Joy snart i full fart igjen - håper jeg!

Joy har de siste 2 - 3 åra slitt en del i forbindelse med løpetid. Den har vart usedvanlig lenge, 4 - 5 uker, og hun har virket ute av slag i forbindelse med løpetiden. Ved siste løpetid (i mai/juni) syntes jeg formen virka så dårlig at jeg tok henne med til veterinæren. Det ble tatt både ultralyd og blodprøve uten at de fant noe galt.

Jeg har i ettertid gått og tenkt at det kanskje ville være best for Joy om hun ble sterilisert.  I såfall burde inngrepet foretas midt mellom to løpetider - når hun er på det mest stabile hormonelt. Veterinæren mente også at dette kunne være en god løsning. Men jeg hadde vondt for å bestemme meg, må jeg si. Jeg vil så gjerne beholde Joy som den energiske, vitale og livsglade hunden hun har vært. Og jeg vil gjerne også beholde henne som sjef i flokken her. Det er en viss fare for at hennes vitalitet og prosisjon kan bli påvirka når hormonproduksjonen blir endret.

Etter å ha vurdert fram og tilbake til det nesten var for seint i denne runden, ble inngrepet foretatt på torsdag. Jeg holdt på å ombestemme meg helt fram til jeg sto med Joy på veterinærkontoret. Det var ikke de vanlige veterinærene jeg kjenner som foretok inngrepet, men jeg ble forsiktet om at det var en dyktig dame og hun fikk ihvertfall meg til å føle meg trygg.

Vi hadde time kl 15.00 og kl 18.00 kunne jeg reise ned igjen og hente en heller groggy Joy. Vetrinæren kunne fortelle at de hadde funnet en stor syste på den ene eggstokken hennes og en delvis sammenvoksing på den andre - muligens som følge av keisersnittet hun hadde for noen år siden. Det var en stor lettelse å høre at det var et såvidt tungt medisinsk grunnlag for å foreta inngrepet. Jeg hadde altså valgt den rette løsningen for Joys velferd.

Dagene etter inngrepet har gått ganske greit. Joy hadde på seg en body når jeg hentet henne på veterinærkontoret. Den dekker arret og gjør at hun ikke får klødd eller slikket på det. Hun slipper skjerm og andre dumme inretninger. På fredag fikk hun være med på jobb slik at jeg kunne ha henne litt under observasjon og nå i helga har vi holdt oss helt i ro her hjemme.

 Joy med beskyttende body på.

 Joy liker å sitte i sola når den skinner inn av vinduet.

Jeg fikk resept på smertestillende til henne av veterinæren - Metacam. Det så ut til å funke greit et par dager, men natt til i dag har hun kastet opp flere ganger. På pakningsvedlegget kan jeg lese at nettopp dette er en av bivirkningene på denne medisinen. I dag har hun derfor ikke fått noe smertestillende. Foreløpig ser det greit ut, men jeg følger med på utviklingen. Vi får ta en kontroll hos veterinæren i morgen dersom det virker som om hun har vondt og/eller hun fortsatt ikke beholder maten.

Ut over problemene med oppkast, ser alt ut til å gå rette veien. Såret gror fint og Joy tar det hele med ro og verdighet.

Såret gror fint! Det er litt rødflammete i huden, men helt tørt og det er ikke hovent.

Det er mange eksempler på at steriliserte tisper får en ny vår - at de nesten blir som valper igjen etter sterilisering. Spesielt dersom de har slitt med livmorbetennelser og annen ugreie i forbindelse med løpetid. Så nå krysser jeg fingrene for at dette også skjer med Joy. Jeg vil så gjerne ha godjenta mi i full fres!


En liten oppdatering mandag ettermiddag:

Joy har vært til kontroll i dag og alt som har med operasjonen å gjøre ser veldig bra ut. Oppkastproblemene er høyst sannsynlig bivirkninger av medisinen. Nå ser det ut som om hun klarer seg godt uten smertestillende, så da håper jeg hun snart også kan spise vanlig mat. Det siste døgnet har hun fått litt "energisuppe" - et spesialfor fra RC for hunder under rekonvalens. Det ser ut som om hun beholder den maten og i ettermiddag har jeg blandet inn littegrann oppbløtt tørrfor. Vi tar det pent og pyntelig med små porsjoner en tid nå.