Vestfossen - Åre - Trondheim - Vestfossen (del I)

Ikke en jordomseiling akkurat, men noen timer i bil har det blitt. Sannelig godt at min nye bil har aircondition - ellers hadde dette blitt en rimelig heftig tur. Men både hundene og jeg har hatt behagelig temperatur inne i bilen (min gamle bil hadde ikke slik luksus, så jeg har noen svette bilturer friskt i minne).

Jeg hadde altså klart å komme meg med på en reserveplass på et agilitykurs arrangert av Gauldal hundeklubb. Kurset fant sted 15 km øst for Åre i Sverige. Viamichelin.com fortalte meg at raskeste vei var å kjøre Østerdalen til Trondheim og så ta rett østover derfra. Det var anslått en reisetid på rundt 10 timer. Så forrige søndag dro vi i vei. Første stopp gjorde jeg etter bare 5 km - for tenk: Der på mitt faste jordbærsalgssted var det allerede kommet opp en bod. Dyre var de (de første norske), men du så deilig! Med lydbok i CD-spilleren og 2 kurver store, søte jordbær, te på termosen og niste i sekken gikk turen som en leik. Noen lufteturer måtte det jo bli på hundene og selv frekventerte jeg en bensinstasjon nå og da (mye vann i jordbær!), men ellers gikk det rimelig radig. Jeg tomlet inn på Sundmans fjellgård der vi skulle bo omtrent akkurat kl 08.00 på kvelden. Litt ør etter turen og lett fortumlet, men på plass!

Instruktører på kurset var Mija Jansson og Camilla Brundin. Mija er svoren "gregorianer", dvs at hun praktserer handlingssystemet til Greg Derrett. Camilla derimot hadde ikke et så fastlagt system, og noe av hensikten med kurset var å utfordre stil og system litt for å bli mer bevist. Jeg var litt engstelig for at det skulle bli mye teoretiske diskusjoner, men det ble det ikke. Ikke plagsomt mye ihvertfall. Jeg har fått mye bedre innsikt i Greg's system (jeg kjente det overfladisk fra før) og kommer nok til å "låne" litt derfra uten å bli helt hekta.

Kurset var et handlingskurs, så her har det blitt vendinger og bytter opp og ned i mente. Foran bytte, bakbytte og blindbytte (som er fy-fy for gregorianere, men som ser ut til å fungere utmerket ihvertfall for Joy som ikke er så rask). Til og med Jakko-bytte (hvis jeg husker rett) har vi vært innom. Jeg var i utgangspunktet påmeldt med Victor, men i praksis har jeg alternert mellom Victor og Joy. Victor gikk gå de enkleste øvelsene og der det ikke var felthindere med, mens Joy fikk prøve seg når det var mer kompliserte ting. Dette tror jeg var en god løsning. Til tross for at det var ganske varmt i Åre også, var hundene mine opplagte og "pigge" gjennom hele kurset.

Klar, ferdig, GÅ!

Victor fungerte som nevnt godt på de enkle øvelsene og når det ikke var felthindere i banen. Han har jo fra før hatt en smule (mild underdrivelse) vippeskrekk. Balanse og møne har gått tålelig bra. En av de første dagene ga imidlertid balansen fra seg en lyd når Victor skulle passere den, og dermed var det gjort. Victor ville ikke gjøre noe serlig i det hele tatt når felthinderene var i banen. Jeg er litt fortvila over hva jeg skal gjøre med dette, for til tross for at jeg synes jeg har brukt både tid og krefter på å løse problemet, så har det igrunn bare blitt værre. Opplevelsen med balansen har styrka min ide om at det er lyden som er det han reagerer mest på. Men han har også "full stopp" utenfor agilitybanen når det gjelder alt av metall som ligger på bakken. Rista i utgangsdøre på Sundmans fjellgård, for eksempel. Victor brukte lang tid på å passere den hver gang vi skulle inn eller ut.

På kurset har jeg valgt å ikke utfordre han på det han har spærrer på. Siden dette først og fremst var et handlingskurs var det en grei prioritering. Men det tragiske er jo at han er så rask og har en haug av potensiale dersom vi hadde fått lagt fobiene hans døde.

Victor i farta!

Vi var delt i 4 grupper på kurset hvorav 2 grupper arbeidet på formiddagen og de 2 andre på ettermiddagen. På kvelden var det foredrag 3 av kveldene. Våre 2 instruktører hadde hver sin dag (de hadde ihvertfall ikke noe slaraffenliv) og i tillegg hadde vi et foredrag om stretching og massaje på hund. Vi fikk med andre ord litt fritid også og det var nok bra, for etter hvert ble det veldig varmt i Åre. Her hjemme har det vistnok vært temperaturer over 30 grader. Så varmt var det nok ikke i Åre, men ikke så mye under 30 heller. Det ble litt krøll med banen den første dagen og treninga måtte flyttes fra den opprinnelig tenkte grasbanen til en grusbane. Mitt eneste litt negative melding må være denne banen - den var ikke helt god for et slikt kurs. En grasbane ville gitt både mer fart og vært behageligere, tror jeg.

Nei, dette får holde for i dag - mer rapport kommer i morgen (eller en annen dag)!

Til slutt: Hvis noen titter i bloggen for å se om det er noe nytt om Charis drektighet, så er det fortsatt litt usikkert. I slutten av uka eller begynnelsen av neste uke skal vi ta en ultralydundersøkelse, så da skal vi få beskjed. Inntil det får vi bare smøre oss med tålmodigehet. Men jeg har en litt god følelse for at hun har noe på gang, da.........

Blir det noen valper, tro?

Det store spørsmålet her er om det blir noen valper i august. Paring ble det nemlig så som så med - ingen av de tiltenkte foreldrene viste noen særlig interesse. Mandag for en uke siden bar det i vei til veterinæren. Et utstryk viste at det ihvertfall ikke var for tidlig og dermed ble det foretatt en inseminasjon. Jeg var tilbake hos vetten på tirsdag formiddag for et nytt innlegg. Så er det bare å vente og se. Det blir nok en ultralydprøve om en 3 ukers tid. Når det likevel ble inseminasjon ble Victors edle dråper testa og der kunne vetten rapportere at det absolutt sto til liv. Da er det ihvertfall ikke mulig å skylde på sædkvaliteten dersom det ikke blir noe utav dette. Blir det valper så er ca termin 10. august. Det er Victors 2-årsdag også, så kanskje vi kan feire dobbelt!

Her får en gjespende valp fra C-kullet representere håpet om flere småtasser til høsten. For alt jeg veit kan dette være Chari.

Hvorfor de to ikke var villige til naturlig paring er et godt spørsmål. Jeg har vært borti dette en gang før og da var det Lulu det var problemer med. Jeg har en teori, men understreker at det bare er nettopp det - en teori: I en naturlig ulveflokk er det bare alfa-dyrene som parer, altså at lederhannen parer seg med ledertispa og det blir født 1 kull i flokken. Victor og spesielt Chari er nok typiske B-hunder min flokk - det er fortsatt Mike og Joy som besitter tronen. Spesielt er Joy en sterk Alfa-hunn. I de aller fleste kenneler som har flere tisper slår ikke denne etterlevningen av ulven ut, men det er altså en mulighet for at det gjør det av og til likevel. Jeg har ingen annen god forklaring.

Noen snakker om at det kan bli problemer med paring og infertilitet dersom innavlsgraden er for høy. Det er ihvertfall ikke tilfellet her. Chari og Victor har ikke noe felles i sine stamtavler og de er begge to selv resultatet av såkalt ut-avl.

Denne helga har vært fri for arrangementer og det har vært deilig. Jeg har fått gjort en del småting og så smått begynt å forberede beising/maling av huset seinere i sommer. Jeg skal ikke beise hele huset, bare de veggene som er uttørket. Men jeg vurderer å skifte farge på vinduskarmene, så det kan bli litt pirkearbeid. Men først må det vaskes litt.

Litt detaljfotografering og naturstudie ble det også tid til. Disse maurene var ivrig opptatt med å frakte hjem en elg (sett med maurens øyne):

Maur på matauk.

For å ta helt skarpe bilder av slike detaljer trenger jeg nok en bedre linse, men moro likevel.

I hagen min i Mjøndalen hadde jeg en anseelig mengde stauder og noen få av dem tok jeg med som avleggere hit. Blandt annet noen bergfruer og slektninger av den. De fikk plass i et plantekar, men i fjor havna noen av dem også i bakken bak huset der det er en aldri så liten fjellskrent. Det er jo det rette miljøet for slike planter, og i år kvitterte den jammen med blomster også:

Variant av Bergfrue.

Selv en avblomstra løvetann kan være ganske fin.

Som nevnt tidligere har jeg tømt den gamle sandkassa for sand og gjort den om til et urtebed. Det gror godt i sandkassa og allerede nå har det blitt litt tilskudd til salaten:

Urtebedet.

Urtebedet nyter også godt av at de to granene forsvant. Det har blitt adskillig lysere hos meg. Tidlig i uka forsvant den litt forvokste edelgrana bak i hagen også og min utrolig hjelpsomme nabo fraktet alt vekk. Han påstår også et jeg skal få det igjen som ved til høsten. Jeg har forsøkt å insistere på å betale for jobben, men det vil han ikke vite av. Litt blomster og ei flaske med noe godt fikk jeg nå likevel lov til å sette fra meg på trappa hos han på lørdag.

Jeg kunne også tenke meg å ta ned noen trær på andre sia av tomta, men de står altså på grunnen til en annen nabo. De er ikke i veien for meg nå, men gjør at man nesten får tunell-følelse i oppkjørselen. Kanskje det blir neste års skogryddingsprosjekt. Akkurat nå blomstrer skogstorkenebbet for fullt, så da er det jo ganske fint også:

Oppkjørselen er kranset av skogstorkenebb.

Hundene er ikke så begeistret for at jeg farter rundt på eiendommen utenfor hundeområdet. Da står de gjerne ved gjerdet og følger med. Når jeg holder meg innefor gjerdet farter de selv mer omkring.

Hva driver du med der ute?

I dag har jeg vært enda en tur hos vetten - burde snart få klippekort! I dag var det Mike sin tur. Jeg ville ha en grundig sjekk av ham da jeg ikke har vært helt fornøyd med allmentilstanden hans i det siste. Han hadde også et par løse tenner som nå er borte vekk. Veterinæren fant ikke noe mer galt med han enn det vi veit fra før (tennene og en bilyd på hjertet), så det er kanskje meg som er litt hypokonder. Det ble blandt annet tatt blodprøve for å sjekke nyrefunksjonen, og den var helt fin. Mike blir 9 år nå i sommer, så han er jo ingen ungdom lenger. Likevel er ikke dette en spesielt høy alder for en dverg.

Ellers forbereder vi oss nå på sommerens utflukt. På søndag bærer det av sted til Åre i Sverige der vi har fått plass på en ukes agilitykurs i regi av Gauldal hundeklubb. Åre ligger bare et par timers kjøring fra Trondheim, så vi avslutter med utstilling og agility i forbindelse med NKK Trondheim helga etter. Jeg kommer hjem igjen på mandagen og da går resten av ferien til beising/maling. Jeg har bare tatt ut 2 uker på forsommeren - resten kan komme godt med hvis det blir valper her.

Jippi-ai! Chari er Norsk Utstillingschampion!

NKK's Internasjonale utstilling i Drammen har gått av stabelen i helga, og "som vanlig" har jeg kombinert dugnad for DBHK (teknisk arrangør) og utstilling av egen hund. Det har gått helt problemfritt alt sammen, med klimaks når Chari fikk sitt siste og avgjørende cert slik at hun nå kan sette NUCH foran navnet sitt (når NKK får godkjent tittelen ihvertfall).

Chari på bordet for dommer Mona Selbach.

På den forrige utstillingen i Sverige var ikke Chari helt samarbeidsvillig i ringen. Det gikk mye bedre i dag og hun sto løpet ut helt fram til 2. BTK. Siden dagens beste tispe allerede var champion gikk det etterlengtede certet til Chari. Res. Cacib fikk vi også, men det gir ingen uttelling. Vi er superfornøyd likevel!

Chari i konkurranse med en flott junior fra Kennel Skruff.


Er det rart vi gliser?

I dag fikk vi besøk ved ringen av min søster og mine to tante-barn: Sara og Sofia. De er veldig opptatt av tante Tones hunder, og kontakten er gjensidig.

Sara og Chari

Ventetia på utstilling kan bli litt lang, men da kan tiden kortes med litt isspising.

Som nevnt har jeg også arbeidet litt dugnad i løpet av helga. Min oppgave de siste åra har vært å organisere og instruere skriverne. Innsatsen fra min side var størst i går - i dag hadde jeg bare jobben med å fordele de og å gi en kort instruksjon før en annen tok over slik at jeg kunne konsentrere meg om utstillingen. Både min del av jobben og resten av klubbens innsats har gått veldig bra, og vi får særdeles gode tilbakemeldinger fra NKK.

Forøvrig hadde jeg håpet at en fin helg kunne krones med den første paringen av Chari og Victor i kveld. Chari viste litt takter ved å legge på halen tidligere i dag, men her hjemme blir det vist ikke noe. Hun er på 15. dagen i dag, så det burde være tia nå. Victor har vært helt i hundre før om dagene, men nå det siste døgnet har han vært ganske rolig. Vel, jeg venter til i morgen før jeg begynner å bekymre meg for alvor.

Litt heit i toppen i dag....

For all del: Dette er ingen klage, men etter 3 dager med skikkelig sommevarme er jeg rimelig heit i toppen. Resten av kroppen er ikke borte heller og huden er heller griserød på utsatte steder.

Når man i tillegg avslutter pinsehelga med å klippe plenen - ganske tungt i min kupperte hage - så blir man varm. Men ellers i dag har jeg tatt det temmelig rolig - godt med en fridag etter to dager med agility i varmen.

Lørdag og søndag var det nemlig dags for Oslo Agilityshow og jeg var der med "mann og mus". Jeg hadde meldt både Victor, Chari og Joy i AG og Hopp, og vi hadde lag begge dager.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at det var Joy som reddet kennelens ære - til gjengjeld gjorde hun det med glans. Bortsett fra et av tilsammen 6 løp har hun gått veldig bra, og det må tilskrives førertabber at det ikke ble enda flere gode resultater.

Lørdag slo hun til med å vinne AG klasse 2L. Jeg tror faktisk også at det var et feilfritt løp, i såfall har vi et napp til opprykk til klasse 3 (jeg må sjekke om vi har noen opprykk fra før). Vi fikk ikke kritikken utdelt - den skal komme pr mail nå i etterkant - så da vil jeg se om hukommelsen når det gjelder feil stemmer (kanskje det er ønsketenkning?). I hoppklassen var jeg også godt fornøyd med innsatsen, men jeg hadde feilberegnet Joys fart litt og kom på etterskudd selv. Hun svingte mot meg mellom 2 hindre der jeg hadde tenkt å sende henne fra meg. Det ble en "nesten-kollisjon". Joy skreik faktisk til litt, men jeg tror ikke jeg var borti henne, så det var nok mere skrekken. Utrolig nok beholdt hun fart og energi etter hendelsen. Flink jente, det!

Jeg starta både Chari og Victor i agilityklasse også, selv om de ikke er trygge på vippa enda. For Victor sin del holdt jeg i vippa og senket den rolig ned - det betyr jo i praksis en disk, men jeg synes det var bedre enn at han skulle fått en ekkel opplevelse. Han vegret på mønet etterpå uten at jeg helt veit grunnen - da valgte jeg å sette han på halvveis nede på den andre sia og vi kom oss i mål i god stil. Chari hadde ikke akkurat farta inne på lørdag, så hun fikk gå vippa uten hjelp. Det gikk såvidt langsomt at det ikke ble den store overraskelsen. I hoppklassen var de begge to veldig vimete - det var vel varmen som krevde sitt.

Grete og Inger Esther har siesta i skyggen.

Stovner hundeklubb hadde denne gangen lagt stevnet til Stubberudmyra (?). Det var et godt sted å arrangere - rikelig med plass til både telt og oppvarming. Siden Chari har løpetid satte jeg opp teltet i skyggen av noen trær litt unna resten og mine hunder hadde det relativt svalt og godt der til langt ut på ettermiddagen. I tillegg ble et kjøledekken jeg kjøpte inn på slutten av sesongen i fjor tatt i bruk. Dekkenet skal fuktes godt med vann og det holdt seg kaldt og fint hele dagen (jeg la det i en plastpose når det ikke var i bruk). Hundene brukte dekkenet i perioden fra jeg tok de ut av buret og fram til rett før vi skulle starte. Det virka som om de alle satt pris på avkjølingen.

DBHK-medlemmer som fikk pall-plassering på lørdagen.

På søndag valgte jeg å stå over agilityklassen med "ungdommene" og lot de bare starte i hopp-klasse. Begge hundene kom seg igjennom banen, selv om det ikke var resultater å rope så høyt om. Victor viste gode takter innimellom, men "detter ut" et par ganger. Chari går i sitt eget tempo og blir kanskje aldri noen stor agilityhund, men så lenge hun ser ut til å trives får hun få være med.

Joy startet dagen med hoppklasse og bortsett fra en litt treg slalåm var jeg svært godt fornøyd. Løpet holdt til en 3. plass, og fortsatt med 0 feil. Agilityklassen ble dobbeltstevnets dårligste løp for Joy sin del - jeg tror vi ville for mye begge to. Blandt annet hoppet eller falt hun ned fra mønet laaaangt over feltet.

I lagklassen gikk det bedre - vi pådro oss 5 feil så vidt jeg husker. For en gangs skyld hadde vi faktisk 3 ekvipasjer som fikk klaff samtidig, og innsatsen ble kronet med 1. plass for laget. Det var ingen dårlig avslutning på to varme dager med agility.

Joy i farta!

DBHK's medaljetakere på søndag.

Med 2 hele dager med agility var det deilig med en fridag i dag. Den har stort sett blitt tilbrakt i hagen - bortsett fra at vi har gått den faste runden i "gamleskaugen" på ettermiddagen. Hundene lå og sløva i skyggen på det varmeste, men i ettermiddag har de vært litt heftige. Chari har jo hatt løpetid i litt over ei uke nå og gutta begynner å posisjonere seg - både ovenfor henne og ovenfor hverandre. Da blir det lett litt brumming og småkjefting. Joy prøver også å holde litt orden i rekkene, så gutta får seg av og til en "karamell" med beskjed om å ligge litt lavere i terrenget. I morgen drar Mike til Solvor i Mjøndalen, og når Victor bli aleine tror jeg det hele roer seg litt ned. Jeg regner ikke med noe paring før til helga.

Bilder fra valpetreffet

Da har jeg fått mange fine bilder fra Lene - Chablis eier. Jeg legger en del av dem ut i bloggen. Jeg klarer ikke helt å se hvilke hunder det er snakk om her, så en del av bildene får stå uten navn.

Her synes jeg at jeg kjenner igjen Victor, men er ikke helt sikker....

Forsøk på å drikke vann. Exxi?

Sånn ja, det var lettere.

Victor og Chablis?

Skal vi leike?

Bli kjent.

Chablis og Nero

Chilli, Cæsar og Chablis

Nero og Exxi.

Hele gjengen.

Fotosession.

Sjekk av pelskvalitet.

Enda mer pelssjekk.

Sverigetur

Borte bra, men hjemme best! Noe av det beste med å være på reise er faktisk å komme hjem igjen, synes jeg. Og siden jeg har pådratt meg en forkjølelse med en heller stygg hoste på turen skal det bli ekstra godt å krype ned i egen seng nå om ikke så lenge (og ja, Lisemette, jeg skal ta både Ibux og en slik slimløsende pille før jeg kryper til køys).

Nå høres det jo ut som om vi ikke har hatt det noe fint på turen, men det har vi! Vi skulle altså på utstilling i Østerbybruk (Ca 1,5 times kjøring nord for Stockholm) i går, men ville ha noen dager i søta brors hovedstad før vi kjørte opp til utstillingen.

Derfor reiste vi hjemmefra allerede på onsdag. Vi hadde booka hotell i Stockholm sentrum og turen forløp helt OK fram til vi var nesten inne i sentrum. Da slutta veibeskrivelsen min å virke. Lisemette kjørte og jeg var "kartleser" (manuell GPS). Men altså, min liste med kjøreanvisninger fra Michelin Guide virka helt fint der vi ikke hadde behov for den (E18, E20), men så var det slutt. Og når du først er kommet utenfor veibeskrivelsen er du rimelig "lost". Dessuten var vi litt "gutta på tur" - vi spurte ikke om veien, nei. Vi klarte å tråkle oss inn til sentrum, men jeg mista helt begrep om nord og syd, opp og ned og utbrøt at jeg var helt tom. Da er det Lisemette får øye på et skilt og sier litt oppgitt at der står det "Kungsholmen". Og da var jeg på nett igjen - Kungsholmen hadde jeg nemlig lokalisert på kartet. Vi var faktisk bare 2 kvartaler fra hotellet. Kort etter kunne vi laste av alt pjank - inkludert 3 hunder, på hotellet før hotellpersonalet kjørte avsted med bilen. Litt krangling med hotellet måtte også til før vi var helt fornøyde. Vi hadde bestilt 2-sengs rom, men fikk rom med en heller smal dobbeltseng. Temmelig innestengt røyklukt var det også. Joda, de hadde nok registrert at vi ville ha to senger, men siden vi hadde hunder med oss kunne vi ikke få det. Vi syntes ikke dette var en helt logisk slutning, men etter litt akkedering ble løsningen en ekstraseng inn på rommet. Da ble det temmelig fullt der, men med åpent vindu ble det absolutt levelig. Vi bodde rett ved sentrumsområdet og også det å komme seg ut og inn med hundene var forholdsvis greit.

Torsdagen var jo fridag i Sverige også, så vi hadde litt "turisme" på planen. Vi gikk en lang tur med hundene før vi forlot dem på hotellet og tok båt ut til Skansen. Der rusla vi rundt hele ettermiddagen. Lisemette som har svenske aner fant mye spennede og jeg koste meg også.

Lisemette fotograferer på Skansen.

Noe jeg alltid synes er spennede er å se på beplantninger og plantebruk. På Skansen var det et fint anlegg og vi fant bl a en klassisk urtehage. Bruk av gammeldagse stauder var det også mye av. Det så vi forresten også i parkene i byen - mye stauder i bruk.

Hvit kuleprimula og blå forglemmegei.

På fredagen ble det shopping "for alle penga" bokstavelig talt. Det er jammen bra kredittkortet ikke skal betales før etter at feriepenga er utbetalt i juni. Et forsøk på å kle meg opp til restaurantbesøk kvelden før hadde avslørt at jeg ikke helt hadde pakket "aftentøy". Og siden vi skulle på Wallmanns salonger på fredag kveld, var det bare å gå på shopping. Jeg var heldig og fant "halvfint" tøy jeg kunne like og egentlig var det bare greit å fornye garderoben litt. Et par ordentlige sko ble det også. Shoppingen ble avslutta med et besøk på Systemet. For en gangs skyld var det Lisemette som måtte vente på meg ved shoppingraidet og ikke motsatt. Men hun tok det pent!

Lørdag morgen dukket bilen opp på fortauet igjen og vi la i vei nordover. Vi ankom Østerbybruk i god tid og mitt nye Canis-telt ble satt opp enkelt og greit. Det regna litt, så teltet var godt å ha. Lisemette skulle stille Diesel for Øyvind og selv hadde jeg Chari med meg. Vi var litt spente, for det var dommerendring på vår rase. Fra finsk til amerikansk. Amerikanerne er vanligvis veldig opptatt av bevegleser, så her var det bare å trå til. Diesel vant åpen klasse, men havna på 4. plass i BHK. Chari fikk omtrent samme plassering, men hun raska i tillegg til seg et reserve cacib. Chari var ikke helt samarbeidsvillig. Hun var rett før løpetid og var mer opptatt av å snuse på bakken og å markere enn å vise seg fram i ringen. Vi fikk en utmerket kritikk, men havna altså på 4. BTK. Løpetia har kommet nå i dag, så jeg håper hun roer seg litt ned til neste utstilling (da vil hun nok være temmelig høyløpsk).

Chari på bordet. Dommer: Fred C Bassett.

Chari i et godt øyeblikk - her står hun pent!

Vi hadde ikke helt bestemt om vi skulle finne et sted og overnatte på veien eller om vi skulle kjøre helt hjem til Lisemette. Vi kom oss av sted ikke alt for seint, så vi valgte den siste løsningen. Men så var det dette med å finne veien igjen da. Selv om det også holdt på å gå skeis, så hadde vi ihvertfall gjort et forsøk på å forberede oss på reisen til Stockholm, men når vi "bare" skulle hjem igjen hadde vi ikke planlagt noe særlig. Det er 2. gangen jeg gjør den tabba, så det er på tide at jeg lærer. Siden vi var ca 1,5 time nord for Stockholm håpet vi å kunne kjøre litt "på tvers" slik at vi slapp å kjøre helt ned til Stocholm før vi kom oss i vesterled. Denne gangen virka imideltid den manuelle GPS'en bedre, så vi fant rett vei og kunne bare få en bekreftelse på at vi var på rett spor når vi spurte på bensinstasjonen der vi tok av fra E20 ved Uppsala.

Med flotte svenske veier, fint vær og lite trafikk gikk turen overraskede fort og vi ankom Farmen litt utpå kvelden. Der hadde Svein Ivar maten klar til oss, og etter et bedre måltid var det bare å la trøttheten få ovetaket.

Siden jeg bare hadde turen hjem fra Lisemette igjen i dag, kom jeg ganske tidlig hjem. Jeg har derfor rukket å hente hjem alle hundene (Joy hos Øyvind og Lene på Tranby - der hun har blitt kjempevenn med sønnen Noa, Mike hos Solvor i Mjøndalen og Victor hos Hanne i Vestfossen. Takk alle sammen!) + vært en tur til diverse hagesentere for å kjøpe inn litt blomster og tomatplanter. Noen salatplanter ble det også, siden en del av det jeg sådde i urtebedet ikke har kommet opp. Mens jeg har vært borte har naboen min tatt ned to grantrær for meg, så nå er det blitt så lyst og fint her så. Og hvilken utsikt!

Dagene før Sverige-turen ble rimelig hektiske. Jeg hadde egentlig på planen å oppdatere bloggen den 18. mai og lasta opp en del bilder til det bruk. Den oppdateringa rakk jeg aldri, så da får jeg ta bildene med her. Jeg har også fått noen biler fra valpetreffet (Lene har sendt meg en CD), men dem har jeg ikke fått sett på enda. Derfor kan det hende det kommer en ny oppdatering om kort tid.

Chari nyter nasjonaldagen i terrassetrappa.


Chari og Victor på tur i det grønne.


Masse hvitveis i skogen.

......og masse pollen. Her er det Victor som har fått skjegget fullt.



Kommer dere? Chari er utålmodig i å komme videre.




Mike, Chari, Victor og Joy.


Stua ble pyntet med hvite blomter til 17. mai. Liljer jeg fikk av Bibbi til valpetreffet, en gjenblomstret orkide og en bukett med deilig duftende liljekonvall jeg fikk av naboen (som altså både kan plukke blomster og hugge trær) .

Valpetreff

Da er første valpetreff i Kennel Dunkel gjennomført! Jammen på tide, vil vel noen si og det har de nok rett i. Det er liksom enklere å avholde valpetreff nå etter at jeg flyttet til Vestfossen - ihvertfall på den tiden av året hvor vi kan være ute. Og så at værgudene ikke er alt for vrange, da.

I dag har det ikke vært strålende vær hele dagen akkurat. Det var litt grått på morgenen, men værmeldingen tilsa at det skulle bli bedre utover dagen. Så når det klarnet opp i 10 - 11-tia tenkte jeg at vi sikkert ikke kom til å trenge teltene. Men jeg burde nok satt opp teltene likevel, for det kom opptil flere regnskurer mens treffet varte. Vi flyttet ut og inn av sola, opp og ned på terrassen, men treff ble det likevel.

Det var 7 valper som hadde meldt seg på, men 2 fikk forfall på kort varsel. Derfor var det 5 "valper" som kom, alle med Joy som mamma. Hele 9 hunder har valset rundt og "sosialisert seg" her i løpet av dagen. Jeg lot mine hunder være litt ute på omgang slik at det ikke skulle bli så veldig hektisk for gjestene, men på slutten var alle i farta samtidig. Og som flere av gjestene kommenterte: Det var faktisk ganske stille her selv om det var så mange dverger samla på et sted.

Når man har valpetreff med dvergschnauzere er det ikke til å komme forbi at mye av oppmerksomheten blir rettet mot pelsstell. Øyvind hadde tilbudt seg å trå til med sine fingerferdigheter i pelsstell og det var jammen bra. Sammen fikk vi gitt veiledning og hjelp til de fleste, håper jeg. To av "valpene" var godt over 2 år (Chari's søstre) så der har jo eierene blitt svært så drevne allerede. Det siste kullet har blitt nappet for første gang nå i vår så der var det underullskraping og klipping av detaljer som sto i fokus.

Øyvind gir Cæsar en pelspuss.

Chilli får fjernet litt underull.

Midt mellom pelsstell og regnskurer ble det også tid til å grille litt. Hundene benytta tia til å fortsette "bli kjent"- rundene. Chablis var en drøy uke på vei i løpetia, så hun var naturlig nok svært så interessant for gutta. Men i følge Mike er det fortsatt litt tid igjen før hun har blitt helt deilig. De andre jentene var også populære, og Joy måtte oppdra sine litt innpåslitne sønner litt. Det er da visse grenser for hva lømlene kan tillate seg med sin egen mor!

Familietreff!

Bak fra venstre: Chilli, Cæsar, Chablis, Nero og Exxi. Foran: Joy og Chari.

Jeg tror absolutt ikke dette blir det siste valpetreffet i kennelen. Jeg håper og tror at deltakerene hadde nytte av det og for meg er det veldig fint å få se valpene igjen. Når det er mange sammen er det også lett å sammenligne de. De er litt forskjellige i pels og i størrelse, men en ting har de felles og det er kanskje det viktigste: De er alle snille, trygge og velfungerende hunder. Her tar jeg selvfølgelig litt av æren selv ved valg av avlsdyr og det som skjer de første ukene her, men det er jo bare grunnlaget. Uten gode og omsorgsfulle eiere hjelper det ikke hva en som oppdretter har gjort. Jeg tror jeg har vært spesielt heldig, så det er bare å ta av seg hatten! Tusen takk både til dere som har vært her i dag og til dere andre som har Dunkel-hund.

Ellers går livet sin vante gang her i heimen. Med både litt agility og utstilling framover er de fleste helgene fram til juli opptatt med hundeaktiviteter. Om 2 uker bærer det i vei til Internasjonal utstilling i Sverige. Lisemette og jeg skal benytte anledningen til å være litt turister i Stockholm først, så vi reiser bortover allerede på onsdagens selv om utstillingen først er på lørdag. Helga etterpå er det to dagers agilitykonkurranse i Oslo. Jeg har i et litt overmodig øyeblikk meldt på hele 3 av mine, men jeg er forberedt på å bare starte Victor og Chari i hoppklasse. Vi har hatt en liten nedtur på vippa igjen og jeg vil ikke ta dem med i en agilityklasse før jeg er trygg på at de takler vippa.

Forrige helg fikk jeg gjort ferdig rapporteringa for hundefestivalen - ihvertfall den nettbaserte delen. Nå skal jeg bare sende over dommerlistene, så er alt klart der. I løpet av uka har jeg fått med meg 2 agilitytreninger , hatt Keela her noen dager og vært på er real Harry-tur. Blant annet gikk jeg amok på apoteket på Nordbysenteret og kjøpte markekurer til hundene for nesten kr 1500. For hvert valpekull går det med en del markemiddel, og her i Norge blir dette reseptbelagt fra og med juli i år. Apotektes varer hadde holdbarhet fram til 2013, så nå har jeg kurer både til valpekull og Drontal til bruk dersom vi skal til det store utland.

Keela i blomsterenga.

En annen nyvinning har det også blitt her i løpet av uka. Den gamle sandkassa er tømt for sand (plenen har fått litt "toppdressing" der slitasjen er størst) og fylt opp med jord. Det er meninga at sandkassa skal fungere som urtebed. Jeg har flytta litt sitronmelisse og grassløk inn fra et annet bed og plantet ut en salvie fra en potte. Kruspersille er kjøpt inn og skal snart i jorda. Noen luftløker er også satt i bedet, så får vi se om de etablerer seg og får nye løkhoder. Den ledige plassen er sådd til med salat og rukkola, men jeg benyttet litt gammelt frø, så jeg er ikke helt sikker på at det spirer. Urtebedet ligger utenfor hundeområdet, og siden jeg har beholt den gamle karmen fra sandkassa har jeg et håp om at jeg skal ha urtene mine i fred både for hundtråkk og for markeringsglade hannhunder.

På den gamle sandkassa var det lokk som kunne slås opp til seter. Det ene stetet har jeg plassert oppe i bakken der jeg lenge har ønsket meg en benk. Der er nemlig solnedgangen på sitt aller fineste. Det skal være et sted for bare å ta livet med ro nå utover sommeren!