Dette er jo 3. forsøk nå med både Chari og Mia. Chari ble inseminert, men jeg er ikke optimistisk der heller. Jeg har en mistanke om at ingen av dem faktisk har eggløsning. Det betyr at løpetia blir avbrutt i det de skulle gå inn i brunstperioden. Hvorfor? Jeg har noen teorier, men har ingen klare svar. Men det er litt mistenkelig at det ikke er en tispe med problemer, men to. Og jeg er ikke helt trygg på Gabi heller. Hun har vært for ung til å pare pr nå, men jeg har ikke sett noen tydelig brunst hos henne når hun har hatt løpetid. Første mulige paring av henne blir til sommeren.
Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre nå, men vil undersøke litt hvilke muligheter jeg har for fertilitetsutredning og hva det vil innebære.
Skal Chari bli mamma igjen nå, da tro? Er igrunn ikke særlig optimistisk.
Mine 2 andre hjemmeværende dvergschnauzere - Joy og Gabi - går litt på vent om dagen. Joy har hatt litt problemer med klørne sine. 2 - 3 av dem har vært knudrete og bløte. Det virker også som om det gjør vondt når jeg rører dem. Hun har fått en antibiotikakur hos veterinæren og får nå et tilskudd av Viacutan-olje på maten sin. Ved siste sjekk på søndag så det faktisk ut som om det gror ut nye, harde negler fra neglerota. Jeg håper vi har fått bukt med problemet, men må nok regne med at det tar tid før friske klør er helt utvokst.
På Gabi har jeg latt pelsen gro. Tidligere har jeg rullert pelsen hennes, men jeg har vel innsett at det ikke er optimalt. Derfor skal jeg nappe henne helt ned når pelsen er nappemoden - en gang utpå våren. Når den nye pelsen er på plass, blir det noen runder i utstillingsringen igjen. Hun mangler bare et lite cert etter fylte 2 år på å bli champion, så det er målsettingen nå. Hun blir også trent litt i agility, uten den helt store fresen. Hun har forøvrig blitt øyelyst. Noen feilstilte øyehår og en form for skygge inne i øynene fant de, men ikke noe som påvirker framtidig avl nevneverdig. Hun bør pares med en hann som ikke har feilstilte øyehår og "skyggen" kunne ikke øyelyseren identifisere som noe som påvirket synet. Han regnet heller ikke med at det kom til å endre seg over tid. En av naturens mystiske variasjoner, altså.
At Sonja kommer på besøk er stas! Sonja var Joys gode hjelper når jeg var opptatt med jobb og hun trengte oppfølging med sine 2 X 7 valper (hvorav Chari var en).
Og så Zia da! Min lille blanding av klovn og sprettball! Hun er daglig kilde til glede og smil! Jeg tror bartisene også liker å ha henne i hus selv om de av og til mister litt tålmodigheten med henne - det spørs vel om ikke valpelisensen er i ferd med å gå ut på dato. Men stort sett er det leik og moro. Alle leiker med Zia - Joy også, om ikke så ofte. Og hvis ingen av de andre vil leike, da leiker Zia med seg selv. Gjerne med ballen! Hun tar ballen i munnen og slenger den bortover gulvet med et kast på nakken. Så står hun og vokter den i noen sekunder før hun styrter fram og tar den i munnen. Som ei pil tilbake i hundesenga eller opp på en av krakkene. Så nye kast. Sånn kan hun holde på ganske lenge. Innimellom dribler hun litt med den også. Når hun slår på den med forlabbene, spretter ballen bortover og det er jo veldig festelig.
Zia og Gabi i vennskapelig brytekamp.
....og i heftig dans.
Alle melketennene er på plass fortsatt.
Etter masse leik er det greit å hvile beina litt - Joy fungerer som fotskammel.
...og som varmeflaske.
Zia er en foretaksom liten valp. Spesielt ivrig er hun etter å komme seg opp i høyden. Jeg må skjerpe meg og skyve stolene helt innunder spisebordet, ellers står hun på bordet så fort jeg snur ryggen til. Stålburet som kom opp i stua i anledning av løpetiden og forboksene er også egnet for å komme seg opp i høyden. Hun er ikke helt reinslig enda heller, så vi har foretatt noen adgangsbegrensende tiltak. Dagsenga er for eksempel inngjerdet når den ikke er i bruk. Et par tisseflekker både i senga og under den, gjorde det nødvendig med noen tiltak. Zia liker det ikke og jeg bare venter på den dagen hun forsøker å klatre oppover gjerdet. Når jeg bare følger med litt, er det ganske lett å stoppe henne med et lite kremt, så hun er ikke på noen måte en vanskelig valp. Bare en glad, nysgjerrig, smart og oppfinnsom liten dame og det lever jeg svært godt med.
Sperret ute fra yndlingsliggeplassen: Dagsenga.
Inn for landing!
Vinteren har vært kald så langt, så det har blitt mye inne-tid på oss. Zia og jeg har noen små leike/trene-økter i hunderommet uten bartisene tilstede. Det synes Zia er stas. Jeg har betinget henne på klikkeren, så nå bruker vi den til å lære saker og ting. Foreløpig har Zia fått ta mye av initiativet til hva vi skal trene på - med bruk av klikker er det viktig å ha en hund som aktivt tilbyr atferd. Pr nå er det rygging hun tilbyr mest av. Kanskje ikke den øvelsen vi kommer til å ha mest bruk for framover, men vi skal nok bli mer målretta etter hvert. Men hun setter seg av og til også: Klikk! Og targeting er heller ikke noe problem.
Mye av "treninga" vår er rein leik. Leik skal brukes som belønning seinere, så det er viktig å opprettholde leikelysten hennes. Her griper Zia fast i fletta med kaninskinn i - for så å ha litt drakamp med meg.
Jeg har meldt oss på online valpekurs hos Silvia Trkman (http://www.lolabuland.com/). Det er første gangen jeg forsøker noe slikt, men jeg synes ikke at de tradisjonelle valpekursene her hjemme hadde så mye å tilføre oss. Ut over det sosiale, da og det kan vi skaffe oss på annet hold. Vi fikk vår første "hjemmelekse" på mandag og er i god gang. Deretter får vi nye instruksjoner annenhver uke framover våren. Jeg har valgt en enkel løsning og vil ikke få noen feedback direkte på min trening. Men jeg har tilgang til de andre deltakernes videoer og det de får av veiledning. Silvia er flere ganger verdensmester i agility og dette valpekurset er spesielt beregnet på vordende agilityhunder (men ingen hindertrening, altså).
Så fort temperaturen tilsier det, nyter vi også litt uteliv og kommer oss litt ut i verden. Det trapper vi opp på nå utover våren når det etter hvert blir litt varmere. Vi har klart å få med oss en 2 - 3 agilitytreninger så langt. Zia er egentlig ikke med på treningene, men i pausene kan jeg pusle litt med henne. Hun er fortrolig med å være i hallen, de andre hundene der (som hun ikke er nevneverdig interessert i), lydene og litt forsiktig hinder-utprøving. Med hennes hang til å komme seg opp i høyden, strener hun rett bort til både balansen, mønet og vippa. Jeg har ikke på noen måte presset henne. Jeg lekte henne opp på hindrene helt i starten, men hun fikk velge selv om hun ville fortsette opp eller snu og gå tilbake. Zia vil definitivt opp og synes ikke det holder med en repitisjon.
Alle tegn tyder på at Zia har anlegg for å bli en utmerket agilityhund. Det er kun en begrensende faktor her så langt: Meg. Jeg prøver å omstille meg slik at jeg legger opp treninga litt anderledes med Zia enn det jeg har gjort med mine tidligere hunder. Det blir en utfordring - gamle damer er jo gjerne litt enspora. Men ved hjelp av litt aktiv kursing (det kan bli flere kurs hos Silvia når vi er ferdige med valpekurset) og systematisk trening, håper jeg å kunne hente ut mest mulig av Zia's potensiale. Vi har også meldt oss på en agilityleir i Sverige til sommeren, men jeg har ikke fått bekrefta plassen enda.
Zia har ikke vært så mye med på turer med de andre hundene enda - temperaturen har vært litt for ugunstig til det. Men vi legger inn noen kortere turer med bare oss to når temperaturen tilsier det. Nå er det meldt mildere vær og hun skal få være mer med framover. Det er på tide nå som hun nærmer seg 5 mnd. Hun er imidlertid ofte på lufteturer i hagen - både med og uten de andre hundene. Når det er kaldt, blir turene heller korte, men hun er rask til å gjøre det hun skal. Ikke helt reinslig enda, men på god vei.
På tur i snøen........
Når det er kaldt i snøen gjør det litt vondt i labbene........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar