Dagene går.....

Nå var det jammen lenge siden jeg har oppdatert bloggen! Jeg har noen gode unnskyldninger, og holder jeg meg til den planen jeg har i hodet kan man kanskje lese litt av det mellom linjene lenger ned her.

Søndag for en drøy uke siden var det nytt familietreff, og anledningen denne gangen var Sofias 3-års dag. Den ble feira med masse mat, kaker og leiking.

Litt utradisjonell bløtekake her, men lysene ble blåst ut på skikkelig vis!

Det fine været har stort sett fortsatt og det har vært fint å legge ut på turer med hundene. En dag jeg drista meg til en ny runde i gjørmerenna oppe i skogen her drev jammen grunneieren å reparerte veien etter tømmekjøringa tidligere i høst. Det er fortsatt veldig klinete, men når veien nå får satt seg litt blir det ganske bra. Litt barfrost vil også gjøre veien mer farbar.

Litt vekt på støvlene gir vel bare ekstra god trimeffekt?

Jordene er forlengst treska og de aller fleste venter til våren med å pløye. Da blir turmulighetene flere og hundene liker seg på de åpne jordene.

Chari og Victor leiker på jordet.

Nå på søndag var det dags med et agilitystevne igjen - årets siste utendørs. Og selvfølgelig var dette dagen for regn og sur vind. Jeg burde jo ha lært av tidligere erfaringer, men det ble en kald dag. Jeg hadde godt med klær, telt og tepper, så det var ikke problemet. Men siden jeg skjønte at dette ville bli en våt dag burde jeg sørget for bedre skotøy. Jeg har gode og varme muckboots stående i en eske her - kjøpt i vår med tanke på en kald høst. Men de står fortsatt i esken sin, nye og ubrukte. Jeg hadde vanlige gummistøvler med, men med våte sokker etter å ha løpt med fotballsko på banen var ikke det akkurat noen fornøyelse. Når skal jeg lære? Hundene satt tørt og godt i bilen. De pelsløse hadde gode, varme dekken på seg så de led ingen nød.

Heldigvis var arrangøren riktig effektiv, så det ble ikke så lange dødperioder.

Resultatmessig var det ikke så mye å skryte av. Jeg er godt fornøyd med Joy, men en vegring (forårsaka av meg) i agility og veldig stram tid i hopp gjorde at vi havnet litt ned på lista. Chari var kanskje den mest positive. Hun tøfla gjennon sine 2 runder og hadde bare en vegring så vidt jeg husker. Men fort går det altså ikke, så premiehylla blir ikke overfylt der heller. Victor var ukonsentrert og hadde noen store svinger - en av dem resulterte i feil tunnelinngang og altså disk. Men han stoppet ikke opp og "frøys" slik han også kan ha en tendens til. Vi avslutta det siste løpet i fin stil, så vi får se på det som en god miljøtrening.

Joy og jeg i farta.

I heimen har det gått i pelsstell og litt "ordning" rundt hushjørnene. Både Chari og Victor er nappa ned, så nå er det bare å vente på ny pels. Chari har begynt å bli svart igjen, men på Victor lyser det fortsatt i naken hud mellom hårfjonene. På hjemvei fra stevnet på søndag var jeg også en tur innom Exxi som ble nappa ned ei uke før Chari. Underull ble skrapt og øyebryn klippet. Det skal bli spennede å se om hun får pels til utstilling nå.

Den grønne løvtunnellen i oppkjørselen har blitt gylden i høstdrakt.

Jeg har også prøvd å få gjort litt utendørs når været har vært egna til det. Høsten er ryddetid og foreløpig er det carporten som har litt rufset opp i. Jeg dro en tur til Bauhaus og kjøpte noen lagerhyller for å få litt orden. Det hjalp! Fortsatt gjenstår litt, ikke minst et dugelig lass som skal til fyllplassen. Jeg har på planen å få rydda garasjen i huset også, så det er nok å ta tak i.

Carporten er nesten ferdigrydda og veden er på plass!

Jobbmessig har dette vært en spesiell og ganske vanskelig høst. En nær kollega har vært syk og etter mye prøver og vurderinger får hun en kreftdiagnose. Funnet var gjort i lungene, så dette så ikke bra ut. Vi fikk jevnlige rapporter og fulgte utviklingen så godt som mulig. En uke etter at hun hadde fått den fatale diagnosen får hun imidlertid kontrabeskjed fra en lungespesialist. Ikke kreft, men arr på lungene - sannsynligvis etter lungebetennelse. Jubel og glede! Nå er hun så lei av å være syk - og så glad for å ha fått avkrefta den første diagnosen - at hun kommer tilbake på jobb allerede i neste uke.

Det kreves en del opplæring for å kunne jobbe hos oss, så det er ikke bare bare å få satt inn en vikar. Derfor har vi som har vært igjen på jobb lagt oss i selen og holdt hjulene i gang. Så med både bekymringen for en god kollega og et til tider stort arbeidspress har det gått litt på stumpene. Hadde alt gått etter planen skulle jeg hatt valper i høst og da hadde det igrunn vært krise. "Heldigvis" var Chari tom og konsekvensen er at jeg er litt sliten, men at jeg har plenty av ferie tilgode.

Det resulterer i at jeg "stikker av" en tur til Tyrkia i november. Jeg har fått låne en leilighet av en venn av meg og min venninne Inger trengte ikke langt tid på å bestemme seg når jeg spurte. Det er på slutten av sesongen, så det kan være litt sjangsespill i forhold til været, men det er uansett både varmere og lysere enn her hjemme. I tillegg til Tyrkiatur skal jeg ta meg noen fridager nå og fortsatt blir det minst en uke ferie å overføre til neste år. Da blir det forhåpentligvis valper igjen og ferien skal få bein å gå på.

Margeritter redda inn i vase før frosten tok plantene.

Indian summer!

Etter en heller regnfull sommer har vi hatt en aldeles nydelig september måned. Nesten ikke regn og alikevel slett ikke så kaldt. Jeg har sett antydning til rim der gårdsveien her er på det laveste en gang, men det er også alt. Ulempen er at det ikke har blitt mer sopp, men det er kanskje like greit.

Tomater er det imidlertid nok av. Vanligvis har jeg høsta alt et stykke ut i september og latt de ettermodne innendørs. Men i år har modningen fortsatt ute og det er nok det beste. Jeg plukker inn det som har fått god rødfarge ca 2. hver dag. Jeg følger med på gradestokken og skulle det gå mot minusgrader får jeg slenge over et teppe eller noe for å berge de over natta. Lørdag fikk jeg også plukket litt tyttebær. Det var i seineste laget. Bærene var mørkerøde og en god del hadde falt av. Klarte imidlertid å raske med meg nok til å dekke behovet til familiemiddagen på juleaften. Det er nemlig min oppgave å sørge for tyttebæra!

Etter å ha huset "fullt av hunder" i en periode har det vært stille og rolig her nå i helga. Det varer imidlertid ikke så lenge, for Keela kommer tilbake igjen i morgen og da skal hun bli ei uke.

Cæsar var den første som reiste hjem etter ferieoppholdet. Før han dro fikk jeg tatt noen bilder av ham som jeg er ganske fornøyd med.

Cæsar på utkikksplassen.

Silje måtte få skryt av kippinga av hodet til Cæsar - dette er ikke dårlig til å være en nybegynner (flinke valpekjøpere iler forbi oppdretteren når det gjelder pelsstell, men det er bare hyggelig).

Exxi ble noen dager lengre og jeg ble ferdig med nednappinga av henne. En ribba dvergschnauzer er jo ikke akkurat pen, men man ser kroppens bygning godt, da. Jeg er ganske så fornøyd med Exxi. Det var så vidt at Bibbi fikk henne med seg hjem igjen, for den lille damen klarte absolutt å sjarmere meg i senk de dagene hun var her. Men en god forvert er ikke å forakte, så det var bare å vinke dem begge av gårde på torsdag. Det blir spennede å se om den fullstendige nednappinga bedrer pelskvaliteten. Det får tiden vise.

En ribba Exxi.

Etter Exxi var det Chari som sto for tur og hun har blitt like ribba nå i helga. Chari har en helt anderledes pels og jobben gikk veldig fort og greit. Det er vel egentlig slik pels en dverg skal ha, men der er vi desverre ikke enda. Kull svart er hun også forsatt, så nå er det bare å håpe at hun kan få ført sine gode egenskaper videre til en ny generasjon.

Neste mann ut er Victor og da er det tilbake til slitet igjen - det blir en tålmodighetsprøve.

Chari - før pelsen forsvant.

Mamma Joy (til venstre) med sine to døtre Chari (til høyre) og Exxi (forann).

På mandag var det klubbmesterskap i DBHK. Jeg starta med Chari i bronsmerkeprøve og klasse 1 og med Joy i klasse II/III. Chari besto bronsemerket, men diska i klasse 1-løpet. Joy gikk sitt løp veldig bra, men helt på slutten var jeg litt utydelig med føringa og vi pådro oss en vegring. Synd! Men vi fikk oss en premie likevel. Den er det Victor som har hatt det mest moro med - han farter rundt i hagen med sin nye yndlingsleike stadig vekk.

Med til klubbmesterskapet var selvfølgelig også både Cæsar og Exxi. De fikk hver sine turer ut på plassen og de taklet godt en slik setting med relativt mange mennesker og hunder. Jeg benytta anledningen til litt forsøksvis ringtrening av Exxi og det gikk bedre enn forventa. Hun travet av sted - glad, fornøyd og samarbeidsvillig. Bra.

Det er jeg som har vinni denna, altså! Joy mener hun har visse rettigheter her (og hun får det som hun vil også, men da er ikke leika så morsom lenger).

Full fart med leike. Her er det Chari som for en kort stund har klart å få tak i den.

Neste helg blir også stille og rolig uten spesielle hundeaktiviteter, men på søndag skal Sofias bursdag feires. Helga etterpå er det dags for litt agility igjen.......

Hunder, pelsstell og forkjølelse.

Overskrifta er kortversjonen av denne ukeslutten. Som nevnt i forrige innlegg hadde både Exxi og Cæsar booket inn et lite ferieopphold her, men tidlig i uka ringte Hanne og lurte på om Keela kunne komme et par dager også. Og faste "kunder" skal man jo ikke avvise.

Jeg henta Keela hjemme hos Hanne på onsdag og hun ble med på agilitytrening på kvelden. Keela har jo vært en del hos meg og hun går godt sammen med mine hunder. Spesielt Chari som nok har en "toller"- pasjon, setter pris på besøket.

Keela på plass i hagen.

Torsdag kom Exxi hit. Exxi bor hos forvert Bibbi. Siden Bibbi skulle på en ukes ferie og Exxi hadde et påtrengende behov for å bli nappet ned, passet det godt at hun skulle bo her. Exxi gled raskt inn i flokken og er en svært ukomplisert hund å ha på besøk. Hun sier klart fra at hun er yngst og ganske uskyldig. Joy takler det helt greit, men Chari hadde noen runder da hun måtte si i fra at det er nå hun som er storesøster, da. Men Exxi bare legger seg ned, så da blir det ikke mer ut av det. Og Exxi og Keela gikk veldig fint sammen. Det så ut som om de tydde litt sammen, faktisk.

Jeg er godt fornøyd med Exxi. Hun er godt bygget så vidt jeg kan bedømme og hun har gode bevegelser. Og et veldig behagelig lynne. Snill og grei, men våken og ivrig også. Hun har litt bløt pels og masse underull, så det har vært litt av en jobb å nappe henne. Jeg har ikke stilt henne noe enda, men har noen planer seinhøstes eller på nyåret avhengig av hvorsdan pelsen utvikler seg.

Exxi - rett etter at hun kom på torsdag. Før pelsjobben var startet og med litt lav haleføring for anledningen.

Keela ble sluppet av hjemme hos seg selv på fredag ettermiddag og på lørdag morgen kom Cæsar. Også han har tilpasset seg godt til livet her, men han blir noe fulgt opp av Victor som synes det er nødvendig å fortelle han at det er han som er eldst. Cæsar er en stor gutt - desverre er han nok en 2 - 3 cm høyere enn standarden tilsier. Men han har en god, stri pels og også han er en omgjengelig og trivelig gutt. Han tar absolutt Victors advarsler alvorlig og utgjør egentlig ingen konkurranse til sjefen. Akkurat nå driver gutta faktisk å leiker litt i stua, så motsetningene er ikke særlig store. Cæsar blir her fram til tirsdag.

Cæsar den stor.

Det er trivelig å ha 2 av valpene her og spennende å se de utfolde seg og se hvor forskjellige disse hundene er selv om de er samme rase og med unntak av Victor: "Tjukke slekta". I dag regna det litt midt på dagen, så da vi la ut på ettermiddagstur var det temmelig vått i skauen. Jeg kjørte over til "gamleskauen", der hundene kan løpe løse. Joy holdt jeg uansett i bånd. Hun er litt for glad i å dra på jaktturer og da følger gjerne også ungdommen etter. Med Victor som "jaktsjef" blir ikke utslagene så lange og hundene holder seg innenfor synsvidde. De ble rimelig oppspilte underveis på turen, så det var nok noe fersk fert i området. Likevel kommer de med meg når jeg roper de inn fra små utflukter ut i terrenget.

Exxi og Cæsar likte seg også godt løse. På vår første tur i terrenget holdt Exxi seg mye sammen med meg og Joy, men i dag var hun adskillig mer frimodig. Men hun er litt klønete når hun løper, så hun er nok ikke særlig vant til stor fart i terreng. På et tidspunkt feilberegnet hun og fikk seg en aldri så liten saltomortale. Hun så litt forundra ut, men fortsatte i god stil. Noen flere turer og hun vil nok takle terrenget helt fint.

Victor (bak til høyre) forteller Cæsar at han skal ligge unna damene. Exxi som nå har fått adskillig mindre pels og Joy i forgrunnen.

Chari på utkikksplassen etter turen (med lauv i pelsen).

Ut over turer og matpauser har det altså gått i pelsstell her. I hovedsak er det napping av Exxi som har tatt mest tid, men jeg har så smått startet på Chari også. Exxi blir jo hentet på torsdag, så dersom jeg skal få tid til agilitytrening til uka måtte det meste av jobben være gjort nå i helga. Og jeg er nesten ferdig med nappinga nå. Tirsdag kveld får jeg ta resten og klippe det som skal klippes. Alle hundene har også fått en runde med kloklipp og dessuten har jeg fjernet "en halv skog" fra beinhåra etter turen i dag.

Våte beinhår med div skog som vedheng.

Som overskrifta tilsier har ikke min form vært alt for god. Jeg er temmlig forkjøla. Nesa renner og hodet kjennes fullt av bomull. Jeg prøver å ta knekken på det med en kombinsajon av rød solhatt og Ibux, men foreløpeig virker ikke vidunderkuren. Vi er allerede i manko på folk på jobben, så jeg får forsøke å kare meg dit i morgen også.

Agaphantus

I en potte i hagen blomstrer en Agaphantus. Jeg har drasset med meg denne potta i flere år uten at det har blitt noen blomster på den, men i år har den altså slått til. Flotte, blå blomster.

Ellers har tomatene bråmodnet nå når det har vært såpass varmt. Jeg spiser tomater som druer om dagen, men siden det er mest cherrytomater går det jo absolutt ann.

E-kullet 1 år gamle!

På torsdag var valpene fra E-kullet 1 år gamle. GRATULERER med dagen, alle sammen. Året har jammen gått fort, og siden det ikke har kommet noen nye valper her i kennelen i løpet av året er det liksom fortsatt disse 7 som er grom-valpene.

I anledning dagen har jeg fått en hilsen fra Nero. Vanligvis bor han i Oslo, men akkurat nå er han jammen på ferie i Spania! Det er ikke dårlig å feire bursdagen på syden-tur!

Nero trenger tydligvis litt nedkjøling i varmen i Spania.

Mike har jeg også fått hilsen fra i dag og han har det fortsatt toppers i sin nye familie.

Mike poserer med ny sele.

Nå i helga har jeg deltatt på agilitykurs i DBHK. I går var det Victor sin tur og i dag var det lagt opp til klasse 2/3-trening, så da var det Joy som måtte i ringen.

Når man deltar slik på kurs får man alltid noen innspill på hva man kan/bør jobbe videre med. Noe kommer som innspill fra instruktørene, andre ting finner jeg ut av selv. Her er noen av mine utfordringer:

Victor: Belønne vendinger, gjøre Victor selvstendig i slalåm og trene høyre slalåm, trene startprosedyre. Men kanskje aller viktigst: Gjøre han trygg og sørge for at han koser seg på banen.

Joy: Belønne fart og framdrift, belø

nne oppsøk av hindere (selv om det blir feil), passe på at ikke handa mi virker som en brems.

I går hadde jeg kamera med, men glemte å ta bilder. I dag ville jeg ta bilder, men hadde glemt kamera. Sukk!

På fredag tok jeg imidlertid med meg kamera på ettermiddagsturen vår. Jeg har klaget før over at vår faste turvei er ødelagt av store skogsbilmaskiner og tenkte at det ville jeg dokumentere (jeg har ingen ideer om å gjøre noe mer enn å legge ut noen bilder her, altså).

Min beste turløype følger skogsbilveien oppover i skauen og den strekningen er fortsatt gangbar (og kjørbar). Men nordmenn på tur skal jo helst "gå rundt" og ikke fram og tilbake samme strekningen. Så derfor pleier jeg å følge en traktorvei nedover igjen. Den går et stykke sammen med en nedlagt lysløype og der de skiller lag igjen følger jeg lysløypa bort til skogsbilveien. Nå som åkrene er tresket kan jeg også gå rett ned over jordene dersom jeg ønsker litt variasjon.

Skogsbilveien krysser en bekk flere steder.

Det er altså traktorveien og deler av lysløypa som er rasert. Det kunne vært en riktig fin vei, med utsikt motVestfossen flere steder. Men man rekker liksom ikke å nyte utsikten når man må passe på hvert eneste skritt man tar for å unngå gørme og vann som står i hjulsporene.

Idyllen er en smule skjemmet.

Jeg har fortsatt et vist håp om at bonden som eier denne veien skal sette den i stand igjen. Før skogsbilmaskinene satte inn møtte jeg han nemlig flere ganger her med 4-hjuling. Jeg tror at han også har problemer med å komme fram nå - 4-hjulingen er jo mye smalere mellom hjulene enn det skogsbilmaskinene er og hjulsporene er flere steder over en halv meter dype. Nå er kornet treska, så da kan jeg jo håpe at de har tid til å reparere veien før frosten kommer.

Ikke lett å komme seg fram her.




Ca 50 m av den nedlagte lysløypa er uskada. Litt igjengrodd, men langt å foretrekke framfor hjulsporene i resten av løypa.

Hundene nyter også utsikten - det gikk nemlig kalver på beite rett ned i bakken.

Mens vi fortsatt var på skogsbilveien fikk jeg øye på skapningen nedenunder. Det er jo ikke så lett å se på bildet, men larva er temmelig stor. 7 - 8 cm og fingertykk. Ikke aner jeg hva dette blir til når larvestadiet er avslutta, men fasinerende er den. Kanskje dette er forstadiet til øyenstikkeren jeg hadde besøk av i august? Larva lå utsatt til i veien, så jeg hjalp den inn i veikanten.

Larve i veien.

I løpet av uka har jeg høsta det meste av Eiker-plommene. Noe er lagt rett i fryseren, men noe er også videre bearbeida. Plommelikør, plommechutney og plommekake har blitt produsert i løpet av uka. Skjønt likøren er jo ikke ferdig, da. Det blir den først til jul.

Chari med en del av plomme-høsten. Kanskje det blir en smaksprøve?

Her blir det plommelikør.

Det er ikke bare i hagen det har vært rikelig med avling denne sommeren. I går tok jeg en sopptur etter agilitykurset og for 3. gang denne sesongen kunne jeg bære hjem en helt full kurv. Fangsten besto av både vanlig kantarell, gul trompetkantarell, traktkantarell og svart trompetsopp. Jeg var egentlig på tur i et av mine kjente turterreng, men valgte en litt annen løype enn den jeg vanligvis bruker. Det ga uttelling.

Også andre vekster bærer frukt i år. I bakken ovenfor oppkjørselen min er det rikelig med hasselbusker og jeg har rett som det er sett ekorn i travel trafikk med årets nøtter. Også eika bærer nøtter i år, men så bor jeg jo i Eiker-bygda også, da. Selv om navnet vistnok ikke har noe med treet eik å gjøre - det skal være "aker" som er grunnlaget for navnet.

Eikenøtt!

I neste uke blir det livat her. På torsdag kommer Exxi og skal være her nesten en uke og på lørdag kommer Cæsar for å være fram til tirsdag. Exxi skal nappes ned i løpet av de dagene hun er her og det er også på tide å starte på høst-nappinga av de andre hundene. Chari er først ut og så følger Victor etter.

Endelig!

Denne helga har vært viet til agility. Oslo og Omegn arrangerte stevne på lørdag og i dag var det Drøbak hundeklubb sin tur.

Og tro det eller ei: Victor har endelig "løsna" denne helga og har gått to flotte løp. Han endte på 3. plass i går og på 2. plass i dag. Begge løpene var feilfrie og det betyr altså at han har håvet inn to opprykksnapp denne helga. Man må ha 3 for å kunne rykke opp, men selv om han skulle få det om ikke lenge tror jeg vi skal holde oss i klasse 1 en stund til.

Han hadde et par litt store svinger, men i forhold til tidligere løp så var dette et kjempesteg i riktig retning.

Han har bare startet i hopp-klasse. Han har fortsatt alt for mye sperre på felthindrene, så det blir nok en god stund før han kan gjennomføre en full agilitybane. Men nå føler jeg at det er lys i tunellen (selv om tunellen er temmelig lang).

Victor og jeg i farta.

Chari har også gått agility. Hun tar uttrykket "gå agility" helt på alvor, så fort går det ikke. Men hun har faktisk gjennomført flere baner i helga uten alt for mye vegringer og annet tull. Hun blir aldri noen stor agilityhund, men hun liker å være med og får gjøre nytten som maskot (der er hun ganske god, valpete som hun er).

Siden vi bare hadde med 3 av våre faste lag-ekvipasjer i helga, har Chari gått på lag for DBHK også. I går bare rota hun (hun var nok sliten etter en lang dag), men i dag tøfla hun igjennom. Joy fullførte også lagkonkurransen, men det gjorde ikke våre to lagkamerater. Bare svarte bartiser som fullførte i dag, altså. Det blir det jo ingen resultater av, men i går var de faste (hvorav Joy er en) mer stabile, så da kom vi faktisk på 2. plass.

Chari GÅR agility.

Joy har hatt litt av den samme tregheten som hun viste forrige helg. Hun har vært riktig rask på trening i løpet av uka, så jeg har ingen god forklaring. Men hun har likevel nådd en milepel i helga: Hun har gått høyre slalåm i konkurranse for 1. gang. Og hun gikk hele slalåmen. Vi har jo hatt en del problemer med i det hele tatt å gjennomføre vanlig venstre slalåm, så jeg har ikke jobba alt for mye med høyre-versjonen. I det siste har det imidlertid gått bedre og høyreføring har stått på treningsplanen.

DBHK har i det hele tatt gjort det ganske bra i helga med masse fine plasseringer. Aller best var Grete og Caisa som vant både hopp og agility klasse 2 Liten i går. GRATULERER!

DBHK-ekvipasjer med pall-plassering på Oslo og Omegn.

Det er veldig, veldig deilig at Victor endelig viser hva han er god for. Jeg har vært rimelig fortvila i det siste. Han har ikke likt seg på agilitytrening i det hele tatt, jeg har måttet hale han ut av buret. Jeg har stort sett fått han i gang på treningene, men det skal ikke skje mye ugreie før det er full stopp igjen. Jeg har vurdert å gi opp hele ideen med å gjøre han til agilityhund, men samtidig har jeg sett at han egentlig har veldig mye å by på i denne sporten. Han er så rask og bevegelig og han elsker å leike. Denne helga har gitt meg troen tilbake.

På hjemmefronten går det i plommer om dagen. Jeg har hatt med plommer på jobben, på trening og på stevne. Jeg har spist plommer og i dag har 1. porsjon havnet i fryseren. Jeg har fått låne en tang til å fjerne steinene med, så de som havna i fryseren er uten stein. Tanga er egentlig ment til kirsebær og moreller, men den fungerer helt utmerket på mine små plommer også. Ut i uka har jeg på planen å lage plommechutney - jeg må jo få brukt noe av dette. Det er mye mer igjen, så hvis noen vil ha Eiker-plommer er det bare å hente.

Ellers har det ikke vært flere sammenstøt med hunden på nabogården, men den har stått i bånd der hver ettermiddag helt fram til torsdag. I helga har jeg ikke sett den, så jeg håper at den er tilbake hos sin egentlige eier slik at jeg kan gå trygt på veien igjen.

På jobben håper jeg på en litt roligere uke siden bemanningen blir bedre nå og neste helg er det agilitykurs på planen.

Travel helg

Ei aktiv helg avslutter ei ganske travel uke. Det er litt sykdom på jobben om dagen, så vi som har vært på jobb har fått stå på litt ekstra, men vi har klart brasene. Det blir nok samme bemanninga til uka, tenker jeg, så det er bare å gyve løs på ny uke i morgen. Men jeg liker bedre at det er mye å gjøre enn for lite, så jeg klager ikke alt for høylytt.

Tilbake til helga som er i ferd med å avsluttes. Det har vært Vestfossenmarken denne helga, så mye har skjedd i bygda. Jeg hadde gjort en avtale med Hanne om et lite treff hos Onkel Thor på fredag. Der var det riktig så livat med mye folk og god musikk. Onkel Thor er altså den lokale restauranten/puben.

Lørdag skulle søster Åse Helene og min nevø Mads komme på besøk. Det var avtalt tidligere i uka og det var lenge siden jeg hadde sett dem så det skulle bli hyggelig. Litt utpå formiddagen ringer en av mine andre søstre, Kari, og sier at hun også vil ta en tur. Og siden hun øvelseskjører med Truls om dagen, kom han også. Far i huset tar seg gjerne en sykkeltur, og denne dagen ble strekningen Tranby - Vestfossen sykla. Mesteparten av tia i sterk motvind.
Plutselig var det storinnrykk og jeg måtte rushe avsted for å handle inn - lunsj til 5 voksne og 1 barn.

Åse Helene og Mads kommer først og mine hunder stortrives med besøk. De bjeffer som besatt når folk kommer, men det er bare av glede og iver. Besøk gir nemlig litt ekstra oppmerksomhet og det setter de pris på (de blir jo fullstendig oversett når de er aleine med meg!). Selv om Mads hadde sovna i bilen taklet han hundene helt fint og var raskt i gang med å leike.

Mads og Chari har en liten prat!

Skal vi trekke tau? Hvem er sterkest, tro?

Det har blåst mye i helga, så selv om været har vært ganske bra så har det ikke vært helt behagelig utendørs hele tia. Lunsjen ble spist inne og etterpå var det tid for litt basing i dagsenga. Med litt hjelp av Truls fikk Mads bygd seg ei lita putehytte i senga og det var ganske moro. En runde på trimmaskinen ble det også.

Mads i dagsenga sammen med Joy. Hun prøver å få litt oppmerksomhet av Truls.

Ikke lett å få kost med alle på en gang - Kari gjør så godt hun kan.

Åse Helene hadde en annen avtale kl 15.00 og Kari ville på sopptur. Truls skulle gjøre lekser og Jim mente også at han skulle få tia til å gå, så Kari, jeg og hundene dro på tur. Vi kjørte til "Eventyrskogen" og det var jammen et lurt valg. Vi fant MASSE sopp. Kurven ble helt full, så en pose måtte også tas i bruk. Mest kantarell, men også litt piggsopp. Jeg tok av litt kantarell til middagen i dag og resten tok Kari med seg hjem. De har vel rensa sopp det meste av dagen, tenker jeg.

Soppfangst!

Før Kari og jeg dro på sopptur hadde jeg gitt gutta som skulle være igjen her en liten oppgave: Få speilene opp på veggen på badet! Speilen skulle festes med lim, men mens limet herdes må speilen være tapet fast og det hadde jeg ikke klart aleine. Nå hang speilene på veggen når jeg kom hjem. ENDELIG!

I dag var jeg hyra inn som agilitydommer i LYBRAG cup. Det er en cup i lydighet, brukshund og agility som går på omgang mellom 4 hundeklubber i Buskerud. Cupen skulle gå på DBHK's treningsområde på Ytterkollen, så det var ikke så langt å reise. Været har også vært prima, og det var først da jeg kom hjem at det begynte å blåse nevneverdig.

Jeg var litt spent på banene jeg hadde tegna - en rekruttklasse og en åpen klasse. Rekruttbanen var ikke for vanskelig, så de aller fleste hundene kom seg igjennom. Banen til åpen klasse var noe tøffere. I en åpen klasse går jo alt fra helt ferske utøvere til de mest rutinerte klasse 3 ekvipasjer. Jeg ønska å lage en bane som ikke var alt for komplisert for de ferskeste og jeg er godt fornøyd med resultatet. Men jeg har ingen ambisjoner om å bli dommer!

Etter at LYBRAG-cupen var unnagjort, gikk vi tur i mitt gamle turterreng i Mjøndalen. Med på turen var også våre treningskamrater Hilde og Lotta, sistenevnte er Charis store idol. Jammen fant jeg ikke det første traktkantarellene på turen også. Hvis det kommer like mye regn i tia framover, kommer det til å bli en hel masse av dem i høst.

I det hele tatt har jeg gått de fleste turene på andre steder enn i mitt hjemmemiljø i helga. Jeg føler meg en smule innestengt nå. Oppover i skogen har jeg hatt en fin runde, men der har store skogsmaskiner vært på ferde og det er nesten umulig å komme seg fram pga dype hjulspor, gjørme og kvist/greiner etter hogst. Jeg håper de rydder opp snart slik at det blir farbart igjen.

Vår faste morgentur til postkassene er heller ikke særlig hyggelig lenger. På onsdag ble vi rett og slett overrumplet av en diger hund - 60 kg blanding av amerikansk bulldog og boxer. Jeg hadde sett den på søndag. Da sto den å bånd ute, men når jeg kom med mine hunder kastet den seg fram i båndet. Mine hunder kunne jo ikke dy seg, så det ble MASSE bråk fra begge parter av dette. På onsdag var det var det ikke noe bånd og ingen mennesker var å se. Jeg skal ikke påstå at den var direkte aggressiv, men den ruste inn i vår lille flokk og situasjonen var ikke morsom. Jeg slapp mine hunder og fikk fatt i beistet. Jeg tar ikke risken på at det går bra når størrelsesforskjellen er så stor. Etter å ha forsøkt å påkalle oppmerksomhet på gården ga jeg opp og dytta hunden inn døra som viste seg å være ulåst. Jeg samlet opp mine hunder (Chari hadde fulgt etter meg, Joy sto midt på plenen og Victor sto fortsatt på veien), men så fort vi var samlet kommer jammen dyret igjen. Han er litt forsiktigere nå, så jeg får stoppet han før det blir nærkontakt mellom hundene. Ny tur bort til gården og fortsatt ingen reaksjon i huset. Jeg får imidlertid se at nøkkelen står i på innsia, så jeg tar nøkkelen og låser døra fra utsia. Denne gangen skal han ikke komme seg ut!

Jeg kommer meg på jobb og får roa litt ned. Etterhvert får jeg tak i de som bor på gården og de beklager veldig at dette skjedde. De passer denne hunden og den skal reise samme kveld, får jeg vite.

Etter jobben er jeg på vei ut på tur med mine hunder og da får jeg jammen se den på tur på egen labb igjen. Ny telefon til gårdeieren som ikke skjønner noen ting. Jeg setter mine hunder tilbake i hunderommet og går ned til den. Når jeg ikke har med meg hundene har jeg ikke noe i mot nærkontakt med denne digre hunden. Han ser også ut til å være litt selskapssyk, så det er ikke noe problem å få lokket han til seg. Det viser seg at noen andre som bor i huset er kommet hjem. De har latt døra stå ulåst og da har det vært en smal sak for hunden å åpne døra.

Selv om dette kanskje er en gomodig herremann liker jeg ikke situasjonen. Det ble sakt at den skulle reise på onsdag, men den har stått i bånd på gården både i går og i dag. Selv om den er forsvarlig bundet blir det så mye bråk og stress at det ikke er hyggelig å gå forbi der. I ettermiddag har jeg ikke sette den så jeg krysser fingrene for at hundepasset nå er avslutta.

Om det er litt problemer på hjemmefronten, så er rapportene fra Mikes nye familieliv bare positive. Han ser ut til å finne seg godt til rette og familien trives med han. Det er veldig, veldig deilig at det ser ut til å være en vellykket løsning.

Mike og hans nye familie på utflukt!

Nå kommer en ny uke med mange gjøremål. Jeg håper å få trent agility 2 ganger denne uka og til helga er det stevne i Oslo på lørdagen og i Drøbak på søndagen. Da håper jeg vi får litt bedre uttelling enn forrige helg.

Agilitystevne - not my day!

Lørdag 22.08 bar det av sted til Hønefoss hundeklubbs agilitystevne. Jeg var påmeldt med Joy og Chari i både agility og hopp, mens Victor bare var påmeldt i hopp-klasse. En del vil vel si at jeg starter for tidlig med de to ferskingene mine, og ser man på lørdagens resultater så er det bare å innrømme at de kan nok ha rett i det. På den annen side forsøker jeg å gjøre opplevelsen positiv for dem og siden noe av problemet, ihvertfall til Victor, nettopp er dette med forstyrrelser så anser jeg også at det er en viss miljøtrening i å starte nå.

Men altså, lørdagen var slett ikke vår dag. Selv ikke Joy som jo vanligvis er ganske stabil virket særlig inspirert. Jeg kan skylde litt på et hjul som svært mange hadde problemer med. Et stykke ut i konkurransen ble det satt på rød markeringstape og det hjalp noe. Fra sidelinja så hjulet svært høyt ut, men dommeren påsto at det var innenfor tillatte mål. Men selv om jeg holder hjulet utenfor vurderinga, var det ikke så mye bra å spore på resten her heller.

Chari reiv en hoppinne med nesa - etter dette løp hun utenfor flere hopphindre.

Det berømmelige hjulet - Chari løser det på sin egen måte.

Om det var noe bra? Tja??? Chari gikk alle felthindrene og også pølsa. Victor var med i korte sekvenser og da går han bra - bare synd han "faller ut" (= løper forbi hindre, store svinger, følger med på det som skjer utenfor banen osv).

Joy - her ser det ihvertfall bra ut!

Jeg gikk tilsammen 5 løp. Av de står 4 oppført med DISK. Det ene løpet vi fullførte (Joy - hoppklasse) havna vi på 6 plass, men det var siste plassen før diskene. Akk, akk.....

Jeg vant kr 500,- på et Flax-lodd på fredag! Men var det ikke i kjærligheten man skulle tape når man hadde flax i spill, da? Skjønt noen vil vel si at vi agilityfolk kan være rimelig lidenskapelige på vegne av sporten vår. Men dersom min Flax-gevinst skulle spille inn synes jeg ihvertfall at gevinsten burde hatt noen flere nuller på rett sted - da kunne jeg godt ofret et agilitystevne eller to.

Jeg håper deltakelsen ga bedre uttelling på miljøtrening enn på resultater. Jeg satt en god stund med Victor ganske nært opp til vippa og det virket som han slappet godt av da. Jeg tok også med meg alle hundene en tur til vippa og når jentene er med har ikke Victor noe i mot å gå vippe.

Tripp, trapp, tresko på vippa.

Søndag roa jeg ned hjemme. Været var ganske bra og jeg fikk gjort litt utendørs. Med en liten innsats nå på mandagskvelden har jeg tatt ut ca 7,5 trillebårlass med ferdig omdannet kompost og det som ikke var omdannet er for det mest lagt tilbake i bingen. Litt gjenstår, men vannblemmer begynte å melde sin ankomst så jeg fant ut at det kunne vente til en annen dag.

Når det gjelder markens grøde så er det litt på hell i urtebedet. Jeg fikk spist en del av issalaten før sniler og regn overtok helt. Plukksalaten kan fremdeles brukes, men er i ferd med å gå i stokk, så om ikke lenge er det slutt der også. Rukkolaen har jeg sådd et par nye hold av og siden den skal trives også når det er kjølig, så jeg håper det blir litt å hente der utover høsten.

Tomatene har drøyd litt når det gjelder modning, men ganske mye begynner å bli rødt nå, så jeg håper det meste kan høstes før frosten kommer. Ellers får det bli "stekte, grønne tomater". Treet med Eiker-plomme bærer meget tungt - håper ikke greinene brekker før de kan høstes. De begynner å få farge nå, men det drøyer nok en uke eller to før de er spise-modne. Men tenk, jeg høstet hele 10 plommer på et bittelite plommetre øverst i hagen. Dette treet hadde jeg nesten glemt da det ble så stygt kvesta av snøen den første vinteren jeg bodde her. Dette er en litt mer edel sort og plommene var gode og søte.

Eikerplommene begynner å få farge.