oppdaga - vi ønska ikke å ta noen unødige sjangser. På hotellrommet var hun rolig og avslappet. Når jeg lot henne være aleine der, tror jeg bare hun la seg for å sove.

På tur kan hunder skjemmes litt bort: Exxi troner her midt i senga!

Det å gå rundt med hund i storbyen gir fin trim, men det er også særdeles gunstig for lommeboka. Jeg kan jo ikke ta hunden med meg inn i butikker eller andre innendørs steder, så derfor så vi på attraksjonene kun fra utsiden. Siden Exxi roa seg godt på hotellet kunne jeg imidlertid ta noen turer på egenhånd også. Hotellet lå rett ved Gracia-området. Der er det noen mindre butikker og jeg kom også over et marked med brukskunst. Det resulterte i kjøp av bl a silkeskjerf. Prisene var også hyggeligere i dette området enn i de store, mer fasjonable handlestøkene nærmere sentrum.

Den spanske matkulturen fikk jeg ikke helt tak på. Man bestiller ut i fra det som ser ut som vanlige restaurantmenyer. Og man får forsåvidt det man bestiller, men heller ikke noe ekstra. Ikke en liten persilledusk, engang. Og kelneren spør heller ikke om man vil ha noen "sideretter" når man bestiller. Så når jeg f eks en dag bestilte and i appelsinsaus, så var det akkurat det jeg fikk: And og appelsin. Ikke noe potet, ris, grønnsaker eller tilsvarende. Unntaket var en salat jeg bestilte til lunsj på en restaurant rett ved hotellet og et besøk på tapas-restauranten Orio nede i sentrum. Jeg fant en kinarestaurant og tenkte det var løsningen. Bestilte haifinnesuppe og grillet spearribs. Suppa var ganske god, men kjøttet ble servert når jeg bare var halvveis med suppa. Det ble kaldt før jeg begynte på det. I tillegg var det lite kjøtt og det var heller ikke veldig godt på smak. Men du verden: Her fikk jeg masse pommes frites og en stor bolle ris! Men ikke en eneste grønnsak eller noen form for saus! Hadde jeg vært der lenger , tror jeg McDonalds og Burger King ville blitt redningen - da veit man ihvertfall hva man får. Men servesaen var kald, billig og god og den spanske rødvinen er heller ikke å forakte.

Norgesmesterskap i agility og litt hverdagsnytt....

Forrige helg var det klart for Norgesmesterskap i agility. Dremmens Brukshundklubb lag Liten var kvalifisert til å delta og Joy var en av 4 ekvipasjer på laget. Joy hadde fått løpetid og det hadde også en av våre andre lagkamerater. Derfor ble vårt lag plassert til sist. Joy skulle starte som 3. hund på laget. Vi er 4 ekvipasjer på lag og 3 av dem teller med, så vi har råd til at en ikke har dagen. Vår første ekvipasje diska rett etter start, så da viste vi som sto igjen at vi bare måtte trå til. Inger Esther og Feliks gikk som nr 2 og rutinerte som de er gikk de et feilfritt løp. Jeg må innrømme at jeg kjente det litt da jeg sto på startstreken, men Joy og jeg kom oss forbi den første diskefella og gjennomførte i god stil. Ihvertfall ble det ingen banefeil - eventuelle tidsfeil hadde jeg ikke helt kontroll på.

Med 2 feilfrie ekvipasjer og en disk blir det et aldri så lite press på 4. mann. Også de klarte seg bra forbi den første fella, men godt over halvveis i banen krølla det seg litt til og det ble enda en disk. Da er det bare over og ut for hele laget - det ble ingen finalerunde på oss.

I tillegg til å gå lagløp fikk jeg sett en del på de individuelle løpene. Alle våre treningskamerater fra DBHK som starta individuelt klarte seg bra og fikk finaleplass. Finalen gikk på søndag og siden vi ikke fikk gå med laget holdt jeg meg hjemme. Litt utpå dagen kom den særdeles hyggelige meldinga: Inger Esther og Feliks hadde klart seg veldig bra i finalen også. De fikk sølv! Det var jammen fortjent! Feliks har gått sin beste sesong i år og har fortsatt mer på lager! De 2 andre finalistene diska desverre i finalen, men de får sikkert en ny sjangse neste år.

Inger Esther og Feliks med sølv i Norgesmesterskapet.

Her hjemme har den siste tia vært prega av mange kuldegrader. Temperaturen den siste uka har variert mellom -15 og -20. Akkurat nå er det litt "mildere" (-13,6), men det meldes at det skal bli kaldere igjen. Jeg sender varme tanker til naboen min som leverte meg en pall ved tidligere i høst - gratis.

Hundene klarer kulda relativt bra selv om lufteturene blir litt kortere. Joy og Chari har litt lite pels, så de har gått med dekken når det har vært på det kaldeste. Mia liker ikke å ha dekken på, og hun ser ikke ut til å fryse når hun får være i aktivitet. Hun er en ordentilg vinter-hund. Hun begynner forresten å få en riktig stri og fin pels nå, så det blir spennende å stille henne snart.

Victor og Mia i snøen.

Joy har som nevnt løpetid - eller har hatt. Hun begynte å blø for 2 uker siden, så etter kalenderen skulle hun være på vei inn i brunstperioden nå. Men slik ser det ikke ut. Jeg er ikke helt sikker på om hun er ferdig eller om det bare er en liten ventepause. Victor har vært svært så amorøs det meste av uka. Joy har latt seg oppvarte litt, men dersom han virkelig prøver seg har han fått klar beskjed om å ligge unna. Nå bryr ikke Victor seg noe særlig lenger og jeg lurer derfor på om det ikke blir noen brunstperiode denne gangen. Jeg tør ikke helt ta sjangsen på det, så jeg holder de fortsatt adskilt når de ikke er under "streng bevoktning". Jeg har ingen planer om paring av Joy nå.

De 2 andre jentene skal først ha løpetid i januar/februar, men når først en begynner å løpe har det lett for å smitte. Jeg krysser fingrene for at ihvertfall Chari drøyer noen uker enda. Hun skal pares nå og jeg hadde håpet å få valpene et stykke utpå våren.

Mia på vakt!




Lav desember sol!

På tirsdag reiste Hanne og jeg på Harry-tur. Vi dro hjemmefra litt før 4 på ettermiddagen, men fikk likevel et par timer på Nordbysenteret. Ved hjelp av Hanne og en ekspeditør "tømte" jeg en klesbutikk og fikk endelig fornya garderoben litt. Litt småhandel på Ittala outlet, og i godisbutikken ble det også tid til før handlelista for matvarer ble funnet fram. Både kylling, bacon, kjøttpålegg, and (hel og brystfilet) og masse ost ble med i handlekurven. Et aldri så lite stykke fersk ribbe fikk jeg også med meg.

Det meste har havna i fryseren, men ribba ble stekt etter alle kunstens regler i går. For første gang prøvde jeg meg på langtidssteiking av ribba - tilsammen 6 timer på svak varme + 1 kvarter på høyere temperatur m/grill. Og resultatet ble fortreffelig om jeg selv skal si det. Meget saftig kjøtt og en sprø, crispy svor. Her er den foreviget:

Langtidsstekt ribbe.

På grunn av kulda har det ikke blitt noen agilitytrening på oss denne uka og det ser heller ikke lyst ut for de kommende dagene. Jeg skulle ha "oppgradert" litt pels på både Victor og Chari, men skulle gjerne ha det litt mildere før jeg gjør det også. Vi tar en dag av gangen og får se om det ikke blir hakket varmere mot slutten av uka.

Fra sol og varme til kulde og snø....

Jeg har vært i Tyrkia igjen - samme sted som i fjor, altså i Alanya. Denne gangen sammen med treningskamerat og reisefelle på etter hvert mange turer: Inger Esther. Turen i år var lagt et par uker tidligere enn i fjor og det ga oss skikkelig god sommervarme og litt lengre dager enn det vi hadde i sist. Tusen takk til Inger og Tor Harald for at vi fikk låne leiligheten!

Været var virkelig upåklagelig. Akkurat passe til at det var deilig å ligge i sola på stranda uten å bli alt for varm - ihvertfall når man innimellom kunne senke sitt legeme ned i et godt temperert Middelhav.

Lunsj på terrassen til restauranten ved inngangen til grotta (som jeg ikke husker navnet på i farta - noe med Dalmatis eller ....???) - med utsikt over Kleopatrastranda (og altså, lunsjen besto av litt fast føde også).

Vi kom ganske raskt inn i "fast" døgrytme. Ut av loppekassa før 07.30 - sola kom nemlig inn på terrassen i leiligheten ca 07.45 og da skulle frokosten inntas der. Etter en lang frokost ble sekken pakka for strandtur. Formiddagene ble tilbrakt på stranda med litt vandring (litt redusert av vannblemmer under fotsålene), soling og bading. I 2-tia begynte sola å synke lavere på himmelen og tiden var inne for å finne en passende lunsjrestaurant og innta dagens første Efes. Ettermiddagene ble brukt til alt fra Hammam (Tyrkisk bad), tur opp på borgen og vandring rundt i markedsområdet. Etter en kort "siesta" hjemme var det igjen ut for å spise middag før vi tørna inn for allerede i 9 - 10-tia på kvelden. Iherdige forsøk på å forlenge dagen litt utover kvelden stranda helt - vi var rett og slett så trøtte at senga var det beste stedet. Og det til tross for både rødt i glasset, mageøvelser på gulvet og forsøk på poetiske utgytelser (en "hyttebok" skulle ha et innlegg).

Naturlig fotterapi.

En av ettermiddagene dro vi opp på klippen som deler Alanya i to. Vi burde dratt opp litt tidligere, for vi fikk ikke så mange minuttene der før anlegget stengte. I tillegg var det litt sløret vær akkurat den ettermiddagen, så vi fikk heller ikke full uttelling på den vakre solnedgangen man på en god dag kan få med seg der. Men det var verd besøket likevel.

Kleopatrastranda sett fra borgen.


Hav og himmel går i ett.....

IInger Esther i solnedgang.

En av dagene brøyt vi rutinen og tok drosje opp til demningen i Dim-elven. Derfra gikk vi nedover langs elva et stykke. På den varmeste tiden av året er dette et fint sted å dra hvis man vil kjøle seg litt ned. Langs elva ligger restaurantene som perler på en snor og de har alle flåter med bord på ute i selve elva. Jeg tror faktisk man blir sittende med beina i vann der når flåtene presses ned av vekta. Vannsklier og fontener var også på plass for å kjøle ned overopphetede turister. Vi var jo der utenfor sesongen, så vi hadde dalen nesten for oss selv.

Efes-pause i Dim-dalen. Fotografen er stedets kelner. Siden vi var de eneste gjestene fikk vi full oppmerksomhet og også "tilbud" vi takka pent nei til.

Etter å ha styrket oss med en Efes kryssa vi elva og satte kurs for dryppsteinsgrotta i Dimdalen. Det var et stykke å gå, men det var absolutt verd innsatsen. En utrolig flott grotte og et eksempel på hva naturen kan by på av "undere".

Ikke lett å fotografere inne i en grotte uten spesialutstyr, men håper likevel bildet gir et lite inntrykk. Bildet er tatt innerst i den lengste av armene i grotta - ca 250 m inn i fjellet.

Etter grotteturen gikk vi tilbake til bebyggelsen og kom oss inn på en buss tilbake til byen. Bussen kjørte fra universitetet og var overfylt av ungdommer som skulle til byen. Det skrangla og rista og det var tydelig at busssjåføren ikke var helt fornøyd med "understellet" på bussen. Med lett angst for at det var bremsene det var noe i veien med, rulla vi imidletid nedover bakkene mot sjøen og kom halvveis inn til byen før bussen stoppa helt. Heldigvis kom det en annen buss ganske raskt så etter enda litt mer "sild i tønne" kom vi oss hjem igjen.

Ut over strand og sightseeing har det blitt mye god mat og litt shopping på oss. Reint volummessig tok ikke jeg med meg så mye i kofferten, men 2 nye par briller er innkjøpt. Prøver meg for første gang med progressive glass, så dersom jeg virker litt ufokusert framover kan jeg jo skylde på brillene.

Selv om vi hadde parkert hundene våre godt og trygt hjemme var vi ikke helt uten hundekontakt på turen. Vi kunne ikke helt la være å fundere litt på hvordan våre en smule bortskjemte hunder hadde klart seg dersom de plutselig måtte leve slik som hundene i Alanya gjorde. De aller fleste av de gikk løse og det var bare et fåtall av dem som vi klarte å koble mot noen sannsynlige eiere i nærheten. De vandra langs stranda (de fulgte gjerne med oss et stykke når vi var ute og gikk), lå og døsa i skyggen, forholdt seg til kattene (som regjerte mer rundt strandrestaurantene og ellers innover i byen) og kryssa til dels sterkt trafikkerte gater "på egen pote". Men de så ikke vanskjøttet eller underernærte ut, så vi regna med at de kanskje hadde en base som de søkte tilbake til og der noen tok seg litt av dem. De virka også veldig sosiale ovenfor hverandre og de var ikke veldig påtrengende ovenfor mennesker med mindre noen oppfordret de til nærkontakt.

Det eneste litt triste unntaket var et valpekull på 3 ca 7 uker gamle valper som oppholdt seg ved veien da vi var på tur til Dim-grotta. Spesielt den ene valpen var svært tynn og kunne nok trengt både en markekur og skikkelig nærende valpemat. Vi hadde ikke noe mat med oss, så vi måtte bare forlate dem der de var og håpe på at de fikk den omsorgen de fortjente.

Denne lille frøkna (ca 5 - 6 mnd gammel, tenker jeg) valgte oss som sine beskyttere når hun traff et par voksne hanner rett ved der vi lå. Hun ble liggende mellom/under solsengene vår i flere timer og begynte først å røre på seg når sola igjen sto litt lavere på himmelen. Søt var hun!

Natt til søndag kom vi hjem til kuldegrader og 10 cm snø - litt av en overgang. Men sånn er nå en gang Norge i november. Det er bare å "holde ut" og vente på lysere tider. Hanne hadde kjørt Joy og Chari hjem til meg på lørdagskvelden, så da jeg kom hjem i 2-tia på natta ble jeg møtt av stormende og høylytt gjensynsglede. Mia og Victor ble henta hjem fra sine repektive feriehjem på søndag. Tusen takk til dere som hjelper meg med å passe hunder - uten dere hadde det ikke blitt noen tur på meg.

Hjemme er vi i gang med agilitytrening igjen selv om temperaturen spesielt på tirsdag var i laveste laget for min del (- 9 grader). Til helga skal jeg på en uoffisiell agilitykonkurranse arrangert av Stovner hundeklubb. For Joy sin del blir det også en forberedelse til NM for lag. Vi har nemlig fått beskjed om at laget vårt er kvalifisert i år og da er det bare å glede-grue seg til neste helg.

Høststevne i Tønsberg

I går gikk ferden til Melsom landbruksskole - mellom Sandefjord og Tønsberg. Tønsberg hundeklubb har de siste åra arrangert stevne i et ridehus der. Jeg har vært der flere ganger før, men i år hadde jeg en helt spesiell grunn til å melde på der.

Victor fikk seg jo en støkk i sommer og har vært helt satt ut i konkurransesammenheng siden det. Han er redd han skal bli overfalt igjen, så alle hindre som står ut mot kanten av ringen vegrer han på og han er vanskelig å få igang igjen. I ridehuset på Melsom er det høye "ridehuskanter" på 3 sider av ringen og altså hverken hunder, telt eller andre skjulesteder for potensielle angripere. Jeg håpa derfor at Victor ville være mer trygg der.

Og mine forhåpninger stemte. Victor gikk alle hindrene med unntak av slalåmen i relativt god fart. I slalåmen var det til gjengjeld full stopp og han måtte "lirkes" igennom. Det var mange hunder - spesielt i klasse 1 - som hadde problemer med slalåmen og vi kom vel til den konklusjonen at enten selve hinderet eller bakken luktet noe. Med Victor sin varhet kan jeg nok tenke meg at f eks en solid hannhundmarkering var nok til å sette han ut. Han pleier ikke ha slike problemer med slalåmen ellers. Uansett holdt innsatsen til en 6. plass i agilityklasse og en 4. plass i hoppklasse. Og det altså med solid stopp i slalåmen. Han hadde ikke toppfart i resten av banen heller, så dersom vi bare kan kvitte oss med angsten for angrep.................

Joy var også i god form i går. I agilityklassen ble det litt "sleivete" og Joy løp bak meg inn i feil tunnelinngang. I hoppklassen, derimot, gikk hun som ei klokke og det ble en 4. plass på henne også.

Joy syntes hun var riktig flink på Melsom.

Og så laget, da! I går var de 4 som er aktuelle for deltakelse i NM samla og vi hadde virkelig dagen alle sammen. Den ene etter den andre av oss gikk i mål med 0 feil. Mine lagkamerater har også svært raske hunder, så her burde det bli en god plassering. Og innsatsen ga uttelling - vi vant lagkonkurransen med noen få hundredeler på tia ned til neste lag. Det var ikke mindre enn 10 små lag påmeldt i går, så det får vi si oss veldig fornøyd med.

DBHK's Micro Partners, fra høyre: Monique m/Jackie, Grete m/Caisa, Inger Esther m/Feliks og meg med Joy.

Med gårsdagens seier er vi enda tryggere på at vi er kvalifisert for NM-lag. Det er bare 4 små lag som får delta i NM (en aldeles dum begrensning!), så vi må kvalifisere oss i løpet av året. I noen år nå har vi ikke klart å kvalifisere oss, men i år er jeg sikker på at vi skal få være med. NM går av stabelen på Dogs4All i slutten av november.

Ut over NM, er det bare et uoffisielt stevne i november. Der skal det også være skjermet bane slik at Victor kan være trygg. Jeg skal prøve å få med meg det stevnet. På nyåret kommer det flere stevner, men paring av Exxi vil muligens kollidere med det tradisjonelle Follo-stevnet. Dessuten har jeg tenkt å stille Mia litt over nyttår, så da får vi se hva det blir tid til.

Her hjemme har det blitt veldig rolig etter at først Exxi, så Tinka reiste hjem igjen. Mia drar med seg Victor i litt leik, men det blir ikke like mye fart i det som når det var flere "ungdommer" her. Mia skal imidlertid på "gjenvisitt" til Tinka når jeg reiser til Tyrkia, så da kan de fortsette der de slapp.

Tinka ble riktig snerten etter litt pelstrimming (lav ettermiddagssol gir brun pels).


Mia og Tinka leiker

......og leiker.

Tidligere i uka kom det et lite lag snø og det ligger fortsatt litt hvitt igjen i skyggen. Jeg har hatt ryddedag i dag. Frosne blomsterpotter og hagemøbler har kommet under tak og garasjen er rydda slik at bilen også får plass. Vinterdekka ligger lasta opp i bilen - det er et "drive in" dekkskiftefirma ikke så langt unna jobben min, så i morgen tidlig går ferden dit. De vasker biler innvendig for en billig penge også - håper de kan ordne begge deler mens jeg er på jobb. Litt latskap fra min side - jeg burde jo ordne slik selv. Unnskyldningen min er at dekkene til den bilen jeg har nå er veldig store og tunge.

Plutselig tilbake....

Ikke reint fysisk, altså - men her i bloggen. Har igrunn holdt meg mest rundt teltene her i det siste, så det har liksom ikke vært så mye å rapportere om.

Har benytta noen fine høstdager til å plukke enda litt mer sopp. En del av det har havna i mattørka og vil bli lagra til seinere bruk. Mattørke er en fin ting. Soppen tørker adskillig raskere der enn i steikeovnen og det er lettere å regulere temperaturen slik at varmen ikke blir for høy.

Svart trompetsopp og traktkantarell er klare for tørking i hver sin bakke.

Ferdig tørka sopp lag på lag i mattørka.

I tillegg til å tørke sopp bruker jeg også mattørka mye til tørking av godbiter til hundene. Da får jeg biter i den størrelsen jeg vil ha dem - ferdigkjøpte godbiter er som regel alt for store til mine små hunder. Jeg halvtørker som regel godbitene. Da er de fortsatt myke nok til at hundene ikke tygger for lenge på dem, men likevel ikke klissete. Holdbarheten blir jo ikke så god med halvtørking, så jeg putter de ferdige godbitene i fryseren. Når jeg så skal på trening er det bare å ta med seg den mengden man regner med å få bruk for.

Ferdig tørka og oppdelte kyllinghjerter og blodpudding har havna i fryseren i løpet av den siste tiden. Det har også en "lungemosomlett" (lungemos + egg) jeg har forsøkt meg på. Hundene synes den er topp, men bitene går litt i oppløsning, så der må jeg eksprimentere litt med mer bindemiddel i "røra".

På agility-fronten har vi fått med oss et stevne i Indre Østfold i slutten av september, men resultatmessig var det ikke så mye å skrive hjem om.

Da var det mye hyggeligere å starte i klubbmesterskap i Drammens brukshundklubb. Jeg startet alle mine 4 hunder og de gikk gode runder alle sammen. Jentene var feilfrie, mens Victor fikk en vegring som jeg nok må ta skylda for selv.

Aller morsomst var det at Mia faktisk vant rekruttklassen. Ikke fordi hun er et stortalent i agility så langt, men hun er blitt ganske stødig på hindrene og hun løper skjelden i vei uten styring. Jeg skulle imidlertid gjerne hatt litt mer energi i henne framover, men hun er jo ung enda.

Mia etter seier i rekruttklassen.

Godt er det også at Victor nå fungerer igjen - ihvertfall på hjemmebane. På lørdag skal vi på nytt agilitystevne på Melsom mellom Tønsberg og Sandefjord. Der går løpene inne i et ridehus uten hunder, telt osv på sidene. Jeg håper at det gjør at jeg kan fullføre en bane med han igjen også på stevne. Jeg skal også melde han på et uoffisielt stevne hos Stovner hundeklubb. Hallen der skal være skjermet slik at Victor ikke blir utrygg. Etter hvert må han jo igjen fungere i et vanlig miljø, men akkurat når tror jeg bare vi trenger å bryte mønsteret.

Denne helga har vi vært på kurs i egen klubb. Jeg var påmeldt med Mia, men har alternert litt mellom hundene, spesielt i dag. Instruktøren vår ble syk i dag, så da har vi hjulpet hverandre. I det deilige været på Ytterkollen har vi fått gjort ganske mye godt arbeid med hundene.

Kursgjengen observerer ekvipasjen i banen.



Tror det er Victor som er i farta her. Hunden skal videre rundt hinderet og til en tunnell ut mot venstre. Jeg er i ferd med å snu for å markere hvilken vei vi skal

Innspurt

Med til Ytterkollen har også Exxi og Tinka vært. Exxi har vært her fra forrige fredag og på den tia har hun blitt ribbet for pels. Forvert Bibbi har vært en uke i Spania, og jeg synes det er veldig godt å kunne ha litt tid på meg når jeg skal nappe ned en hund. Hun ble hentet av Bibbi i dag, så nå er vi nede i 5 hunder igjen.

Tinka kom på fredag og blir hentet på tirsdag. Tinka er Charis valp fra det siste kullet og hun er ca 8 mnd gammel. Hun funker greit sammen med de andre hundene og spesielt nåer Exxi også var her ble det mye leiking. Også hun har fått justert litt på pelsen, men jeg tar ikke noen full nedtrimming der.

At Exxi bor her litt er også bra med tanke på at hun skal tilbake hit når det blir snakk om valper. Hvis hun følger sin tidligere syklus får hun løpetid i januar og vi er nå i innspurten når det gjelder å velge en passende partner for henne. Går det hele etter planen blir det en aldri så liten utflukt til Finnland på oss når tiden er inne.

Selv ser jeg fram til en annen reise - fly og leilighet er booket i Alanya. Det er samme stedet som jeg var i fjor, men denne gangen er det Inger Esther som er reisefølge. Det skal bli deilig med litt sol og varme (og vi krysser fingrene for at det blir det).