Julehelg

Etter å ha lagt bak oss en heftig periode med 2 løpske tisper i huset, div turer i "øst og vest" for å få ordnet med paringen, en elskovsyk Victor (som ikke fikk slippe til) og en vilter valp, ble det jammen julekveld i år også.

Jeg var som vanlig invitert til min søster Thea Marie som bor med sin familie i Grøtte i Lier der jeg har vokst opp. Der møttes denne gangen 5 av 6 søsken med div "pårørende", så vi var hele 16 stk samlet. Deriblandt også mine 3 yngste tantebarn, Sara, Sofia og Mads. Mia var invitert sammen med meg, så vi rykket inn med gaver og rørt tyttebær (mitt faste bidrag til julemiddagen), plommechutney og bur + tyggebein til Mia. Jeg var litt spent på hvordan Mia ville takle et såvidt mangfoldig miljø, men det gikk svært så bra. Kveldens største "problem" var å få roet henne ned litt innimellom slik at hun ikke tok helt av.

Mia er veldig glad i barn, så hun fotfulgte gjerne dem i deres mange gjøremål. Ekstra festelig blir kombinasjonen hyling og løping. Hmm - det kan bli litt mye av det gode innimellom og nedroing i bur var ikke tingen, selv om hun fikk tyggebein å kose seg med. På mitt fang gikk det derimot ann å ta en pause eller to.

Mia og Sara.

Mia er også en temmelig nysgjerrig liten dame, så her var det bare å følge med. Når det var en pause i leiken med barna dro hun gjerne på oppdagelsesferd for egen regning. Hun fant seg noen små skatter å tygge litt på som tydeligvis var mer attraktive enn det tyggebeinet jeg hadde tatt med. Barna var ikke helt enige i at f eks puslespillbrikker skulle være hundemat, så her måtte det bare iverksettes små redningsaksjoner ut av valpemunnen. En gang tok jeg henne "på fersk gjerning" halvveis inne i oppvaskmaskinen der hun slikket ribbefett som hadde rent ned av tallerkenene. Temmelig grisete og seig i skjegget allerede.

Julegavene under treet var spennende for flere enn Mia.


Mads forteller Mia en hemmelighet.

Mads og Sofia synes at hyling og løping er festelig - spesielt når man har et villdyr i helene. Mia fikk fort rollen som farlig tiger her.

Nissen kom også på besøk. Det var en ganske moderne nisse med "kuult" og "digg" på repertoaret. Men han "virket" slik som nisser skal - han delte ut gaver og var akkurat passe spennende og skummel for barna. Besøket av nissen ble avslutta med fotografering, da nissen ville ha et bilde han kunne legge ut på Facebook-profilen sin.

Nissen og barna.

1. juledag hadde jeg en rolig dag hjemme. Mia hadde fram til nå vært aleine hjemme når jeg dro på tur med de andre hundene, men planen var å begynne å ta henne med på vår faste morgentur til postkassene (ca 800 m) nå i jula. Jeg hadde venta til det ikke lenger var løpetid i huset slik at det ikke skulle bli alt for mye stress. Når jeg ikke skal på jobb etterpå trenger jeg jo heller ikke bekymre meg om turen tar litt lengre tid enn vanlig. Mia kan vanligvis løpe løs det meste av turen, men når vi nærmer oss riksveien må hun jo gå i bånd.

Hun var så fornøyd med å få være med på tur, så. Stort sett traver hun stolt sammen med de andre, men innimellom erter hun Chari litt slik at det blir litt leiking på turen også. Chari er ikke vond å be, men jeg forsøker å begrense det litt så lenge en eller flere av de leikende er i bånd. Å gå med 4 hunder i bånd går stort sett greit, men i tillegg til "leikeforbud" er det noen små regler som må læres. For det første forsøker jeg å unngå at hundene krysser (bytter side) bak meg. Det blir det bare krøll av - med meg i midten. Dessuten er det en god regel at hundene ikke skal stoppe rett foran mine bein - da kan jeg fort vekk rett og slett gå dem ned. De voksne hunden er gasnke godt drilla på dette (kloke av skade!), men når jeg har en valp med trengs det litt ekstra årvåkenhet. Så langt har det gått ganske så greit.

2. juledag våkna vi opp til plenty med nysnø, 30 - 40 cm . Snøen hadde også føyka en del, så selv inne på mitt soverom hadde det kommet snø gjennom det åpne vinduet. Jeg trodde Mia måtte stå over morgenturen denne dagen, men jammen kom ikke "mannen med traktor" og brøyta veien rett før jeg hadde tenkt å legge i vei. Veldig greit med en ordentlig tur siden lufteområdet i hagen er temmelig innsnevra pga snøen. Jeg har etter hvert gått opp noen "stier" i snøen slik at de kommer seg litt rundt.

Victor og Mia i snøen.

På 2. dags ettermiddag/kveld var jeg på juleselskap hos min bror i Lier, men da lot jeg alle hundene være hjemme. Greit med litt "hundefri" for meg også.

I går fikk Mia også være med på ettermiddagstur. Da kjørte vi bil over til Hanne og der kan valpen løpe løs det meste av veien. Mia syntes hestene til Hanne var litt store, så de bjeffet hun på. De ventet på maten sin, og de travet og spratt ganske yre rundt i snøen i innhegninga. Araberhester som "tar av" litt er flott å se på, men ikke noe for en liten valp å bryne seg på. Heldigvis var snøkantene inn mot innhegninga ganske høye, så det fikk holde med litt kjefting fra utsiden. Selv ovenfor disse store dyrene er hun ikke særlig redd. Inntil videre kommer jeg ikke til å ta henne med på ettermiddagstur hjemme, da det ikke er så lett å ha hundene løse der - spesielt ikke nå som det har kommet så mye snø.

Mia på terrassetrappa - nå passer dekkenet bedre også.

I går meldte jeg Exxi på flere utstillinger utover i januar/starten av februar. Jeg var frista til å melde Mia på valpeshow også, men med unntak av 1 lot jeg det være. Hun har jo en temmelig ullen valpepels for tiden, så hun ser ikke akkurat velfrisert ut. Det er ikke uten grunn at man relativt skjelden ser dvergschnauzere i ringen i de laveste valpeklassene. Men så sant det ikke blir veldig kaldt framover, har jeg tenkt å ta Mia med på utstillingene for miljøtreningens skyld.

Jeg meldte også Joy og Victor på Follo sitt agilitystevne i januar. Siden det ikke ble noen paring på Joy kan jeg jo fortsette å tenke litt agility med henne og Victor fram mot den eventuelle valpefødselen. Da har jeg litt å bedrive ventetiden med også.