Bilder fra valpetreffet

Da har jeg fått mange fine bilder fra Lene - Chablis eier. Jeg legger en del av dem ut i bloggen. Jeg klarer ikke helt å se hvilke hunder det er snakk om her, så en del av bildene får stå uten navn.

Her synes jeg at jeg kjenner igjen Victor, men er ikke helt sikker....

Forsøk på å drikke vann. Exxi?

Sånn ja, det var lettere.

Victor og Chablis?

Skal vi leike?

Bli kjent.

Chablis og Nero

Chilli, Cæsar og Chablis

Nero og Exxi.

Hele gjengen.

Fotosession.

Sjekk av pelskvalitet.

Enda mer pelssjekk.

Sverigetur

Borte bra, men hjemme best! Noe av det beste med å være på reise er faktisk å komme hjem igjen, synes jeg. Og siden jeg har pådratt meg en forkjølelse med en heller stygg hoste på turen skal det bli ekstra godt å krype ned i egen seng nå om ikke så lenge (og ja, Lisemette, jeg skal ta både Ibux og en slik slimløsende pille før jeg kryper til køys).

Nå høres det jo ut som om vi ikke har hatt det noe fint på turen, men det har vi! Vi skulle altså på utstilling i Østerbybruk (Ca 1,5 times kjøring nord for Stockholm) i går, men ville ha noen dager i søta brors hovedstad før vi kjørte opp til utstillingen.

Derfor reiste vi hjemmefra allerede på onsdag. Vi hadde booka hotell i Stockholm sentrum og turen forløp helt OK fram til vi var nesten inne i sentrum. Da slutta veibeskrivelsen min å virke. Lisemette kjørte og jeg var "kartleser" (manuell GPS). Men altså, min liste med kjøreanvisninger fra Michelin Guide virka helt fint der vi ikke hadde behov for den (E18, E20), men så var det slutt. Og når du først er kommet utenfor veibeskrivelsen er du rimelig "lost". Dessuten var vi litt "gutta på tur" - vi spurte ikke om veien, nei. Vi klarte å tråkle oss inn til sentrum, men jeg mista helt begrep om nord og syd, opp og ned og utbrøt at jeg var helt tom. Da er det Lisemette får øye på et skilt og sier litt oppgitt at der står det "Kungsholmen". Og da var jeg på nett igjen - Kungsholmen hadde jeg nemlig lokalisert på kartet. Vi var faktisk bare 2 kvartaler fra hotellet. Kort etter kunne vi laste av alt pjank - inkludert 3 hunder, på hotellet før hotellpersonalet kjørte avsted med bilen. Litt krangling med hotellet måtte også til før vi var helt fornøyde. Vi hadde bestilt 2-sengs rom, men fikk rom med en heller smal dobbeltseng. Temmelig innestengt røyklukt var det også. Joda, de hadde nok registrert at vi ville ha to senger, men siden vi hadde hunder med oss kunne vi ikke få det. Vi syntes ikke dette var en helt logisk slutning, men etter litt akkedering ble løsningen en ekstraseng inn på rommet. Da ble det temmelig fullt der, men med åpent vindu ble det absolutt levelig. Vi bodde rett ved sentrumsområdet og også det å komme seg ut og inn med hundene var forholdsvis greit.

Torsdagen var jo fridag i Sverige også, så vi hadde litt "turisme" på planen. Vi gikk en lang tur med hundene før vi forlot dem på hotellet og tok båt ut til Skansen. Der rusla vi rundt hele ettermiddagen. Lisemette som har svenske aner fant mye spennede og jeg koste meg også.

Lisemette fotograferer på Skansen.

Noe jeg alltid synes er spennede er å se på beplantninger og plantebruk. På Skansen var det et fint anlegg og vi fant bl a en klassisk urtehage. Bruk av gammeldagse stauder var det også mye av. Det så vi forresten også i parkene i byen - mye stauder i bruk.

Hvit kuleprimula og blå forglemmegei.

På fredagen ble det shopping "for alle penga" bokstavelig talt. Det er jammen bra kredittkortet ikke skal betales før etter at feriepenga er utbetalt i juni. Et forsøk på å kle meg opp til restaurantbesøk kvelden før hadde avslørt at jeg ikke helt hadde pakket "aftentøy". Og siden vi skulle på Wallmanns salonger på fredag kveld, var det bare å gå på shopping. Jeg var heldig og fant "halvfint" tøy jeg kunne like og egentlig var det bare greit å fornye garderoben litt. Et par ordentlige sko ble det også. Shoppingen ble avslutta med et besøk på Systemet. For en gangs skyld var det Lisemette som måtte vente på meg ved shoppingraidet og ikke motsatt. Men hun tok det pent!

Lørdag morgen dukket bilen opp på fortauet igjen og vi la i vei nordover. Vi ankom Østerbybruk i god tid og mitt nye Canis-telt ble satt opp enkelt og greit. Det regna litt, så teltet var godt å ha. Lisemette skulle stille Diesel for Øyvind og selv hadde jeg Chari med meg. Vi var litt spente, for det var dommerendring på vår rase. Fra finsk til amerikansk. Amerikanerne er vanligvis veldig opptatt av bevegleser, så her var det bare å trå til. Diesel vant åpen klasse, men havna på 4. plass i BHK. Chari fikk omtrent samme plassering, men hun raska i tillegg til seg et reserve cacib. Chari var ikke helt samarbeidsvillig. Hun var rett før løpetid og var mer opptatt av å snuse på bakken og å markere enn å vise seg fram i ringen. Vi fikk en utmerket kritikk, men havna altså på 4. BTK. Løpetia har kommet nå i dag, så jeg håper hun roer seg litt ned til neste utstilling (da vil hun nok være temmelig høyløpsk).

Chari på bordet. Dommer: Fred C Bassett.

Chari i et godt øyeblikk - her står hun pent!

Vi hadde ikke helt bestemt om vi skulle finne et sted og overnatte på veien eller om vi skulle kjøre helt hjem til Lisemette. Vi kom oss av sted ikke alt for seint, så vi valgte den siste løsningen. Men så var det dette med å finne veien igjen da. Selv om det også holdt på å gå skeis, så hadde vi ihvertfall gjort et forsøk på å forberede oss på reisen til Stockholm, men når vi "bare" skulle hjem igjen hadde vi ikke planlagt noe særlig. Det er 2. gangen jeg gjør den tabba, så det er på tide at jeg lærer. Siden vi var ca 1,5 time nord for Stockholm håpet vi å kunne kjøre litt "på tvers" slik at vi slapp å kjøre helt ned til Stocholm før vi kom oss i vesterled. Denne gangen virka imideltid den manuelle GPS'en bedre, så vi fant rett vei og kunne bare få en bekreftelse på at vi var på rett spor når vi spurte på bensinstasjonen der vi tok av fra E20 ved Uppsala.

Med flotte svenske veier, fint vær og lite trafikk gikk turen overraskede fort og vi ankom Farmen litt utpå kvelden. Der hadde Svein Ivar maten klar til oss, og etter et bedre måltid var det bare å la trøttheten få ovetaket.

Siden jeg bare hadde turen hjem fra Lisemette igjen i dag, kom jeg ganske tidlig hjem. Jeg har derfor rukket å hente hjem alle hundene (Joy hos Øyvind og Lene på Tranby - der hun har blitt kjempevenn med sønnen Noa, Mike hos Solvor i Mjøndalen og Victor hos Hanne i Vestfossen. Takk alle sammen!) + vært en tur til diverse hagesentere for å kjøpe inn litt blomster og tomatplanter. Noen salatplanter ble det også, siden en del av det jeg sådde i urtebedet ikke har kommet opp. Mens jeg har vært borte har naboen min tatt ned to grantrær for meg, så nå er det blitt så lyst og fint her så. Og hvilken utsikt!

Dagene før Sverige-turen ble rimelig hektiske. Jeg hadde egentlig på planen å oppdatere bloggen den 18. mai og lasta opp en del bilder til det bruk. Den oppdateringa rakk jeg aldri, så da får jeg ta bildene med her. Jeg har også fått noen biler fra valpetreffet (Lene har sendt meg en CD), men dem har jeg ikke fått sett på enda. Derfor kan det hende det kommer en ny oppdatering om kort tid.

Chari nyter nasjonaldagen i terrassetrappa.


Chari og Victor på tur i det grønne.


Masse hvitveis i skogen.

......og masse pollen. Her er det Victor som har fått skjegget fullt.



Kommer dere? Chari er utålmodig i å komme videre.




Mike, Chari, Victor og Joy.


Stua ble pyntet med hvite blomter til 17. mai. Liljer jeg fikk av Bibbi til valpetreffet, en gjenblomstret orkide og en bukett med deilig duftende liljekonvall jeg fikk av naboen (som altså både kan plukke blomster og hugge trær) .

Valpetreff

Da er første valpetreff i Kennel Dunkel gjennomført! Jammen på tide, vil vel noen si og det har de nok rett i. Det er liksom enklere å avholde valpetreff nå etter at jeg flyttet til Vestfossen - ihvertfall på den tiden av året hvor vi kan være ute. Og så at værgudene ikke er alt for vrange, da.

I dag har det ikke vært strålende vær hele dagen akkurat. Det var litt grått på morgenen, men værmeldingen tilsa at det skulle bli bedre utover dagen. Så når det klarnet opp i 10 - 11-tia tenkte jeg at vi sikkert ikke kom til å trenge teltene. Men jeg burde nok satt opp teltene likevel, for det kom opptil flere regnskurer mens treffet varte. Vi flyttet ut og inn av sola, opp og ned på terrassen, men treff ble det likevel.

Det var 7 valper som hadde meldt seg på, men 2 fikk forfall på kort varsel. Derfor var det 5 "valper" som kom, alle med Joy som mamma. Hele 9 hunder har valset rundt og "sosialisert seg" her i løpet av dagen. Jeg lot mine hunder være litt ute på omgang slik at det ikke skulle bli så veldig hektisk for gjestene, men på slutten var alle i farta samtidig. Og som flere av gjestene kommenterte: Det var faktisk ganske stille her selv om det var så mange dverger samla på et sted.

Når man har valpetreff med dvergschnauzere er det ikke til å komme forbi at mye av oppmerksomheten blir rettet mot pelsstell. Øyvind hadde tilbudt seg å trå til med sine fingerferdigheter i pelsstell og det var jammen bra. Sammen fikk vi gitt veiledning og hjelp til de fleste, håper jeg. To av "valpene" var godt over 2 år (Chari's søstre) så der har jo eierene blitt svært så drevne allerede. Det siste kullet har blitt nappet for første gang nå i vår så der var det underullskraping og klipping av detaljer som sto i fokus.

Øyvind gir Cæsar en pelspuss.

Chilli får fjernet litt underull.

Midt mellom pelsstell og regnskurer ble det også tid til å grille litt. Hundene benytta tia til å fortsette "bli kjent"- rundene. Chablis var en drøy uke på vei i løpetia, så hun var naturlig nok svært så interessant for gutta. Men i følge Mike er det fortsatt litt tid igjen før hun har blitt helt deilig. De andre jentene var også populære, og Joy måtte oppdra sine litt innpåslitne sønner litt. Det er da visse grenser for hva lømlene kan tillate seg med sin egen mor!

Familietreff!

Bak fra venstre: Chilli, Cæsar, Chablis, Nero og Exxi. Foran: Joy og Chari.

Jeg tror absolutt ikke dette blir det siste valpetreffet i kennelen. Jeg håper og tror at deltakerene hadde nytte av det og for meg er det veldig fint å få se valpene igjen. Når det er mange sammen er det også lett å sammenligne de. De er litt forskjellige i pels og i størrelse, men en ting har de felles og det er kanskje det viktigste: De er alle snille, trygge og velfungerende hunder. Her tar jeg selvfølgelig litt av æren selv ved valg av avlsdyr og det som skjer de første ukene her, men det er jo bare grunnlaget. Uten gode og omsorgsfulle eiere hjelper det ikke hva en som oppdretter har gjort. Jeg tror jeg har vært spesielt heldig, så det er bare å ta av seg hatten! Tusen takk både til dere som har vært her i dag og til dere andre som har Dunkel-hund.

Ellers går livet sin vante gang her i heimen. Med både litt agility og utstilling framover er de fleste helgene fram til juli opptatt med hundeaktiviteter. Om 2 uker bærer det i vei til Internasjonal utstilling i Sverige. Lisemette og jeg skal benytte anledningen til å være litt turister i Stockholm først, så vi reiser bortover allerede på onsdagens selv om utstillingen først er på lørdag. Helga etterpå er det to dagers agilitykonkurranse i Oslo. Jeg har i et litt overmodig øyeblikk meldt på hele 3 av mine, men jeg er forberedt på å bare starte Victor og Chari i hoppklasse. Vi har hatt en liten nedtur på vippa igjen og jeg vil ikke ta dem med i en agilityklasse før jeg er trygg på at de takler vippa.

Forrige helg fikk jeg gjort ferdig rapporteringa for hundefestivalen - ihvertfall den nettbaserte delen. Nå skal jeg bare sende over dommerlistene, så er alt klart der. I løpet av uka har jeg fått med meg 2 agilitytreninger , hatt Keela her noen dager og vært på er real Harry-tur. Blant annet gikk jeg amok på apoteket på Nordbysenteret og kjøpte markekurer til hundene for nesten kr 1500. For hvert valpekull går det med en del markemiddel, og her i Norge blir dette reseptbelagt fra og med juli i år. Apotektes varer hadde holdbarhet fram til 2013, så nå har jeg kurer både til valpekull og Drontal til bruk dersom vi skal til det store utland.

Keela i blomsterenga.

En annen nyvinning har det også blitt her i løpet av uka. Den gamle sandkassa er tømt for sand (plenen har fått litt "toppdressing" der slitasjen er størst) og fylt opp med jord. Det er meninga at sandkassa skal fungere som urtebed. Jeg har flytta litt sitronmelisse og grassløk inn fra et annet bed og plantet ut en salvie fra en potte. Kruspersille er kjøpt inn og skal snart i jorda. Noen luftløker er også satt i bedet, så får vi se om de etablerer seg og får nye løkhoder. Den ledige plassen er sådd til med salat og rukkola, men jeg benyttet litt gammelt frø, så jeg er ikke helt sikker på at det spirer. Urtebedet ligger utenfor hundeområdet, og siden jeg har beholt den gamle karmen fra sandkassa har jeg et håp om at jeg skal ha urtene mine i fred både for hundtråkk og for markeringsglade hannhunder.

På den gamle sandkassa var det lokk som kunne slås opp til seter. Det ene stetet har jeg plassert oppe i bakken der jeg lenge har ønsket meg en benk. Der er nemlig solnedgangen på sitt aller fineste. Det skal være et sted for bare å ta livet med ro nå utover sommeren!