søndag 4. mars 2012

Valper i vente?

Ja, det er det store spørsmålet nå! Mens jeg ved mitt forrige kull bare beregna riktig tidspunkt nogenlunde, bestilte flybiletter, reiste til Barcelona og fikk full klaff på første forsøk, så har de 2 paringene nå vært forberedt med både utstryk, blodprøver og gjentatte forsøk. For så å ende opp med inseminering på begge to.

Mia og Milo var først ut. Mia har vist veldig tydelig brunst på sine tidligere løpetider og jeg regnet ikke med noen problemer der. Vi lot de to møte hverandre et par ganger før jeg mente at tiden var inne og det så ut som om de kom godt over ens. Mia la på halen hele tiden, men det har hun gjort tidlig i løpetiden før også. Et utstryk hos veterinæren på tirsdagen viste også at det var i tidligste laget. Torsdagen hadde vi et nytt treff og da lyktes vi - nesten! Vi prøvde igjen på fredag og siden det ikke ble noe fart i sakene, tok vi turen til veterinæren for et nytt utstryk. Det viste at vi ihvertfall ikke var for tidlig ute og Mia ble derfor inseminert. Det ble hun også lørdag ettermiddag.


 Mia og Milo prøver seg med naturmetoden, men måtte etter hvert få hjelp av veterinæren.

Tirsdagen etterpå syntes jeg at Milo begynte å bli veldig interessert i Chari og jeg tok derfor turen til veterinæren for å få et utstryk av henne også. For tidlig, sa de. Men Milo sin interesse var der og Chari la på halen. Så onsdag kveld bar det i vei til Nøtterøy. Victor var ikke vond å be, men Chari trekker seg i siste lita. Så da er det vel fortsatt for tidlig, tenker jeg. På torsdag dro vi først innom hos vår faste veterinær for nytt utstryk. Det så mer lovende ut og vi kjører rett til Nøtterøy. Samme forløp som dagen før og vi tar turen til Tønsberg dyreklinikk. Der tar de en "hurtigtest" basert på blodprøve og den tilsier at det fortsatt er i tidligste laget. Jeg smører meg med tålmodighet på fredagen, men merker nok samtidig at Milos interesse begynner å dale. Lørdag morgen tar vi ny tur til Nøtterøy, men heller ikke Victor er syndig interessert lenger. Men Chari virker helt klar, så da bærer det til Tønsberg dyreklinikk igjen. Der ble Chari inseminert med en dose lagt rett inn i livmora. Jeg teller fortsatt på knappene om jeg skal ta turen ned for en ny runde i morgen - hvis det ser ut som om Chari fortsatt er i brunst (hun er litt mer "utydelig" nå) tar jeg nok turen.

Jeg regner med at det blir ultralyd om en 4 ukers tid - med så mye "styr" rundt paringa blir det veldig spennede å se om det blir noen resultater. Jeg skal også lage et lite infoark om de 2 kullene og de som står på liste hos meg skal få en mail om ikke så lenge.

Midt oppe i alt styret rundt paringer ble Joy akutt syk. Forrige søndag kunne hun knapt bevege seg og hadde store smerter. Jeg syntes at det så ut som om det satt i ryggen eller i bekkenet og på mandag kunne veterinæren bekrefte det: Joy hadde pådratt seg en skiveprolaps. Jeg veit ikke hvordan det har skjedd, men hun kan ha sklidd på isen ute. Hun skal holdes i ro i 6 - 8 uker framover, men ut over det har hun kommet seg veldig bra. Hun er kanskje litt forsiktigere når hun beveger seg, men jeg synes ikke det ser ut som om hun har vondt lenger. Jeg har imidlertid trukket henne fra et par agilitystevner og det blir heller ikke noe trening på henne nå i en periode. Så får vi se om vi starter opp igjen når vi kommer utendørs etter påske.

Men vi rakk da et stevne før vi måtte legge inn årene. Også i år hadde vi tatt turen til NKK Bø (18.02.12) der Joy gikk agility og Gabi var i utstillingsringen. Joy kvitterte med et greit løp i agility som ga uttelling i en 3. plass (stram tid ga oss masse tidsfeil) og etter laaaang ventetid: En disk i hoppklassen. Gabi fikk premiegraden Excellent, men nådde ellers ikke helt opp i et litt tøffere selskap enn det vi har vært ute i tidligere.

 Full konsentrasjon på Gabi i utstillingsringen.

Med Milo som gjestehund og Chari i løpetid har det vært litt unntaksstemning i heimen i det siste. Når i tillegg Gabi lukter aldeles forførerisk etter Milo sin mening, blir det litt hektisk. Jeg venter løpetid når som helst på Gabi, men Milo oppfører seg omtrent som om hun skulle være helt klar for en elskovsrunde allerede. Selv setter hun seg eller legger seg ned og benytter heller oppmerksomheten han gir henne til litt heftig leik (under full overvåkning fra min side for å unngå at hun ender som "barnebrud" her).

Milo er ellers slett ikke det værste hannen jeg kunne hatt i hus under løpetid. Han er egentlig ganske grei og rolig selv om han jo gjerne vil slippe til når jentene lukter så godt. Blandt annet er han helt stille om natta og det setter jeg pris på. Det er slett ikke alle hanner som er det når det er løpetisper i huset. Han har etterhvert blitt en riktig kosegutt (når ikke jentene er i nærheten) og alt stell og handtering går som smurt. Ute på tur har han det litt travelt og sterk som han er, får han opp farta på hele gjengen.

 Milo har lagt seg i jentenes yndlingsseng - Chari satte seg bak han og ser på meg med et heller forurettet blikk.


Milo og Gabi i heftig leik.