1 uke gamle

Da har det jammen gått en hel uke siden fødselen og alt er i rute i valpekassa. Valpene spiser, sover, tisser og bærsjer og det er i grunn det hele.

De legger stadig på seg med 30 - 50 gram i døgnet og 3 av dem har allerede dobbla vekta si siden fødsel. Den minste tispa mangler 7 gram på dobbel vekt, så hun ligger ikke akkurat i bakleksa hun heller.

De reiser seg også litt mer opp i fronten nå, spesielt når de prøver å lokalisere Chari. Dette kommer til å bli mer og mer tydelig framover, men det går nok fortsatt litt tid før de får satt bakbeina innunder seg.

Opp og fram........

I går ble den første kloklippingen foretatt. Valpene har sylskarpe klør, så for å unngå at de rett og slett klorer opp Chari når de melketramper er det greit å få klippet klørne ned ørlite grann. Jeg gjorde jobben rett etter at de hadde avslutta en ammeøkt, så de var ganske trøtte og da også relativt "samarbeidsvillige". Det er imidlertid ganske så smått nå i starten, så jeg lurer på om jeg burde skaffet meg en lupe - hehe. Klørne skal klippes en gang i uka framover og de blir jo litt større for hver gang, så når jeg har klart denne første gangen skal det vel også bli en råd med de neste.

Kloklipping, sa du? Jeg er klar, jeg!

Fortsatt ingen øyne å se...

I dag har jeg vært avsted og trent agility med de 3 andre hundene her. Egentlig var det jo Victor og Joy som skulle trenes, men Mia fikk prøvd seg litt hun også. Victor arbeidet godt og vi fikk til litt av det vi forsøkte på. Joy har ikke trent på en stund og en kombinasjon av litt overivrig hund og noen godbitskåler på feltene gjorde at det tok litt tid før hun var på nett, men vi hadde da litt stigning i programmet. Mia fikk gå slalåm noen ganger (i bånd) og vi trener på felthindrene. Plutselig la hun i vei over balansen på egen hånd, så hun begynner å fatte poenget. Til slutt trente vi litt fremadsending "over" hopphindere. Hinderpinnene lå på bakken, så hovedsaken her var å løpe framover og få belønningen. Men Mia er ikke snauere enn at hun hopper litt over pinnene likevel, så det bør neppe by på problem når pinnene kommer opp i vanlig hopphøyde.

Chari så ikke ut til å bry seg om at hun ble forlatt aleine noen timer. Da vi kom hjem var hun i full gang med en ammerunde, så hun bare løftet hodet fra kassa når jeg gløtta på døra. Det skal mere til for å få henne til å avbryte måltidet for de små.