Tiden går....

Plutselig er det lenge siden forrige oppdatering. Et par agilitystevner, en utstilling og en del vanlig hverdagstralt har blitt fortid.

Jeg tar det siste først: Victor, Chari og Exxi har vært til øyelysning i dag. De var alle tre fri for alvorlige øyelidelser og uten anmerkning forøvrig. Da er det i boks!

Så litt om Stavangerturen (10. - 12.09). Inger Esther og jeg la i vei med to hunder hver oss. Inger Esther hadde med seg sine to, Feliks og Kompis, og av mine var det Victor og Joy som var med. Vi kjørte Haugastøl/Suldal bortover etter tips fra Gule Sider, men skjønte etter hvert at vi kunne valgt en kortere rute. Uansett kom vi fram til hotellet i Sandnes litt utpå kvelden. Lørdagen bar det i vei til Orre og vi rakk sånn nogen lunde å sette opp teltet før regnværet satte inn. Og det regnet, regnet og regnet. Blåste gjorde det også. Nå har jeg bodd 6 år i Stavanger, så jeg kjenner forholdene og vi hadde utstyrt oss deretter.

Victor og Joy "i haug" i buret, godt påkledd med vinterdekken i begynnelsen av september.

Dette var et dobbeltstevne, så hver hund skulle gå 4 løp i løpet av dagen. Joy gikk relativt bra, men resultatmessig er det vel kun en 2. plass med 0 feil vi kan skryte skikkelig av. Victor fortsatte slik han har gjort de siste gangene: Han nekter å gå hindre ut mot kantene av ringen, og spesielt dersom det er andre hunder og/eller telt der. Og det er det jo mye av på slike stevner. Jeg forsøkte imidlertid å gjøre det slik at han fikk noen positive opplevelser, men det er et spørsmål hvor lenge vi kan fortsette slik uten å få noen løsning.

Inger Esther hadde vel også et par lyspunkter, men heller ikke hun sleit så veldig mye på premiepallen.

Inger Esther og Feliks i farta.

Med to stevner på samme dag og oppsamling av all premieutdeling på slutten av dagen ble det temmelig seint før vi kunne dra tilbake til hotellet - temmelig vasstrukne. Vi hadde egentlig en plan om å treffe kjente i Stavanger, men energien strakk ikke til det. Vi hengt opp klær og lagt ut hunder til tørk og var selv både sløve og slitne. Vi karet oss etterhvert over gata til en tyrkisk restaurant. Inger Esther og jeg reiser jo en tur til Tyrkia i november, så det passa godt med en liten forsmak på maten.

Victor og Joy til tørk på gulvet.

Med 3 hannhunder på et relativt lite hotellrom var vi litt spente. Gutta er ikke så veldig gode venner, så vi hadde ordnet oss med en valpegrind. Rommet ble avdelt med grinda på midten med et laken over slik at det ble tett. Det fungerte helt greit og hundene slapp å ligge så mye i bur.

Noen er litt bortskjemte!




Ser ikke ut til å lide noen nød denne her, heller.

Søndag var det duka for utstilling for både Victor og Kompis. Ingen av dem falt helt i dommerens smak og vi endte begge med en "flat rød". På Victors kritikk var det selvfølgelig hans litt dårlige pigment som ble kommentert. Det er som det er, så vi får bare akseptere det. Litt agility ble det også etter utstillingen, men heller ikke da fikk vi noen løsning på hovedproblemet for Victor.

Hjemturen la vi litt lengre syd og kryssa både Sirdalen og Sæterdalen før vi kom oss "Østafjells" gjennom Dalen i Telemark. Vakre fjellpartier over Sulaskaret inngikk også i turen. Søndagen var været adskillig bedre, så med unntak av en relativt kort strekning i "dalstrøka innafor" hadde vi fint vær på kjøreturen.

Helga etterpå reiste jeg med "hele hurven" til Askim, Indre Øsfold hundeklubb, på agilitystevne. Resultatmessig er vi omtrent der vi har vært på de fleste stevnene i høst: Joy går bra, men når ikke helt opp pga tiden, Victor vil bare gå deler av banen og Chari tøfler i vei i eget tempo og havner nederst på resultatlistene.

Nå har vi en liten pause fra agilitystevner. Jeg skal melde på i Tønsberg i slutten av oktober og siden det stevnet finner sted i et ridehus er det ingen forstyrrelser på sidene av banen. Jeg håper derfor at jeg skal få Victor rundt en full bane igjen.

På trening får jeg mine treningskamerater til å være "forstyrrende elementer" for meg, og i går gjennomførte vi noen fine runder med andre hunder relativt tett innpå oss. Det er bra! Jeg har skaffet meg en rådyr-skank som jeg bruker som belønning på Victor og han er villig til å "gå gjennom ild og vann" for å få den. Det er det forresten ikke bare han som er. Tolleren Lotta som trener sammen med oss blir aldeles henrykt over å få lov å låne den litt når hun går sine runder. Hun er vanligvis temmelig "balloman", men sammenlignet med skanken blir ballen heller kjedelig.

Mia og jeg går fortsatt på videregående nybegynnerkurs. Hun er ganske hindersikker og begynner å få en viss forståelse for hva det handler om. Jeg kunne ønske meg litt mer energi og framdrift, men det kan jo komme etter hvert.

Ellers er jeg i full gang med høstens napperunde. Joy er under napping og om ikke så lenge kommer Exxi på beøk en ukes tid når forverten er på ferie. Da benytter vi anledningen til å få nappet ned henne også. Etter det står Victor og Chari for tur.