Fra sol og varme til kulde og snø....

Jeg har vært i Tyrkia igjen - samme sted som i fjor, altså i Alanya. Denne gangen sammen med treningskamerat og reisefelle på etter hvert mange turer: Inger Esther. Turen i år var lagt et par uker tidligere enn i fjor og det ga oss skikkelig god sommervarme og litt lengre dager enn det vi hadde i sist. Tusen takk til Inger og Tor Harald for at vi fikk låne leiligheten!

Været var virkelig upåklagelig. Akkurat passe til at det var deilig å ligge i sola på stranda uten å bli alt for varm - ihvertfall når man innimellom kunne senke sitt legeme ned i et godt temperert Middelhav.

Lunsj på terrassen til restauranten ved inngangen til grotta (som jeg ikke husker navnet på i farta - noe med Dalmatis eller ....???) - med utsikt over Kleopatrastranda (og altså, lunsjen besto av litt fast føde også).

Vi kom ganske raskt inn i "fast" døgrytme. Ut av loppekassa før 07.30 - sola kom nemlig inn på terrassen i leiligheten ca 07.45 og da skulle frokosten inntas der. Etter en lang frokost ble sekken pakka for strandtur. Formiddagene ble tilbrakt på stranda med litt vandring (litt redusert av vannblemmer under fotsålene), soling og bading. I 2-tia begynte sola å synke lavere på himmelen og tiden var inne for å finne en passende lunsjrestaurant og innta dagens første Efes. Ettermiddagene ble brukt til alt fra Hammam (Tyrkisk bad), tur opp på borgen og vandring rundt i markedsområdet. Etter en kort "siesta" hjemme var det igjen ut for å spise middag før vi tørna inn for allerede i 9 - 10-tia på kvelden. Iherdige forsøk på å forlenge dagen litt utover kvelden stranda helt - vi var rett og slett så trøtte at senga var det beste stedet. Og det til tross for både rødt i glasset, mageøvelser på gulvet og forsøk på poetiske utgytelser (en "hyttebok" skulle ha et innlegg).

Naturlig fotterapi.

En av ettermiddagene dro vi opp på klippen som deler Alanya i to. Vi burde dratt opp litt tidligere, for vi fikk ikke så mange minuttene der før anlegget stengte. I tillegg var det litt sløret vær akkurat den ettermiddagen, så vi fikk heller ikke full uttelling på den vakre solnedgangen man på en god dag kan få med seg der. Men det var verd besøket likevel.

Kleopatrastranda sett fra borgen.


Hav og himmel går i ett.....

IInger Esther i solnedgang.

En av dagene brøyt vi rutinen og tok drosje opp til demningen i Dim-elven. Derfra gikk vi nedover langs elva et stykke. På den varmeste tiden av året er dette et fint sted å dra hvis man vil kjøle seg litt ned. Langs elva ligger restaurantene som perler på en snor og de har alle flåter med bord på ute i selve elva. Jeg tror faktisk man blir sittende med beina i vann der når flåtene presses ned av vekta. Vannsklier og fontener var også på plass for å kjøle ned overopphetede turister. Vi var jo der utenfor sesongen, så vi hadde dalen nesten for oss selv.

Efes-pause i Dim-dalen. Fotografen er stedets kelner. Siden vi var de eneste gjestene fikk vi full oppmerksomhet og også "tilbud" vi takka pent nei til.

Etter å ha styrket oss med en Efes kryssa vi elva og satte kurs for dryppsteinsgrotta i Dimdalen. Det var et stykke å gå, men det var absolutt verd innsatsen. En utrolig flott grotte og et eksempel på hva naturen kan by på av "undere".

Ikke lett å fotografere inne i en grotte uten spesialutstyr, men håper likevel bildet gir et lite inntrykk. Bildet er tatt innerst i den lengste av armene i grotta - ca 250 m inn i fjellet.

Etter grotteturen gikk vi tilbake til bebyggelsen og kom oss inn på en buss tilbake til byen. Bussen kjørte fra universitetet og var overfylt av ungdommer som skulle til byen. Det skrangla og rista og det var tydelig at busssjåføren ikke var helt fornøyd med "understellet" på bussen. Med lett angst for at det var bremsene det var noe i veien med, rulla vi imidletid nedover bakkene mot sjøen og kom halvveis inn til byen før bussen stoppa helt. Heldigvis kom det en annen buss ganske raskt så etter enda litt mer "sild i tønne" kom vi oss hjem igjen.

Ut over strand og sightseeing har det blitt mye god mat og litt shopping på oss. Reint volummessig tok ikke jeg med meg så mye i kofferten, men 2 nye par briller er innkjøpt. Prøver meg for første gang med progressive glass, så dersom jeg virker litt ufokusert framover kan jeg jo skylde på brillene.

Selv om vi hadde parkert hundene våre godt og trygt hjemme var vi ikke helt uten hundekontakt på turen. Vi kunne ikke helt la være å fundere litt på hvordan våre en smule bortskjemte hunder hadde klart seg dersom de plutselig måtte leve slik som hundene i Alanya gjorde. De aller fleste av de gikk løse og det var bare et fåtall av dem som vi klarte å koble mot noen sannsynlige eiere i nærheten. De vandra langs stranda (de fulgte gjerne med oss et stykke når vi var ute og gikk), lå og døsa i skyggen, forholdt seg til kattene (som regjerte mer rundt strandrestaurantene og ellers innover i byen) og kryssa til dels sterkt trafikkerte gater "på egen pote". Men de så ikke vanskjøttet eller underernærte ut, så vi regna med at de kanskje hadde en base som de søkte tilbake til og der noen tok seg litt av dem. De virka også veldig sosiale ovenfor hverandre og de var ikke veldig påtrengende ovenfor mennesker med mindre noen oppfordret de til nærkontakt.

Det eneste litt triste unntaket var et valpekull på 3 ca 7 uker gamle valper som oppholdt seg ved veien da vi var på tur til Dim-grotta. Spesielt den ene valpen var svært tynn og kunne nok trengt både en markekur og skikkelig nærende valpemat. Vi hadde ikke noe mat med oss, så vi måtte bare forlate dem der de var og håpe på at de fikk den omsorgen de fortjente.

Denne lille frøkna (ca 5 - 6 mnd gammel, tenker jeg) valgte oss som sine beskyttere når hun traff et par voksne hanner rett ved der vi lå. Hun ble liggende mellom/under solsengene vår i flere timer og begynte først å røre på seg når sola igjen sto litt lavere på himmelen. Søt var hun!

Natt til søndag kom vi hjem til kuldegrader og 10 cm snø - litt av en overgang. Men sånn er nå en gang Norge i november. Det er bare å "holde ut" og vente på lysere tider. Hanne hadde kjørt Joy og Chari hjem til meg på lørdagskvelden, så da jeg kom hjem i 2-tia på natta ble jeg møtt av stormende og høylytt gjensynsglede. Mia og Victor ble henta hjem fra sine repektive feriehjem på søndag. Tusen takk til dere som hjelper meg med å passe hunder - uten dere hadde det ikke blitt noen tur på meg.

Hjemme er vi i gang med agilitytrening igjen selv om temperaturen spesielt på tirsdag var i laveste laget for min del (- 9 grader). Til helga skal jeg på en uoffisiell agilitykonkurranse arrangert av Stovner hundeklubb. For Joy sin del blir det også en forberedelse til NM for lag. Vi har nemlig fått beskjed om at laget vårt er kvalifisert i år og da er det bare å glede-grue seg til neste helg.