Valper

Valper ja, det er herlig. Lille Mia her setter huset på hodet og er riktig i slaget om dagen. Akkurat nå har hun et rolig øyeblikk, men det har ellers gått "hurra meg rundt" her i det siste.

Men det å ha egne valpekull er også kjempespennede og nå begynner jeg virkelig å bli valpesyk. Både Joy og Chari løper nå, så da er det bare å vente på at de skal komme i brunst - den såkalte "stå-perioden". Jeg tror Joy lurte meg litt på starten igjen. Jeg så litt blod for 2 uker siden, men så kom det ikke noe mer før ut i denne uka. Hadde hun faktisk startet da jeg så den første blødningen skulle hun være mer eller mindre klar nå og det er hun ikke. Hun blør fortsatt og det er først etter at det meste av blodet er borte at brunsten kommer. Her er det bare å vente og se. Joy's elsker befinner seg på Skreia på Toten, så vi får håpe at det hele er unnagjort før julehelga setter inn.

Chari starta løpetid tidligere i uka og har halvannen uke igjen før jeg kan regne med noen brunst der. Hun skal bare til Tranby for å møte sin (MIN!) utvalgte så det er ikke så langt. I verste fall får vi kjøre annen hver dag til Skreia og Tranby.

I løpet av uka har jeg vært på en liten utflukt med jobben. Planen var at Hanne skulle ha alle mine 3 hunder siden jeg bare skulle være borte fra den ene dagen til den andre. Men så kom Mia og så kom løpetia. Det kunne bli litt vel mye på en gang. Morvarid sa Ja Takk på forespørsel om å ga Victor og Hanne vekslet litt mellom å aktivisere jentene her og å ta de med seg hjem. Det gikk så bra, så.

Jeg var i Stavern sammen med mine 3 kollegaer. Vi hadde en riktig koselig tur med masse god mat. Konsert med de Nordiske Tenorer fikk vi også med oss. Litt arbeid ble det også, altså. Planleggingsmøte på formiddagen og bedriftsbesøk hos levrandøren av telefonsystemet vårt på ettermiddagen.

En tur innom fiskebutikken Fangst på kaia resulterte for min del i kjøp av rakfisk. Jeg ble en smule mobba på hjemveien, for fisken lukta ikke akkurat godt. Men mine turkamerater mente at det sikkert var trygt med fisken liggende bak i bilen - det var ihvertfall ingen som ville kjøre inn i oss bakfra. Nå er litt av fisken spist og resten er lagt i fryseren, men lukta hang igjen i huset et par dager. Selv ikke jeg synes at lukta er god, men jeg vil gjerne ha rakfisk med mye smak, og da lukter den gjerne også litt.

Vel hjemme åpna jeg torsdagsavisa og der på beste plass på sportssidene dukka det jammen opp noe kjent. Min nevø Jarle spiller håndball på Drammen håndballklubb (leder eliteserien). Han spiller på samme plass som en av landslagsspillerene, så han har ikke fått alt for mye spilletid. Men på onsdag hadde både han og noen andre av hans jevnaldringer fått slippe til og den sjangsen hadde de ikke skuslet bort. Gratulerer til Jarle!

Jarle i aksjon - han skåret 5 mål i kampen (bildet er rappa fra DT)

For de som husker en ung herremann som var med meg på div agilitystevner for en god del år siden: Joda det er samme gutten. Bare noen år eldre og en god del cm høyere. Kanskje er framtidig agilityutøver? Pensjonsalderen er jo mye høyere i agility enn i håndball, og den kroppsbeherskelsen, spensten og farten skulle jo også kunne utnyttes positivt i agility.

Denne helga var det invitert til agilitytrening begge dagene og jeg meldte i utgangspunktet på Victor. Det var imidlertid ikke så mange andre som hadde tid til å prioritere agility i julestria, så jeg fikk trent med både Victor, Chari og Joy. Det var delt opp i 2 puljer pr dag, så Joy skulle egentlig vært på videregående gruppe på ettermiddagen, men pga valpen fikk alle gå på begynnergruppe. Det gjør ikke noe med litt grunnlagstrening på Joy heller. Hun var forøvrig litt treg på disse treningene, kanskje pga løpetia. De 2 andre var i godt driv.

Selvfølgelig benytta jeg også anledningen til litt miljøtrening av Mia. Jeg fant for noen år siden et lite dekken i ei restekasse - tror jeg betalte hele kr 15,- for det. Dette er enda litt i største lagte for Mia, men det er bedre enn ingen ting. Hun protesterte litt i starten, men skjønte nok fort at det var lurt med litt beskyttelse mot vær og vind.

Kler jeg denne, eller?

Mens vi bygde bane fikk hun rusle litt rundt i hallen og hun gjode seg kjent med flere hindre. Tunnell har vi jo hjemme også, så den var hun raskt fortrolig med. Vår hjemlige tunnell er kort og rett (og lys), men det gjør da ikke noe om tunnellen er både lang, bøyd og mørk. Hun løp hele tunnellen, men satte seg gjerne ned i tunnellåpningen når hun kom til enden.

Tunnell med sitt.


Den første slalåmtreninga.

Hvis noen skulle være i tvil: Jeg trener ikke med en så liten valp, altså. Hun får rusle rundt og gjøre seg kjent og hvis hun gjør noe som minner om agility får hun masse ros. Men ikke noe mer enn det på dette stadiet. Men hun er en nysgjerrig liten dame, så hun skal helst undersøke det meste. Og hun er slett ikke redd eller pysete - blandt annet spaserte hun tvers over en haug med hinderpinner som selvfølgelig rullet og beveget på seg når hun kom gående. Det gikk helt greit.

Vi benytter også anledningen til å hilse på noen andre hunder. De aller fleste hundene i agilitymiljøet er sosiale og stødige ovenfor valper, så her kan lille Mia bli kjent med både store og små. Hun takler helt greit å møte andre hunder, men aller best liker hun å hilse på mennesker. Hun er meget sosial.

Mia møter Lakota.

I går var det rundt 0 grader og i dag -4 og drivhuset der vi trener er ikke oppvarmet. Det er en utfordring å sørge for at det ikke blir kaldt for valpen. Når de ikke trener oppholder hundene seg i buret i bilen. Jeg har lagt et reinsdyrskinn i buret og det luner nok godt. Dessuten blir det noen runder med tomgangskjøring innimellom. Reinsdyrskinnet er litt større enn buret, så det går også litt opp langs veggen i buret. Mia har funnet sin plass i det ene hjørnet. Da har hun reinsdyrskinn både under seg og på to sider. Det ser ut som om hun har det godt og varmt der i hjørnet.

Mia koser seg i hjørnet på buret.

Ettermiddagen har blitt brukt til en aldri så liten oppgradering av pelsen på Joy. Hun har blitt temmelig lang i pelsen og jeg har vært litt usikker på hva jeg skulle gjøre med henne. Hadde jeg vist at løpetia skulle trekke såvidt langt ut burde jeg nok ha nappet henne ned tidligere, men nå er det for seint. Pelsen blir uansett ikke spesielt god under en graviditet. Når tispa avvenner valpene skjer det en hormonell endring som også påvirker pelsen. Jeg får vente med nappingen til det. Men i dag har jeg klipt hals, ører og enden med maskinen og jeg har stusset beinhår, øyebryn, hale og underlinje. Det hjalp ganske mye, selv om hun fortstt er temmelig lurvete for resten.

Joy før hardt tiltreng pelsstell.