NKK Bjerke - utstilling og agility.

På lørdag var det dags for NKK Bjerke. Jeg hadde gjort noe jeg stort sett prøver å unngå - jeg hadde meldt på i både utstilling og agility på samme dag. Victor skulle vise seg fram i utstillingsringen og Joy hadde ikke mindre enn 3 løp i agility på planen. I utgangspunktet så det ut til å bli kollisjon mellom visningen av Victor og AG individuelt for Joy, men da framdriften i AG-ringen var heller treg fikk vi med oss full pakke.

Vi stressa litt for i det hele tatt å komme oss inn til utstillingen. Da jeg sto og skulle betale parkeringsavgift viste det seg at jeg hadde glemt lommeboka hjemme. Heldigvis kjente jeg flere av parkeringsvaktene fra Follo brukshundklubb, så de lot meg slippe igjennom uten å betale. Jeg skulle låne penger og så gå tilbake, men da jeg endelig fikk tid til det var parkeringsvaktene borte. Til gjengjeld fikk jeg parkeringsplass lengst mulig unna utstillingen og ring 4 der Victor skulle inn lå i helt motsatt ende av utstillingsområdet. Det ble en heller slitsom tur fra bilen og fram til ringen. Tralla med Victor og Chari i bur velta en gang, men stakkarene lot seg ikke affisere av det. Endelig framme ble teltet satt opp og da var det bare å løpe til agilityringen hvor jeg kom akkurat tidsnok til å rekke breafingen i hoppklassen for Joy.

Men Joy er ikke den som lar seg duppere av litt stress på morgenen. Hun gikk sitt løp i god stil og helt uten banefeil. Det var en forholdsvis enkel bane, så jeg hadde regna med at det var en del som slo oss på tid. Men banen var tung (våt og ujevn) både for hunder og mennesker og det var særdeles mange riv. Joy vant faktisk klassen sin, men pådro seg 0,31 tidsfeil. Det var vi godt fornøyd med selv om det var surt med tidsfeilen - et opprykksnapp hadde vært fint.

Joy vant hoppklassen ( Hopp 2 Liten) på NKK Bjerke.

Nestemann ut var Victor. Mens vi sto og venta begynte det å regne. Vi sto tørt og godt i teltet, og Victor lar seg i utgangspunktet ikke stoppe av litt regn. Men han var usedvanlig snusete denne dagen og gikk stadig med nesa i bakken. Vi endte som 4. beste hannhund m/CK. 2 championer + Miller (Bouvbears Ragamuffin) gikk foran oss, så dagens Cert (og CACIB?) gikk til Lisemette og Miller. Gratulerer! Victor tapte nok noe på at pelsen hans er litt myk. Ut over det var kritikken vanskelig å lese, så jeg er ikke helt sikker på hva som egentlig sto der. Dommer for dagen var Bolette Heering fra Danmark.

Victor og jeg i farta i ringen.

Etter enda mer regn og etter hvert ganske mye søle var det dags for nytt løp for Joy. Denne gangen plundra vi litt i slalåmen og pådro oss både en vegring og en feil der, så da raste vi nedover på resultatlista. Men resten av løpet er jeg fornøyd med. Laget vårt står også notert med en 1. plass, og Joy bidro med et forholdsvis bra løp. På kritikken viste det seg at vi hadde fått masse tidsfeil og jeg ergrer meg litt over at jeg ikke tok dette opp med arrangøren, for tidtagersystemet var ute av drift rett som det var. Jeg kan ikke helt skjønne at det gikk så langsomt, så jeg mistenker dette for å være en teknisk feil. Det var bare dette ene laget med, så for resultatlista har det ikke noe å si. Men 1. plasser teller som uttak til norgesmesterskapet, men da må man ikke ha for mange feil. Så denne tekniske feilen kan bety at jeg gikk glipp av et tellende resultat der.

Siden jeg gikk i skytteltrafikk mellom utstillingsringen og agilityringen (som selvfølgelig lå på hver sin kant av området), fikk jeg ikke vært så veldig sosial. Men litt gjensidig mobbing med Farmendamen og resten av Bouvbear-klanen ble det tid til. Lisemette "snøyt" meg for certet denne gangen (jeg synes jo selvfølgelig at Victor skulle hatt det!!!!!!), men hun får bare passe seg. Hun har jo ikke så mange hunder å ta av nå, så plutselig slår vi hardt tilbake (ikke bokstavelig altså - som typiske dvergschnauzere har vi det mest i kjeften).

Mellom Victors opptreden i utstillingsringen og Joys neste løp i agilitybanen rakk jeg å hilse på Grethe som hadde meldt sin interesse for å gi Mike en roligere pensjonisttilværelse. Mike og Grethe fant tonen fort og det endte med at Grethe tok han med hjem på lørdag. Mike blir, hvis alt går bra, samboer med Hera - en 7 år gammel tispe. Grethe ønsket seg en hund til da Hera ser ut til å trives med en 4-beint venn og det passet godt for hnne å få en såvidt voksen hund i huset. Jeg snakket med Grethe på telefon lørdag kveld og fikk mail med mange bilder i går. Så langt ser det ut som om flyttinga har gått veldig bra og at Mike vil finne seg godt til rette i nytt hjem. Det er jeg særdeles glad for. De er trist å måtte gå til det skrittet å sende vekk en såvidt voksen hund, men når jeg veit at Mike har det bra (og faktisk bedre enn hjemme hos oss) så er det en STOR trøst.

Mike og hans nye samboer Hera.

Avviklinga i agility gikk meget langsomt og klokka var rundt 18.00 før jeg kunne sette meg i bilen på vei hjemover. Da var jeg våt og møkkete, Joy var våt, teltet var vått og det meste andre vi hadde med oss var temmelig rått og fuktig. Vel hjemme måtte det meste henges opp til tørk, og etter å ha rydda ut av bilen var det godt å tenne opp i peisovnen og få litt god varme i huset.

En krabbe, litt scampi og en god, tørr hvitvin ble inntatt før det ble horisontalen i dagsenga med lørdagsprogram på TV'n.

Heldigvis var søndagen atskillig bedre værmessig og selv teltet vårt ble tørt i løpet av noen formiddagstimer.

Har terrassebordet fått ny duk? Neida, bare et telt til tørking.

Og for de som synes jeg er vel seint ute med oppdatering etter Bjerke: Det skyldes ene og alene at jeg ble helt hekta på en lydbok i går, så jeg måtte bare få med seg slutten. Så de som vil ha noe spennende midt i mellom krim og spøkelseshistorie kan jeg anbefale Nattefokk av Johan Theorin.