Søndag for en drøy uke siden var det nytt familietreff, og anledningen denne gangen var Sofias 3-års dag. Den ble feira med masse mat, kaker og leiking.
Litt utradisjonell bløtekake her, men lysene ble blåst ut på skikkelig vis!Det fine været har stort sett fortsatt og det har vært fint å legge ut på turer med hundene. En dag jeg drista meg til en ny runde i gjørmerenna oppe i skogen her drev jammen grunneieren å reparerte veien etter tømmekjøringa tidligere i høst. Det er fortsatt veldig klinete, men når veien nå får satt seg litt blir det ganske bra. Litt barfrost vil også gjøre veien mer farbar.
Litt vekt på støvlene gir vel bare ekstra god trimeffekt?Jordene er forlengst treska og de aller fleste venter til våren med å pløye. Da blir turmulighetene flere og hundene liker seg på de åpne jordene.
Chari og Victor leiker på jordet.Nå på søndag var det dags med et agilitystevne igjen - årets siste utendørs. Og selvfølgelig var dette dagen for regn og sur vind. Jeg burde jo ha lært av tidligere erfaringer, men det ble en kald dag. Jeg hadde godt med klær, telt og tepper, så det var ikke problemet. Men siden jeg skjønte at dette ville bli en våt dag burde jeg sørget for bedre skotøy. Jeg har gode og varme muckboots stående i en eske her - kjøpt i vår med tanke på en kald høst. Men de står fortsatt i esken sin, nye og ubrukte. Jeg hadde vanlige gummistøvler med, men med våte sokker etter å ha løpt med fotballsko på banen var ikke det akkurat noen fornøyelse. Når skal jeg lære? Hundene satt tørt og godt i bilen. De pelsløse hadde gode, varme dekken på seg så de led ingen nød.
Heldigvis var arrangøren riktig effektiv, så det ble ikke så lange dødperioder.
Resultatmessig var det ikke så mye å skryte av. Jeg er godt fornøyd med Joy, men en vegring (forårsaka av meg) i agility og veldig stram tid i hopp gjorde at vi havnet litt ned på lista. Chari var kanskje den mest positive. Hun tøfla gjennon sine 2 runder og hadde bare en vegring så vidt jeg husker. Men fort går det altså ikke, så premiehylla blir ikke overfylt der heller. Victor var ukonsentrert og hadde noen store svinger - en av dem resulterte i feil tunnelinngang og altså disk. Men han stoppet ikke opp og "frøys" slik han også kan ha en tendens til. Vi avslutta det siste løpet i fin stil, så vi får se på det som en god miljøtrening.
Joy og jeg i farta.I heimen har det gått i pelsstell og litt "ordning" rundt hushjørnene. Både Chari og Victor er nappa ned, så nå er det bare å vente på ny pels. Chari har begynt å bli svart igjen, men på Victor lyser det fortsatt i naken hud mellom hårfjonene. På hjemvei fra stevnet på søndag var jeg også en tur innom Exxi som ble nappa ned ei uke før Chari. Underull ble skrapt og øyebryn klippet. Det skal bli spennede å se om hun får pels til utstilling nå.
Den grønne løvtunnellen i oppkjørselen har blitt gylden i høstdrakt.
Jeg har også prøvd å få gjort litt utendørs når været har vært egna til det. Høsten er ryddetid og foreløpig er det carporten som har litt rufset opp i. Jeg dro en tur til Bauhaus og kjøpte noen lagerhyller for å få litt orden. Det hjalp! Fortsatt gjenstår litt, ikke minst et dugelig lass som skal til fyllplassen. Jeg har på planen å få rydda garasjen i huset også, så det er nok å ta tak i.
Carporten er nesten ferdigrydda og veden er på plass!
Jobbmessig har dette vært en spesiell og ganske vanskelig høst. En nær kollega har vært syk og etter mye prøver og vurderinger får hun en kreftdiagnose. Funnet var gjort i lungene, så dette så ikke bra ut. Vi fikk jevnlige rapporter og fulgte utviklingen så godt som mulig. En uke etter at hun hadde fått den fatale diagnosen får hun imidlertid kontrabeskjed fra en lungespesialist. Ikke kreft, men arr på lungene - sannsynligvis etter lungebetennelse. Jubel og glede! Nå er hun så lei av å være syk - og så glad for å ha fått avkrefta den første diagnosen - at hun kommer tilbake på jobb allerede i neste uke.
Det kreves en del opplæring for å kunne jobbe hos oss, så det er ikke bare bare å få satt inn en vikar. Derfor har vi som har vært igjen på jobb lagt oss i selen og holdt hjulene i gang. Så med både bekymringen for en god kollega og et til tider stort arbeidspress har det gått litt på stumpene. Hadde alt gått etter planen skulle jeg hatt valper i høst og da hadde det igrunn vært krise. "Heldigvis" var Chari tom og konsekvensen er at jeg er litt sliten, men at jeg har plenty av ferie tilgode.
Det resulterer i at jeg "stikker av" en tur til Tyrkia i november. Jeg har fått låne en leilighet av en venn av meg og min venninne Inger trengte ikke langt tid på å bestemme seg når jeg spurte. Det er på slutten av sesongen, så det kan være litt sjangsespill i forhold til været, men det er uansett både varmere og lysere enn her hjemme. I tillegg til Tyrkiatur skal jeg ta meg noen fridager nå og fortsatt blir det minst en uke ferie å overføre til neste år. Da blir det forhåpentligvis valper igjen og ferien skal få bein å gå på.
Margeritter redda inn i vase før frosten tok plantene. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar