Victory Dreams - ikke bare drømmer!

I går var det Victors dag på Boxerklubbens utstilling i Letohallen. Gutten gikk hen og ble BIR! Her er detaljene:


Victory Dreams z Sardanu (Victor): 1. kval, 1. konk, CK, Cert, 1. BHK, BIR

Chardonnay von Dunkel (Chari): 1. kval, 2. konk, HP.

Dommer var Øystein Eikeseth og det var 8 påmeldte i rasen.


I gruppa ble vi ikke plassert, men vi er mer enn nok fornøyd med BIR.




Victor med pokal og sløyfer.

Dagens BIM ble Illyria av Tasermiut eiet av Vidar Mollerud.

Vidar har enda en hund og den er fra Kennel Bouvbear, og han er en av Bouvbear-klanen på utstilling. Jeg sniker meg også med der, selv om ingen av mine hunder har Bouvbear-navn (Chari har Bouvbear far, da). Vidar tøysa litt med meg når jeg sto og gjorde i stand Chari. Han sa at jeg ikke måtte gjøre henne for pen, for han ville ha tispe-certet denne dagen. Jeg parerte tilbake med at det var helt OK så lenge jeg fikk hannhund-certet. Og slik gikk det altså.

Lisemette og Svein Ivar hadde ikke meldt på egne hunder denne dagen, men stilte likevel opp for å hjelpe sine valpekjøpere og oss andre "krediterte" med å ta den siste finishen på hundene. Jeg hadde for en gangs skyld forsøkt å gjøre klar mine hunder på egen hånd før utstillingen, men det var veldig fint å få en justering av Lisemette likevel. Takker og bukker!

Victor var heldigvis litt tryggere i denne hallen enn det han var den siste dagen på Expo Rama. Likevel fikk han det for seg at stripene på gulvet ikke skulle passeres, så det ble en del bråstopper under veis. Med litt "nøding" kom han likevel igang igjen. Under BHK og BIR/BIM fikk vi solid støtte fra sidelinja i form av taktfast klapping. Jeg er jo svak for applaus, så jeg ranket meg og fikk opp energien (skal ikke så mye til der!). Jammen så det ikke ut som om Victor likte applaus også (eller han likte at jeg likte det), så vi avsluttet i fin stil. Takk til suportergjengen for støtta!

"Klanens" medlemmer tok storeslem på svarte dverger i går, siden Bouvbears Vainglorious Mascot ble BIR valp med sin eier Irina Røssevold. Hun var riktignok eneste svarte valp, men det er ei pen lita snelle så hun hadde nok hevda seg bra blandt konkurrenter også. Gratulerer!

Victor og Chari har nå begge to "små" Cert. For å bli championer må de også ha et såkalt stor-cert, dvs cert fra en internasjonal utstilling eller fra en spesialutstilling. I tillegg må 1 cert være oppnådd etter at hunden er 2 år. Chari er 22 mnd og Victor er 18, så foreløpig haster det altså ikke.

Første mulighet for stor-cert er Bø neste søndag. Men der er det hele 27 hunder påmeldt i rasen og konkurransen blir nok atskillig tøffere enn det vi har hatt nå i de nasjonale utstillingene. Til gjengjeld er det kunstgrassdekke der og da tror jeg at Victor vil trives bedre. Han gikk agility på kunstgrass i Follohallen i januar og vi skal til Bø å gå agility på lørdagen, så vi vil være godt "aklimatisert" i hallen før utstillingen på søndag. Hovedoppgaven på Bø blir å få til handlinga ordentlig og å få hundene til å trives. Resultater ut over forhåpentligvis CK har jeg ikke alt for stor tro på. På Bø skal forresten også Joy i utstillingsringen igjen. Joy er jo allerede både Norsk og Dansk champion, så det hun eventuelt kan oppnå er et Cacib (internasjonalt certifikat). Joy liker godt å vise seg fram litt, så det er morsomt å stille henne unasett hva resultatet blir.

Ellers har uka vært stille og rolig. Siden temperaturen har ligget rundt 10 minus på kveldene, har det ikke blitt noe agilitytrening på oss denne uka. Vi har vært på vår faste tur etter arbeidstid og nå har dagen blitt så mye lenger at vi faktisk har hatt solskinn på ettermiddagsturen vår. Små drypp fra takskjegget har det også vært, så man kan begynne å få en forsiktig følelse av vår. Om kvelden har vi tent opp i ovnen og pusla innendørs i varmen. Og så bad og pelspynting av 3 hunder da - det tok mye tid på hele 3 av dagene.

Fred og fordragelighet til tross, på tirsdag fikk jeg meg en liten støkk. Mike er jo på avlastningsopphold hos Solvor i Mjøndalen om dagen. Men da Solvors datter kom hjem fra skolen på tisdag sto utgangsdøra oppe og Mike var ikke å se. Jeanette ble redd og ringte sin mor, men hun var på møte i Drammen. Da ringte Solvor til meg. Jeg jobber jo bare noen steinkast unna og kunne komme fra for å leite etter den bortkomne. Etter en liten resultatløs runde i det nærmeste nabolaget kom jeg på at jeg burde varsle lensmannen og kanskje det nærmeste veterinærkontoret. Jeg begynte med lensmannen og de kunne fortelle at de hadde besøk av en liten herreløs hund. Han hadde begynt å følge etter noen på utflukten sin og de hadde tatt han med til lensmannen. Vi kunne hente en varm og glad hund der rett etterpå. Hvorfor døra hadde blitt stående oppe veit vi ikke. Vi var ei stund redd for at det hadde vært innbrudd, men det er ingen ting som tyder på det. Kanskje ikke døra var gått i smekk når sistemann gikk om morgenen? Uansett, historien endte bra og Mike har ikke tatt noen skade av turen "på egen labb" ser det ut til.

Jeg hadde håpa at klarværet også holdt seg i dag slik at det kunne bli en litt skikkelig søndagstur i solskinn. Men i dag er det overskya og litt snø i lufta. En tur på ettermiddagen blir det jo i dag også, men snø og temperatur rundt 8 minus gjør at det nok bli mest innendørs i dag også.

Uka som kommer blir noe mer hektisk. Joy har løpetid og den kan slå ut i "full blomst" når som helst. Da blir det litt mer styr med å holde Victor vekk fra henne. Joy skremte meg forresten også litt i uka som gikk (hvor ble det av denne freden og roen, da?). På torsdag kveld hadde hun mørke rød, illeluktende utflod og jeg frykta livmorbetennelse. Hun var imidlertid frisk og rask og virket på ingen måte syk. Jeg valgte å drøye litt, og da jeg stakk innom veterinæren på vei hjem fra jobb på fredag for å hente noe for fikk jeg rådført meg med Lars veterinær. Han fortalte at dette kunne oppstå rett i forkant av ståperioden og at det var regnet som normalt. Nå har jeg jo hatt en del tisper i hus etter hvert, men jeg har ikke sett dette tidligere. Uansett er jeg glad for at ikke god-jenta mi var syk. Nå er den ekle utfloden borte og alt er i rute.

I går fikk Joy seg en aldri så liten fridag. Jeg kjørte innom min søster på Tranby på vei til utstillingen og lot Joy være igjen der. Da hadde hun hele familiens oppmerksomhet helt for seg selv og fikk seg også en god tur på dagtid. Da jeg kom tilbake utpå ettermiddagen var hun svært så fornøyd. Løsningen var utbytterik for flere enn Joy. Selv fikk jeg nemlig rikelig med husets hjemmelagde pizza før jeg tok fatt på den siste etappa hjem. Min svoger Jim testa også ut fotoapparatet mitt med en kraftigere blitz, og da ble det lyst, ja:



Litt ensidig bildemotov i denne bloggen, men jeg tror nok at en ordentlig blitz må bli neste punkt på min innkjøpsliste for fotoutstyr.