Brasiliansk terrier....og noko attåt!

 Så ble det ingen dvergschnauzer valper her denne gangen heller. Chari er konstantert tom igjen. Det er litt frustrerende, men ikke noe å gjøre med.

Selv har jeg gardert meg - valpekos skal det bli! Jeg har nemlig bestilt en ny hund! Og ikke bare en ny hund - en NY RASE også. I slutten av november kommer en brasiliansk terrier hit. Pr i dag finnes det bare 6 registrerte brasser i Norge og det første kullet her ble født for drøyt 2 uker siden. Men i våre naboland er det flere etablerte oppdrettere og min valp kommer fra Kennel Braslight's i Finnland.

En av disse søte, små flytter inn i Kennel Dunkel i slutten av november. (Foto: Erik Lindholm)

Gode, mette valper sover! (Foto: Erik Lindholm)

Den brasilianske terrieren har omtrent samme "arbeidsbakgrunnen" som det dvergschnauzeren har. Den er en muse-og rottejeger og kom det større inntrengere på gården skulle den varsle. Den skal ikke ha fullt så mye jaktdrift som en del andre terriere og den skal ikke være "skarp" på noen måte. Mitt håp er å få en omgjengelig og sosial hund, men som likevel har litt mer motor og framdrift i agilitybanen enn det jeg klarer å hente ut i mine dvergschnauzere. Brassen er glatthåret (minimalt pelsstell!) og litt større enn dvergschnauzeren - 33 - 40 cm står det i standarden (dvergen 30 - 35). Fargen skal være tricolor i hodet og svarte, brune eller blå tegninger på kroppen ellers.

Dette er valpenes far - herlig uttrykk! (Foto: Katja Leväniemi)

For å korte ventetia litt fram til ny valp kommer i hus har vi bedrevet både litt utstilling og litt agility. Gabi, Kompis og jeg tok turen over fjellet til Rogaland forrige helg, Der arrangerte schnauzerklubben utstilling på lørdag og Norsk Kennelklubb på søndagen.  På lørdagen ble Gabi 2. beste tispe, mens Kompis fikk Excellent uten CK.

Det var søndagen det gjaldt som mest - NKK-utstillingen er internasjonal og det innebærer at det både er stor-cert og Cacib (internasjonalt certifikat) å hente. Gabi sto igjen som eneste tispe med CK, og derved var stor-certet hennes. Dommer Christina Rossier mente at hun ikke var helt klar for Cacib enda, så det ble ikke delt ut. Jeg er uansett veldig godt fornøyd. For å bli Norsk utstillingschampion må hunden ha 3 cert, hvorav et stor-cert. Det har Gabi nå, men siden 1 av certene må være tatt etter fylte 2 år, må vi gå for et til. Siden vi da klarer oss med et cert fra en litt mindre utstilling, ser vi championatet blinke som en liten stjerne utpå våren en gang. Kompis fant ikke helt nåde hos en god, men streng dommer. Det ble Very Good på han denne dagen.

BIR (Skruff's Bohemian Rapsody)  og BIM (Gabriela von Dunkel) på NKK Rogaland.

Jeg henger fortsatt med på en treningsgruppe i agility i Drammens brukshundklubb. Det er i hovedsak Gabi jeg trener og i høst har hun glimtet til med litt mer fart og sprut i agilityen. Vi tøyser litt med at hun har skjerpa seg nå når jeg har bestilt meg ny agilityhund, men det skyldes vel heller at hun er blitt litt mer voksen og konsentrert.

På onsdag var det klubbmesterskap og jeg dømte først bronsemerkeprøven. Så stilte jeg med en hund i hver av de 3 klassene i selve klubbmesterskapet.

For Gabi i rekruttklassen valgte jeg å få holdt opp pølsa (den flate tunnellen). Hun gikk relativt bra, men pga hjelpa vi fikk står det DISK i protokollen.

Chari stilte i klasse 1. Hun tøffa i vei og kom jammen igjennom banen med 0 feil og ikke alt for dårlig tid. Det holdt faktisk til 1. plass.

Joy stilte i klasse 2/3 og la i vei i stor fart. Også hun gikk feilfritt, men det er mange gode ekvipasjer i Drammen. Vi er riktig så godt fornøyd med en 4. plass i det selskapet.

Joy og Chari har altså bare vært noen få minutter på ag-banen i løpet av høsten. Og de går bedre jo mindre de trener - hehe. Jeg ble såvidt positivt overraska at jeg forsøkte å trene litt med de på en ekstratrening i Drammen hundepark i går ettermiddag. Men da skulle Joy bare markere (hun har blitt skrekkelig til å gjøre det etter steriliseringen) og Chari sosa rundt som hun av og til kan gjøre. Nei, de får nok bare ligge til lading i bilen for så å bli tatt fram i de "store" mesterskapene, de to der.

Chari vant klasse 1 i klubbmesterskapet i DBHK.

Her hjemme har det vært stille og rolig. Jeg kom meg relativt fort etter krystallsyken (som det sannsynligvis var siden det gikk over så fort). Har pusla litt rundt huset og ikke stressa med noe.  Og sånn går no dagan!

Den største "begivenheten" var kanskje anskaffelse av en elektrisk motorsag. Den ble prøvekjørt ved å kappe ned den siste av de 6 store thujaene som "prydet" eiendommen da jeg overtok her for 6 år siden. Stammen var vel ca 20 cm i diameter og jeg klart å få den til å falle i riktig retning inn i hagen! Man er da ikke datter av en sagbrukseier for ingenting! Siden saga er avhengig av en ledning, har den jo litt kort rekkevidde, men jeg når ihvertfall rundt på egen eiendom. Og den var veldig lett i bruk. Bare å plugge inn og trykke på knappen. 

Farvell thuja!

Druehøsten! Disse ser jo riktig gode ut! Det syntes fuglene også!