Da er jammen allerede 2 uker med sommerferie avvikla og hverdagen er her igjen. Med uttak av en del ferie tidligere i vår med valper i hus, ble det ikke rom for mer enn 2 uker i sommer. Like greit igrunn, for ferieplanene har ikke akkurat vært så omfattende. Med unntak av 3 dager på agilitystevne i Stav i Gudbrandsdalen og et stopp i Snertingdal på veien hjem, har ferien vært tilbrakt i heimen. Med 5 hunder i huset blir det litt krevende å reise på mye ferie og jeg velger heller å holde igjen noen dager slik at jeg kan ta en tur til varmere strøk utpå høsten/vinteren.
Agilitystevnet på Stav ga ikke veldig mye resultater reint premiemessig - ihvertfall ikke i individuelle klasser. Joy er fortsatt ikke i toppform etter løpetid og Victor har sine spesielle problemer. Egentlig var disse stevnene den siste "testen" med Victor før jeg avklarte om jeg skulle droppe videre trening med han. Den fristen er nå utsatt til utpå høsten en gang. Han viste nemlig ørlite av det jeg veit han har inne: Fart, arbeidsglede og energi. Og vi hadde stigning i løpet av de 3 dagene! Siste dagen gikk han et ganske bra AG-løp der han både gikk ut mot hindre ute ved ringbåndet (full stopp tidligere) og han hadde et flott oppløp. Jeg øyner altså et lite lys i tunnellen, men får ingen ny test nå før i august.
Joy startet også i lagklassen og til tross for litt dårlig fart og et riv fikk vi med oss både en 2. plass på dag 1 og en 1. plass på dag 3. Det får vi være fornøyd med!
DBHK Micro Parners etter seieren på søndag - Vibeke, Tone, Grete og Inger Esther.
Jeg hadde "gamlingene" Joy, Victor og Chari med meg til Stav. Gabi var på besøk hos sin mamma Exxi og de dro på hyttetur til Telemark. Det tror jeg Gabi hadde riktig godt av - hun har blitt litt mer selvstendig nå, synes jeg. Mia bodde hos sin kusine Tinka (Freesia von Dunkel) i Drammen. Jeg har en liten utvekslingsavtale med Tinka's eiere. De passer Mia for meg ved behov og jeg hjelper de litt med Tinka's pels. Derfor ble en litt rufsete Tinka med oss hjem da jeg hentet Mia og i løpet av den følgende dagen fikk vi riktig så god skikk på pelsen. Hun ble en ordentlig stilig dame etter litt "napp, klipp og føn". Skjønt føningen i form av den store blåsa var skrekkelig skummelt.
Tinka ble riktig stilig etter litt pelsstell (og på dette bildet ligner hun veldig på mormor Joy).
Også Gabi har vært gjenstand for en del pelsstell i det siste. Veslejenta gikk jo under tilnavnet "Ulldotten" tidligere, men det er vi i ferd med å rette på. Jeg har nappet henne gradvis ned i noen uker nå og jammen begynner det ikke å bli litt orden på det. Det sitter fortsatt en del ull igjen, men ny, stri pels er på vei innenfra. Jeg er også godt fornøyd med bygningen hennes, så dette skal bli spennende!
Gabi - i ferd med å få riktig schnauzerpels.
Gabi er litt forsiktig av seg når vi er i nye miljøer, men hjemme er hun i full fart. Hun leiker med de andre hundene og er temmelig "terrenggående". Selv i det høye grasset oppe i bakken bykser hun rundt - gjerne som "tilhenger" til Victor når jeg har kastet ut noe han leiter etter ( f eks fresbee'en). Og hun har arvet sin mormors sans for jordbær, så hun klatrer rundt i det bratteste av skråningen på jakt etter de små, røde. Hun er også en aldri så liten muldvarp, så mine forsøk på å holde orden på et blomsterbed er ikke helt vellykket. Da er det bedre at hun med liv og lyst har harvet opp et lite område med mose under et tre. Og tilnavnet har selvfølgelig nå blitt "Mosedotten".
Gabi forteller Mia en hemmelighet - kanskje er det om de beste jordbærstedene......
Gabi er nå med på morgenturen, men jeg synes hun er litt for ung til å være med på ettermiddagsturen også. Men hun roer seg fint hjemme og bare hun får selskap av kosehunden sin, er hun fornøyd. Jeg har lenge brukt en bamse eller tilsvarende når jeg lar valper være aleine og det ser ut til å fungere fint. Gabi stuper i hvertfall opp i hundesenga når jeg legger kosehunden på plass - hun veit godt at det betyr at hun skal være aleine litt. Den spesielle kosehunden får hun bare være sammen med når vi andre forlater huset.
Gabi med "være aleine"-kosehunden sin.
I går kveld så jeg på Facebook at G-kullets far, Gand Prix Grasant, hadde oppnådd tittelen Finsk Champion. Det liker jeg selvfølgelig meget godt og stor gratulasjoener går til eier Eija-maaria Jussila. Nå mangler det bare at Exxi får sitt norske championat, så er det ingen tvil om at G-valpene har en fin stamtavle. Exxi er i ferd med å gro ny pels etter valpinga, så det blir et par utstillinger til høsten. Siden hun bare mangler stor-certet er det kun NKK-utstillinger som er aktuelle, men vi vil gjøre et forsøk.
Grand Prix Grasant - Ransu
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar