Agility, trylling og SNØ!

I går var det duka får sesongstart i agility for min del. Follo brukshundklubb var arrangør og Flatebyhallen var stedet. Joy har ikke startet noe siden slutten av juni fordi hun har hatt valper og for Chari og Victor var dette debuten deres. Jeg var veldig spent! Er Joy i form igjen etter mammapermisjonen? Ville Victor trives i hallen og kunne Chari i det hele tatt konsentrere seg om agility?

Alle spørsmåla kan besvares med JA, men det dukka opp noen nye spørsmål/utfordringer under veis, da.

Victor var først ut. Det gikk riktig bra et godt stykke, men øverst i hjørnet satt det 2 banebyggere på hver sin side. Victor er meget glad i mennesker og i tillegger han jo en riktig godhund, så han syntes nok de så litt aleine ut der de satt. Altså fikk først den ene og så den andre besøk av en ivrig og kontaktsøkende dvergschnauzer. I klasse I tillates slike utflukter så sant man får hunden inn i ringen igjen, og siden Victor ikke fikk kontakt med de som satt der kom han snart tilbake til meg. Da skulle vi gå gjennom pølsa (tunnell med duk). Follo sin pølse er litt anderledes enn vår egen og selv om Victor har vært igjennom denne på Follouka i sommer, ville han ikke gå den nå. Da var det bare å bryte løpet og få hjelp til å holde opp pølsa. Vi fikk lov å fullføre banen, og innspurten gikk upåklagelig, så alt i alt er jeg fornøyd. Hovedsaken med starten var ikke å figurere på resultatlista, men å teste ut hvordan Victor fungerer i konkurranser. Dette med folk i banen må vi trene på!

Chari var nestemann ut. Hun har ikke på langt nær den framdriften som Victor har og blir nok aldri noen stor reser i agility, men hun var slett ikke ille i går. Vi pådro oss riktig nok en vegring (litt snill dommer, tror jeg - jeg frykta fler etter løpet) og noen tidsfeil. Hun endte på en 9. plass og det holdt faktisk til en liten premie. Det var bortimot 30 startende i klassen.

Litt uskarpt bilde, men jeg tror dette er Chari og meg i slalåmen.

Mens Victor og Chari bare var påmeldt i hopp-klasse, skulle Joy gå "full pakke" - hopp, agility og lag. Vi starta med hopp. Banen var litt endra (men bare litt!) i forhold til klasse 1 (Joy går klasse 2) og jeg var rimelig bevist på breafingen at jeg måtte passe meg på et vist sted der jeg "naturlig" hadde rekkefølgen fra klasse 1 i hodet. Joy gikk som ei klokke, men til tross for mine OBS OBS i eget hode klarte jeg å lede henne samme vei som jeg hadde gått med de to forrige. DISK, altså - ene og alene førers feil!

I lagklassen la vi i vei med samme fine sprut, men også der klarte jeg å rote det til. Når føringa mi blir utydelig er det ikke lett for hunden å gå riktig og jo større farta er jo større er sjangsen for at det ender med DISK i protokollen. Jeg begynte å innse at løpspausa hunden min hadde hatt hadde gitt mindre utslag enn den jeg har hatt. Hele laget diska forøvrig, da en annen ekvipasje også tabba på omtrent samme sted. Inger Esther og Feliks gikk imidlertid et nydelig løp, så noen fikk uttelling.

I vanlig agility fikk jeg en god følelse på breafingen. Jeg syntes banen satt i hodet mitt og jeg følte at jeg hadde kontroll på føringa. Og det funka jammen når jeg hadde hund med meg også. Joy kom på 5. plass i klassen og det er vi godt fornøyd med. Hun fikk 3 - 4 sek tidsfeil. Blandt annet var slalåmen hennes langsommere enn det den har vært i det siste og jeg fikk litt kjeft (eh - tilbakemelding heter det vist) av Inger Esther etterpå for å ha lagt meg til med mye beinbruk i slalåmen. Så nå får jeg prøve å avlære slike unoter på treningene framover.

Jeg er fornøyd med sesongdebuten og har fått en del jeg kan trene på framover (var ikke helt blank fra før, heller da). Selv om det var veldig trangt og tett i hallen synes jeg at ungdommene mine fungerte godt der, og det lover bra både for videre agility og for utstillinger. Og som alltid har DBHK-gjengen det hyggelig og sosialt ring-side (selv om jeg holdt på å sovne der jeg satt).

Stevnet var også nyttig læring for meg når det gjelder det arrangementstekniske. Follo kjørte på en blanding av DogArra og Agipro, og det gikk ikke helt smertefritt. Vi har også gått for en DogArra løsning i slutten av april, og det er meg som har ansvaret for påmeldinger og resultatrapporteringa på vårt stevnet, så jeg var stadig innom for å lære litt hos Follo. Jeg har hatt litt mailkontakt med de på forhånd også, så jeg håper vi kan unngå noen av de problemene Follo hadde. Når jeg sier at de hadde problemer, så vil kanskje de som var der stusse litt, for selv om det ikke gikk uten besvær "bak kulissene", så var det lite av dette som ble oppdaget av deltakerne. Det var i det hele tatt et vel arrangert stevne. En ting jeg vil lufte for de andre i DBHK er å sløyfe samlet premieutdeling slik som de gjorde i Follo. I går hentet folk kritikkene sine og gikk til premiebordet for å få premie slik vi er vant til at det er på utstilling. Et alternativ er jo å ha "ordentlig" premieutdeling for de 3 som kommer "på pallen" og at små-premiene kan hentes. Vi får se.

Etter avsluttet dag i Flatebyhallen la jeg veien rundt Øyeren og ned til Båstad i Trøgstad. Jeg trengte nemlig hjelp til å få ordnet pelsen til ungdommene før utstilling til helga. Spesielt Victor kunne nesten - med unntak av ører og snute - bli tatt for å være en amerikansk cocker. Han hadde lange faner på beina og underlinja var heller bakkenær. Og det er her tryllinga kommer inn: Lisemette er en trollkvinne med saksa, og ut fra en lurvete, overgrodd hund av ubestemmelig herkomst, tryller hun en stram, skarpskåren og rasetypisk schnauzer. Victor ble aldeles nydelig (ja, greit å skryte litt nå før utstillingen!). Jeg synes han har utviklet seg kjempefint siden i sommer så nå spørs det bare om dommerene er enige med myrsnipa. Middag på Farmen ble det også, og klokka var drøyt 9 på kvelden før vi la i vei på hjemtur.

På http://www.yr.no/ var det varslet 20 mm nedbør i løpet av forrige døgn, og med "vanlig" snøkonsistens skal det bety omtrent 20 cm snø. Det værvarselet stemmer ikke helt her hjemme hos meg - her tror jeg det har kommet rundt en halv meter det siste døgnet. Og siden temperaturen er rundt 0 er snøen forholdsvis hardpakka også.

Turen i går gikk på snøføre så og si hele veien - det var bare på de største veiene der det var rimelig god trafikk at du var ned på asfalten. Mye løs snø i veibanen var det også, så der måtte man holde tunga rett i munnen for ikke å havne ut i løssnøen utafor hjulspora. Da jeg begynte å nærme meg hjemme ble jeg mer og mer bekymret for hvordan de siste 350 meterene fra riksveien og opp til meg var. Jeg stoppet ved postkassa for å ta med meg avisa og det så slett ikke ille ut. Det var tydelig brøyta for ikke så lenge siden, så "dumpa" og bakken etter den første gården gikk helt greit. Jeg runda siste svingen og trodde jo at det da var brøyta helt opp i egen gårdsplass, men det var det ikke. I min forholdsvis lange oppkjørsel er det 20 - 30 cm snø (det er nok brøyta en gang tidligere på dagen) og masse særdeles lavthengende greiner fra trær og busker over veien. Suzukien fikk sin ildprøve som brøytebil, og jammen besto den ikke testen. Forann garasjen min lå det litt av en snøfonn, og det var bare å begynne å måke. Etter litt slit og svette fikk jeg buksert bilen inn i garasjen og tørna inn med "mann og mus".

Som jeg nevnte i min forrige mail har jeg blitt litt hekta på lydbøker og når jeg skal kjøre litt langt i bil er det et "must" å ha med lybok. Så også i går. Jeg er forholdsvis altetende på lydbøker og har på den måten også fått med meg noen klassikere. Lydboka i går var tatt med pr tilfeldighet fra biblioteket og heter noe så talende som Anarchy in Åmot av Sturle Brustad. Når jeg fikk tenkt meg litt om husker jeg vagt noen avisomtaler fra noen år tilbake. Boka er en 16-årings skildring av oppveksten (1978) i Åmot i Modum som jo ikke er så langt herfra. Boka er morsom og velskrevet, så jeg både humra og lo på veien. Boka er skrivi på dialekt, og det er "forfatteren som leser". Det er ikke bare jeg som liker boka heller - den har fått terningkast 6 i VG, står det på omslaget. Kan anbefales!

Etter min brøyting i går kveld hadde det ikke kommet mye snø og i dag så oppkjørselen min slik ut:

En liten telefon klarla at "mannen med traktor" ikke kom opp pga trærne, så i formiddag har jeg vært nede i oppkjørselen og slått snø av greinene. Noen steder måtte jeg også ta løvsaga fatt - mer svette! Nå ligger oppkjørselen fin og brøyta, så nå skal jeg ganske snart ut og ta resten av gårdsplassen. Mer svette ! Hva skal man egentlig med helsestudio når man har norsk vinter?

Vanligvis er jeg ikke sein med å framheve dvergschnuauzeren som en robust og utholdene "brukshund" og turkamerat, men på nysnø rundt 0 er det ikke greit å være dvergschnauzer. I hvertfall ikke dersom man gjerne vil beholde litt av beinhåra på hunden. Som vanlig la jeg i vei til postkassa på morgenen i dag, men jeg måtte snu ette bare 1/3 del av veien. Bæring av 4 dverger pga store snøklumper er ikke akkurat tingen. Heldigvis fjerner hånddusjen i kjellern slike vedheng fort og greit og det er den eneste gangen at hundene mine står i kø for å komme inn i dusjen. Men i ettermiddag skal jeg stable hundene i bilen og se om jeg ikke finner en brøytet turvei til oss.

Mens jeg var ute og ordnet i oppkjørselen klarnet været opp og det så ut til å bli en gnistrende flott dag. Jeg knipset følgende bilde fra stuevinduet mitt:

Men dessverre skyet det til igjen ganske fort. Litt mer snø, kanskje? Jeg tror ikke jeg tør å sjekke på Yr - for meg holder det lenge nå!