Insektsommer.

En av ulempene (eller gledene dersom man trives med allsidig dyreliv) med å bo i skogkanten slik jeg gjør er at det er masse insekter der. Jeg har bodd forholdsvis landlig før også, men det har aldri vært så mye småkryp rundt omkring. Og med den kombinasjonen av fuktig og forholdsvis varmt vær vi har hatt i sommer har det riktig eksplodert.

Heldigvis er det ikke mye mygg, knott og andre tilsvarende "stikkedyr", så i det daglige er jeg ikke så veldig plaget. Men i sommer når jeg skulle male huset merket jeg det godt. Før jeg kunne starte med malinga måtte masse kingelvev og andre etterladenskaper etter smådyr fjernes. Utelampene mine må også stadig renses for hybelboere. Diverse nattsvermere er det rikelig med og stadig må små, svarte tusenbein fjernes fra gulvet i inngangspartiet. De to siste sommerene har jeg registrert en god del maur i hagen, men det ser jeg nesten på som positivt siden jeg høsten før det kom over en huggorm i innenfor gjerdene. Maur og huggorm går ikke så bra over ens, så maurtua som er i ferd med å bygge seg opp øverst i hagen skal få stå i fred.

For noen dager siden hadde jeg besøk av to litt større kryp og jeg måtte selvfølgelig finne fram kamera. Den første gjesten satt på luftløken i urtebedet. Det tok litt tid før jeg oppdaget den, for den gled ganske godt i ett med grønnsværet der. Den satt stille og vibererte med vingene ganske lenge før den fløy videre.

En øyenstikker har slått seg ned på luftløken.

Fasinerende dyr. Også så store, grønne øyne!

Den andre gjesten hadde nok tenkt seg innendørs, for den satt på inngangsdøra mi - en grasshoppe av god størrelse. Den oppdaga jeg seint på kvelden - morgenen etter var den borte.

Grasshoppa vil inn.

Apropos grasshopper: Veit du at grasshopper kan hoppe høyere enn hus? Ikke det? Joda, det kan de! Hus kan nemlig ikke hoppe i det hele tatt (en dum vits i dag - kunne bare ikke dy meg).

I kompostbingen min er det også rikelig med smådyr. De dukker opp nå når jeg har begynt å "lette på lokket" der. Jeg startet på søndag med å endevende den. Jeg legger det som ikke er omdannet til side og rister resten gjennom et jordsoll for å få ut omdannet jord. Den var i fuktigste laget nå, så den var tung å arbeide med. Jeg tok bare ut et trillebårlass på søndag, men kjente det likevel i armmusklene. PÅ tirsdag ble det også et lass og i kveld hadde jeg planer om ny innsats, men så.......det REGNER! Tenk det - innevær.

Kompostbinge under tømming.

Noen blir vel helt kvalme av slikt, men jeg er altså spesielt glad i meitemarkene "mine" og i komposten er det rikelig av dem. Håper ikke det er noen ihuga sportsfiskere som leser dette, da - de utgjør en trussel for mine venner meitemarkene. Noen meitemarker blir med i jorda som jeg kjører ut i blomsterbedet, men de fleste får komme tilbake til kompostbingen der de gjør en god jobb med nedbryting av avfallet.

Det jeg tar ut av kompostbingen blir fylt på i de to blomsterbedene jeg har. Jordkvaliteten der er ikke alt for god fra før, så det blir bra med litt tilskudd av feit, fin kompost. Resten kommer jeg til å legge til side for etterfylling i urtebedet slik at det er klart for neste sesong. Jeg har planer om et blomsterbed eller to til, men det blir neppe på denne siden av frossen bakke.

Joy sjekker nylig utlagt kompost i blomsterbedet. Noe spiselig her, tro? (Heldigvis fant hun ut at det ikke var det)

Jeg driver bare med kaldkompost, så komposten består av hageavfall og husholdningsavfall som ikke tiltrekker seg småkryp jeg absolutt ikke vil ha besøk av: Rotter og mus. Jeg har en ganske romslig binge nå, men ønsker meg egentlig en til. Da kan jeg ha en "årgangskompost" og en fersk en.

Kompostbingen står nederst i hagen og altså utenfor hundegjerdet, så når jeg styrer med den farter hundene rundt i den inngjerede delen av hagen og har sin egen agenda. Yndligsaktiviteten er å overvåke naboen og å holde øye med trafikken på Såsenveien, noe jeg ikke helt liker da det gjerne innebærer litt bjeffing dersom de observerer aktivitet der. Men de siste dagene har de også benytta godvær i hagen til å leike. Jeg veit ikke om det er en tilfeldighet, men spesielt Victor har vært særdeles sprudlene og ustoppelig i sin leik. Han leiker gjerne med begge jentene, men klarer han ikke å få de med seg finner han en av sine yndligsleiker. Han blir ekstra fornøyd når jeg drar litt med han eller kaster ut leiker, men aktiviserer seg selv også når ingen andre gidder.

Victor leiker!

Victor har alltid vært leiken, men nå etter at Mike reiste har det bare eksplodert. Kanskje har han hatt det for travelt med å gå og vokte på Mike hele tiden. Selv om det for så vidt er Victor som har fått skylda for at forholdet mellom han og Mike ikke har vært godt, er det slett ikke sikkert at han har hatt det så godt han heller. Uansett er stemningen i flokken adskillig bedre nå - jeg tror ingen av hundene har trivdes med situasjonen slik den har vært, og det har ikke jeg heller.

Full fart når Victor leiker.

Og med Mike går det fortsatt bra, får jeg vite i rapporter fra Grethe. Grethe har 2 barn og Mike er i mer "hendig størrelse" for dem enn det Hera er. Så Mike har fått pusset støv av sine gamle ferdigheter i lydighet (som dog aldri har vært veldig avanserte) og det skulle ikke forundre meg om han får prøvd seg litt på agilitybanen igjen også. Mike trives veldig godt sammen med barn og jeg tenker han koser seg med å ha blitt litt mer midtpunkt igjen.

Når det gjelder Victor og hans agilityfobier var jeg veldig optimistisk etter forrige uke, men denne ukas treninger har blitt en liten nedtur. Mandag var jeg på vanlig trening på Konsberg og jeg merket allerede da jeg skulle ha Victor ut av bilen at det var ikke dagen. Han sitter da passiv litt lenger bak i buret og jeg må nesten hale han ut - ikke noe godt tegn! Han tødde først opp på slutten av kvelden når alle felthindre var satt inn og vi lagde en fartssirkel der mine treningskompiser sto rundt og belønnet Victor med å kaste ut en av leikene hans når han hadde vært riktig flink. Da slapp han seg endelig løs.

På DBHK's trening i går var starten omtrent likedan, men da jobbet han ihvertfall ganske bra i hovedkombinasjonen (det inngikk ingen felthindere i den). På slutten av kvelden fant jeg ut at jeg skulle ta med meg både Victor og Joy bort til vippa. Jeg lekte med begge hundene og Joy fikk gå vippa. Plutselig ruste Victor opp bak henne uten at jeg hadde bedt han om det og det så ut som om det var helt greit for han. Jeg skal bruke Joy som forbilde for han litt mer. Pga sin skjermede oppvekst hos oppdretteren, er han nok litt mer avhengig av tryggheten som flokken gir enn det andre hunder er. Kanskje jeg kan utnytte det til noe positivt.

Chari og Joy patruljerer gjerdene. Noe ute i "bushen" vekker interesse stadig vekk.