Latex er tingen!

Er vi savnet, mon tro? Etter å ha oppdatert jevnlig på søndagskvelder i en god del uker har det jo blitt en vane. For meg ihvertfall og kanskje for andre også. Jeg satt klar på søndag, jeg. Bildene var lasta fra kamera og til PC, middagen var spist og kvelden fortsatt rimelig ung. Men alt hva jeg trykket på Logg Inn-knappen: Ingen ting skjedde. Så jeg kom ingen vei. I dag skjedde forsåvidt det samme, men nå har jeg lurt meg inn "bakdøra" fra Web-albumet der jeg også har en link til bloggen. Håper ikke det skaper problemer ved publiseringa, da.

Her i Kennel Dunkel er det fortsatt pelsstell som har fått mesteparten av oppmerksomheten. Og da ser man blandt annet hvilket fint "verktøy" dette med nett og blogg er. Etter at jeg forrige helg klaget over såre fingre etter iherdig nappe-innsats kom det en kjapp reaksjon fra Anita på Kennel Barbunies oppe i Vesterålen. Hun anbefalte altså latex på det varmeste. De som vil vite mer om bruken av latex ved napping kan ta en titt på Schnauzerportalen, for slike gode råd må jo spres "til folket" der.

Men latex kom altså straks i hus og til tross for at jeg ikke har ligget på latsia når det gjelder videre snauing av hunder så er fingertuppene nå i fin form. Og jobben går lettere også - selv Victors nyvaskede pels satt godt mellom latex-kledde fingertupper.

Her hjemme er Chari ferdignappet for våren og på Victor er jeg halvveis. På lørdag tok jeg enda en gang turen til Asker for å ta siste rest på Exxi som bor der. På Bibbis fine treplatting var det deilig og varmt i sola og årets første pelsstelløkt i friluft var et faktum. Bibbi har hatt røytehunder tidligere, så hun lot seg ikke skremme av litt hundepels i hagen heller - hun mente at nabolagets fugler da bare fikk litt ekstra materiale til foring av reirene sine. En deilig ettermiddag var det. Rundt plattingen var det fortsatt masse snø, men inne ved husveggen blomstret krokusen.

Exxi - endelig ferdignappa.

Et lite sleivspark på halsen ga et lyst felt, men ellers var både Bibbi og jeg fornøyd med å få vekk det meste av lurvepelsen.

På søndag fikk endelig Øyvind og jeg gjort alvor av å møtes for å "sosialisere" hundene våre før Hebbe og Diesel kommer på påskeferie hit. Som ventet gikk Diesel og Victor flere runder rundt hverandre for å måle styrke. Det kom imidlertid aldri til noe annet enn murring og brumming, så jeg tror ikke de plutselig ryker i hop. I hvertfall ikke når de er løse og med god plass rundt seg. Vi gikk tur med hundene etter "slippet" og siden det er utvidet båndtvang her foregikk turen i bånd. I bånd (spesielt når en hund blir tatt vekk) blir det gjerne litt mer stress, så jeg kan få en aldri så liten utfordring når det gjelder å gå tur med 6 hunder samtidig. På turen hoppet Mike over til Tranby-flokken og det gikk helt knirkefritt. Det er jyplingen Victor som utgjør problemet, men vi skal nok "stå han av" for de få dagene. Kanskje jeg får meg litt ekstra trim med to tur-puljer pr dag?

Vestfossen møter Tranby. Resultat: Uavgjort.

Victor nærmest, Diesel med skin-head og Hebbe på lur bak broren.

Er du så tøff som du later som, eller?

Ellers har det vært en deilig tid med sol og varme her. Det har minska betydelig på snøen og jeg trenger ikke lenger å være redd for at hundene mine skal finne på å spasere over gjerdet. I går og i dag har jeg til og med kunnet sitte litt på terrassen på ettermiddagen etter dagens tur. Det har vært deilig i sola nesten fram til halv seks på kvelden. Når jeg sitter der og nyter sola vadrer tankene til dette og hint og litt med inspirasjon fra krokusen hos Bibbi har jeg lagt noen små planer for hagen: Jeg må ha et vårbed på et sted der snøen går fort. Jeg har noen krokus i et blomsterbed nå, men der ligger det fortsatt rikelig med snø. Enten i forkant av annekset eller rett ned ved trappa til terrassen må vårbedet etableres, kan jeg tenke. Men det krever litt arbeid for jeg tror ikke jordsmonnet her er alt for godt til blomster.

Der jeg bodde i Mjøndalen var jeg veldig aktiv i hagen, men etter at jeg flyttet hit har det blitt så som så. Nå var en av mine forsetter også at jeg ikke skulle legge i vei med alt for mye, men fra mye til ingenting er vel kanskje litt drøyt. I Mjøndalen hadde jeg også vinterhage, så på denne tia var jeg i full gang med å så og prikle små planter som vokste seg lubne og kraftige under kraftige drivhus-armaturer. Nå er det bare margerittene og clematisen igjen. Men for å bøte på trangen til å fikle med grønne spirer sådde jeg et lite fat med karse her om dagen. Godt med litt kosttilskudd, også.

Dette er clematisskuddet fra forrige blogg. På bare en uke (bildet ble tatt søndag) har det vokst mye og blitt grønt og fint.

I Drammen brukshundklubb har vi treningspause i agility om dagen, men vi benytter anledningen til litt teori og planlegging. Forrige onsdag hadde vi foredrag med Marianne Heltzin som har fått virkelig gode resultater som trener for landslaget i handicapridning. Det var spesielt deres treningsplaner og mentale forberedelse vi var interessert i. I morgen skal vi fortsette på egen hånd for å se om vi kan omarbeide noe av hennes opplegg til eget bruk. Det blir spennede.

I går tok jeg turen til Komnes (mellom Skollenborg og Hvittingfoss) der Kongsberg hundeklubb leier et ridehus for trening i vinter. Jeg var spent på hvordan det ville gå, for sist jeg var der var mine hunder (den gangen "bare" Joy og en ung Chari) mest opptatt av å spise hestemøkk. Dette gikk atskillig bedre nå. Victor likte seg også godt i ridehuset enda det blåste en del og derved ble en del mer lyd enn vi hadde regna med. Som nevnt før har han ikke likt seg i drivhuset i vinter eller i andre haller med "hard" lyd. Jeg er påmeldt kurs der helga med Victor, så det var beroligene å se at han var sitt gamle jeg i hallen.

Jeg har også fortsatt så smått med fotokurset. Jeg har ikke smugtittet på fortsettelsen og tatt kapittel for kapittel. Etter å ha vært igjennom diverse tekniske og historiske ting, tenkte jeg at nå skal vi vel endlig begynne å fotografere. Men da handla det mest om behandling av bildene etter fotografering, gitt. Jeg har blandt annet lært at det er lettere å rette opp et undereksponert (mørkt) bilde enn et overeksponert (lyst) et og det er jo betryggende siden jeg synes det har blitt mange mørke bilder. Jeg fant også ut at jeg allerede hadde et bilderedigeringsprogram som gir en del muligheter, så det måtte jo testes. De to kopiene nedenunder er samme bildet, men med endret fargetoning.

Solnedgang

Blåtimen

Men det ble også advart mot å bruke alt for mye effekter, så man bør vel holde seg i skinnet. Nå begynner jeg imidlertid å bli litt utålmodig, så hvis ikke neste kapittel faktisk handler om det å ta bilder tror jeg nok at jeg kommer til å snike litt i køen. Ellers vil jeg bare advare de som tror at jeg kommer til å bli en mesterfotograf av dette: Neppe! Det skal nok mere til, desverre........