Ikke en jordomseiling akkurat, men noen timer i bil har det blitt. Sannelig godt at min nye bil har aircondition - ellers hadde dette blitt en rimelig heftig tur. Men både hundene og jeg har hatt behagelig temperatur inne i bilen (min gamle bil hadde ikke slik luksus, så jeg har noen svette bilturer friskt i minne).
Jeg hadde altså klart å komme meg med på en reserveplass på et agilitykurs arrangert av Gauldal hundeklubb. Kurset fant sted 15 km øst for Åre i Sverige. Viamichelin.com fortalte meg at raskeste vei var å kjøre Østerdalen til Trondheim og så ta rett østover derfra. Det var anslått en reisetid på rundt 10 timer. Så forrige søndag dro vi i vei. Første stopp gjorde jeg etter bare 5 km - for tenk: Der på mitt faste jordbærsalgssted var det allerede kommet opp en bod. Dyre var de (de første norske), men du så deilig! Med lydbok i CD-spilleren og 2 kurver store, søte jordbær, te på termosen og niste i sekken gikk turen som en leik. Noen lufteturer måtte det jo bli på hundene og selv frekventerte jeg en bensinstasjon nå og da (mye vann i jordbær!), men ellers gikk det rimelig radig. Jeg tomlet inn på Sundmans fjellgård der vi skulle bo omtrent akkurat kl 08.00 på kvelden. Litt ør etter turen og lett fortumlet, men på plass!
Instruktører på kurset var Mija Jansson og Camilla Brundin. Mija er svoren "gregorianer", dvs at hun praktserer handlingssystemet til Greg Derrett. Camilla derimot hadde ikke et så fastlagt system, og noe av hensikten med kurset var å utfordre stil og system litt for å bli mer bevist. Jeg var litt engstelig for at det skulle bli mye teoretiske diskusjoner, men det ble det ikke. Ikke plagsomt mye ihvertfall. Jeg har fått mye bedre innsikt i Greg's system (jeg kjente det overfladisk fra før) og kommer nok til å "låne" litt derfra uten å bli helt hekta.
Kurset var et handlingskurs, så her har det blitt vendinger og bytter opp og ned i mente. Foran bytte, bakbytte og blindbytte (som er fy-fy for gregorianere, men som ser ut til å fungere utmerket ihvertfall for Joy som ikke er så rask). Til og med Jakko-bytte (hvis jeg husker rett) har vi vært innom. Jeg var i utgangspunktet påmeldt med Victor, men i praksis har jeg alternert mellom Victor og Joy. Victor gikk gå de enkleste øvelsene og der det ikke var felthindere med, mens Joy fikk prøve seg når det var mer kompliserte ting. Dette tror jeg var en god løsning. Til tross for at det var ganske varmt i Åre også, var hundene mine opplagte og "pigge" gjennom hele kurset.
Klar, ferdig, GÅ!
Victor fungerte som nevnt godt på de enkle øvelsene og når det ikke var felthindere i banen. Han har jo fra før hatt en smule (mild underdrivelse) vippeskrekk. Balanse og møne har gått tålelig bra. En av de første dagene ga imidlertid balansen fra seg en lyd når Victor skulle passere den, og dermed var det gjort. Victor ville ikke gjøre noe serlig i det hele tatt når felthinderene var i banen. Jeg er litt fortvila over hva jeg skal gjøre med dette, for til tross for at jeg synes jeg har brukt både tid og krefter på å løse problemet, så har det igrunn bare blitt værre. Opplevelsen med balansen har styrka min ide om at det er lyden som er det han reagerer mest på. Men han har også "full stopp" utenfor agilitybanen når det gjelder alt av metall som ligger på bakken. Rista i utgangsdøre på Sundmans fjellgård, for eksempel. Victor brukte lang tid på å passere den hver gang vi skulle inn eller ut.
På kurset har jeg valgt å ikke utfordre han på det han har spærrer på. Siden dette først og fremst var et handlingskurs var det en grei prioritering. Men det tragiske er jo at han er så rask og har en haug av potensiale dersom vi hadde fått lagt fobiene hans døde.
Victor i farta!
Vi var delt i 4 grupper på kurset hvorav 2 grupper arbeidet på formiddagen og de 2 andre på ettermiddagen. På kvelden var det foredrag 3 av kveldene. Våre 2 instruktører hadde hver sin dag (de hadde ihvertfall ikke noe slaraffenliv) og i tillegg hadde vi et foredrag om stretching og massaje på hund. Vi fikk med andre ord litt fritid også og det var nok bra, for etter hvert ble det veldig varmt i Åre. Her hjemme har det vistnok vært temperaturer over 30 grader. Så varmt var det nok ikke i Åre, men ikke så mye under 30 heller. Det ble litt krøll med banen den første dagen og treninga måtte flyttes fra den opprinnelig tenkte grasbanen til en grusbane. Mitt eneste litt negative melding må være denne banen - den var ikke helt god for et slikt kurs. En grasbane ville gitt både mer fart og vært behageligere, tror jeg.
Nei, dette får holde for i dag - mer rapport kommer i morgen (eller en annen dag)!
Til slutt: Hvis noen titter i bloggen for å se om det er noe nytt om Charis drektighet, så er det fortsatt litt usikkert. I slutten av uka eller begynnelsen av neste uke skal vi ta en ultralydundersøkelse, så da skal vi få beskjed. Inntil det får vi bare smøre oss med tålmodigehet. Men jeg har en litt god følelse for at hun har noe på gang, da.........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar