Løfterik start på agilitysesongen!

I går var det sesongstart i agility for Joy, Victor og meg. Follo brukshundklubb var arrangør og stevnet gikk i Fladebyhallen. Dette er en kunstgrasshall og det er deilig både for hunder og mennesker å få komme inn og løpe på et så bra underlag. Det var valpeshow i hallen også, og jeg hadde slått til og meldt Mia på der.

Underlaget i hallen var deilig, men det er trangt om plassen der. Mye folk, masse hunder, mye lyd og i det hele tatt et ganske krevende miljø. Det kunne være en utfordring både for Victor (som er litt miljøberørt) og for valpen Mia.

Første øvelse var hoppklasse med Victor. Vi varmet opp med å leike litt med yndlingsballen og Victor var "på hugget". Inne i banen startet Victor med full speed over de 2 første hindrene, men så fikk han se en ensom banebygger litt ute til høyre. Han måtte bare bort for å hilse på denne personen, men hun var heldigvis rutinert nok til å snu hodet vekk og se en helt annen vei. Så lenge hunden kommer seg inn i banen igjen får vi ikke feil på slike ting, men tiden går jo. Victor valgte å bli med meg videre på runden vår, men ikke mer enn en 2 - 3 hindre etterpå kommer det ekle lyder fra noen hindere som lå rett på utsiden av ringen. Det så ut som en funksjonær leitet etter noe mellom balanse-bommene som lå der og det medførte noen metalliske skramlelyder som Victor har hatt problemer med å takle tidligere. Han nølte litt og forsøkte å finne ut hva som skjedde. Jeg kjente at både oppgitthet og irritasjon raste mellom hodet mitt og i et øyeblikk holdt jeg på å brøle til tosken på utsiden av ringen at han fikk sannelig se å pelle seg vekk. Heldigvis fikk fornuften overtaket i mitt hode og jeg gjorde det som var det eneste rette: Jeg jobbet med Victor for å få han til å fungere videre sammen med meg. Og jeg lyktes med det! Det så ut som om Victor bestemte seg for å overse det som skjedde der ute og resten av løpet satt helt perfekt. Jeg var kjempefornøyd - til tross for uheldige episoder underveis var vi kommet gjennom banen feilfritt. Siden jeg hadde mista litt tid på Victors flørting med banemannskapet hadde jeg ikke veldig store forhåpninger til plasseringa, men sannelig: Den som tronte på toppen av resultatlista var Victor. En 2 - 3 tidsfeil ble det riktig nok, men jammen smakte det godt med en 1. plass likevel. Det var faktisk hele 29 hunder påmeldt i klassen, så vi var ikke akkurat uten konkurrenter, heller.

Victor slo til med 1. plass i hoppklasse.

Så fort jeg var ferdig med Victors løp var det bare å begynne å gjøre i stand Mia til valpeshowet. Med riktig timing ville jeg rekke å gå med henne i ringen før breafing i hoppklasse med Joy. Gruppefinalen håpet jeg å få med meg etter Joys løp. Det ble ganske travelt, men jeg rakk programmet.

Mia oppførte seg riktig bra i ringen. Hun står bra, spesielt på bordet og hun beveger seg også godt. Hun er ganske nednappet, så noen pels å snakke om hadde hun jo ikke. Det skal det mye til å ha på en valp som såvidt har rukket å bli 4. mnd. For meg var det viktigere å benytte anledningen til å trene litt, så vi bekymrer oss ikke over at det ikke ble noen gruppeplassering. Kritikken var helt super, men det er den jo "alltid" på et valpeshow.

Mia med sine 2 første rosetter.

Mellom kvalitetsbedømmingen og gruppefinalen hadde jeg altså vært i aksjon med Joy. Joy gikk et bra hoppløp med godt driv og uten banefeil. Det var imidlertid en fartsbane, så jeg var forberedt på at vi nok ble slått av raskere ekvipasjer. Likevel ble jeg en smule i stuss når jeg måtte helt ned på nederste plassering før jeg fant Joy på lista. Der sto hun oppført med over 60 tidsfeil! Det er omtrent umulig å pådra seg så mye tidsfeil med mindre hunden parkerer helt og det hadde jo Joy absolutt ikke gjort. Jeg fikk se skriverskjemaet og der står det at forbrukt tid er over 90 sekunder mens standardtia lå på rundt 30. Jeg fikk full oppbacking av både dommer og klubbkamerater, men siden banen var bygget om og det ikke var mulig med omløp, var det ikke noe å gjøre noe med. Jeg tror at de kanskje glemte å nulle ut tidtakerutstyret etter forrige ekvipasje (som disket). Irriterende, men det var enda bra at det ikke var 1. plass det handlet om. Jeg antar at jeg ville havnet et sted mellom 4. og 6. plass dersom riktig tid var blitt registrert.

Neste øvelse var lagkonkurranse. Jeg ble for utydelig for Joy så på oss ble det disk, men våre klubbkamerater klarte seg bra og laget endte på 3. plass. Men også der tror vi at det ble gjort feil under skrivingen. Alle som så Grete og Caisas løp var enige om at de pådro seg en vegring i slalåmen, men når resultatene kommer står hun oppført med 2 vegringer og en feil. Ingen av oss kunne forstå hvor det var kommet fra.

Jeg startet Victor i vanlig agilityklasse også, men det var bare for å trene. Jeg vil ikke la han gå vippa enda, så da ble det selvfølgelig disk. Det ble faktisk hele 3 disker i løpet av banen, men det viktigste var å få Victor til å trives og det tror jeg han gjorde. Balansen og mønet gikk også bra, og det er jo hindere vi ikke har i hoppklassen.

Dagens siste øvelse var agility med Joy. Hun gikk igjen et flott og feilfritt løp, og jammen ble vi kredittert 2. plass for det løpet. Moro var det også at det var Drammens-ekvipasjer som stakk av med alle pall-plasseringene. Monique og Chablis slo oss med et par sekunder og vant klassen, mens Grete og Caisa hadde pådratt seg en feil og havnet på 3. plass.

Fornøyde Drammens-ekvipasjer tar 1. 2. og 3. plass i agility 2 Liten.

Det er jammen ikke så ofte jeg reiser hjem fra stevne med så god uttelling - her var hele 4 rosetter, et glass, en bolle, en karaffel, godbiter og forpakker. Når det i tillegg ble en god og positiv miljøtrening både for Victor og Joy, så skal man ikke klage.

Chari var selvfølgelig også med på turen, men hun hadde helt fri. Hun har begynt å legge seg litt ut og vil helst ta livet med ro. Hun fikk være med på noen lufteturer ut og koste seg ellers på fanget eller i buret innimellom løpene. Hun koste seg også skikkelig på rygg i Inger Esthers armkrok og den lett bulende magen ble behørig klappet og strøket. Litt tidlig enda, sikkert, men det sies at dersom tispa blir strøket mye over magen mens hun er gravid vil valpene bli kosete. Vi skal nok ha mange stunder med magekos i måneden som kommer.

Siden vi har valper i vente blir det litt tid til neste agilitykonkurranse, men jeg fortsetter med treningen av Victor og Joy fram til fødselen. I mai burde vi være klare for stevner igjen også.

Mia prøver å bite nesa av Grethe (eller er det kyssing, dette her?)

Lørdagskvelden ble ganske slakk både for meg og de voksne hundene. Etter alle solemerker skulle jo også Mia være helt utslitt etter en sånn dag, men hun er ikke den som gir seg i første sving. Flere ganger når jeg tittet inn på henne i løpet av dagen lå hun og sov i buret (som hun delte vekselsvis med Victor og Chari), så hun hadde ikke blitt helt tappet for krefter. Det er veldig bra å ha en hund som klarer å slappe av i så forstyrrende miljø, så det ser jeg som et positivt tegn. Mia er en liten tyv og hun rapper det meste når hun får sjangsen til det. Rosettene som ble lagt på benken med lange bånd hengende ut over kanten ble litt for fristende og har nå blitt pyntet på med noen bitemerker. Det måtte litt overtalelse til for at hun skulle gi de fra seg også. Men hun ble fornøyd når hun fikk tomesken som hadde inneholdt karaffelen. Da hadde hun "arbeid" i lang tid og vi andre kunne slappe av. At det ligger strødd med pappbiter både her og der etterpå får vi bare finne oss i.

Tyven, tyven skal du hete.........