I dag har vi vært på agilitystevne igjen. Alle hundene var med på turen, men det var bare Joy som var påmeldt i dag. I tillegg hadde vi ikke nok hunder til lag, så det ble ikke så lange oppholdet i Melsomvik. Det var jo like greit, for stevnet gikk i et uoppvarma ridehus, så det var ikke akkurat varmt å sitte på sidelinja å vente. Jeg brukte ventetia til litt sosialisering av ungdommene, både i hallen og med hestene i innhegninger på utsiden.Men tilbake til Joy og agilityen. Joy var i perlehumør i dag og ga stadig til beste sin typiske godlåt da vi dreiv med oppvarming. Det er alltid et godt tegn på at Joy trives. Og det gikk slett ikke dårlig i banen i dag, heller. Jeg er godt fornøyd med både hoppklasse og agilityen. I hoppklassen kom vi litt ut av det i slalåmen og det dro vi med oss til neste hinder også. 10 banefeil, altså. Det holdt til en 5 eller 6 plass i dag (husker ikke så nøye)- det var mange disker. I agilityen gikk det atskillig bedre. Vi kom igjenom hele banen uten feil, men pådro oss noen tidsfeil. Vi endte likevel på "pallen" med en fin 3. plass (16 deltakere i klassen). Det likte vi bedre enn forrige helg da vi vant, men med hele 28 feil.
Joy på gårdsplassen.Det var ikke så mange av våre treningskamerater som hadde tatt veien til Melsomvik i dag, men noen var det da. Den som kom hjem med mest heder og ære var nok Frøydis med sine to kooikere Lita og Jojo. De tre løpa jeg fikk med meg ga uttelling med 1. plass (Jojo H1M), 2. plass (Jojo 1M) og 3. plass (Lita H3M). Litas siste løp fikk jeg ikke med meg, men med den stimen Frøydis og hundene var i i dag så skulle det ikke forunder meg om hun var langt oppe på premielista der også. Når det i tillegg var en kooiker som vant klasse H2M, så begynner det virkelig å se ut som om den rasen kan gi sheltiene en skikkelig konkurranse. Hører du, Inger Esther - ikke gi opp!
I går var det ikke noe spesielt som sto på kalenderen, så bortsett fra en liten handletur og den daglige turen med hundene var det "hjemmedag". Litt helt nødvendig rydding og reingjøring i heimen ble unnagjort, men jeg benytta også anledningen til å øve meg litt med kameraet utendørs nå som lyset begynner å bli bedre. Siden hagen er full av snø har jeg utvida hundenes luftegård til også å omfatte gårdsplassen. Rett og slett ved å sette en valpegrind på tvers fra brøytekant til brøytekant et stykke ned i oppkjørselen. Så lenge snøen er løs og lett fungerer det helt greit.
Hundene (med litt hjelp av meg) har likevel gått opp en sti til edelgrana som står litt oppe i bakken bak huset. Treet fungerer som paraply, så i en ganske vid krets rundt stammen er det nesten snøfritt. Hundene sjekker alltid ut dette stedet når de kommer ut, for rundt treet ligger det noe som tydeligvis smaker godt. Jeg har ikke helt skjønt om det er noe fra selve treet som faller ned eller om det sitter fugler i treet og at det faller noe ned når de spiser. Jeg har funnet noen røde klumper der, men ikke helt klart å identifisere det. Det kan være granas "blomster" - de er jo røde på vanlige grantrær ihvertfall.
Hundene på leiting rundt edelgrana.
Fra snøkanten rundt edelgrana (pga drypping fra grana er den nogenlunde fast, så hundene går ikke igjennom der) er det også god utsikt bort til naboen. En ekte dvergschnauzer må jo følge nøye med på hva naboen gjør!
Victor på utkikk!
Mike følger også nøye med.
Victor på vei ned fra grana.
Spesielt Victor bruker de oppgåtte "rennene" i snøen som reine bob-banen. Det går rimelig fort når han legger i vei og snø er helt topp, synes han. Mye bevegelse i den gutten!
Victor i farta! Hundene koser seg ute og spesielt Victor og Chari kommer fort på leker'n. Det går vekselsvis i forfølgelsesleiker og brytekamper. Litt lyd blir det også av det, men har man levd med schnauzere en stund veit man fort at knurring og "snerring" slett ikke betyr at de er sinte. Det er som regel bare leik!
Victor og Chari leiker. Det ser ut som om Joy har tenkt å blande seg, men Mike står rolig og ser på.
Jentene leiker med begge gutta, men gutta leiker ikke sammen. De er fortsatt ikke perlevenner, og når de møtes blir det ofte litt brumming som ikke er så vennlig ment. Jeg hadde håpa at det skulle roe seg litt når Victor ble mer voksen, men jeg ser fortsatt ikke så mye tegn til det. Det jeg ser er at Mike mer og mer trekker seg ut. Det er jo like greit, men hvordan gamlegutten egentlig trives med situasjonen er jeg ikke sikker på. Jeg vil jo helst at begge to skal trives her hjemme, men jeg liker ikke situasjonen helt.
Victor og Mike i en runde med litt stive bein og brumming.Mike blir 9 år i sommer, så han begynner å trekke på åra. Veterinæren hører en liten bilyd på hjertet hans, men han er ellers frisk og fin. Alderen og mulig hjerteproblem tatt i betraktning er ikke omplassering så greit heller. Og Victor er liksom min nye agilityhund, så jeg har ikke lyst til å skilles av med han heller. Vanskelig det der! Mike Før jeg starta å oppdatere bloggen var jeg en tur innom bloggen til Farmendamen - Lisemette. Hun priser vinteren og masse snø. Jeg derimot har mer enn nok av vinter og venter på våren. Jeg var en tur innom Yr også, og neste uke ser det ut som om været går mer i min favør. Fra og med tirsdag er det nemlig bare røde tall på Yr: Altså varmegrader! Da våkner barnet skikkelig i meg og i usette øyeblikk synes jeg det er herlig å "splæsje" rundt i søle og slaps. Det skal bli ganske deilig.
I uka som har gått har jeg vært litt lat og jeg har skofta 2 agilitytreninger. Fy og fy! Denne uka bør jeg ta meg sammen igjen, for dette blir siste anledning på en stund. DBHK trener jo i et drivhus og det skal nå fylles med agurkplanter, tror jeg. Så da blir det ikke så mye mer trening før snøen har gått og vi kan starte utendørs. Jeg er imidlertid påmeldt et helgekurs i Kongsberg med Victor i slutten av mars, så helt treningsfri blir det ikke.
Mens jeg har oppdatert bloggen har en aldri så liten kylling med tilbehør (oppskrift fritt etter Jamie Oliver) stått og godgjort seg i oven. Nå har liflige dufter spredd seg i huset og jeg kjenner at jeg er skrubbsulten. Nok blogg for i dag, altså! God middag!
Så mye flotte bilder!!Spesielt av Mike og Victor.
SvarSlettTil hannhundproblematikken din..vi har hatt 2 eller flere hanner her på farmen og det er altid brumming og stive bein..men ikke noe problem hverken i hverdag eller ved løpetid. At Mike trekker seg ut.. er mere at han ikke gidder bry seg med jyplinger og føler seg ganske trygg på sin plass i gjengen..dette du skriver om er så velkjent her hos oss at vi ikke tenker over det ei heller bryr oss, det er jo hunder vi snakker om!..så de får ordne opp selv. Men hadde det blitt slagsmål-noe vi aldri har opplevd-ja da må man selvfølgelig ta affære.
Gratulerer med flotte AG resultater!! Joda jeg følger da med, og t.o.m legger inn kommentarer på bloggen din..ikke dårlig det vel..?
Hei på deg !!! har prøvd å legge inn noen kommentarer på dine andre artige fortellinger uten hell...kommer opp en feilmelding...hmm..
SvarSlettBlir litt spennende det med gutta mine samme med dine...blir nok litt brumming ja!! Si i fra når du har anledning til å ta en tur med alle. Jeg kan også komme en tur til deg!! Mange muligheter..
Grattis med en fin fin 3 plass!! ikke dårlig det!
Mvh
Øyvind
Hei!
SvarSlettLende siden jeg har vært innom her. Flotte bilder av dine hudner, men utrolig så masse snø, trodde vi hadde mye i Lofoten, men vi har ingenting i forhold.
Gratulerer med resultatene på dine små:).
Spent på om jeg får lagt igjen en hilsen,disse bloggene er ikke enkel.
Ønsker lykke til videre:).
Mvh
Liv Ingjerd
http://www.livogfrank.com