En dags pause....

I dag har jeg virkelig kjent at jeg kunne trenge det. Hundefestivalen i helga har gått veldig bra, men jeg kjenner meg likevel som ei oppvridd skurefille. Jeg er ikke helt ferdig med arrangementet, for nå skal det produseres et stevneregnskap (oversikt over antall deltakere, antall trukket osv) til Norsk Kennelklubb og resultatene skal registreres på DogArra. Men det får vente - mitt hode egner seg ikke til ting som krever konsentrasjon og oppmerksomhet nå.

Jeg pleier imidlertid å komme meg raskt etter slike strabaser, så i morgen er det bare å ta fatt, tenker jeg.

Innimellom oppfølging av resultatrapportering og speakertjeneste rakk jeg også å starte med Joy på lørdag. Jeg pleier aldri å gjøre det særlig bra på stevne når jeg selv er involvert i arrangementet - det handler vel litt om konsentrasjon der også tenker jeg. Men Joy er jo etter hvert rutinert på agilitystevner og tåler godt å slappe av i buret mens jeg driver med mitt for så å være klar og innsatsvillig når det er vår tur.

To av våre 3 løp var riktig fine (etter vår målestokk) og vi endte med en 2. plass i hoppklasse og en 4. plass i agility. Begge løpene var uten banefeil, men tiden er litt for stram for oss (les: det går litt for tregt med oss). Når vi kom til lagklassen var nok konsentrasjonen oppbrukt, så da rota vi det til. Men da var allerede 2 av vår lagkamerater diska, så det gjorde ikke noe til eller fra på resultatet.

På pallen!

Siden hjernen ikke er helt intakt i dag tenkte jeg at jeg skulle ta ei økt med arbeid ute i hagen. Arbeid og arbeid, fru blom. Joda, jeg fikk rakt litt i bakken bak huset. Omtrent en trillebår med vissent løv og tørt grass kunne kjøres ned til kompostbingen nederst i hagen. Der ble jeg imidlerti fanget av et lite dyr - en marihøne. Etter hvert hentet jeg kamera for å se om jeg kunne få tatt et bilde av noe så lite. Ikke lett å få fokusert ordentlig, men man ser da hva dette er:

Med marihøna var det også slutt på arbeidslysta for i dag, så etter det møtet ble det mest tusling rundt i hagen med kamera før hundene og jeg "tok kvelden" og kom oss i hus.

Fiolene blomstrer i bakken.

I bakken der jeg hadde rakt tidligere på kvelden har jeg egentlig en ide om at det etter hvert skal bli en blomstereng. Jeg har forsøkt å så og også plante noen ville blomsterplanter der, men foreløpig er det mest nå tidlig på våren at det er noe særlig med blomster å se. Fiolene er i ferd med å visne, men det står knopper av Maria nøklebånd klar til å ta over. Lenger utpå sommeren er det - til Joys store glede - flust av markjordbær øverst i bakken og lenger ned er det grasset som regjerer. Min kunnskap om blomsterenger tilsier at de ikke må ha alt for gode vekstvilkår, for da vil ikke blomstene klare å hevde seg over grasset. Jeg forsøker derfor med en gradvis utarming i form av raking nå på våren og et par runder med "slått" i løpet av sommeren. Så får vi se hva det blir til.

Både Victor, Chari og Joy er flinke til å aktivere seg selv når vi er ute i hagen, mens Mike tar livet mer med ro.

Ellers var det en deilig frisk luft ute i kveld (det regnet litt i natt). Masse fuglesang var det også, men fuglene hadde god konkurranse fra diverse traktorer. Jeg tror denne uka vil bli den store våronn-uka for bøndene rundt her. Da skal det pløyes, harves og sås. Det kuliminerer vel på fredag når det er 1. mai, tenker jeg.

Været skifta fort i kveld - fra blågrå himmel med noen få regndråper til lettskyet, blå og sommelig luftig.

Hei på dere!

Kort innpå her!

Hvis noen savner action på bloggen så er min gode unnskyldning: Det er alt for fint vær om dagen til å tilbringe tid ved PC'en.

Den tia av døgnet da utelivet ikke frister bruker jeg til arbeid med Drammen hundefestival som går av stabelen i Sande førstkommende helg. Etter det regner jeg med å kunne senke skuldrene litt igjen.

For mine valpekjøpere vil jeg bare minne om valpetreffet 10. mai. Det er allerede en del som har meldt seg på og flere melder seg sikkert etter hvert. Dere som har meldt dere på skal etter hvert få litt mer info av meg, f eks noen tips om parkering (som kan bli en utfordring i min begrensede gårdsplass). Hvis noen av dere ikke har fått invitasjon kan det skyldes feil på e-postadresse. Da må dere bare ta kontakt med meg slik at dere også kan få invitasjonen.

Invitasjonen er ikke sendt ut til kennelens 2 første kull (der Soffi er mamma), men dersom dere har lyst til å komme på valpetreffet her er dere hjertlig velkomne. Ta kontakt for mer informasjon!

2. påskedag.

Så er siste dagen i påsken her og i morgen er det bare å belage seg på å stå tidlig opp og å komme seg på jobb. I dag småregner det og værmeldinga gir ikke nevneverdig håp om noe bedring utover dagen, heller. Jeg hadde egentlig planlagt å benytte dagen til å skifte dekk på bilen, men utsetter det dersom det regner. Ikke langt unna der jeg jobber er det et firma som skifter dekk for bare kr 200,-, så det er litt fristende å bare "slenge" dekka i bilen og få det gjort av andre. En ulempe med å ha fått større bil er at også dekkene er større. De er temmelig tunge og min stakkars rygg vil sikkert sette pris på å slippe jobben. Jeg lar været ut over dagen bestemme.

Ellers har jeg fått gjort en del av det jeg tenkte å gjøre i påsken, men det er fortsatt punkter igjen på lista. Men det får være - man skal jo ikke være helt arbeidsledig framover heller. Påsken har i grunn vært en helt grei kombinasjon av avslapning (i sola på terrassen eller i dagsenga med påskekrim på TV'n), turer med hundene, sosialt samvær med venner og familie og også litt (men ikke alt for mye) pusling i heimen og hagen. Klargjøring før DBHK's stevne i slutten av måneden er jeg også rimelig ajour med - nå kommer jeg ikke lenger før jeg får dommerfordelinga fra andre medlemmer i komiteen.

Til og med lørdag var været upåklagelig og både hundene og jeg tilbrakte mye tid ute. Med lydbok på CD eller noe lesestoff er det deilig å bare kjenne sola varme. Hundene tusla litt rundt i hagen, eller de satt på terrassen eller i trappa rett ved der jeg var.

Mike, Chari, Hebbe og Diesel.

I hagen er det mesta av snøen borte nå, men det er fortsatt temmelig vått og klinete i bakken. Endelig har også mine krokuser blitt snøfrie. Nå tar det nok ikke lang tid før blomstene kommer, men fortsatt er det bare spirer:

Terrassen min ligger mot sørvest, så det er fin sol der fra ca 12.00 på dagen og fram til sola går ned om kvelden. På de fineste dagene har det vært deilig i sola et godt stykke utover kvelden. Et glass kald hvitvin på terrassen i kveldssol er ikke å forakte.

Når vi er ute har gutta også vært rimelig fredelig seg i mellom. Innendørs har det igrunn fortsatt med en del brumming, spesielt når noe skjer. For eksempel når vi skal ut på tur. På fredag morgen kom det til et lite oppgjør. Diesel og Victor startet et kraftig munnhuggeri nede i gangen og de tok også skikkelig "brytetak" på hverandre. Jeg valgte å ikke gripe inn, og det tror jeg at jeg gjorde rett i. Etter kort tid overtok nemlig Mike Victors plass. Da roet Diesel seg ganske fort og hele episoden var over. Det er nok fortsatt Mike som er sjefen når det kommer til stykket, ja. Til tross for mye lyd og blottede tanngarder fant jeg ingen sår på noen av gutta. Slike oppgjør ser og høres så voldsomme ut for oss to-beinte, men til tross for affekten de er i så har de god kontroll på bitevegringen. Det er bra! Jeg synes det har vært litt mindre brumming etter oppgjøret også, men bare gradsforskjeller, da.

I tillegg til at det har gått fredelig for seg i hagen har vi hatt et fristed til: Dagsenga. Jeg har fått med meg noen episoder med påskekrim, og da er senga "basen". Mine hunder hopper opp i senga med en gang jeg legger meg der, men feriegjestene sto litt på vent. Men når de først skjønte at det var lov å komme opp lot de seg ikke be to ganger. Og siden jeg alltid har praktisert at i senga skal man være rolig og ligge stille dersom man skal være der, utfordret ikke Victor noen i dagsenga (da hadde han kontant havnet ned på gulvet). I starten lå Hebbe og Diesel temmelig diskree nederst i senga, men på lørdag var de blitt så trygge at de avanserte oppover. Victor tok seg nemlig en tur ned på gulvet og plutselig hadde jeg både Hebbe og Diesel i armkroken.

Mine hunder hopper autonatisk ut av senga når jeg forlater den, men de to gjestene hadde jo ikke fått med seg denne regelen. De så ingen grunn til å forlate dette deilige stedet og ble bare liggende. Imidlertid var det bare Hebbe som forsøkte å hoppe opp igjen en gang etter at jeg hadde lempet dem ut. Noen dager til og de hadde sikkert kommet inn i samme system som mine hunder: Dagsenga er bare tillatt når jeg er der.

Gode fasiliteter på dette feriehjemmet!

Hebbe og Diesel flyttet hjem til Tranby i går. Siden jeg skulle på et lite familiebesøk i Lier, tok jeg de like gjerne med meg i bilen og avleverte de på døra. Før avlevering var vi en tur nedom Grøtte der vi fikk selskap av min søster Thea Marie og mine to tantebarn Sara og Sofia på turen.

Sara tok like gjerne med seg sin hund på tur, men det er en ekte "veskehund" og måtte sitte på armen hele turen. Familien kom hjem fra Skottland på lørdag og Sara hadde kjøpt seg hund maken til tante Tone's. Det var nok meninga at dette skulle være en skotsk terrier, men den var slett ikke ulik en dvergschnauzer.

På tur!

På turen fant vi også en skråning med der blåveisen blomstret og Sara var ikke sein med å klatre opp i bakken for å plukke blomster.

Blåveispiken

Skjærtorsdag

Påskefri og god tid - da kan det bli litt blogging selv på en torsdag.

Her er det skikkelig hundeliv om dagen. Øyvind og Lene "droppa" Hebbe og Diesel her i går og det setter sitt preg på livet i heimen. Men det går bedre med gutta enn jeg hadde frykta. Victor går rundt å murrer og brummer, men det ser ut som om gjestene har skjønt at han ikke har så mye mer å stille opp med, så etter hvert slapper de mere av.

Diesel og Joy koser seg i sola.

I dag var det grått på morgenen, men etter hvert kom sola gjennom skydekket og det ble riktig deilig ute med opp mot 10 varmegrader i skyggen. Etter en lang frokost rydda jeg litt innendørs, men etter hvert lokka sola på terrassen. Der har jeg tilbrakt en del tid med Canis-blad og litt Sudoku. Men jeg kan jo ikke sitte stille hele dagen, så jeg fikk også rydda litt på terrassen og ellers i den delen av hagen som er snøfri. De tørre plantene dere ser bak på to av bildene ligger nå i kompostbingen nederst i hagen og pottene er satt inn i carporten.

Victor i første rekke. Bak fra venstre: Diesel, Chari og Mike.

At jeg ikke har fått med Hebbe på noen av trappe-bildene er ikke tilfeldig. Han er nemmelig svært glad i damer og i tillegg en liten luring. Han passer på når jentene er ute på tur og de andre gutta er "unna vei". Da tusler han etter damene og forsøker å innynde seg. Og det ser ikke ut som om de har noe i mot litt flirting, så han blir ikke "satt på plass". Når de andre gutta er i nærheten holder han seg unna jentene - han risikerer ingen konfrontasjon, gutten.

Det jeg har vært mest spent på er hvordan det ville funke å gå tur med 6 hunder der ikke alle var perlevenner. Også det har hittil gått bedre enn forventa. I går traff vi ingen på vår tur, men i dag møtte vi selvfølgelig en velvoksen dobermann. Alle hundene var i bånd, men 6 dvergschnauzere gjør sitt beste for å kompensere det at de er små av vekst. Og hvordan de gjør det? En infernalsk bjeffing, selvfølgelig. Hebbe og Diesel som bor i mer "urbane strøk" enn min landlige tilværelse er sikkeret bedre oppdratt på dette området enn mine halvville hunder. Det er en viss fare for at de lærer noen uvaner her.

En utfordring med så mange hunder på tur er å holde styr på båndene. På grunn av mye snø oppe på skauen er det fortsatt en del "lafthengende" rådyr i området, så jeg har ikke tatt sjangsen på å ha hundene løse. Mine hunder har nogenlunde inne regelen om at de ikke skal bytte side bak meg. Hebbe og Diesel har ikke helt skjønt det prinsippet og siden de også vil holde litt avstand til den brummende Victor hender de at de smetter bak og opp på "feil side". Ved et par anledninger har jeg følt meg heller fanga i bånd og hvis noen hadde sett oss hadde de nok fått seg en god latter. Hunder i alle retninger og jeg rimelig innsurra i midten. Men jeg har kommet meg ut av flokene og turen har fortsatt. Nå er det ikke bare innsurring som har gjort at det blir noen pauser under veis. Med 4 gutter med markeringsbehov blir det mange tissepauser. Og der en har tissa må jo de 3 andre tisse over. Det tar tid! I tillegg skal både Joy og Victor ha noen snøbad underveis, så det går ikke akkurat fort framover. Men, turer er gjennomført og hundene virker fornøyde.

Værmeldingen for morgendagen ser eller ikke så ille ut og bedre enn prognosene på onsdag. Jeg tar det som det kommer og sysler med mitt inne eller ute avhengig av vær og føreforhold. I morgen kveld lar jeg hunder være hunder og tar turen over til Hanne. Hun har invitert til tapas-buffet. Kanskje jeg skal ta sykkelen ut og se om den kan duge til årets første sykkeltur? Turen opp til Hanne er akkurat passe for en som ikke er helt i den store sykkelformen og hjem igjen er det mye nedovebakke, så da er det enda lettere. Min søster inviterte meg med på jazzrock på Buddy's i Drammen i morgen kveld også, men det tror jeg kanskje blir litt mye av det gode. Vi får se.

Mine forsetter om å handle påskeblomster holdt nesten på å strande, for da jeg kom meg i blomsterbutikken var det rimelig utplukka. Men 4 bunter tulipaner ble det. Dessuten blomstrer blåveisen i en sørhelleing der jeg går tur.

Påske i emning....

Fire timer på jobb i morgen og så kan skuldrene senkes og farta skrus litt ned. Jeg skal "bare" være hjemme i påsken (noen dagsutflukter blir det nok likevel), så her er intet stress. I morgen kommer også Øyvind og Lene med Hebbe og Diesel - mine 2 firbeinte feriegjester. Jeg håper gutta vil trives de dagene de skal være her og at Victor og Diesel lar hverandre i fred.

Værmeldinga er ikke ubetinget positiv, men jeg tar det som det kommer. Er det utevær er det etter hvert litt å gjøre på tomta. Gjerdene trenger en oppstramming etter snøen i vinter og en del snøbrekk er det også på busker og trær. Blir det riktig bra vær kommer nok godstolen på terrassen til å bli flittig brukt.

Skulle været slå seg vrangt har jeg også litt av hvert å finne på inne. Jeg vurderte å sette i gang et lite oppussingsprosjekt i påsken, men jeg har lagt det på is inntil videre. Jeg skulle ha malt litt i gangen både oppe og nede, men det skal jo slappes av litt i påsken også.

Men litt gråvær har jeg simpelten bestilt, for jeg har en del å gjøre med DBHK's dobbeltstevne siste helga i april. Der skal alt klargjøres før PM mm kan sendes ut i rett over påske.

God mat skal det også bli i påsken og i dag tror jeg at jeg gorde et lite røverkjøp. Jeg er glad i lammekjøtt, og min lokale Spar-butikk hadde tilbud på hele lammelår til bare kr 59,- pr kg. Jeg syntes det var litt mye med et helt lår når jeg ikke skal ha noen gjester, så jeg spurte om de ikke hadde lammelår i skiver også. Nei, sa damen, men hvis jeg kjøpte et helt lår kunne hun dele det opp for meg. Så jeg valgte ut et av de frosne lårene, damen tok det med seg "bak kulissene" og etter litt tid kom hun tilbake med fine lårskiver i en tilnærmet vakumpakket plastpose - fortsatt til bare kr 59,-. Mmmmm - det skal nok bli godt. Kanskje med stekte båtpoteter og kantarellstuing til? En liten slant rødvin til maten skal det vel også bli råd med. Og når grillsesongen kommer i gang på alvor skal nok resten av lårskivene også få bein å gå på.

På søndag startet jeg litt med våronna utendørs. Første våren etter at jeg hadde kjøpt huset her planet jeg et pilhegn. Jeg kjøpte 100 raier av "Belgisk rød" og lagde et dobbelt flettet hegn. Det ble ikke mer enn ca 2,5 meter "gjerde", men ideen var å forlenge det etter hvert. I fjor høstet jeg noen flere raier, men det ble ikke så mye ut av det. På søndag kuttet jeg av drøyt 60 gode raier. Det bør holde til et par meter hegn.

Her er materiale til forlengelse av pilehegnet i bakgrunnen.

De avkutta raiene er nå satt i ei bøtte med vann innerst i car-porten. Der skal de stå fram til det er mulig å arbeide litt i jorda. Da blir de "stukket" og flettet i forlengelsen av hegnet. Så er det bare å passe på med vanning og vente på at gjerdet skal bli grønt. Jeg er veldig godt fornøyd med pilehegnet mitt. Det er effektiv for å holde hundene inne i hagen, men samtidig er det ikke helt tett og kompakt. Det er smalt som et gjerde, men likevel grønt og frodig som en hekk. Ikke er det så veldig mye arbeid med det heller. Men skal man ha hagen veldig strigla med rette linjer er det kanskje ikke tingen. Med tanke på små valper har jeg forsterket det med litt kyllingnetting nederst, men det hadde ikke vært nødvendig for de store hundene.

Kvast med sideskudd.

Sideskuddene på raiene kuttet jeg av med en gang. Jeg samlet de opp og har nå satt de i vase inne i stua. De har allerede små grønne skudd, så da blir det enda litt vårstemning innendørs. Jeg hadde tenkt meg innom blomsterbutikken i dag også, men i iveren over å komme meg hjem til fryseren med lammekjøttet gikk det i glemmeboka. Jeg er ikke den som pynter så mye til påske, men noen blomster synes jeg er koselig. Før helga ble påskeliljer og Campanula kjøpt inn til en kurv på trappa, men jeg må ha litt inne også.

Ellers har uka vært preget litt av Chari og hennes vonde bein. Vi fikk time hos veterinær Lars på tirsdag og etter nøye undersøkelse og flere røntgenbilder ble det konstantert at hun har en strekk i leddbåndet på det som tilsvarer håndleddet hos oss. Hun har nå blitt luftet i bånd og hun går fortsatt på Rimadyl. Hun bærer ikke så veldig mye preg av skaden, så det er ikke helt lett å holde henne rolig. Håper behandlingen virker slik at hun blir helt bra igjen likevel. Jeg må ellers få skryte litt av Eiker dyreklinikk og spesielt veterinær Lars. Han kjenner mine hunder godt etter hvert siden det var han som tok veterinærkontroll på Victor da han kom til Norge, utførte keisersnittet på Joy og som fikk Chari "i fanget" da hun hadde brudd i bekkenet. Han tar seg god tid med hundene og de slapper av i hans nærvær. Der blir både hunder og eiere tatt på alvor. Det gjør jo heller ikke noe at klinikken holder forholdsvis moderate priser også....

Agility får vi ikke trent nå siden hverken Drammen eller Kongsberg har klar utetreningsbane enda. Men jeg fikk bider tatt av Victor på kurset forrige helg, da. Litt for dårlig lys til at de ble helt skarpe, men de gir et godt bilde av innsatsen.

Skikkelig fraspark.



Tendens til dumbo-ører.

Agility er gøy - igjen!

Da ble det mandags-oppdatering denne gangen. Nå skal jeg ikke skylde på teknikken. I går på min vanlige blogge-dag var jeg rett og slett ikke i stand til å bruke hodet til noe som helst (vel, jeg lasta opp bildene, da). Jeg var nemlig på agilitykurs i helga og slikt tar på en gammel dame.

Jeg har kanskje ikke sakt det så høyt hittil, men jeg har i grunn vært litt frustrert over agilityen i vinter. Victor har slett ikke likt seg i drivhuset og til tross for noen positive glimt synes jeg sjelden vi har fått utbytte av treninga. Derfor var jeg litt spent på å skulle delta på et to dagers kurs i helga. Ville det bli en ny nedtur?

Jeg hadde jo en positiv generalprøve i ridehuset på mandag, men det var ikke helt fritt for at jeg var litt urolig lørdag morgen likevel.

Men, det var bare å senke skuldrene. Victor var litt betenkt når vi gikk inn i hallen, men så fort vi kom i gang ute på banen var det blåst bort og han fungerte aldeles utmerket.

Det var Martine fra Kongsberg som var instruktør. Hun kaller seg selv for agility-nerd, men nerd eller ikke, hun hadde en klar og grei form på instruksjonen sin, så det var bare å henge på. Hun hamret igjen og igjen: Grunnferdigheter, grunnferdigheter og atter grunnferdigheter. Dette er noe jeg av og til "roper høyt om" selv, men det er jo ikke alltid man følger sine egne læresetninger. For meg og Victor var denne kurshelgen midt i blinken. Vi fant tilbake til agilitygleden og vi har fått med oss en "nistepakke" som også passer godt inn i det vi arbeider med i Drammen om dagen: fokusområder og mer planmessig trening.

Til tross for at det stort sett var et nydelig vær ute, var det slett ikke sjelden at det var temmelig mange tilskuere inne i hallen. Det er ganske så lærerikt å følge med på instruksjonen av andre ekvipasjer også.

Jeg hadde jo med kamraet, men lyset inne i hallen var ikke alt for godt, så jeg synes jeg kom best ut av det utendørs. Det var imidlertid flere fotoapparater i bruk og jeg tror jeg får tilsendt et bilde eller to av Victor i aksjon etter hvert.

For Victor var kurset utbytterikt også på flere plan enn det reint agilitymessige. Blant annet fikk vi hjelp av de andre kursdeltakerene inne i hallen. De ble plassert rundt omkring med den eneste oppgaven å overse Victor dersom han kom til dem. Han synes nemlig han skal hilse på alt og alle. Dette funka fint, men vi må nok fortsette med slike "forstyrrelser" i banen.

Jeg har akkurat hatt en liten ordveksling på et hundeforum der det ble ment at dvergschnauzeren ikke var særlig sosial. Jeg hevdet da at det ikke var slik jeg kjente rasen og nevnte bl a Victors "behov" for å oppsøke alle han ser. Dette mente min motdebatant kunne skyldes et kontrollbehov. Nå har ikke min diskusjonsmotstander sett Victor i aksjon, men jeg tror ihvertfall ingen av deltakerene på kurset var i tvil om Victors meget sosiale sinnelag. Og mine andre hunder framsto heller ikke som spesielt asosiale når de fikk luftet seg litt i Victors pauser. Så jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at resultater fra MH-tester er helt representativt for rasen - i såfall er mine hunder (og andre dverger jeg kjenner) positivt raseutypiske.

At Victors glede over å treffe nye menneskevenner gir oss et lite problem på agilitybanen bekymrer meg ikke - det skal vi nok klare å trene vekk. Det motsatte ville vært mye verre.

Det var bare to hannhunder på kurset - Victor og lagottoen Thilo. Thilo er 4 år og han er en riktig hyggelig herremann. Men med Victors opptreden ovenfor Mike her hjemme og Diesel forrige helg hadde jeg ikke regna med at forholdet til Thilo skulle være alt for hjertlig. Men der tok jeg feil, gitt! Thilo og Victor kom raskt i leik og til tross for at Thilo rett som det var forsøkte å klatre opp på Victor på en temmelig utvetydig måte, ble det ikke noe av den forventede brumminga.Det gikk helt greit med de to gutta.

Victor og Thilo leiker.

Komnes gård er et rideanlegg, så det var plenty av hester der. Men det er også kuer, okser, kalver og endog en minigris (så stor og feit at "mini" ikke er helt dekkende), så det var litt av hvert å følge med på. Når vi passerte denne store, staslige oksen som bare var atskilt fra oss med en tynn strømtråd, gikk hundene svært så pent og rolig.

Biffberget

Martine og Elisabeth hadde også med seg sine 9 uker gamle valper, Kenya og Cirka. De er såkalte jakt-golden og var noen riktig aktive krabater. Endelig kunne sports-funksjonen på kameraet testes ut i tilstrekkelig lys og jeg synes jeg fikk noen fine bilder av valper i leik. Litt lettere å ta bilde av disse gylde valpene enn av mine svarte, da.

Søskenkjærlighet



Så ørene reiser seg.......

Så var leiken over - fra rovdyr til søtnos på 2 sekunder.

Her hjemme er det nå en litt intensiv periode med å få registrert manuelle påmeldinger til DBHK's stevne i slutten av april. Jeg plundrer litt med programmet og får en del feilmeldinger, så det går ikke akkurat fort framover.

I morgen tror jeg også jeg skal høre om jeg kan få komme en tur ned på dyreklinikken med Chari. Hun har hatt litt vondt i det ene forbeinet noen dager og siden det ikke ser ut som om det gir seg får vi ta en tur ned. Hun halter ikke, men liker ikke når jeg prøver å bøye beinet og i dag hoppet hun ikke ned fra senga i hunderommet, så beinet er ikke helt godt. Håper ikke det er noe alvorlig da.

I morgen skal jeg også hente Keela etter jobb. Hun skal være her noen dager fordi Hanne skal på tur med jobben. Keela har vært her flere ganger før, så det går nok helt greit.

Latex er tingen!

Er vi savnet, mon tro? Etter å ha oppdatert jevnlig på søndagskvelder i en god del uker har det jo blitt en vane. For meg ihvertfall og kanskje for andre også. Jeg satt klar på søndag, jeg. Bildene var lasta fra kamera og til PC, middagen var spist og kvelden fortsatt rimelig ung. Men alt hva jeg trykket på Logg Inn-knappen: Ingen ting skjedde. Så jeg kom ingen vei. I dag skjedde forsåvidt det samme, men nå har jeg lurt meg inn "bakdøra" fra Web-albumet der jeg også har en link til bloggen. Håper ikke det skaper problemer ved publiseringa, da.

Her i Kennel Dunkel er det fortsatt pelsstell som har fått mesteparten av oppmerksomheten. Og da ser man blandt annet hvilket fint "verktøy" dette med nett og blogg er. Etter at jeg forrige helg klaget over såre fingre etter iherdig nappe-innsats kom det en kjapp reaksjon fra Anita på Kennel Barbunies oppe i Vesterålen. Hun anbefalte altså latex på det varmeste. De som vil vite mer om bruken av latex ved napping kan ta en titt på Schnauzerportalen, for slike gode råd må jo spres "til folket" der.

Men latex kom altså straks i hus og til tross for at jeg ikke har ligget på latsia når det gjelder videre snauing av hunder så er fingertuppene nå i fin form. Og jobben går lettere også - selv Victors nyvaskede pels satt godt mellom latex-kledde fingertupper.

Her hjemme er Chari ferdignappet for våren og på Victor er jeg halvveis. På lørdag tok jeg enda en gang turen til Asker for å ta siste rest på Exxi som bor der. På Bibbis fine treplatting var det deilig og varmt i sola og årets første pelsstelløkt i friluft var et faktum. Bibbi har hatt røytehunder tidligere, så hun lot seg ikke skremme av litt hundepels i hagen heller - hun mente at nabolagets fugler da bare fikk litt ekstra materiale til foring av reirene sine. En deilig ettermiddag var det. Rundt plattingen var det fortsatt masse snø, men inne ved husveggen blomstret krokusen.

Exxi - endelig ferdignappa.

Et lite sleivspark på halsen ga et lyst felt, men ellers var både Bibbi og jeg fornøyd med å få vekk det meste av lurvepelsen.

På søndag fikk endelig Øyvind og jeg gjort alvor av å møtes for å "sosialisere" hundene våre før Hebbe og Diesel kommer på påskeferie hit. Som ventet gikk Diesel og Victor flere runder rundt hverandre for å måle styrke. Det kom imidlertid aldri til noe annet enn murring og brumming, så jeg tror ikke de plutselig ryker i hop. I hvertfall ikke når de er løse og med god plass rundt seg. Vi gikk tur med hundene etter "slippet" og siden det er utvidet båndtvang her foregikk turen i bånd. I bånd (spesielt når en hund blir tatt vekk) blir det gjerne litt mer stress, så jeg kan få en aldri så liten utfordring når det gjelder å gå tur med 6 hunder samtidig. På turen hoppet Mike over til Tranby-flokken og det gikk helt knirkefritt. Det er jyplingen Victor som utgjør problemet, men vi skal nok "stå han av" for de få dagene. Kanskje jeg får meg litt ekstra trim med to tur-puljer pr dag?

Vestfossen møter Tranby. Resultat: Uavgjort.

Victor nærmest, Diesel med skin-head og Hebbe på lur bak broren.

Er du så tøff som du later som, eller?

Ellers har det vært en deilig tid med sol og varme her. Det har minska betydelig på snøen og jeg trenger ikke lenger å være redd for at hundene mine skal finne på å spasere over gjerdet. I går og i dag har jeg til og med kunnet sitte litt på terrassen på ettermiddagen etter dagens tur. Det har vært deilig i sola nesten fram til halv seks på kvelden. Når jeg sitter der og nyter sola vadrer tankene til dette og hint og litt med inspirasjon fra krokusen hos Bibbi har jeg lagt noen små planer for hagen: Jeg må ha et vårbed på et sted der snøen går fort. Jeg har noen krokus i et blomsterbed nå, men der ligger det fortsatt rikelig med snø. Enten i forkant av annekset eller rett ned ved trappa til terrassen må vårbedet etableres, kan jeg tenke. Men det krever litt arbeid for jeg tror ikke jordsmonnet her er alt for godt til blomster.

Der jeg bodde i Mjøndalen var jeg veldig aktiv i hagen, men etter at jeg flyttet hit har det blitt så som så. Nå var en av mine forsetter også at jeg ikke skulle legge i vei med alt for mye, men fra mye til ingenting er vel kanskje litt drøyt. I Mjøndalen hadde jeg også vinterhage, så på denne tia var jeg i full gang med å så og prikle små planter som vokste seg lubne og kraftige under kraftige drivhus-armaturer. Nå er det bare margerittene og clematisen igjen. Men for å bøte på trangen til å fikle med grønne spirer sådde jeg et lite fat med karse her om dagen. Godt med litt kosttilskudd, også.

Dette er clematisskuddet fra forrige blogg. På bare en uke (bildet ble tatt søndag) har det vokst mye og blitt grønt og fint.

I Drammen brukshundklubb har vi treningspause i agility om dagen, men vi benytter anledningen til litt teori og planlegging. Forrige onsdag hadde vi foredrag med Marianne Heltzin som har fått virkelig gode resultater som trener for landslaget i handicapridning. Det var spesielt deres treningsplaner og mentale forberedelse vi var interessert i. I morgen skal vi fortsette på egen hånd for å se om vi kan omarbeide noe av hennes opplegg til eget bruk. Det blir spennede.

I går tok jeg turen til Komnes (mellom Skollenborg og Hvittingfoss) der Kongsberg hundeklubb leier et ridehus for trening i vinter. Jeg var spent på hvordan det ville gå, for sist jeg var der var mine hunder (den gangen "bare" Joy og en ung Chari) mest opptatt av å spise hestemøkk. Dette gikk atskillig bedre nå. Victor likte seg også godt i ridehuset enda det blåste en del og derved ble en del mer lyd enn vi hadde regna med. Som nevnt før har han ikke likt seg i drivhuset i vinter eller i andre haller med "hard" lyd. Jeg er påmeldt kurs der helga med Victor, så det var beroligene å se at han var sitt gamle jeg i hallen.

Jeg har også fortsatt så smått med fotokurset. Jeg har ikke smugtittet på fortsettelsen og tatt kapittel for kapittel. Etter å ha vært igjennom diverse tekniske og historiske ting, tenkte jeg at nå skal vi vel endlig begynne å fotografere. Men da handla det mest om behandling av bildene etter fotografering, gitt. Jeg har blandt annet lært at det er lettere å rette opp et undereksponert (mørkt) bilde enn et overeksponert (lyst) et og det er jo betryggende siden jeg synes det har blitt mange mørke bilder. Jeg fant også ut at jeg allerede hadde et bilderedigeringsprogram som gir en del muligheter, så det måtte jo testes. De to kopiene nedenunder er samme bildet, men med endret fargetoning.

Solnedgang

Blåtimen

Men det ble også advart mot å bruke alt for mye effekter, så man bør vel holde seg i skinnet. Nå begynner jeg imidlertid å bli litt utålmodig, så hvis ikke neste kapittel faktisk handler om det å ta bilder tror jeg nok at jeg kommer til å snike litt i køen. Ellers vil jeg bare advare de som tror at jeg kommer til å bli en mesterfotograf av dette: Neppe! Det skal nok mere til, desverre........