I god tradisjon arrangerer Norsk Dobermannklubb utstilling i Leto-hallen i romjula. Jeg syntes det var på tide å komme i gang med utstillingskarrieren til Mia, så hun ble påmeldt i juniorklasse. Mia var jo også med på verdensutstillingen i Herning, men var enda ikke stilt på norsk jord - med unntak av et valpeshow.
Jeg synes fortsatt at hun er ganske valpete både i kropp og hode, så jeg hadde ikke de store forventningene. Mia fikk 1. plass i juniorklassen (2 deltakere) og hun fikk også Hederspris (HP). For å gå videre til Beste Tispeklasse måtte hun ha oppnådd CK i juniorklassen, og siden hun ikke fikk det var det hele over for oss. Jeg er fornøyd likevel og tror Mia vil ha mer å fare med når hun blir litt mer voksen. Dommer for dagen var Rony Doedijns.
Mia og jeg i ringen.
Pent oppstilt for bedømming!På utstillingen traff vi også våre gode venner fra Kennel Bouvbear. De hadde 4 hunder med seg og jammen klarte de ikke å få med seg "heder og verdighet" på alle 4. Jeg kom litt ut av tellinga på BIR, BIM og Cert, men bra var det ihvertfall. GRATULERER! Og takk til Svein Ivar for fine bilder fra utstillingen!
Etter at jeg flytta til Vestfossen har det blitt tradisjon at jeg inviterer gode hundevenner til en sammenkomst på nyttårsaften. Vi er som regel flere hunder enn mennesker, men det ordner seg med litt bur og at mine hunder får komme opp i stua litt på omgang. Det er ikke lenger helt rakettfritt her hos meg, men bråket er uansett litt på avstand fra huset.
For 2. året på rad sto fondue på menyen og det tror jeg falt i smak. Jeg synes det er hyggelig med "langsom mat" på slike dager og rundt fonduegryta kan folk sette sammen menyen ganske etter eget hode. Basis var scampi, forskjellig marinert indrefilebiter og lammekjøtt. Litt soppstuing, salat og gode dips og sauser hører selvfølgelig også med. Jeg hadde investert i ny, elektrisk fondue-gryte, og den skal nok få mer å gjøre framover.
Lotta søkte dekning på fanget til Hilde når det sto på som værst med raketter og Victor ville også være med på kosen.Og så, jeg rakk bare så vidt å rydde av bordet, utplassere hunder og pakke kofferten. Vekkerklokka ringte 02.30 natt til søndag og det bar av sted til Gardermoen med Exxi og meg.
Jeg hadde gjort avtale med eieren av Grand Prix Grasant (Kennel Peacemaker - Finland) tidlig på høsten, men jeg venta ikke løpetid på Exxi før litt ut i januar. Lille juleaften blir jeg imidlertid ringt opp av Exxi's forvert Bibbi med beskjed om at løpetia var i gang. Ikke en helt god timing for meg, for å si det mildt. Det er mye å gjøre på jobben i forbindelse med årsskiftet og i tillegg skulle jeg få en ny medarbeider i teamet på mandag etter nyttår. Jeg vurderte seriøst å finne andre løsninger for Exxi, men når jeg nå en gang har bestemt meg for noe er jeg ikke så lett å rikke.
At hannhunden var på ferie i Spania viste jeg om og egentlig hadde jeg håpa på at turen skulle gå til Spania i steden for Finland på den tiden av året. Det var bare å snu seg rundt og finne løsninger både på jobben og i forhold til pass av de 4 andre hundene. Det ordna seg bra takket være gode kollegaer (og ikke minst en velvillig sjef) og positive hundepassere. Takk skal dere ha, alle sammen!
Exxi og jeg hadde et drøyt døgn i Barcelona før vi skulle treffe den utvalgte - Ransu som han heter til daglig. Han hadde oppholdt seg i Alicante-distriktet, men tok 1. etappe på hjemveien opp til Barcelona for å treffe oss. Jeg var rimelig nervøs: Tenk om tispa ikke er klar? Tenk om de ikke vil? På turer rundt i Barcelona før vi traff Ransu kastet andre hunder lange blikk (og vel så det) etter Exxi, så jeg ble litt optimistisk. Mandag kveld kom beskjeden om at Ransu var klar ute i Casteldefells - en liten by sørvest for Barcelona. Exxi og jeg satte oss i nærmeste taxi og dro i vei.
Exxi og Ransu likte hverandre godt og Ransu var ikke vond å be. Exxi trengte imidlertid litt overtalelse i første runde, men da vi tok turen også dagen etter ble det full klaff med en gang. Phu!!!! Gjett om jeg var letta! Og det tror jeg nok at Eija-Maria var også. Det er ikke alltid lett å forutsi rett tid på tispene, men her ble det full klaff. Og når begge hundene vil og får det til, er svært mye gjort for at det skal bli et fruktbart resultat etter 9 uker.
Også jeg likte Ransu svært godt. Jeg hadde bare sett bilder av han tidligere og han var valgt ut på bakgrunn av sin stamtavle som jeg mener vil passe til Exxi. Han er en stilig og stram hannhund på 34 cm. Det som overrasket meg mest positivt var hans gode pelskvalitet og pigment. Han var meget svart og fin! Dette blir spennende!
Gran Prix Grasant - Ransu.Meget hyggelig var det også å møte Eija Maria og hennes mann Reijo. Vi fant tonen raskt over et glass øl etter at paringa var unnagjort og jeg håper vi treffes igjen. Jeg har "lovet"å ta med avkom etter Ransu på Finlandstur når hun blir gammel nok for utstilling - jeg har planer om å beholde en tispe selv etter denne kombinasjonen.
Det var ellers litt spesielt å være aleine på tur i Barcelona med bare Exxi som reisefølge. Vi hadde imidlertid noen fine dager med lange gåturer i byen. Vi har gått hele La Rambla, runda katedralen i sentrum, tråla trange gater i gamlebyen og crusa opp og ned Carier de Gracia. Den siste dagen gikk vi også bort til den berømte Sagrada Familia - den helt spesielle katedralen som arkitekten Gaudi har tegnet. Katedralen ble ikke helt ferdig da den ble oppført, men nå - lang tid etterpå - er det igangsatt arbeid for å gjøre den ferdig. det var derfor litt av en byggeplass.
Sagrada Familia - snart ferdig etter noen hundre (?) års byggetid. Apropos Gaudi - dette blir mitt G-kull og hva er vel mer naturlig at valpene da får spansk inspirerte navn! Det skulle ikke forundre meg om det dukker opp en Gaudi von Dunkel her. Eller en Gonzales, kanskje? jeg har litt større problemer med tispe-navn, men det skal nok bli en løsning når vi kommer så langt. Vi har jo vært ute og gått på Carier de Gracia!
Exxi har forøvrig vært en helt utmerket hund å ha med seg på tur. Hun takla flyreisa helt fint og hun vandrer rundt i gatene i storbyen som om det var et helt naturlig miljø for henne. Bare byduene og en og annen attraktiv (i hennes øyne) hannhund fikk henne til å trekke litt ekstra i båndet. Og andre hunder møtte vi jo stadig på gata. Jeg var litt bekymret siden jeg hadde med meg en brunstig tispe, men det gikk bra det også. Jeg skvatt imidletid litt da jeg runda en buskrabatt på en gangvei i en park og så plutselig befant meg på det lokale "hundejordet". Der var 8 - 10 løse hunder i fri utfoldelse. Jeg foretok en rask snuoperasjon og vi kom oss vekk før Exxi ble oppdaga - vi ønska ikke å ta noen unødige sjangser. På hotellrommet var hun rolig og avslappet. Når jeg lot henne være aleine der, tror jeg bare hun la seg for å sove.
På tur kan hunder skjemmes litt bort: Exxi troner her midt i senga!Det å gå rundt med hund i storbyen gir fin trim, men det er også særdeles gunstig for lommeboka. Jeg kan jo ikke ta hunden med meg inn i butikker eller andre innendørs steder, så derfor så vi på attraksjonene kun fra utsiden. Siden Exxi roa seg godt på hotellet kunne jeg imidlertid ta noen turer på egenhånd også. Hotellet lå rett ved Gracia-området. Der er det noen mindre butikker og jeg kom også over et marked med brukskunst. Det resulterte i kjøp av bl a silkeskjerf. Prisene var også hyggeligere i dette området enn i de store, mer fasjonable handlestøkene nærmere sentrum.
Den spanske matkulturen fikk jeg ikke helt tak på. Man bestiller ut i fra det som ser ut som vanlige restaurantmenyer. Og man får forsåvidt det man bestiller, men heller ikke noe ekstra. Ikke en liten persilledusk, engang. Og kelneren spør heller ikke om man vil ha noen "sideretter" når man bestiller. Så når jeg f eks en dag bestilte and i appelsinsaus, så var det akkurat det jeg fikk: And og appelsin. Ikke noe potet, ris, grønnsaker eller tilsvarende. Unntaket var en salat jeg bestilte til lunsj på en restaurant rett ved hotellet og et besøk på tapas-restauranten Orio nede i sentrum. Jeg fant en kinarestaurant og tenkte det var løsningen. Bestilte haifinnesuppe og grillet spearribs. Suppa var ganske god, men kjøttet ble servert når jeg bare var halvveis med suppa. Det ble kaldt før jeg begynte på det. I tillegg var det lite kjøtt og det var heller ikke veldig godt på smak. Men du verden: Her fikk jeg masse pommes frites og en stor bolle ris! Men ikke en eneste grønnsak eller noen form for saus! Hadde jeg vært der lenger , tror jeg McDonalds og Burger King ville blitt redningen - da veit man ihvertfall hva man får. Men servesaen var kald, billig og god og den spanske rødvinen er heller ikke å forakte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar