Julehelg

Etter å ha lagt bak oss en heftig periode med 2 løpske tisper i huset, div turer i "øst og vest" for å få ordnet med paringen, en elskovsyk Victor (som ikke fikk slippe til) og en vilter valp, ble det jammen julekveld i år også.

Jeg var som vanlig invitert til min søster Thea Marie som bor med sin familie i Grøtte i Lier der jeg har vokst opp. Der møttes denne gangen 5 av 6 søsken med div "pårørende", så vi var hele 16 stk samlet. Deriblandt også mine 3 yngste tantebarn, Sara, Sofia og Mads. Mia var invitert sammen med meg, så vi rykket inn med gaver og rørt tyttebær (mitt faste bidrag til julemiddagen), plommechutney og bur + tyggebein til Mia. Jeg var litt spent på hvordan Mia ville takle et såvidt mangfoldig miljø, men det gikk svært så bra. Kveldens største "problem" var å få roet henne ned litt innimellom slik at hun ikke tok helt av.

Mia er veldig glad i barn, så hun fotfulgte gjerne dem i deres mange gjøremål. Ekstra festelig blir kombinasjonen hyling og løping. Hmm - det kan bli litt mye av det gode innimellom og nedroing i bur var ikke tingen, selv om hun fikk tyggebein å kose seg med. På mitt fang gikk det derimot ann å ta en pause eller to.

Mia og Sara.

Mia er også en temmelig nysgjerrig liten dame, så her var det bare å følge med. Når det var en pause i leiken med barna dro hun gjerne på oppdagelsesferd for egen regning. Hun fant seg noen små skatter å tygge litt på som tydeligvis var mer attraktive enn det tyggebeinet jeg hadde tatt med. Barna var ikke helt enige i at f eks puslespillbrikker skulle være hundemat, så her måtte det bare iverksettes små redningsaksjoner ut av valpemunnen. En gang tok jeg henne "på fersk gjerning" halvveis inne i oppvaskmaskinen der hun slikket ribbefett som hadde rent ned av tallerkenene. Temmelig grisete og seig i skjegget allerede.

Julegavene under treet var spennende for flere enn Mia.


Mads forteller Mia en hemmelighet.

Mads og Sofia synes at hyling og løping er festelig - spesielt når man har et villdyr i helene. Mia fikk fort rollen som farlig tiger her.

Nissen kom også på besøk. Det var en ganske moderne nisse med "kuult" og "digg" på repertoaret. Men han "virket" slik som nisser skal - han delte ut gaver og var akkurat passe spennende og skummel for barna. Besøket av nissen ble avslutta med fotografering, da nissen ville ha et bilde han kunne legge ut på Facebook-profilen sin.

Nissen og barna.

1. juledag hadde jeg en rolig dag hjemme. Mia hadde fram til nå vært aleine hjemme når jeg dro på tur med de andre hundene, men planen var å begynne å ta henne med på vår faste morgentur til postkassene (ca 800 m) nå i jula. Jeg hadde venta til det ikke lenger var løpetid i huset slik at det ikke skulle bli alt for mye stress. Når jeg ikke skal på jobb etterpå trenger jeg jo heller ikke bekymre meg om turen tar litt lengre tid enn vanlig. Mia kan vanligvis løpe løs det meste av turen, men når vi nærmer oss riksveien må hun jo gå i bånd.

Hun var så fornøyd med å få være med på tur, så. Stort sett traver hun stolt sammen med de andre, men innimellom erter hun Chari litt slik at det blir litt leiking på turen også. Chari er ikke vond å be, men jeg forsøker å begrense det litt så lenge en eller flere av de leikende er i bånd. Å gå med 4 hunder i bånd går stort sett greit, men i tillegg til "leikeforbud" er det noen små regler som må læres. For det første forsøker jeg å unngå at hundene krysser (bytter side) bak meg. Det blir det bare krøll av - med meg i midten. Dessuten er det en god regel at hundene ikke skal stoppe rett foran mine bein - da kan jeg fort vekk rett og slett gå dem ned. De voksne hunden er gasnke godt drilla på dette (kloke av skade!), men når jeg har en valp med trengs det litt ekstra årvåkenhet. Så langt har det gått ganske så greit.

2. juledag våkna vi opp til plenty med nysnø, 30 - 40 cm . Snøen hadde også føyka en del, så selv inne på mitt soverom hadde det kommet snø gjennom det åpne vinduet. Jeg trodde Mia måtte stå over morgenturen denne dagen, men jammen kom ikke "mannen med traktor" og brøyta veien rett før jeg hadde tenkt å legge i vei. Veldig greit med en ordentlig tur siden lufteområdet i hagen er temmelig innsnevra pga snøen. Jeg har etter hvert gått opp noen "stier" i snøen slik at de kommer seg litt rundt.

Victor og Mia i snøen.

På 2. dags ettermiddag/kveld var jeg på juleselskap hos min bror i Lier, men da lot jeg alle hundene være hjemme. Greit med litt "hundefri" for meg også.

I går fikk Mia også være med på ettermiddagstur. Da kjørte vi bil over til Hanne og der kan valpen løpe løs det meste av veien. Mia syntes hestene til Hanne var litt store, så de bjeffet hun på. De ventet på maten sin, og de travet og spratt ganske yre rundt i snøen i innhegninga. Araberhester som "tar av" litt er flott å se på, men ikke noe for en liten valp å bryne seg på. Heldigvis var snøkantene inn mot innhegninga ganske høye, så det fikk holde med litt kjefting fra utsiden. Selv ovenfor disse store dyrene er hun ikke særlig redd. Inntil videre kommer jeg ikke til å ta henne med på ettermiddagstur hjemme, da det ikke er så lett å ha hundene løse der - spesielt ikke nå som det har kommet så mye snø.

Mia på terrassetrappa - nå passer dekkenet bedre også.

I går meldte jeg Exxi på flere utstillinger utover i januar/starten av februar. Jeg var frista til å melde Mia på valpeshow også, men med unntak av 1 lot jeg det være. Hun har jo en temmelig ullen valpepels for tiden, så hun ser ikke akkurat velfrisert ut. Det er ikke uten grunn at man relativt skjelden ser dvergschnauzere i ringen i de laveste valpeklassene. Men så sant det ikke blir veldig kaldt framover, har jeg tenkt å ta Mia med på utstillingene for miljøtreningens skyld.

Jeg meldte også Joy og Victor på Follo sitt agilitystevne i januar. Siden det ikke ble noen paring på Joy kan jeg jo fortsette å tenke litt agility med henne og Victor fram mot den eventuelle valpefødselen. Da har jeg litt å bedrive ventetiden med også.

Vil! Vil! ...men får vi det til?

Det er altså det å lage valper jeg lurer på om vi får til. Her kommer en kortverjon av den siste ukas strabaser for å få paret Joy og Chari. Når juledagene etter hvert blir litt mindre røde skal det komme en litt mer utfyllende oppdatering. Da skal også de som står på valpeliste hos meg få en mail.

Men tilbake til paringa:

Joy var først ut. På tirsdag i forrige uke (16. dagen i løpetia) begynte Victor å vise mer enn normal interesse og dama bretta litt på halen. Jeg varsla derfor Sting sine forverter om at jeg tok turen til Skreia dagen etter. Etter å ha kjørt meg litt bort på Toten (der går veier aldeles på kryss og tvers - ikke som her hvor de stort sett går på den ene eller andre sia av elva) ringte jeg Eli på Kolbu og hun guida meg pr telefon til rett sted. TAKK! TAKK! Sting syntes Joy var riktig søt og han flørtet kraftig. Damen var slett ikke uvillig og brettet halen pent til siden, men den unge mannen gjorde ikke noe forsøk på å bestige henne. Han bare fortsatte å flørte og å dytte til henne uten at det ble noe mer ut av det. Etter et par runder var det bare å konstantere at dette ble det ikke noe fart på. Var vi for tidlig ute? Var hannen for urutinert? Noen gode svar fant vi ikke.

Vi avtalte at jeg skulle komme igjen neste dag og jeg kjørte hjem igjen (5 timers kjøretur tur/retur uten uttelling). Dagen etter ga Joy klar beskjed til Victor om at hun slett ikke var interessert og jeg så det ikke som formålstjenelig å reise helt til Skreia en gang til. Vi fikk besøke Diesel på Tranby (som jo egentlig var tiltengt Chari), men heller ikke han fant nåde for damen. Hun hadde rett og slett avbrutt stå-perioden etter halvannet døgn. Vanligvis har hun vært i brunst ihvertfall 4 - 5 dager og selve paringa har gått meget greit, men ikke så denne gangen. Om en mer erfaren hanne hadde lykkes på det første forsøket er vanskelig å si. Tispa virket klar, men noen hanner bruker ikke bort energien sin på tispene før det rette tidspunktet er der. Og kanskje var det bare lureri fra Joy's side.

Joy er altså ikke paret og da blir det heller ikke noen valper der.

Victor begynte å vise interesse for Chari allerede på fredag (ca dag 10 i løpetia) og siden hennes brunst var svært kortvarig og "lett" forrige gang, tok vi ingen sjangser. Til Tranby bar det både fredag, lørdag og søndag. Diesel og Chari var begge villige nok, men klarte likevel ikke å fikse jobben. Mandag bar det av sted til veterinæren og utstyket viste at det ihvertfall ikke var for tidlig. Da ble Diesel tilkalt og det ble foretatt en inseminering med fersk sæd. Dette gjentok vi også på tirsdag.

Chari ble inseminert også på forrige løpetid og da ble det ikke noe resultat. Jeg er imidlertid mer optimistisk nå. Insemineringa er foretatt mye tidligere og Chari har vist tydelig brunst helt fram til i dag. Diesel syntes også dette var ei lekker dame, så jeg tror ikke vi var for seint ute. Nå er det bare å krysse fingrene og vente på ultralyd om ca 4 uker.

Aller helst skulle vi jo ha fiksa dette på den naturlige måten, men jeg tror det er mer kløning (både av hundene og av oss mennesker som prøver å assistere) enn det er snakk om manglende evne.

Nå har roen senka seg her, men den siste uka har som dere skjønner vært rimelig heftig. Det betyr litt mangelfull oppdatering av hjemmesia (hadde planer om et julebilde med Mia) og som dere ser her: Ingen bilder i bloggen! Mine øvrige juleforberedelser er ikke alt for omfattende, men det meste er i boks (må bare huske å kjøpe fyrstikker slik at jeg får tent gravlysene i morgen).

I juledagene skal vi slappe av og så skal Mia få litt mer oppmerksomhet igjen. Og i romjula skal Exxi debutere på utstilling. Jeg har nok å fordrive tiden med slik at ventinga på ultralyden av Chari ikke blir alt for lang.

Og til slutt: Ha en god og fredelig jul alle sammen!

Valper

Valper ja, det er herlig. Lille Mia her setter huset på hodet og er riktig i slaget om dagen. Akkurat nå har hun et rolig øyeblikk, men det har ellers gått "hurra meg rundt" her i det siste.

Men det å ha egne valpekull er også kjempespennede og nå begynner jeg virkelig å bli valpesyk. Både Joy og Chari løper nå, så da er det bare å vente på at de skal komme i brunst - den såkalte "stå-perioden". Jeg tror Joy lurte meg litt på starten igjen. Jeg så litt blod for 2 uker siden, men så kom det ikke noe mer før ut i denne uka. Hadde hun faktisk startet da jeg så den første blødningen skulle hun være mer eller mindre klar nå og det er hun ikke. Hun blør fortsatt og det er først etter at det meste av blodet er borte at brunsten kommer. Her er det bare å vente og se. Joy's elsker befinner seg på Skreia på Toten, så vi får håpe at det hele er unnagjort før julehelga setter inn.

Chari starta løpetid tidligere i uka og har halvannen uke igjen før jeg kan regne med noen brunst der. Hun skal bare til Tranby for å møte sin (MIN!) utvalgte så det er ikke så langt. I verste fall får vi kjøre annen hver dag til Skreia og Tranby.

I løpet av uka har jeg vært på en liten utflukt med jobben. Planen var at Hanne skulle ha alle mine 3 hunder siden jeg bare skulle være borte fra den ene dagen til den andre. Men så kom Mia og så kom løpetia. Det kunne bli litt vel mye på en gang. Morvarid sa Ja Takk på forespørsel om å ga Victor og Hanne vekslet litt mellom å aktivisere jentene her og å ta de med seg hjem. Det gikk så bra, så.

Jeg var i Stavern sammen med mine 3 kollegaer. Vi hadde en riktig koselig tur med masse god mat. Konsert med de Nordiske Tenorer fikk vi også med oss. Litt arbeid ble det også, altså. Planleggingsmøte på formiddagen og bedriftsbesøk hos levrandøren av telefonsystemet vårt på ettermiddagen.

En tur innom fiskebutikken Fangst på kaia resulterte for min del i kjøp av rakfisk. Jeg ble en smule mobba på hjemveien, for fisken lukta ikke akkurat godt. Men mine turkamerater mente at det sikkert var trygt med fisken liggende bak i bilen - det var ihvertfall ingen som ville kjøre inn i oss bakfra. Nå er litt av fisken spist og resten er lagt i fryseren, men lukta hang igjen i huset et par dager. Selv ikke jeg synes at lukta er god, men jeg vil gjerne ha rakfisk med mye smak, og da lukter den gjerne også litt.

Vel hjemme åpna jeg torsdagsavisa og der på beste plass på sportssidene dukka det jammen opp noe kjent. Min nevø Jarle spiller håndball på Drammen håndballklubb (leder eliteserien). Han spiller på samme plass som en av landslagsspillerene, så han har ikke fått alt for mye spilletid. Men på onsdag hadde både han og noen andre av hans jevnaldringer fått slippe til og den sjangsen hadde de ikke skuslet bort. Gratulerer til Jarle!

Jarle i aksjon - han skåret 5 mål i kampen (bildet er rappa fra DT)

For de som husker en ung herremann som var med meg på div agilitystevner for en god del år siden: Joda det er samme gutten. Bare noen år eldre og en god del cm høyere. Kanskje er framtidig agilityutøver? Pensjonsalderen er jo mye høyere i agility enn i håndball, og den kroppsbeherskelsen, spensten og farten skulle jo også kunne utnyttes positivt i agility.

Denne helga var det invitert til agilitytrening begge dagene og jeg meldte i utgangspunktet på Victor. Det var imidlertid ikke så mange andre som hadde tid til å prioritere agility i julestria, så jeg fikk trent med både Victor, Chari og Joy. Det var delt opp i 2 puljer pr dag, så Joy skulle egentlig vært på videregående gruppe på ettermiddagen, men pga valpen fikk alle gå på begynnergruppe. Det gjør ikke noe med litt grunnlagstrening på Joy heller. Hun var forøvrig litt treg på disse treningene, kanskje pga løpetia. De 2 andre var i godt driv.

Selvfølgelig benytta jeg også anledningen til litt miljøtrening av Mia. Jeg fant for noen år siden et lite dekken i ei restekasse - tror jeg betalte hele kr 15,- for det. Dette er enda litt i største lagte for Mia, men det er bedre enn ingen ting. Hun protesterte litt i starten, men skjønte nok fort at det var lurt med litt beskyttelse mot vær og vind.

Kler jeg denne, eller?

Mens vi bygde bane fikk hun rusle litt rundt i hallen og hun gjode seg kjent med flere hindre. Tunnell har vi jo hjemme også, så den var hun raskt fortrolig med. Vår hjemlige tunnell er kort og rett (og lys), men det gjør da ikke noe om tunnellen er både lang, bøyd og mørk. Hun løp hele tunnellen, men satte seg gjerne ned i tunnellåpningen når hun kom til enden.

Tunnell med sitt.


Den første slalåmtreninga.

Hvis noen skulle være i tvil: Jeg trener ikke med en så liten valp, altså. Hun får rusle rundt og gjøre seg kjent og hvis hun gjør noe som minner om agility får hun masse ros. Men ikke noe mer enn det på dette stadiet. Men hun er en nysgjerrig liten dame, så hun skal helst undersøke det meste. Og hun er slett ikke redd eller pysete - blandt annet spaserte hun tvers over en haug med hinderpinner som selvfølgelig rullet og beveget på seg når hun kom gående. Det gikk helt greit.

Vi benytter også anledningen til å hilse på noen andre hunder. De aller fleste hundene i agilitymiljøet er sosiale og stødige ovenfor valper, så her kan lille Mia bli kjent med både store og små. Hun takler helt greit å møte andre hunder, men aller best liker hun å hilse på mennesker. Hun er meget sosial.

Mia møter Lakota.

I går var det rundt 0 grader og i dag -4 og drivhuset der vi trener er ikke oppvarmet. Det er en utfordring å sørge for at det ikke blir kaldt for valpen. Når de ikke trener oppholder hundene seg i buret i bilen. Jeg har lagt et reinsdyrskinn i buret og det luner nok godt. Dessuten blir det noen runder med tomgangskjøring innimellom. Reinsdyrskinnet er litt større enn buret, så det går også litt opp langs veggen i buret. Mia har funnet sin plass i det ene hjørnet. Da har hun reinsdyrskinn både under seg og på to sider. Det ser ut som om hun har det godt og varmt der i hjørnet.

Mia koser seg i hjørnet på buret.

Ettermiddagen har blitt brukt til en aldri så liten oppgradering av pelsen på Joy. Hun har blitt temmelig lang i pelsen og jeg har vært litt usikker på hva jeg skulle gjøre med henne. Hadde jeg vist at løpetia skulle trekke såvidt langt ut burde jeg nok ha nappet henne ned tidligere, men nå er det for seint. Pelsen blir uansett ikke spesielt god under en graviditet. Når tispa avvenner valpene skjer det en hormonell endring som også påvirker pelsen. Jeg får vente med nappingen til det. Men i dag har jeg klipt hals, ører og enden med maskinen og jeg har stusset beinhår, øyebryn, hale og underlinje. Det hjalp ganske mye, selv om hun fortstt er temmelig lurvete for resten.

Joy før hardt tiltreng pelsstell.

Valp og Pamukkale

Du verden - nå er jeg vist i støtet. 3. oppdatering av bloggen på kort tid. For det første er det litt morsomt å oppdatere nå som det er valp i huset og i tillegg tenkte jeg at jeg skulle avslutte "rapporten" fra Tyrkia-turen.

Dessuten har jeg kjøpt ny blitz til kameraet mitt. Den medfølgende blitzen er ikke alt for sterk, så jeg har lenge ønsket meg en kraftigere en. Planen var å ha blitzen i huset før det kom valper her igjen. Jeg tenkte jo da på valpe-kull, men så kom lille Mia og vips: Jeg bestilte blitz. Den kom i posten i dag og ble straks tatt i bruk. Det gjorde susen! Bildene ble både lysere og skarpere. Blitzen er såvidt kraftig at jeg kan stille inn selve "skuddet" mot taket. Da blir det ingen uheldige reflekser og de man tar bildet av blir ikke blendet. Ulempe: Alt støv og bøss på gulvet synes ekstra godt! Renholdet har ikke vært alt for grundig her i det siste - har på planen en liten innsats i løpet av helga.

Mia har virkelig blitt husvarm og hun raser nå rundt her og gjør ugang på valpers vis. Hun tegner allerede til å bli temmelig tyvaktig og har halt av sted på saker og ting som er bortimot like stort som henne selv. Pledd, tepper, sko mm blir gjerne "ommøblert" hvis jeg ikke stopper henne. Heldigvis reagerer hun bra på et lite kremt fra meg. Da stopper hun med det hun driver med og ser på meg. "Skulle jeg ikke gjøre sånn? Nei vel, da - da får jeg plage Victor litt i steden." Selv om hun gir seg når hun får det lille kremtet tar det ikke lang tid før hun forsøker seg igjen, så det er ikke akkurat varig læring. Men en valp skal være litt rampete, synes jeg. Så får jeg heller rydde unna det jeg er litt redd for. F eks har vedkurven fått plass på gangen - ikke fordi jeg er så redd for den, men tørr ved er ikke akkurat noe en valp skal bruke tenna på. Det kan innebære fliser i tannkjøtt mm, så det får vi forsøke å unngå.

Ellers har hun rikelig med leiker, så det er ikke synd på henne. Hun har noe som faktisk er ment som hundeleiker, men det er mer alminnelige ting som er favorittene. F eks er alle pappruller svært populære. Doruller og rullene det har vært tørkepapir på (og der er forbruket ekstra stort om dagen) fungerer utmerket som leiker. Fra jobben har jeg tatt med noen do-ruller som er litt kraftigere enn de vanlige rullene. De står for en trøkk og da fikk Mia god konkurranse fra Victor som også liker slike leiker. Tomme pappesker og avlagte nylonstrømper er også anvendelige. De første kan rives i stykker og strømpebuksene er fine å dra om kapp med, litt elastiske som de er.

Mia driver avfallsdestruksjon.

I farta med papprull.

Chari er veldig flink til å leike med Mia. Hun rapper gjerne en papphylse eller en annen leike og løper forann. Mia setter etter og slik driver de på ei stund. Jeg har to dører fra stua og inn på kjøkkenet, og i den rundløypa går det fort i svingene. Inne mellom stolbeina under spisebordet går det også fort - god slalåmtrening der.

Chari rapper papphylsa og en ny runddans begynner.


Joy og Victor ser litt overbærende på fra yndlingsplassen foran ovnen.

Victor er jo også ganske leiken, men han bruker leikene til å oppdra Mia litt. Han ligger ved siden av en leike og dersom hun kommer for nær får hun beskjed om å holde seg unna. Mia tar han ikke så veldig alvorlig, men har da litt respekt for han. Så lenge det varer!

Victor koser seg med en leike som Mia vil ha.

Så tilbake til Tyrkiaturen min:

Litt spontant hoppa Inger og jeg på en 2 dagers tur til Pamukkale. Pamukkale er et område med varme kilder der det mineralholdige vannet har rent ut over og laget et stort område med kalksteins-formasjoner. Det er også mye ruiner av en antikk, romersk by der. Pamukkale var et spennede sted å ha besøkt, men det var en temmelig lang kjøretur i en ikke helt ny buss dit. Jeg er ikke helt sikker på om vi hadde valgt turen dersom vi hadde tenkt oss litt om, men gjort er gjort. Noe som også gjorde oss litt betenkte var at mannen på reisebyrået der vi kjøpte turen svarte bekreftende på et "alt er inkludert". I praksis viste det seg at vi måtte betale en del ekstra for å komme inn på området. Vi liker ikke å bli lurt, så vi oppsøkte mannen etter turen. Vi kom til enighet om en erstatning i form av Hamam til redusert pris, så vi kom ikke så dårlig ut av det.

På turen fram og tilbake til Pamukkale stoppet vi noen steder og på et av disse stoppestedene fant jeg dette herlige krydder utsalget. Siden jeg har fråtset i billig krydder etter begge mine turer til Marokko, satte jeg i gang med å bestille uten å spørre om prisen. Da det endelig gikk opp for meg at dette krydderet slett ikke var særlig billig, hadde mannen i boden allerede veid opp en del. Så litt krydder ble det på meg, men reint kostnadsmessig hadde det nok lønnet seg å kjøpe det hjemme.

Flotte farger i krydderboden.

Framme i Pamukkale var det allerede blitt ettermiddag, så det var ikke så lange tia vi fikk i dette spesielle anlegget. Likevel var det imponerende. Vi kunne vasse rundt i det varme vannet der det randt ut over kalkformasjonene, men vi sto over å bade i anlegget der. Vi var lovet en egen varm kilde på hotellet, så da var det bedre å utsette badet til kvelden.

Utsikt over kalkformasjonene i Pamukkale.




Det hadde dannet seg noen grunne basseng der vannet sildret over kanten.

Varmt, mineralsk vann gjorde godt for slitne føtter.

Spennende naturfenomen og flott tilrettelegging slik at det kunne oppleves.

Solnedgang over Pamukkale.

På dag 2 startet vi med enda et besøk på Pamukkale-platået, men da var det den antikke byen som sto på programmet. De varme kildene skulle ha god helseeffekt, så byen Hierapolis hadde hatt en viktig funksjon som "badeby" eller sanatorium for romerene. Vi besøkte bl a gravplassen der mange av steinkistene eller sarkofagene var bevart (de lå over bakkenivå) på begge sider av hovedveien. Vi fikk god innsikt i hva de antikke romerene gjorde med sine døde.

Så var det en lang busstur "hjem" til Alanya igjen. Vi hadde ikke fått med oss at det inngikk et stopp på et teppe-cooporativ på veien hjem og det var en positiv opplevelse. Vi fikk se spinning av silke og knyting av både klassiske og moderne tepper.

Her gjøres silkeormens kokonger om til tråd.

Spesielt imponerende var teppene laget av silke. Mønsteret var meget klart og den flotte glansen i silken aldeles lekker. Med over 100 knuter pr kvadratsentimeter tar det flere år å lage et ganske lite teppe.

Etter å ha fått et innblikk i produksjonen fikk vi servert et glass med Raki og så startet salgsshowet. Teppe etter teppe ble rullet ut foran oss og vi fikk vår egen selger som selvfølgelig snakket godt norsk. Her var det bare å bestemme seg for hva man ville ha og signere kontrakten. Da ble alt ordnet med hjemsendelse til Norge. Betalingen kunne vi sikkert også finne en løsning for.

Med flotte tepper og lett susete av Raki kunne jo noen og enhver la seg friste, men med tanke på valper og dertil hørende "uhell" fant jeg ut at det var best å holde seg til Ikea på teppefronten. Dessuten hadde de ikke ekte flyvede tepper, så da fikk det heller være.......

Vel hjemme fra Pamukkale var det jammen ikke lenge før vi skulle reise hjem igjen, så da fikk vi det travelt med å få med oss så mye som mulig sol og å shoppe litt. Og så enda en Hamam, selvfølgelig.

Tirsdag ettermiddag var det bare å komme seg til flyplassen for å vende hjem til temperaturer rundt 0 og regnvær. Ifølge Inger så må man "betale" de hyggelige og gode opplevelsene med tilsvarende dårlige (hun siterte et eller annet ordtak som klang atskillig bedre enn min gjengivelse her), så etter turen har jeg bare ventet på at noe skulle skjære seg. Da jeg ble stoppet av blålys på veien hjem (ca kl 02.00 på natta) trodde jeg oppgjørets time var kommet, men det var bare "førerkortet, takk" og "god tur videre, kjør forsiktig" (til tros for muligens litt høy fart gjennom festningstunellen og at jeg befant meg uten oblat i pigg-fri sone). Men en liten lekkasje i heimen medførte besøk av rørlegger i går, så kanskje jeg nå er i balanse (regninga for rørleggerarbeidet har ikke kommet enda).