Ut i verden!

Valpene har blitt 8,5 uke gamle. En av dem (Helena von Dunkel) har allerede reist og rapporten fra hennes nye hjem tilsier at hun har slått seg bra til ro så langt. På onsdag reiser nestemann (Hemera) og de andre i uka etterpå.

 

Før førstemann reiste var vi selvfølgelig på den obligatoriske turen til veterinæren. Det gikk som smurt og vetten fant alle valpene sunne og friske. De fikk også parvovaksine og ble chipet. Kun en av dem pep litt når chipen ble satt inn. Veterinæren hadde fått en ny, mye mindre chip og det var tydelig at den var langt mindre smertefull å få lagt inn enn den tidligere utgaven.

 

 

Hemera von Dunkel

 

Harmonia von Dunkel

 

Helena von Dunkel

 

Hermione von Dunkel

 

Herakles von Dunkel

 

 

Det blir Hermione som blir værende i mitt eie. Hun skal til daglig bo hos forvert Stine og vil sannsynligvis få navnet Lykke til daglig bruk.

 

Ellers er valpene aktive og utforskende nå. De sover mindre og har en klar formening om at det å tilbringe mye tid i valpebingen ikke er det de vil. Siden vi har hatt en veldig fin høst værmessig, har de også fått mange turer ut. De er ikke ute så lenge av gangen, det er litt for rått til det. Men de er flinke til å gjøre fra seg ute når de kommer ut i "rett tid". Vi har også vært på flere bilturer og det takler de fint.

 

En dag kom det til og med litt snø......

 

Stua bærer preg av valper i full aktivitet og det spørs om ikke jeg må investere i nytt teppe til jul. Valpene utnytter både fast inventar og utplasserte "innretninger" (f eks skateboardet) som lekeapparater. Og så leker de mye med hverandre selvfølgelig - og med de voksne hundene. Zia har blitt mer aktiv i leiken nå - mamma Gabi lar henne slippe til.

 

Litt turning!

 

Ekstra stas er det når vi har besøk. De møter nye gjester i døra og krabber gjerne opp i fanget. Det kan være en fordel med sko på beina, da. De er veldig glad i sokker/tær.

 

 Sara og Sofia har vært på nytt besøk. Zia er veldig klar på at også hun skal ha litt oppmerksomhet

Legger man seg på gulvet eller i hundesenga får man ta følgende: Da kan det hende man blir bitt litt i øret eller lugget litt. Men den som er med på leken.........

Full fres......

Snart 6 uker gamle! Alle valpene er nå reserverte og de nye eierne har vært innom på valpevisitt minst en gang. Ikke alle har fått sett så mye action når de har vært her - når valper sover, ja da sover de! Men nå har de også lengre og lengre perioder der de er våkne og i aktivitet. Det går i hopp og sprett, brytekamper og utforsking av omgivelsene.

 

Kullet ble registrert i NKK i går og da er også navnene klare. De får navn på H hentet fra den greske mytologien. Keiseren blir registrert som Herakles von Dunkel og tispene blir hetende Hemera, Helena, Hermione og Harmonia. Hvem som får hvilket navn av tispene er ikke klart enda.

 

Valpene får nå mat 4 ganger i døgnet. I tillegg får de fortsatt kose seg med mammas melk - Gabi er ikke akkurat knepen på melka, virker det som. De spiser ikke like godt til alle måltider, med får seg ihvertfall en smak av litt annet enn melk med jevne mellomrom. I staretn fikk de "babygrøt" - dvs at jeg bløter Royal Canin Starter godt (koker opp vannet) og så bruker jeg stavmikseren og serverer mens det fortsatt er lunkent. Jeg blander også inn litt Vom og Hundemat valpefor slik at de får i seg litt ferskt/rått. Dette gir en bedre tarmflora og øker nok også smakeligheten på maten. Nå har jeg etter hvert kuttet ut stavmikseren og moser bare lett med gaffel. fram mot levering kutter jeg også ut gaffelen og er ikke like nøye på at maten er lunken. Greit med en gradvis tilvenning.

 

 

Tid for mat!

 

Det er nå den mest arbeidskrevende delen av jobben for oss oppdrettere starter. I tillegg til 4 måltider om dagen, skal valpene oppleve nye ting, forholde seg til mennesker og andre dyr og de skal tilvennes "den stor verden" - alt fra støvsuger, vind, regn, bilkjøring. band osv. Med en litt forsiktig oppstart fra de var ca 3 uker gamle er det nå full fres fram til valpene leveres.

Nå henger vi her til du slipper oss ut, altså!

 

Besøk av valpekjøperne er en del av sosialiseringa. 3 av tispene skal til barnefamilier, så det blir viktig at de er vant med barn.  Nå når det blir litt roligere etter den første runden med valpevisitter er det familie, venner og naboer som trår til. I dag fikk valpene ettermiddagsmaten sin av en nabogutt og han ville gjerne komme igjen. Kanskje han tok med seg lillebror og mamma også. Til helga kommer mine nieser Sara og Sofia for å være sammen med valpene - de har etter hvert blitt svært så rutinerte på valpesosialisering.

 

 

Zia og Keiser'n.

Hundespråk skal de også lære og nå som Zia bor her får de naturlig omgang med en helt annerledes utseende hund. Det utvider horisonten! Vi har også stående invitasjon til å besøke Kennel Foxlike i Lier. Der treffer de sheltier  og kan tumle rundt litt på en godt inngjerdet fremmed uteplass.

Vesla - den minste og tøffeste av tispene.

 

Foreløpig har de hatt mer enn nok med å utforske nye omgivelser når jeg slipper de løs i stua, men etter hvert skal de også få litt mer utfordringer. Skateboard, en mini tunnel, en liten trebro osv blir spennende "leikeapparater".  Og snart blir de også med noen turer ned i hunderommet. Der pleier valper å løpe rundt i full fart - det er nemlig bedre fotfeste på gulvet der enn på parketten i stua. Da benytter de gjerne anledningen til litt galopptrening. Jeg bruker tida der nede til litt handteringstrening. Jeg tar en og en valp opp på trimmebordet og starter litt "på lissom" pelsstell. Litt klipping med saks uten egentlig å klippe, litt during med klippemaskin, litt føner osv.  Ei lita, kort økt holder for hver valp i starten.

Første turen ut!

 

På lørdag fikk valpene sin første tur ut . De var litt i sjokk i starten, men så kom Gabi og åpnet uteserveringa. Da ble det plutselig et greit sted å være. Etter det har de vært ute et par ganger pr dag, men ikke så lenge om gangen. De blir mer og mer modige og er i full gang med å utforske omgivelsene. Og litt tissing og bærsjing har de også benyttet anledningen til. Vi håper på fortsatt godt, varmt og tørt vær slik at valpene kan få daglige turer ute. Er det dager som ikke egner seg til uteliv, får jeg benytte anledningen til en liten biltur eller på annen måte gi valpene litt ny utfordring.

 

De grå plantene lukta tydeligvis godt og skulle smakes på. Siden jeg ikke har noen aning om dette er fornuftig "mat" i valpemager, er planta nå behørig barbert.

 

 

Nok blogg for denne gangen! Valpene skal få en ny tur ut før det blir mørke kvelden.

Store forandringer.....

Nå er valpene 3,5 uke gamle. Med utgangspunkt i en tilværelse som stor sett gikk ut på å spise og å sove, har det skjedd store forandringer i valpekassa. Først åpnet øynene seg, så begynte de å høre lyder og etter hvert kom de seg opp på beina og nå stabber de rundt. Det hender de velter i blant og ute på avisene er det litt glatt, men de er absolutt blitt mer mobile. Et morsomt fenomen i den alderen de er i nå er rygging. Det ser ut som om de har tenkt seg framover, men så er det reversen som slår inn og de rygger! De ser temmelig forvirret ut da og synes nok at dette er en litt underlig verden!

 

Jeg flyttet hele valpekassa fra valperommet og inn på stua på tirsdag. Valpekassa står inne i en liten binge, så de har fortsatt litt begrenset plass. Blir plassen for stor, vil de bare "gå seg bort". Flyttinga gikk veldig greit. Valpene merka vel ikke så mye til forandringen, men Gabi måtte noen turer inn på valperommet for å forsikre seg om at ingen var etterlatt der. I starten fjernet jeg fronten på kassa bare i korte perioder, men siden i går har fronten vært helt borte. De klarer nå fint å komme seg ut og inn av kassa og de finner "hjem" når de har vært en tur ute. Allerede nå ser jeg at de går litt bort når de skal gjøre fra seg, så vi er i full gang med avisskift noen ganger pr dag.

 

 

Zia er ganske så nysgjerrig på disse nye flokkmedlemmene.

 

Flytting av valpekassa har også medført at det er mer kontakt mellom valpene og de andre hundene mine. De hadde fått være med inn på valperommet noen ganger før jeg flyttet kassa, så de var litt forberedt. Gabi har ikke satt særlig pris på at de andre hundene kommer for nære, og spesielt Zia har fått klar beskjed om å ligge lavt i terrenget. Og hun har tatt signalet, så hun nærmer seg valpene svært så forsiktig. Gabi slapper av mer for hver dag som går, så jeg regner med at det går seg til om en dag eller 5.

 Ups! Plutselig var den ene veggen på vår lille tilværelse borte - litt skummelt!

 

Det er fortsatt mye av dagen som går med til soving, men det er også mer og mer aktivitet i kassa. Foreløpig får de bare mat fra Gabi, men de er så runde og gode at det holder lenge. Jeg skal begynne å venne de til fast føde i løpet av uka nå og regner med å være i gang med foring 4 ganger i døgnet seinest ved 5 uker. De har fått sin første markekur og klørne er klippet 3 ganger allerede.

 

 

 Pust i bakken!

 

I løpet av helga har 2 potensielle valpekjøpere vært på besøk og det syntes Gabi var helt greit. Hun hadde ikke noe i mot å vise fram sine søte små. Og så vanket det jo også litt ekstra kos på henne.

Vi leiker!

 

 

Supermamma Gabi!

 

Alt er bare idyll i valpekassa! Den perioden vi er inne i nå (1 - 3 uker) er egentlig ganske stille og rolig for oss oppdrettere. Under forutsetning av at vi har ei velfungerende tispe som tar seg av sine små. Og det har jeg virkelig!

 

Jeg synes egentlig alle tispene mine har vært flinke mødre - dvergschnauzere flest har sin naturlige instinkter i behold. Men jeg tror jammen Gabi tar førsteprisen som supermamma! Hun har rikelig med mat - valpene hadde doblet vekta si i løpet av den første uka. Hun slikker og masserer dem - det er viktig for å holde fordøyelsen i gang. Og hun holder valpekasse og valper fullstendig reine og pene. Ikke en eneste gang har jeg trengt å hjelpe henne med "renovasjonen". Jeg bare skifter teppe i valpekassa av og til - mest for syns skyld!

 

 

Supermamma Gabi!

 

Og ikke bare er hun flink, men det føles virkelig som om hun stortrives med dette. Hun virker så fornøyd og glad! Noen ganger blir tispene litt utålmodige av å være på valperommet uten så mye kontakt med resten av flokken, men Gabi vil nesten ikke komme ut derfra. Når jeg gløtter på døra til henne, logrer hun med halen som for å si "Alt vel her - jeg har full kontroll". 

Gabi ligger gjerne i kassa når valpene er gode og mette også - ofte rett ut på ryggen slik som her!

 

De andre hundene har foreløpig ikke hatt noen særlig kontakt med valpene. Jeg hadde Zia med meg inn for første gang i dag. Men da satt hun bare på mitt fang og tittet ned i kassa. Hun lurte svært på hva dette var og fikk en veldig lang hals for å kunne følge med på det som skjedde i kassa. Chari skulle jo i følge kalenderen hatt valper selv og hun har hatt antydning til melk, så jeg vil ikke trigge hennes morsinstinkter mer enn nødvendig. Valpene blir på valperommet en uke til før de flyttes inn i valpebinge i stua. Da blir det mer action rundt både mor og barn.

 

 Valpene legger seg gjerne i haug - valp på valp.

 

 Når magen er helt full, er det best å sove på ryggen.

 Ups - velta!

 

 

Valpene har lagt kraftig på seg - dette gruppebildet er tatt i dag.

Noen kommer, noen går. Noen dør i livets vår....

Jeg valgte overskrift fra en av sangene jeg husker fra min ungdom. Vuggevise av Jens Gundersen. De 2 små setningene sier det meste om hvordan de siste dagene har vært.

Noen kommer....

I valpekassa ved siden av meg ligger 5 små lakrisgriser (svart variant av marsipangris), sammen med mamma Gabi. En hannhund og 4 tisper. De er 3 dager gamle nå.

Hele gjengen....

Valpene har lagt bra på seg siden de ble født. De har blitt riktig så tykke og runde og de har fin blank pels. Jeg har nok hatt kull med større gjennomsnittsvekt, men så lenge de legger jevnt på seg, så bekymrer ikke det meg. De ble veid dag 1 og vekta varierte fre 116 gram til 177 gram. Fra dag en til dag to hadde de en gjennomsnitts vektøkning på over 16 gram og fra dag 2 til dag 3 har de gått opp ytterligere 26 gram i gjennomsnitt. Det er bra! Idealet tilsier at de bør doble vekta si i løpet av de 10 første dagene og som regel går det litt tregt i starten. Disse har hatt en særdeles god start!

 En mellomstor valp sammen med en vanlig kulepenn - for sammenligningens skyld.

Gabi kunne godt vært flinkere til å spise, men foreløpig er jeg ikke så veldig bekymret. Hun har vært igjennom en tøff fødsel (se lenger nede) og sliter nok litt ekstra nå i starten. Det er selvfølgelig en viss fare for komplikasjoner etter inngrepet, men så langt virker hun i fin form og valpene bekrefter jo at det stemmer. De spiser og sover og virker fornøyde.

Valp ligger ved puppen og Gabi får servert maten i valpekassa.

 

 

Gabi er for øvrig kjempeflink med valpene og har vært det fra første stund. Hun slikker, masserer og holder det fint og reint i valpekassa. Og hun er flink til ikke å legge seg på dem. Dette er hennes første kull og det er jo alltid spennende å se om alle instinkter er på plass. Og Gabi kan alt av spebarnstell - helt uten svangerskapskurs.

Vakumpumpa er i gang!

 

Seint fredag kveld oppdaget jeg at en av Gabis pupper var stor, varm og litt sprengt. Valpene unngikk den også, så her måtte noe gjøres. Slike tilstander kan fort utvikle seg til jurbetennelse. Massasje med varm klut og påfølgende vakumpumping (den grådigste valpen gjorde jobben) løste opp i det hele. I etterkant har jeg bare passet på at valpene tømmer den med jevne mellomrom, så nå er den myk og fin igjen.

Nærbilde

 

 

 Denne valpen drømmer nok om mer deilig, feit melk. Tunga gikk stadig ut og inn.

 

 

 

Noen dør i livets vår....

Som antyda ovenfor var det ingen lett fødsel. Jeg skjønte at det hele var i gang midt på dagen på onsdag. Jeg syntes Gabi hadde veer i 3-tia, men så skjedde det ikke noe mer. Jeg ble veldig usikker og valgte å ta turen til veterinæren før de stengte på kvelden. Der ble det konstantert at oppblokkinga ikke hadde kommet langt nok enda. Det ble tatt et røntgenbilde også, og der ble det telt 6 valper.

Så dro vi hjem igjen. Lenger utpå kvelden begynte ting å skje og den første tispa ble født ca 22.15. Etter det kom de på løpende band. Som nummer 3 ble det født en svært liten hannhund. Han var forsåvidt velskapt, men jeg syntes han hadde noen litt rare hodebevegelser. Som om han hadde et slags anfall. Men han var aktiv ellers, så det var bare å krysse fingrene. Klokka 00.45 ble den 5. valpen født, men så var det slutt. Men det skulle jo komme 6 valper og jeg manglet også 2 morkaker. Gabi hadde veer med jevne mellomrom ut over natta, men ingen ting skjedde. Det ble ei lang natt fram til veterinærkontoret åpna igjen kl 08.00. Som jeg regna med, endte det med keisersnitt. Keisersnitt etter så lang tid med veer gir lite håp om levende valp. Men så får jeg beskjed om at det ikke er en valp igjen, men to - og den ene lever! Jeg får en fin liten livskraftig hannhund inn til meg og kan massere og tørke han slik at han kommer seg etter narkosen (de får i seg litt av det tispa får) før jeg kan legge han sammen med de andre 5 valpene. Den døde valpen hadde ligget på tvers foran fødselskanalen og veterinæren mente at han hadde vært død en stund. Døde valper er ikke så lette å få ut ved naturlig fødsel.

Veterinæren sjekka den lille hannen som var født tidligere også. Han fant ikke noe feil ved han, så vi ble enige om å gi han en sjangse.

Vel hjemme igjen roa Gabi seg fort med valpene og stelte og puslet med dem så det var en fryd. Men hun var kanskje ikke like opptatt av minstemann - Knotten som han ble hetende. Han ville heller ikke ta puppen, så jeg ga han valpemelkerstatning med jevne mellomrom. Da jeg veide han på morgensiden den første dagen, stoppet vekta på 86 gram. Jeg har hatt livskraftig valp på 90 gram før, men denne syntes jeg også hadde litt avvikende atferd. Han døde i handa mi på morgenen dag 2.

At man mister en valp eller 2 under eller rett etter fødsel er ikke så uvanlig. Det er vel et utslag av "survival of the fitest". For rasens utvikling og sunnhet tror jeg heller ikke man skal holde liv i alt for enhver pris. Men jeg synes nok jeg har hatt min andel av kompliserte fødsler/keisersnitt nå.

 



Aud som overtok Soffi i sin tid, hadde tilbudt seg å passe de andre hundene mine. Slik som denne fødselen ble, var det veldig fint å slippe å ta meg av de i tillegg. De kommer hjem i dag og vil nok lure svært på hva som skjuler seg bak den stengte døra innerst i gangen. Det skal de få forbli uvitende om (neppe mulig å hindre at de lukter hva det handler om, da) et par uker til. Når valpene flyttes inn på stua, vil også mine andre hunder få kontakt med dem. Jeg tror nok Zia vil bli en fin leketante.

 

Jeg har igjen en god del ferie og avspasering som skal brukes til valpene, men jeg har også jobbet litt hjemmefra disse dagene. Med mobilt utstyr er det utrolig hva man kan få gjort. De som har ringt Nedre Eiker kommune på onsdag og fredag mellom 10.30 og 12.00, har neppe vært klar over at de ble betjent fra et valperom i Vestfossen. Det mobile sentralbordet er ikke bare for at jeg skal kunne avløse litt ved lunsjtider når jeg har valpepermisjon. Vi har savnet en mobil løsning i forbindelse med beredskapssituasjoner, f eks da vi hadde besøk av flommen Frida i fjor. Nå er løsningen både etablert og utprøvet. Men arbeidstilsynet hadde neppe godkjent arbeidsstillingen.......

 

Hjemmekontor ala Kennel Dunkel.

 

Noen går.

 

Midt i gleden over å ha 5 friske og vitale små individer i valpekassa, kommer beskjeden om at Joy ikke lenger er her blandt oss. Lise har rapportert gjentatte mageproblemer i løpet av sommeren. Hun har vært bedre i perioder for så å bli dårligere igjen. Mot slutten av uka nå ble det riktig ille og hun hadde tydelig store smerter. Blodprøver viste også at leveren var syk/ skadet.  I samråd med veterinær ble det derfor bestemt at hun skulle slippe videre lidelser.

 

Jeg veit ikke hva som er årsaken til problemene, men en av mulighetene er kreft i bukhulen. Hun fikk fjernet en syste på eggstokken for knapt 2 år siden. Det ble aldri sjekket om denne systen var godartet eller ondartet. Men det trenger jo heller ikke ha noe med hverandre å gjøre.

Joy flyttet fra meg til sin nye familie i februar. Jeg har valgt - både for hennes og min egen del - å ikke ha noen direkte kontakt med henne etter at hun flyttet. Hun slo seg raskt til ro i sin nye familie, og jeg fikk gode rapporter og bilder som viste meg et min dronning Joy hadde et godt liv. Og det er svært trist, spesielt for barna i familien, at tiden med Joy ble så kort. 8,5 år er ingen alder for en dvergschnauzer.

Joy har satt sine poteavtrykk i form av gode minner og opplevelser både hos meg og hos sin nye familie. En liten hund med en stor personlighet. Hun var en stabil og flink agilityhund med sølvmedalje i Norgesmesterskap for lag (DBHK Micro Partners) som kronen på verket. Hun er også mor, mormor og nå også oldemor til mange flotte og gode hunder.

Takk for alle gleder du ga oss Joy!

 

Dronning Joy

 

 

 

Og stjerner lyser hvite.......

Sommer og ventetid!

Ny norsk utstillingschampion: Gabriela von Dunkel

 

Så er altså championatet til Gabi i boks. Siden hun bare manglet et lite cert etter fylte 2 år, var jeg rimelig sikker på at det skulle gå greit. Men jeg hadde tatt høyde for at det kunne bli noen utstillinger ut over sommeren. I første omgang meldte jeg på 2 stk: NKK Drammen 01.06 og Sandefjord 08.06. I Drammen var det litt for tøff konkurranse for oss. Gabi fikk bedømmelsen Excellent, men heller ikke noe mer. I Sandefjord var det færre deltakere og dommeren likte Gabi godt. Hun ble beste tispe og BIM (best i motsatt kjønn) og Certet var et faktum. Dommer for dagen var Malgorzata Supronowick. For ikke lenge siden fikk jeg beskjed om at søknaden om championat var godkjent av NKK også, så nå kan hun med rette smykke seg med tittelen NUCH.

 

Nå på forsommeren begynte det også å dra seg mot løpetid på både de 3 hjemmeboende tispene og på Mia som bor hos forvert. Jeg var litt spent på timinga, siden jeg var påmeldt et agilitykurs i Sverige med Zia og ikke hadde tenkt at jeg skulle ta med meg de 2 andre tispene dit. Gabi hadde jeg forøvrig heller ikke planer om å pare før championatet var i boks.

 

Men alt la seg veldig bra til rette. Zia var først ut med løpetid. Hun er jo bare teenåringen enda og skulle jo slett ikke pares. Men det klaffet helt fint at hun akkurat ble ferdig med løpetiden før vi reiste til Sverige. 2 uker seinere var Chari og Gabi i gang med bare en dags mellomrom. Jeg hadde en plan med oppfølging på veterinærhøyskolen denne gangen. Da skal man helst starte på dag 10 i løpetia med en blodprøve. På dag 10 ville jeg være i Sverige. Men ved hjelp av en velvillig hundepasser Vanja, lot det seg ordne det også.

 

Her er forløpet av prøver og paringer i kortversjon: Mandag - Vanja tar Chari til lokal vet for blodprøve. Onsdag: prøveresultat klart. Kontakter VHS fra Sverige. Avtaler time på VHS fredag 10.30. Kontakter Victors forvert og gjør avtale om henting fredag morgen. Torsdag kveld: Kjører hjem etter kursslutt kl 17.00, henter Chari og Gabi på veien. Hjemme ca 23.00. Fredag morgen: Kjører til Nøtterøy, henter Victor. Kjører rett til VHS. Prøver tas. Litt tidlig, mener veterinæren. Kjører hjem. Resultatet av blodprøven er klar kl 14.00. Rett tid i morgen, sier vet. Fredag kveld: Gabi står! En helt naturlig paring blir gjennmført i hagen med et godt heng. Lørdag: Ny tur til VHS. Chari blir inseminert. Hjem igjen. Ny paring av Gabi lørdag kveld. Søndag: 3. og siste paring av Gabi. Phu! Man skal ikke ligge på latsia når man er oppdretter!

 

Victor (bak) flankert av sine 2 damer (Chari til høyre, Gabi til venstre).

 

Jeg valgte altså å bruke Victor på begge tispene. Nå var det ikke helt planen at de skulle være klare begge to samtidig, men slik ble det. Victor fikk en travel weekend, men siden Chari ble inseminert, var ikke belastingen på han så alt for stor. Hadde jeg skullet pare en av dem med en annen hannhund, hadde vel tidsskjemaet sprukket.

 

Nå er det bare å vente. I skrivende stund er det ca 2,5 uke siden paring/inseminering. Jeg synes jeg ser tegn på at noe er på gang, spesielt når det gjelder Gabi. Jeg tror hun har startet "rugingen". Chari er jeg mer usikker på, men det er fortsatt håp. Jeg regner med at det blir ultralyd på de begge om et par uker. Det er ingen krise for meg om det "bare" blir 1 kull. Skulle det bli full klaff med 2 kull, må jeg snu meg rundt og etablere noen praktiske løsninger (anskaffelse av ekstra valpekasse/valpebinge), men det skal nok gå. Og så kommer jeg til å forsøke å få litt hjelp i forbindelse med fødselen - ikke helt greit å være aleine hvis de 2 jentene bestemmer seg for å føde samtidig. Når valpene blir eldre, tror jeg bare det er en fordel at de er jevngamle. Da kan de leike sammen og omgås til daglig. Med bare en uke eller to forskjell i alder, ville det fort vekk kunne bli "rått parti". Og dvergschnauzerene får jo som regel ikke så veldig store kull. Større raser, f eks riesenschnauzer, kan fort vekk få både 10 og 12 valper i slengen.

 

 

 

Chari slapper av i sommervarmen på terrassen.

 

 

 ....mens Gabi foretrekker en skyggefull plass på plenen.

 

Mia fikk også løpetid en uke etter de 2 andre tispene, men jeg har ikke forsøkt å pare henne nå. Jeg kunne ikke ta sjangsen på 3 kull nesten samtidig. Jeg blir imidlertid skikkelig skuffa om det ikke blir noen valper her nå - det har vært mange mislykka forsøk både med Chari og Mia. Med Gabi er det jo første forsøk, så jeg krysser fingrene for at problemene ikke fortsetter. Jeg har flere som har ventet lenge på valpeliste og jeg har veldig lyst til å beholde en valp selv - spesielt med Victor som far.

 

Zia og jeg har altså vært på kurs i Sverige - hos Klickerklok/Fanny Gott. Mye grunnlagstrening, blandt annet hoppteknikk, og litt annet handlingssystem enn det jeg har brukt pr nå. Veit ikke nå om jeg vil bruke alt, men veldig greit å utvide horisonten litt uansett.

 

Zia klar for hopptrening. 

 

I spranget - med tunga ute! 

 

Ut av tunnel i godt driv.

 

Jeg var heldig og fikk soveplass i campingvogna til Asbjørg. Den huset Asbjørg, meg, Zia og 5 sheltier. Vi var parkert rett ved banen og kunne bruke vogna som base hele dagen om vi ønsket det. Vi var relativt heldige med været og hadde ikke så stort behov for tak over hodet, men den ene dagen og ikke minst natta var vogna god å ha.

 

 Morgenstund i campingvogn. Her hadde matmor Asbjørg stått opp før hundene var helt klare. De bytta bare seng for anledningen.

 

Zia vil sikre seg at hun får bli med hjem igen - ferdig pakka!

 

Etter intensive dager med kurs er det deilig å kunne slappe av i egen hage.

 

 

Vel hjemme igjen og tilbake til hverdagen. Vi nyter sommeren i hagen, på trening (agility + utstilling) og på turer. Neste milepel blir ultralyd på Chari og Gabi i slutten av juli. Så er Zia påmeldt sin første utstilling i offisiell klasse 10. august (terrierspesial på Ekeberg). Kompis skal stilles på Bjerke, har jeg tenkt. Etter det: VALPEFØDSEL (tvi, tvi)!

Fortsatt god sommer!

Og sånn går nå dagene!

Huff da - lenge siden forrige oppdatering, nå! Har ingen gode unnskyldninger heller - ut over at våren har vært preget av hverdagsaktiviteter, hjemmeliv og ikke alt for mange store begivenheter. Siden jeg hverken har konkurranseaktiv agilityhund eller voksne hunder som er i utstillingspels for tiden, har det ikke vært så mye resultater å meddele heller. Men en litt regntung maidag passer jo fint til oppdatering av bloggen. Når jeg nå legger i vei, ser jeg jo også at fotografering ikke akkurat er det jeg har brukt mest tid på i vår. Bildene i dag blir derfor et lite "oppsamlingsheat"  fra de siste månedene.

 

Forrige blogginnlegg handla mest om Joy. Meldingene fra Joy's nye hjem tyder på at hun har det svært bra og at hun raskt tilpasset seg livet i en ny familie. Joy har alltid likt barn, så det forundrer meg ikke at hun fort ble "bestevenn" der - god og ha som levende kosedyr til barne-TV'n. Jeg syntes det var veldig tomt her i starten og var på nippet til å ringe for å få Joy hjem igjen, men etter hvert kjenner jeg ikke så mye på det. Det hjelper også at hundene hjemme ser ut til å klare seg veldig bra uten dronning Joy.

 

 

På påske-tur i snøen. For en gangs skyld er alle 3 hjemme-hundene med på samme bilde. Zia og Gabi måler hverandre litt før leiken fortsetter, mens Chari (med rumpa i været) bedriver en av sine yndlingsaktiviteter i snø: Renser barten!

 



Gabi ble nappet ned i starten av mars. Ny pels har latt vente på seg, men nå begynner det å likne på noe. Hun mangler et cert etter fylte 2 år, så planen er å stille henne fram til championatet nå i løpet av sommeren. Det betyr at jeg ikke har tenkt å pare henne nå. Jeg er godt fornøyd med utviklingen hennes - hun har blitt en kompakt voksen tispe med kort rygg og god holdning. Det blir spennende å se om dommerne er enig med meg.

 

På noen av utstillingene skal bror Kompis være med. Han mangler også bare et cert på Championatet, men det er til gjengjeld stor-certet. Det betyr litt mer konkurranse, men vi oppnår ingen ting hvis vi ikke prøver.

Nå får det holde med bare brasse-bilder, mener Chari.

 

Det er Zia som har fått mest oppmerksomhet når det gjelder fotografering. Men da jeg drev og tok noen flere bilder av henne på terrassen kom Chari og satte seg tett inntil henne. Chari satt som en statue mens jeg tok et par bilder. Så tuslet hun tilbake på terrassen og la seg inne ved veggen. Hun syntes nok det var på tide å få med litt barte-hund på bilder også. Jeg skal prøve å skjerpe meg, Chari!

 

Jeg tror det er Chari som har overtatt leder-jobben her hjemme. Hun er ikke akkurat den tøffeste lederen, men ser heller ikke ut til å ha noe i mot jobben. Det blir spennende å se om dette får noe utslag på brunsten hennes nå - løpetid ventes om ikke lenge. Jeg kommer til å følge henne tett opp via Veterinærhøgskolen under for-brunsten, så det er bare å krysse fingrene. Vil gå tilbake til Victor igjen når det gjelder hannhund - jeg ønsker meg veldig et avkom etter den flotte gutten min og tror at en match med Chari vil bli bra.

 

Mia har jeg også tenkt å prøve å få valper på en siste gang. Hun har fått litt angst for veterinæren, så jeg har ikke tenkt å utsette henne for noe testing. Det får bli etter naturmetoden......eller så blir det ingen ting! Jeg venter på klarsignal fra eieren til den hannhunden jeg forsøkte sist - gode, gamle Lord.

 

 

Zia BIR Valp i Mjøndalshallen 10.03.13. 4. BIG.

 

 Og så lille Zia, da! Hun er fortsatt midtpunktet i heimen og kilde til mye glede og moro. Hun blir straks 8 mnd, men har ikke fått løpetid enda. Jeg regner med hun "henger seg på" de andre tispene her når de kommer i løp. I det siste har hun spist bedre også, så hun har lagt seg litt ut og begynner å få kontroll på "armer og bein". Hun deltok på sitt første valpeshow i begynnelsen av mars og ble BIR og 4. best i gruppa. Men så var hun eneste brasse, altså! Zia er liten og spe og sikkert relativt sein i sin utvikling. Jeg har det derfor ikke så travelt med å stille henne. Men jeg har tenkt å ta henne med på et par utstillinger i løpet av sommeren - greit med litt ringtrening også.

 

Annen type trening får hun rikelig med. Hun er nemlig veldig takknemlig å trene med - ivrig og positiv som hun er. Vi har sluttført online valpekurset med Silvia Trkmann og er nå i gang med Agility Foundation (agility grunnlagstrening).

En av Zia's glansnumre: Dribling av stor ball! Vippeputa i bakgrunnen er hun også blitt riktig dreven på. Kroppsbevisthet og kroppskontroll er viktige ingredienser både i valpekurset og i Agility Foundation.

 

Vi er noen flere med unghunder i DBHK, så vi har laget en egen Foundationgruppe som møtes til felles trening. Zia er litt "av og på" avhengig av "miljøet" på banen, men når hun slipper seg litt løs har hun absolutt farta inne. I går trena vi i regnevær og det var vel ikke akkurat det hun likte best, men vi fikk det sånn nogen lunde til, da også.

 

Når vi ikke reiser bort på trening, har vi brukt terreng og noen enkle treningshindre her hjemme i hagan. Med litt kreativitet har det blitt noen fine kombinasjoner. Her er det jo heller ikke så mange forstyrrelser og Zia "kvitterer" med en fart og arbeidsvilje som bare tar pusten fra meg. Det lover godt!

 

Zia og jeg på kurs i Rally lydighet.

 

Med den arbeidsviljen (og aktiviseringsbehovet) som Zia viser, tenkte jeg at det kunne være greit å ha en tilleggsaktivitet til agility'en og valget falt på Rally Lydighet. Rally er litt "løsere i snippen" enn vanlig lydighet og det passer meg godt. Vi møtte opp på noen treninger i DBHK og siste søndagen i april deltok vi på nybegynnerkurs. Zia ser ut til å trives godt med dette, så vi fortsetter nok på treningene der. Men noen særlige ambisjoner har vi ikke - ut over å ha det morsomt.

 

Planen er å fortsette med Foundation og Rally nå utover fram til sommerferien. I slutten av juni skal vi på 4 dagers kurs i agility i Sverige, og det gleder vi oss til. I juni begynner en utstillingsperiode for Gabi/Kompis og så får Zia også følge med et par ganger i juli/august. Men først på dagsorden kommer et nytt forsøk på å pare Chari og Mia - så fort løpetiden er et faktum, vil det være det som setter dagsorden for 2 - 3 uker framover.