Valp og Pamukkale

Du verden - nå er jeg vist i støtet. 3. oppdatering av bloggen på kort tid. For det første er det litt morsomt å oppdatere nå som det er valp i huset og i tillegg tenkte jeg at jeg skulle avslutte "rapporten" fra Tyrkia-turen.

Dessuten har jeg kjøpt ny blitz til kameraet mitt. Den medfølgende blitzen er ikke alt for sterk, så jeg har lenge ønsket meg en kraftigere en. Planen var å ha blitzen i huset før det kom valper her igjen. Jeg tenkte jo da på valpe-kull, men så kom lille Mia og vips: Jeg bestilte blitz. Den kom i posten i dag og ble straks tatt i bruk. Det gjorde susen! Bildene ble både lysere og skarpere. Blitzen er såvidt kraftig at jeg kan stille inn selve "skuddet" mot taket. Da blir det ingen uheldige reflekser og de man tar bildet av blir ikke blendet. Ulempe: Alt støv og bøss på gulvet synes ekstra godt! Renholdet har ikke vært alt for grundig her i det siste - har på planen en liten innsats i løpet av helga.

Mia har virkelig blitt husvarm og hun raser nå rundt her og gjør ugang på valpers vis. Hun tegner allerede til å bli temmelig tyvaktig og har halt av sted på saker og ting som er bortimot like stort som henne selv. Pledd, tepper, sko mm blir gjerne "ommøblert" hvis jeg ikke stopper henne. Heldigvis reagerer hun bra på et lite kremt fra meg. Da stopper hun med det hun driver med og ser på meg. "Skulle jeg ikke gjøre sånn? Nei vel, da - da får jeg plage Victor litt i steden." Selv om hun gir seg når hun får det lille kremtet tar det ikke lang tid før hun forsøker seg igjen, så det er ikke akkurat varig læring. Men en valp skal være litt rampete, synes jeg. Så får jeg heller rydde unna det jeg er litt redd for. F eks har vedkurven fått plass på gangen - ikke fordi jeg er så redd for den, men tørr ved er ikke akkurat noe en valp skal bruke tenna på. Det kan innebære fliser i tannkjøtt mm, så det får vi forsøke å unngå.

Ellers har hun rikelig med leiker, så det er ikke synd på henne. Hun har noe som faktisk er ment som hundeleiker, men det er mer alminnelige ting som er favorittene. F eks er alle pappruller svært populære. Doruller og rullene det har vært tørkepapir på (og der er forbruket ekstra stort om dagen) fungerer utmerket som leiker. Fra jobben har jeg tatt med noen do-ruller som er litt kraftigere enn de vanlige rullene. De står for en trøkk og da fikk Mia god konkurranse fra Victor som også liker slike leiker. Tomme pappesker og avlagte nylonstrømper er også anvendelige. De første kan rives i stykker og strømpebuksene er fine å dra om kapp med, litt elastiske som de er.

Mia driver avfallsdestruksjon.

I farta med papprull.

Chari er veldig flink til å leike med Mia. Hun rapper gjerne en papphylse eller en annen leike og løper forann. Mia setter etter og slik driver de på ei stund. Jeg har to dører fra stua og inn på kjøkkenet, og i den rundløypa går det fort i svingene. Inne mellom stolbeina under spisebordet går det også fort - god slalåmtrening der.

Chari rapper papphylsa og en ny runddans begynner.


Joy og Victor ser litt overbærende på fra yndlingsplassen foran ovnen.

Victor er jo også ganske leiken, men han bruker leikene til å oppdra Mia litt. Han ligger ved siden av en leike og dersom hun kommer for nær får hun beskjed om å holde seg unna. Mia tar han ikke så veldig alvorlig, men har da litt respekt for han. Så lenge det varer!

Victor koser seg med en leike som Mia vil ha.

Så tilbake til Tyrkiaturen min:

Litt spontant hoppa Inger og jeg på en 2 dagers tur til Pamukkale. Pamukkale er et område med varme kilder der det mineralholdige vannet har rent ut over og laget et stort område med kalksteins-formasjoner. Det er også mye ruiner av en antikk, romersk by der. Pamukkale var et spennede sted å ha besøkt, men det var en temmelig lang kjøretur i en ikke helt ny buss dit. Jeg er ikke helt sikker på om vi hadde valgt turen dersom vi hadde tenkt oss litt om, men gjort er gjort. Noe som også gjorde oss litt betenkte var at mannen på reisebyrået der vi kjøpte turen svarte bekreftende på et "alt er inkludert". I praksis viste det seg at vi måtte betale en del ekstra for å komme inn på området. Vi liker ikke å bli lurt, så vi oppsøkte mannen etter turen. Vi kom til enighet om en erstatning i form av Hamam til redusert pris, så vi kom ikke så dårlig ut av det.

På turen fram og tilbake til Pamukkale stoppet vi noen steder og på et av disse stoppestedene fant jeg dette herlige krydder utsalget. Siden jeg har fråtset i billig krydder etter begge mine turer til Marokko, satte jeg i gang med å bestille uten å spørre om prisen. Da det endelig gikk opp for meg at dette krydderet slett ikke var særlig billig, hadde mannen i boden allerede veid opp en del. Så litt krydder ble det på meg, men reint kostnadsmessig hadde det nok lønnet seg å kjøpe det hjemme.

Flotte farger i krydderboden.

Framme i Pamukkale var det allerede blitt ettermiddag, så det var ikke så lange tia vi fikk i dette spesielle anlegget. Likevel var det imponerende. Vi kunne vasse rundt i det varme vannet der det randt ut over kalkformasjonene, men vi sto over å bade i anlegget der. Vi var lovet en egen varm kilde på hotellet, så da var det bedre å utsette badet til kvelden.

Utsikt over kalkformasjonene i Pamukkale.




Det hadde dannet seg noen grunne basseng der vannet sildret over kanten.

Varmt, mineralsk vann gjorde godt for slitne føtter.

Spennende naturfenomen og flott tilrettelegging slik at det kunne oppleves.

Solnedgang over Pamukkale.

På dag 2 startet vi med enda et besøk på Pamukkale-platået, men da var det den antikke byen som sto på programmet. De varme kildene skulle ha god helseeffekt, så byen Hierapolis hadde hatt en viktig funksjon som "badeby" eller sanatorium for romerene. Vi besøkte bl a gravplassen der mange av steinkistene eller sarkofagene var bevart (de lå over bakkenivå) på begge sider av hovedveien. Vi fikk god innsikt i hva de antikke romerene gjorde med sine døde.

Så var det en lang busstur "hjem" til Alanya igjen. Vi hadde ikke fått med oss at det inngikk et stopp på et teppe-cooporativ på veien hjem og det var en positiv opplevelse. Vi fikk se spinning av silke og knyting av både klassiske og moderne tepper.

Her gjøres silkeormens kokonger om til tråd.

Spesielt imponerende var teppene laget av silke. Mønsteret var meget klart og den flotte glansen i silken aldeles lekker. Med over 100 knuter pr kvadratsentimeter tar det flere år å lage et ganske lite teppe.

Etter å ha fått et innblikk i produksjonen fikk vi servert et glass med Raki og så startet salgsshowet. Teppe etter teppe ble rullet ut foran oss og vi fikk vår egen selger som selvfølgelig snakket godt norsk. Her var det bare å bestemme seg for hva man ville ha og signere kontrakten. Da ble alt ordnet med hjemsendelse til Norge. Betalingen kunne vi sikkert også finne en løsning for.

Med flotte tepper og lett susete av Raki kunne jo noen og enhver la seg friste, men med tanke på valper og dertil hørende "uhell" fant jeg ut at det var best å holde seg til Ikea på teppefronten. Dessuten hadde de ikke ekte flyvede tepper, så da fikk det heller være.......

Vel hjemme fra Pamukkale var det jammen ikke lenge før vi skulle reise hjem igjen, så da fikk vi det travelt med å få med oss så mye som mulig sol og å shoppe litt. Og så enda en Hamam, selvfølgelig.

Tirsdag ettermiddag var det bare å komme seg til flyplassen for å vende hjem til temperaturer rundt 0 og regnvær. Ifølge Inger så må man "betale" de hyggelige og gode opplevelsene med tilsvarende dårlige (hun siterte et eller annet ordtak som klang atskillig bedre enn min gjengivelse her), så etter turen har jeg bare ventet på at noe skulle skjære seg. Da jeg ble stoppet av blålys på veien hjem (ca kl 02.00 på natta) trodde jeg oppgjørets time var kommet, men det var bare "førerkortet, takk" og "god tur videre, kjør forsiktig" (til tros for muligens litt høy fart gjennom festningstunellen og at jeg befant meg uten oblat i pigg-fri sone). Men en liten lekkasje i heimen medførte besøk av rørlegger i går, så kanskje jeg nå er i balanse (regninga for rørleggerarbeidet har ikke kommet enda).