Men vi kom greit fram til klinikken uten at noe skjedde. Der fikk Exxi en veestimulerende sprøyte og veterinær Elin sjekket at det ikke satt fast noen valp i fødselskanalen. Exxi fikk noen flere veer, men fortsatt var ingen valp på vei ut. Til gjengjeld begynte det å komme en del grønn utflod. Det er et tegn på at morkaka har løsna, og hvis det da går for langt tid vil valpen dø av mangel på oksygen.
Da ble altså keisersnitt løsningen. 5 valper ble hentet ut av Exxi og alle kom seg raskt etter litt massasje og stimulering. Også den valpen som hadde forårsaket problemene kom seg relativt raskt.
Når Exxi var ferdig sydd ble hun lagt ned til valpene og jeg begynte å jobbe for å få de til å suge. Det var ikke så lett å få til. Valpene var aktive, men ville liksom ikke helt ta puppen. Exxi våkna sakte men sikkert og selv om hun nok var litt omtåka i starten snuste hun på valpene og begynte så smått å slikke dem litt.
Vi bestemte at jeg skulle reise hjem med mor og barn og se om ikke amminga gikk bedre der i rolige omgivelser, så ut i bilen bar det med Exxi og 5 valper.
Vel hjemme fortsatte jeg med å forsøke å få valpene til å ta puppen. Men jeg ble litt fortvila, for ingen av dem ville suge skikkelig i starten. Midt oppe i fokuset på valpene kom jeg på at kanskje Exxi også burde få i seg noe veske og eventuelt mat. Og Exxi drakk villig vekk (hun er ingen stor vanndrikker ellers). Det var omtrent som å skru på krana for valpene også. I løpet av ganske kort tid hadde de funnet seg hver sin pupp og fikk den første dosen med livgivende morsmelk. Den første melka er spesielt viktig fordi den i tillegg til å gi valpene næring og energi, er den beste stimulansen av immunforsvaret og forebygging av sykdom.
Når valpene hadde fått i seg den første dosen med morsmelk kunne jeg slappe av litt og jeg døset ved siden av valpekassa fram til morgenen. Av og til våknet jeg av at en valp klynket litt fordi den hadde kommet feil ut, f eks bak ryggen på Exxi, men det ble ganske klart at Exxi's morsinstinkter tok over mer og mer. Hun vasket, maserte og stelte med sine små. Dette er ingen selvfølge etter keisersnitt. Fødselen stimulerer morsinstinktet og det er ikke alltid like lett å få trigget tispa til valpestellet når man "hopper over" selve fødselen. Men Exxi lot seg ikke stoppe.
Ut over dagen i dag har den fine utviklingen fortsatt. Exxi er veldig forsiktig når hun legger seg ned eller skifter stilling. Det kan skje at en valp kommer bak henne, men jeg tror det skal mye til at hun regelrett legger seg på noen av dem. Foreløpig har hun heller ikke gravet noe, men det kan vel komme. Hun har sikkert fortsatt litt vondt i operasjonssåret og hun skal ha penicillin i 10 dager framover. Men hun spiser og drikker godt, og er kjempeflink med valpene.
Det ble altså 5 valper - hele 4 hanner og 1 tispe. Det er vist en riktig hannhund-boom om dagen, for flere andre jeg kjenner har også fått et flertall av hanner i kullene sine. Jeg har veiet valpene i dag og de er mellom 183 og 230 gram tunge, og det er en bra, normal vekt for valper. Jeg har tidligere hatt levedyktige valper helt ned i 90 gram, så sammenlignet med den er disse reine tungvekterene.
Hei, hei!
SvarSlettGratulerer så mye med valpene!! Det er spennende dager rundt fødsel, og såå godt når det går så bra. Kos deg med de små:)
Hilsen fra Hege, Fjelldvergen.
Hei Tone
SvarSlettGratulerer med valpene! Var jo synd at det ble keisersnitt, men det høres jo ut som om det har gått veldig greit allikevel og Exxi høres flink ut som stelte de små så fort etter at hun våknet igjen.
Kos deg med valpetida!
Klem fra Eli