Løpetid og magesjau.

Overskrifta er en grei oppsummering av status når det gjelder hundene her i helga. Joy er på 15. dagen i løpetia i dag og gutta begynner virkelig å mene at de har noe ugjort. Hanne kommer og henter Mike nå i kveld - han skal holde Keela med selskap noen dager (og i det jeg skreiv dette kom hun, så nå har han reist). Victor reiser på hytteferie med Morvarid på tirsdag og blir muligens borte i halvannen uke hvis de vil ha han så lenge. De er bare ute i Røyken, så hvis jeg begynner å savne han for mye eller de synes de blir litt bundet er det bare å reise ut og hente han. Jentene og jeg får altså noen rolige dager hjemme.

Jeg vurderte å sette på Joy nå siden det ikke ble noen valper på Chari, men jeg har bestemt meg for å vente til neste løpetid. Jeg synes det er triveligst med valper i den lyse årstid og disse valpene ville bli født et godt stykke ut i september. Dessuten trenger hun en øyelysning før eventuell paring. Jeg kunne sikkert funnet en øyelyser på kort varsel, men siden dette sannsynligvis blir Joy's siste kull har jeg det ikke travelt. Kanskje jeg klarer å paralellkjøre valper på både Chari og Joy i neste runde. Med begrenset fritid i forhold til jobb er det vanskelig med to kull i året hvis de ikke faller sånn nogen lunde sammen. Regner med å få overført noe av ferien jeg "sparer" på at det ikke blir noe kull nå og til våren får jeg også litt hjelp av påske og fridager i mai hvis valpene drøyer så lenge. April/mai er jo også en gunstig tid å levere valper på - reisnslighetstreninga går lettere når valpene kan være mye ute både her hjemme før de reiser og i sine nye hjem.

Det andre stikkordet i overskrifta er magesjau. Den er det Chari som har stått for og hun har vært riktig dårlig, stakkar. Jeg veit jo ikke sikkert, men jeg mistenker at hun har spist noe på turen på fredag. Hun gikk løs et stykke på vår faste turrunde og som regel er hun ikke langt unna meg, men på et tidspunkt var hun ikke å se. Etter litt roping kom hun løpende på stien vi gikk på og det er ikke så veldig mye annet enn noe spiselig (etter hennes smak) som ville fått henne til å sakke akterut.

Chari - etter tur i regnevær.

Fredag kveld begynte hun å kaste opp og det fortsatte hun med hele natta. I tillegg hadde hun fått en kraftig diare. Hun virket ikke så veldig syk på lørdag morgen og jeg ga henne litt Zoolac og håpet på at det skulle roe seg. Så gikk jeg ut for å male litt vinduer. Jeg var ute i halvannen time, tenker jeg og da hadde hun fortsatt med oppkast og diare. Siden det var lørdag tenkte jeg at det var like greit å ta turen til vetten i åpningstia. Veterinæren ville sjekke at det ikke var noe fremmedlegeme som lagde problemene og hun måtte derfor få kontrastveske for at det skulle være mulig å tyde røntgenbildene. Etter at kontrastveske var gitt måtte vi rusle rundt i nabolaget i 20 - 30 minutter. Selvfølgelig klarte Chari å kaste opp den første runden med kontrastveske, så etter å ha konstantert at det ikke var mulig å lese av bildene fikk vi en ny tur ut. Jeg hadde tatt med meg Joy i bilen, så også hun fikk seg noen runder i nabolaget. Til slutt kunne det konstanteres at Chari ikke hadde noe fremmedlegeme innabords, men at det var mye gass og "aktivitet" der. Hun fikk en sprøyte av vetten, resept på Flagyl og diettfor - pulver - som skulle røres ut i vann og gis med sprøyte.

På vår rusletur i nabolaget hos vetten oppsto det en litt morsom situasjon. Vanligvis når vi møter hunder på tur klarer mine hunder å lage pinlig mye bråk og de bykser fram å båndene sine. Nå var jo Chari slett ikke i form, og Joy er ikke den av mine hunder som bjeffer mest. Så på en liten gangvei i et boligområde møter vi et par på tur med en Flat. Mine to hunder tusler rolig ved siden av meg, mens flaten hang framover i bådet og kavet så eieren hadde sin fulle hyre med å holde den. Vi passerer de andre i slake bånd som om vi aldri skulle gjort noe annet (litt overlegent!) og jeg flirte litt for meg selv - de skulle bare vist hvilke troll dette vanligvis var.

Jeg skulle feire bursdagen til mitt tantebarn Sara i går, men var ikke ferdig hos veterinæren før kl 15.00 - samme tidspunkt som bursdagen skulle starte. Jeg lasta alle hundene inn i bilen og tok med egen seng til Chari. Hun fikk bli med inn i selskapet slik at jeg kunne ha henne under oppsikt. Hun hadde sluttet å kaste opp etter sprøyta hun fikk, men hadde stadig behov for å komme seg ut for å tømme seg og hun var slett ikke i form. Mellom middag og kaker gikk jeg tur med de andre hundene og etterpå fikk også Victor lov å være med i bursdag. Fin miljøtrening for han som er så var for lyder. Der var ballonger (som ble sluppet slik at lufta vislet ut av dem - spooky, synes Victor) og der var trommer og annet som lagde lyd. Nå når han skal på hyttetur med Morvarid og gutta hennes blir det nok mer av den type miljøtrening, tenker jeg. Skal se han er helt kvitt sine fobier når han kommer tilbake.

I dag er Chari mye bedre selv om hun fortsatt er temmelig slapp. I kveld har hun også fått litt vanlig mat.

Jeg skal holde hjulene i gang på jobben nå fram til august og jeg har heller ikke lagt opp til så mye aktivitet i helgene. Har tenkt å bruke tia til diverse gjøremål her i heimen. Etter mye regnevær den siste uka gror det godt og urtebedet mitt har blitt aldelses overgrodd. Jeg spiser unna så godt jeg kan, men nå har også snilene funnet veien til salaten, så det varer nok ikke så lenge før den er borte. Ihvertfall isbergsalaten - det ser ut som om snilene foretrekker den framfor plukksalat og rukkola. Det er ikke de store brune som er hos meg, men noen små husløse. Rukkolaen har forresten begynt å blomstre, men jeg kniper av de bladene som er der og spiser gjerne noen av blomstene også. Det går ned og smaker det samme.

I urtebedet vokser og gror det - salat i lange baner.

Noen ganske få jordbær blir det også.

Jeg skal kappe ned "blomsterenga" bak huset (et langsiktig prosjekt for faktsk å få det til å bli en blomstereng - nå er det mest grass) og jeg bør få "stukket om" kompostbingen i løpet av sommeren. Men hovedprosjektet er beising. Annekset og garasjen, samt fronten på terrassen har fått et strøk eller to med brun beis og nå er jeg i gang med vinduene. Jeg har bestemt meg for å skifte farge på vinduer og vindskier, så da må jo alt tas. Jeg er godt i gang med første strøk. Jeg har valgt en lysere brunfarge som heter Tyri, men selv synes jeg fargen ligner mest på kanel. Det er vistnok "ut" med farger nå - helst skal det være hvitt eller grått eller noe annet dust. Men jeg følger altså ikke helt moten. Og siden mitt hus ligger helt for seg selv her oppe i lia synes jeg godt at det kan være litt hyttepreg. Dessuten - jeg skifter ikke farge hvert år, så innen jeg skal fornye igjen har sikkert farger kommet tilbake i motebildet. Egentlig er jeg bare litt forut for min tid....hehe.

Sørenden før maling av vinduene. På østveggen til høyre har vinduene fått 1 strøk.

Her er anekset i ny fargedrakt.

Men innimellom tilsyn med syk hund og maling ble det altså også tid til bursdagsfeiring. Sara har blitt 5 år som den prinsessa hun er hadde hun pyntet seg for anledningen.

Sara - 5 år

Lillesøster Sofia er nok litt misunnelig på alle gavene storesøster får, men når hun kan få leike med onkel Jim og sine yndlingsfettere blir hun svært så fornøyd.

Sofia

I går var det musikk på dagsorden og med diverse fløyter, trommer og til og med kastanjetter knyttet fast på beinet ble det både musikk og dans. Det ble også rapportert om spontandiktining av sang til forlengst avdøde Ronja - en bouvier som bestemor eide, men som Thea og Stephen overtok da de flyttet inn i Lier. Men som altså døde lenge før Sara og Sofia ble født.

Musikanter