Agility opp og agility i mente!

Helga sto i agilityens tegn - Oslo og Omegn Dressurklubb på lørdag og Drøbak hundeklubb på søndag. For en gangs skyld fikk vi en helg med et aldeles strålende vær, så det var absolutt greit å være utendørs hele dagen.

Jeg var veldig spent på hvordan dette skulle gå, da min siste opptreden i agilityringen var heller begredelig. Og Victor har hatt problemer i lengre tid. Jeg hadde meldt på både Chari, Victor og Joy til lørdagen, mens det på søndag var bare Victor og Joy som skulle til pers.

Med 3 hunder som alle hadde 2 individuelle løp hver + 1 lagstart var lørdagen rimelig travel. Arrangøren hadde en hoppring og en agilityring, så det var en utfordring å følge med på framdriften i 2 ringer. Jeg fikk en nesten-kollisjon på slutten av dagen, men fikk snodd det til likevel. I Oslo var det relativt mange hunder pr klasse og da er det lettere å få det til å gå opp.

Joy gikk veldig bra på lørdagen, og til tross for mange konkurrenter kapret hun en fin 2. plass i agility. Hun gikk uten banefeil også i hoppklassen, men der er tia strammere, så da havnet vi litt ned på lista. Joys premie i agility var gavekort på et bilde tatt under konkurransen. Jeg ba pent om å få bildet elektronsik, og jammen fikk jeg ikke bare et bilde, men 3. To av dem kan dere se nedenunder.

Joy i slalåmen.

Joy på vei ned mønet og dommer Petter følger nøye med på at feltet "sitter".

Chari var også en positiv overraskelse. Hun tøfla i vei og jammen endte vi ikke med en 4. plass i hoppklassen. Det tror jeg må være Charis beste til nå.

Og så Victor, da - problembarnet mitt. Ihvertfall når det gjelder agility. De som har fulgt med en stund veit at han har "parkert" helt i flere stevner nå. Jeg blir mer og mer sikker på at det er "angrepet" han opplevde på trening tidligere i sommer som har "hengt seg opp" i hodet hans. På lørdag hadde han flere gode sekvenser i løpene sine, men parkerte igjen når vi kom ut mot kanten av ringen. Han er nok redd for at noen skal angripe han fra utsiden. Vi gjennomførte banene, men tidsmessig ble det jo ikke mye å skryte av, så vi fyller opp bunnlinja på resultatlista. Likevel ble jeg veldig mye mer optimistisk etter helgas stevner. Nå skal vi legge inn noen forstyrrelser på trening og så skal vi se om han ikke kan bli trygg igjen.

Victor vant ingen bilder, men vi traff "gamle kjente" som var innom stedet som publikum. Jeg ba pent om å få bilde tilsendt dersom det ble noe brukelig og jammen kom det ikke bilde av Victor i farta i e-posten.

Victor ut av tunnel (foto: Helge Johansen)

Joy starta også på lag i Oslo, og gikk enda et fint løp. Laget havnet på 2. plass.

Jeg synes jeg hadde fått god uttelling allerede på lørdag, og reiste til Drøbak uten alt for mange store forventninger. Victor gikk omtrent på samme måte som på lørdagen, men parkeringene hans var nå enda tydligere på hopphindere ut mot kanten av ringen og spesielt dersom det var andre hunder i nærheten. Når redselen hans blir mer spesifikk og "målrettet" er det også lettere å gjøre noe med det - vi har noe vi kan ta tak i!

Joy var i storform på søndag og gikk sine 2 individuelle løp uten banefeil. Det holdt faktisk til seier både i hoppklasse og i agility. Det var ikke så mange deltakere på dette stevnet, så den store konkurransen var det ikke. I hoppklassen var Joy faktisk den eneste hunden som kom igjennom banen - de andre disket. I agilityklassen klarte vi også standardtia, så der står det 0 feil i "protokollen". Det innebærer et opprykksnapp og jeg tror kanskje Joy da har det hun trenger for å rykke opp til klasse 3, men jeg tror vi holder oss i 2-ern litt til. Klasse 3 blir nok litt for tøff fartsmessig.

Joy var riktig godt fornøyd med seg selv etter to 1. plasser i Drøbak.

Det var også andre av våre klubbkamerater som gjorde det bra i Drøbak. Grete og Tessa fikk f eks sitt siste cert og kan nå tittulere seg som Norsk Agilitychampion. Gratulerer!

Nybakt agilitychampion i DBHK - Tessa m/fører Grete.

Laget vårt kom på 2. plass i Drøbak også, men med litt flere feil. Og det var nok Joy som skaffet oss de feila. Men med 5 løp uten banefeil tidligere i helga er hun tilgitt.

Joy slapper av hjemme på terrassen etter helgas innsats. Legg merke til bakbeinstillingen - ingen problemer med hoftebevegeligheten den jenta der! Vi ser ofte valper ligge på den måten, men Joy er 5,5 år.

Det er deilig når man får god uttelling etter treningsinsnatsen, eller som med Victor: Man øyner lys i tunnellen. Da gleder man seg både til neste trening og til nye konkurranser. For Joy og Victor sin del blir det allerede til helga - da reiser vi til Rogaland for agility lørdag og utstilling på søndag. Det blir spennende!

Mellom agilityslagene pusler man i vei her hjemme. For en gangs skyld har jeg 4 hunder som er relativt "oppgraderte" i pels. Joy begynner å bli lang nå, og der starter nednappingen når vi kommer hjem fra Rogaland. I slutten av september kommer Exxi på ferieopphold en ukes tid og da blir det napping der også. De andre får stå i kø litt lenger utpå høsten.

Når det gjelder Exxi har jeg startet leiting med lys og lykter for å finne en passende kavaler til henne. Vi har en i kikkerten, og dersom alt går i orden kan det hende vi rett over nyttår tar ut på en liten flyreise i østerled for å ha stevnemøte med en kjekk svart herremann.