Deilig å være norsk i Danmark!

Var det ikke noe sånt det het seg i reklamen for noen år siden, da? Og ja, vi hadde det skikkelig deilig i Danmark! Utgangspunktet var Verdensutstillingen (WDS) og spesialutstilling for dvergschnauzere, men vi fikk med oss litt av hvert annet også.

Det var Inger Esther og jeg som dro på utflukten. Inger Esther er ikke akkurat glødene interessert i utstilling av dvergschnauzere (hun har en kooiker og en blandingshund), men liker å dra på tur. Hun gjore nytta som kartleser (og måtte krangle litt med en vel egenrådig sjåfør), håndlanger, fotograf, resultatfører og altmuligkvinne på turen. Men først og fremst et godt selskap!

Av hunder var det Mia og Exxi som var med til Danmark. Jeg hadde mest tro på Exxi - hun har blitt en pen liten dame etter hvert. Mia syntes jeg ikke at jeg hadde fått helt i topp pels og hun er fortsatt ganske valpete i kroppen. Litt vel "rund over rompa" var hun også blitt etter at jeg erstattet deler av valpefortet med litt høyenergifor.

Vi starta med spesialutstilling på lørdagen. Litt vel lang frokost og litt plunder med veien gjorde at en temmelig stressa utstiller rusa inn i hallen og trodde nesten jeg hadde gått glipp av det hele. Men hvite dverger ble dømt før de svarte, så da jeg ankom var de fortsatt ikke ferdig med de hvite. Da var det bare å senke skuldrene og ta det med ro. Store, åpne haller, store ringer og godt med plass rundt ringene gjorde det lett å få beina på jorda igjen.

Mia på spesialutstillingen.

Mia var naturlig nok først ut av mine i juniorklassen. Hun oppførte seg relativt bra i ringen og fikk med seg en rød sløyfe ut igjen. Noe mer hdde jeg heller ikke ventet. Kritikken hennes var også veldig hyggelig og sluttet som følger: En fin modell som fortsatt skal utvikles, hun får derfor i dag very good (rød sløyfe).

Mia var en 9 mnd og 1 uke gammel da hun ble halt inn i ringen på en såvidt stor utstilling - de fleste andre i juniorklassen var 12 - 15 mnd (juniorklassen går fra 9 - 15 mnd). Slett ikke noe rart at hun ikke kunne hevde seg i det selskapet.

Exxi i fin positur.

Exxi klatret et hakk opp i premieringen og fikk Excellent. Hun ble nr 2 i unghundklassen, men så var det bare også 2 med. I Beste Tispe-klasse hang vi med et godt stykke. Da vi ble takket av sto det 5 hunder igjen i ringen - det er vi godt fornøyd med.

Dommer på spesialutstillingen var Helle Gadeberg fra Danmark. Det er en dommer jeg ikke har vært borti tidligere, men det var et trivelig bekjentskap. Hun var vennlig og positiv både ovenfor hunder og mennesker. Og det hun hadde å bemerke på mine hunder kom ikke som noen overraskelse, så jeg har ikke noe å klage på når det gjelder bedømmelsen.

Exxi ble nr 2 i unghundklassen.

Inger Esther noterer resultater.

Søndagen var det dags for selve WDS i Herning. Vi hadde vært borte ved hallene på en rekognoseringsrunde dagen før, så vi viste hvor vi skulle. Når sjåføren i tillegg var mer lydhør for kartleseren, gikk turen fram helt knirkefritt. Vi kunne derfor ankomme hallen i passelig tid og med senkede skuldre. Også på WDS var det god plass og luftig - slett ikke slik vi er vant til hjemmefra der det gjerne er "sild i tønne".

På søndagen ble det "bare" rød sløyfe på begge mine jenter. På WDS skrives det ingen kritikk, så jeg har derfor ingen formening om hva som ble lagt til grunn for premieringen. Dommer på WDS var Britta Roos-Börjeson.

Mia i WDS.

Exxi ble nr 3 i unghundklassen.

En verdensutstilling er et stort sirkus og en verdensvinner tittel henger selvfølgelig høyt. Jeg har ikke hatt noen særlige ambisjoner for titler på noen av de 3 WDS'ene jeg nå har deltatt på, men det har likevel vært spennede å være der. Jeg er likevel ikke sikker på om jeg kommer til å legge i vei på så mange flere slike utstillinger. Det er nemlig et forhold som hver gang gjør meg frustrert og oppgitt: Mange av hundene som stilles der er så alt for svarte. Det er farlig å påstå at noen konkrete jukser, men jeg skulle så gjerne ønske meg at arrangørene hadde et bedre regime når det gjelder testing og prøvetaking. Da kunne vi kanskje bli kvitt uvesenet. I Poznan så man nesten ingen "naturlig svarte" hunder. I Stockholm var det relativt bra, men også der så jeg hunder som ikke så naturlige ut. I Danmark var det desverre flere igjen som var svært svarte. Noen var også særdeles blanke - de virket helt "oljet". Men det er vanskelig å se om dette var naturlig.

På spesialutstillingen ble en av de store europeiske oppdretterene observert utenfor hallen i ferd med å "preparere" sine hunder - med gummihansker på. Med mindre man bruker kjemikalier av en eller annen type på hunden, burde det neppe være behov for gummihansker.

Jeg la også turen innom en av standsene på spesialutstillingen for å kjøpe shampo til mine hunder. Der ble jeg tilbudt farge-shampo og også en sprayflaske med svart pulver. Det kunne jeg spraye på børsten for så å gre hunden, fikk jeg vite. Da ville nemlig ikke huden bli farget. Trenger jeg å si at jeg avslo tilbudet? Det burde vel strengt tatt ikke være lov å selge forbudte produkter (forbudt å bruke i ringen) på slike utstillinger - dette er faktisk noe arrangørene kan sette en stopper for!

Nå er det ikke bare fordi jeg synes at juks i konkurranser er umoralsk og forkastelig at jeg reagerer. Dette er ille nok, men på lang sikt er det værre at vi faktisk er i ferd med å ødelegge rasen vår. Den heter da vitterlig Dvergschnauzer Sort. Og hvordan skal vi kunne holde den svart når vi ikke veit hva vi faktisk bruker i avl?

Så om noen skulle være i tvil: Både Mia og Exxi gikk i ringen aldeles uten kunstige stoffer i pelsen. De ble selvfølgelig badet og fønet, men all shampo ble nøye skylt ut etter påføring (og det skummet ikke svart ved utskylling heller).


WDS samler også alt som kan krype og gå av forhandlere av hundeprodukter, så et besøk her betyr også en aldri så liten shopping-runde. Her må man holde hodet kaldt og se nøye på priser hvis man vil gjøre et kupp. Jeg hadde på planen at jeg skulle se etter en ny tralle til utstillinger og tittet både vel og lenge etter dette. Jeg fant et par stk, men enten var de rådyre (og med bare to bur) eller så var den veldig skramlete (aluminium i alle deler). Derfor ble det ikke noe storkjøp på meg - en sele ala den Victor har (den gamle begynner å bli utslitt) og enda en shampo ble vel status.

Når dagen begynte å helle og beina var slitne fant vi tilbake til bilen og la i vei nordover. Vi hadde bodd i Skive (ca 5,5 mil fra utstillingen) i 2 dager, men hadde ikke bestilt noe hotell for de 2 siste dagene. Vi kjørte helt opp til Fredrikshavn, og der fikk vi plass i herberget på Best Western Herman Bang (tror jeg). Jeg har hatt et noe sterotypt inntrykk av Fredrikshavn som en litt kjedelig ferjeby, men jeg synes det var riktig koselig der. Flere gode restauranter fant vi også. Søndag spiste vi middag med fullt akompanjement av kanontorden og bulder og brak. Det var nemlig avslutning på Tordenskjoldsdagene - et slags historisk, nordisk "stevnemøte". Massevis av folk i historiske kostymer var det oså - mer eller mindre stødige i ganglaget. Jeg ble litt stressa av alt bråket siden jeg hadde hundene liggende i bur på hotellrommet, men de så ikke ut til å ha tatt skade.

Mandagen kom med et deilig vær og vi starta med en rask shoppingrunde i gågata. Jeg kjøpte te (som jeg "alltid" gjør på reise), en topp og sko, mens Inger Esther fornya sommergarderoben.

Etter handleraidet stablet vi hundene i bilen og reiste opp til Skagen. Der ruslet vi rundt, shoppet litt mer og spiste lunsj ute på kaja. Og tenk: Jeg fant en Netto-butikk som solgte DUNKEL-øl. Hvor mange liter var det nå man hadde lov til å ta med, igjen?????? Må ha det, bare må ha det!

Vi hadde også en strandtur på programmet, og litt på måfå kjørte vi ut mot nord/vest mellom Skagen og Fredrikshavn. Der fant vi ei flott strand med ikke alt for mange folk og vi hadde en fin tur på stranda.

Laaang sandstand.

Vi vandret langs stranda og kom ganske langt bort fra andre strandløver. Da kunne Exxi og Mia få løpe litt løse, og det satte de virkelig pris på.

Jippi - deilig å løpe løs.

Exxi og Mia

Ingen av dem var så veldig fortrolig med vann, men ihvertfall Mia lot seg lokke til litt vassing. Exxi var ganske betenkt når bølgene slo inn og holdt seg helst oppe på tørt land. På tilbaketuren gikk vi imidlertid på noen sannbanker litt ute i vannet og det skulle ikke så mye til før det syntes det var greit.

Litt vanntilvenning!

Mandagen ble avslutta på Vekteren - en restaurant i Fredrikshavn. De profilerte seg på slagordet "Mat og Kjærlighet" og det var virkelig matglede de hadde å by på. Prisene var heller ikke så ille - kr 400 pr pers for 2 retter m/vin. Da kan man ikke klage.

Tirsdag morgen ble det en ny, kort handletur og så var det bare å pakke bilen og komme oss i ferjekøen i Hirtshals. Turen over "dammen" gikk aldeles rolig og greit for seg. Det var fortsatt nydelig vær og vi kunne sitte ute på soldekket det meste av turen. Bikkjene satt i bilen både på nedfart og under hjemreisa og det så ikke ut til å lide noen nød. Vi kjørte med hurtigbåten, så reisa tok jo ikke så lang tid heller. Chari og Joy hadde bodd hos Silje, Truls og Cæsar i Larvik, så de ble hentet når vi kom oss igjennom tollen. Det var hundene som måtte deklareres altså, mine ølbokser lå pent og pyntelig i bilen. Victor hadde vært hos Hanne her i Vestfossen, så også han ble henta hjem før vi tok kvelden.

En fin tur har det vært, men det er deilig å komme hjem igjen også. I går hadde vi litt regnevær på formiddagen. Jeg benyttet tia til å få gitt de to utelandsfarerene den siste ormekuren hos veterinær, og til å kjøre Exxi hjem til Asker. På veien hjem dro jeg innom Ikea for å bunkre et nytt teppe - det gamle har blitt litt medtatt etter diverse valpetenner.

I dag har jeg bedrevet litt skogrydding. Noen av de stratete buskfuruene (som slett ikke er særlig mye buskaktige lenger) har måttet bøte med livet, så nå står det igjen en skråning med stubber der skvallerkålen vokser fritt. Jeg har lyst til å plante til med andre former for prydbusker, men jeg bør sikkert prøve å få vekk noe av ugraset først. Jeg ønsker meg blandt annet noen syrinbusker og andre busker med duft, Jeg passerte en sjasmin i full blomst i dag, så det skulle ikke forundre meg om det kommer en sjasminbusk i skråningen også.


Nå er det bare 3 dager igjen av 2 uker med ferie - de dagene skal nyttes og nytes her hjemme. Så blir det 3 uker på jobb og dernest en ny uke ferie. Da står Tall Ship Race i Kristiandsand på programmet.