F-kullet har forlatt redet...

På torsdag var det endelig Tessies tur til å reise sin veg. Jeg grua meg litt til å sende henne vekk - man blir jo litt spesielt knyttet til en som blir værende såvidt lenge og som da er "enebarn". Men både hundene og jeg har hatt en del andre ting å tenke på, så vi har ikke fått tid til å savne henne så veldig. Og tilbakemeldingen fra hennes nye hjem tilsier at hun har fått det velig fint dit hun har kommet.

Tessie slapper av på matmors fang før turen til sitt nye hjem.

Før hun reiste hadde hun noen travle dager. Høydepunktet var nok når Meeko kom på besøk forrige helg. Meeko har nemlig en eier som spiller i korps, og da var det litt vanskelig å få tatt seg av en valp som ikke er særlig vant til å være aleine hjemme enda. Derfor kom Meeko hit søndag kveld og ble her fram til på ettermiddagen den 17.

Fint å være 2 igjen!

De hjalp meg med litt luking også! Disse grasstustene skulle bare bort!

Heftig slosskamp - her blander Mia seg også inn.

Før Meeko kom var Keela her en tur. Keela er en ukomplisert og omgjengelig toller, som fungerer helt fint med valper. Hun er godt likt av mine voksne hunder også og det ser ikke ut til at hun synes det er veldig kjedelig å komme hit en tur når eier Hanne skal på en utflukt ( hun har vært her nå i pinsen også). Det eneste problemet med Keela er at hun ikke har noen respekt for gjerder i dvergschnauzer-høyde, så hun hopper gjerne over når hun ser sitt snitt til det. Derfor står hun litt i bånd når vi er utendørs.

For Tessie var det en fin opplevelse (og god læring) å omgås en såvidt mye større hund og etter den første introduksjonen var hun slett ikke redd for den store hunden.

Tessie innynder seg hos Keela.

Mia, Keela og Tessie - på rekke og rad.

Fra de andre to valpene, Tina og Tinka, får vi også fine tilbakemeldinger. Urinveisinfeksjon og en liten øyekatarr til tross, introduksjonen til nye hjem har gått bra så langt. Ihvertfall ifølge de mailene jeg har fått. Litt valpebiting, noen uhell og slikt er helt normalt, så det henger vi oss ikke opp i. Og "helseproblemene" i starten ser også ut til å være overstått - vi krysser fingrene. Flere er i gang med valpekurs og hytteturer, campingliv mm gir valpene varierte opplevelser. 4 valper har fått gode hjem og 4 nye hundeeiere har overtatt jobben med å lage velfungerende og trivelige hunder ut av de små nøstene (som slett ikke er så små lenger).

Tina poserer i en kledelig Puppia-sele.

Her hjemme bærer livet litt preg av at både Joy og Chari har fått løpetid. Foreløpig er de ikke kommet i brunst, så det er relativt rolig. Hanne (Keelas eier) har lovet å passe Victor litt for meg når det blir alvor her, så da skal vi nok komme igjennom denne perioden også. Jeg klarer å handtere hannhund sammen med en løpsk tispe (ihvertfall i prinsippet - tjuvparringer er noe herk), men 2 blir litt heftig. Veldig fint med "byttelånet" av tjenester med Hanne, da.


I går var vi på agilitystevne på Nordkisa. Det var ikke så mye å rope hurra for. En 4. plass på Victor (i agility der vippa er med!) får representere lyspunktene. Og så det at Victor faktisk gikk 2 forskjellige vipper uten å få "spader". Begynner å bli trygg på at dette skal gå, nå.

Jeg legger skylda på løpetia for den heller labre innsatsen. Selv Victors 4.plass-løp var prega av store svinger og en delvis temmelig ukonsentret hund. Joy gikk for halv maskin hun også, så det var ikke mye å hente der.

Neste helg skal vi på 2-dagers stevne i Oslo og jeg er spent på om vi rekker det før brunsten slår ut for fullt. Det kan bli en utfordring, men hvis jeg trekker meg er det heller ikke hunder til noe lag. Det er vel bare å møte opp - løpetid eller ikke.

Joy slapper av i sola.

Ellers går jeg på ringtreningskurs med Mia om dagen og jeg synes det går litt bedre nå. Jeg skraper også masse ull på henne, men fortsatt er hun temmelig brun og ullen i pelsen. Det er mye der som skal bort før vi reiser til Danmark.

På vei hjem i går var jeg en tur innom Exxi for å skarpe litt ull på henne også. Også der må det mye skraping til - hun er ikke alt for stri i pelsen. men det begynner å hjelpe, så hun blir forhåpentligvis klar for NKK Drammen om 2 uker.