Travel helg

Ei aktiv helg avslutter ei ganske travel uke. Det er litt sykdom på jobben om dagen, så vi som har vært på jobb har fått stå på litt ekstra, men vi har klart brasene. Det blir nok samme bemanninga til uka, tenker jeg, så det er bare å gyve løs på ny uke i morgen. Men jeg liker bedre at det er mye å gjøre enn for lite, så jeg klager ikke alt for høylytt.

Tilbake til helga som er i ferd med å avsluttes. Det har vært Vestfossenmarken denne helga, så mye har skjedd i bygda. Jeg hadde gjort en avtale med Hanne om et lite treff hos Onkel Thor på fredag. Der var det riktig så livat med mye folk og god musikk. Onkel Thor er altså den lokale restauranten/puben.

Lørdag skulle søster Åse Helene og min nevø Mads komme på besøk. Det var avtalt tidligere i uka og det var lenge siden jeg hadde sett dem så det skulle bli hyggelig. Litt utpå formiddagen ringer en av mine andre søstre, Kari, og sier at hun også vil ta en tur. Og siden hun øvelseskjører med Truls om dagen, kom han også. Far i huset tar seg gjerne en sykkeltur, og denne dagen ble strekningen Tranby - Vestfossen sykla. Mesteparten av tia i sterk motvind.
Plutselig var det storinnrykk og jeg måtte rushe avsted for å handle inn - lunsj til 5 voksne og 1 barn.

Åse Helene og Mads kommer først og mine hunder stortrives med besøk. De bjeffer som besatt når folk kommer, men det er bare av glede og iver. Besøk gir nemlig litt ekstra oppmerksomhet og det setter de pris på (de blir jo fullstendig oversett når de er aleine med meg!). Selv om Mads hadde sovna i bilen taklet han hundene helt fint og var raskt i gang med å leike.

Mads og Chari har en liten prat!

Skal vi trekke tau? Hvem er sterkest, tro?

Det har blåst mye i helga, så selv om været har vært ganske bra så har det ikke vært helt behagelig utendørs hele tia. Lunsjen ble spist inne og etterpå var det tid for litt basing i dagsenga. Med litt hjelp av Truls fikk Mads bygd seg ei lita putehytte i senga og det var ganske moro. En runde på trimmaskinen ble det også.

Mads i dagsenga sammen med Joy. Hun prøver å få litt oppmerksomhet av Truls.

Ikke lett å få kost med alle på en gang - Kari gjør så godt hun kan.

Åse Helene hadde en annen avtale kl 15.00 og Kari ville på sopptur. Truls skulle gjøre lekser og Jim mente også at han skulle få tia til å gå, så Kari, jeg og hundene dro på tur. Vi kjørte til "Eventyrskogen" og det var jammen et lurt valg. Vi fant MASSE sopp. Kurven ble helt full, så en pose måtte også tas i bruk. Mest kantarell, men også litt piggsopp. Jeg tok av litt kantarell til middagen i dag og resten tok Kari med seg hjem. De har vel rensa sopp det meste av dagen, tenker jeg.

Soppfangst!

Før Kari og jeg dro på sopptur hadde jeg gitt gutta som skulle være igjen her en liten oppgave: Få speilene opp på veggen på badet! Speilen skulle festes med lim, men mens limet herdes må speilen være tapet fast og det hadde jeg ikke klart aleine. Nå hang speilene på veggen når jeg kom hjem. ENDELIG!

I dag var jeg hyra inn som agilitydommer i LYBRAG cup. Det er en cup i lydighet, brukshund og agility som går på omgang mellom 4 hundeklubber i Buskerud. Cupen skulle gå på DBHK's treningsområde på Ytterkollen, så det var ikke så langt å reise. Været har også vært prima, og det var først da jeg kom hjem at det begynte å blåse nevneverdig.

Jeg var litt spent på banene jeg hadde tegna - en rekruttklasse og en åpen klasse. Rekruttbanen var ikke for vanskelig, så de aller fleste hundene kom seg igjennom. Banen til åpen klasse var noe tøffere. I en åpen klasse går jo alt fra helt ferske utøvere til de mest rutinerte klasse 3 ekvipasjer. Jeg ønska å lage en bane som ikke var alt for komplisert for de ferskeste og jeg er godt fornøyd med resultatet. Men jeg har ingen ambisjoner om å bli dommer!

Etter at LYBRAG-cupen var unnagjort, gikk vi tur i mitt gamle turterreng i Mjøndalen. Med på turen var også våre treningskamrater Hilde og Lotta, sistenevnte er Charis store idol. Jammen fant jeg ikke det første traktkantarellene på turen også. Hvis det kommer like mye regn i tia framover, kommer det til å bli en hel masse av dem i høst.

I det hele tatt har jeg gått de fleste turene på andre steder enn i mitt hjemmemiljø i helga. Jeg føler meg en smule innestengt nå. Oppover i skogen har jeg hatt en fin runde, men der har store skogsmaskiner vært på ferde og det er nesten umulig å komme seg fram pga dype hjulspor, gjørme og kvist/greiner etter hogst. Jeg håper de rydder opp snart slik at det blir farbart igjen.

Vår faste morgentur til postkassene er heller ikke særlig hyggelig lenger. På onsdag ble vi rett og slett overrumplet av en diger hund - 60 kg blanding av amerikansk bulldog og boxer. Jeg hadde sett den på søndag. Da sto den å bånd ute, men når jeg kom med mine hunder kastet den seg fram i båndet. Mine hunder kunne jo ikke dy seg, så det ble MASSE bråk fra begge parter av dette. På onsdag var det var det ikke noe bånd og ingen mennesker var å se. Jeg skal ikke påstå at den var direkte aggressiv, men den ruste inn i vår lille flokk og situasjonen var ikke morsom. Jeg slapp mine hunder og fikk fatt i beistet. Jeg tar ikke risken på at det går bra når størrelsesforskjellen er så stor. Etter å ha forsøkt å påkalle oppmerksomhet på gården ga jeg opp og dytta hunden inn døra som viste seg å være ulåst. Jeg samlet opp mine hunder (Chari hadde fulgt etter meg, Joy sto midt på plenen og Victor sto fortsatt på veien), men så fort vi var samlet kommer jammen dyret igjen. Han er litt forsiktigere nå, så jeg får stoppet han før det blir nærkontakt mellom hundene. Ny tur bort til gården og fortsatt ingen reaksjon i huset. Jeg får imidlertid se at nøkkelen står i på innsia, så jeg tar nøkkelen og låser døra fra utsia. Denne gangen skal han ikke komme seg ut!

Jeg kommer meg på jobb og får roa litt ned. Etterhvert får jeg tak i de som bor på gården og de beklager veldig at dette skjedde. De passer denne hunden og den skal reise samme kveld, får jeg vite.

Etter jobben er jeg på vei ut på tur med mine hunder og da får jeg jammen se den på tur på egen labb igjen. Ny telefon til gårdeieren som ikke skjønner noen ting. Jeg setter mine hunder tilbake i hunderommet og går ned til den. Når jeg ikke har med meg hundene har jeg ikke noe i mot nærkontakt med denne digre hunden. Han ser også ut til å være litt selskapssyk, så det er ikke noe problem å få lokket han til seg. Det viser seg at noen andre som bor i huset er kommet hjem. De har latt døra stå ulåst og da har det vært en smal sak for hunden å åpne døra.

Selv om dette kanskje er en gomodig herremann liker jeg ikke situasjonen. Det ble sakt at den skulle reise på onsdag, men den har stått i bånd på gården både i går og i dag. Selv om den er forsvarlig bundet blir det så mye bråk og stress at det ikke er hyggelig å gå forbi der. I ettermiddag har jeg ikke sette den så jeg krysser fingrene for at hundepasset nå er avslutta.

Om det er litt problemer på hjemmefronten, så er rapportene fra Mikes nye familieliv bare positive. Han ser ut til å finne seg godt til rette og familien trives med han. Det er veldig, veldig deilig at det ser ut til å være en vellykket løsning.

Mike og hans nye familie på utflukt!

Nå kommer en ny uke med mange gjøremål. Jeg håper å få trent agility 2 ganger denne uka og til helga er det stevne i Oslo på lørdagen og i Drøbak på søndagen. Da håper jeg vi får litt bedre uttelling enn forrige helg.