Felizia har kommet hjem!

Da har verdens fineste lille Felizia kommet hjem og satt sitt preg på hverdagen. Ja, navnet blir Felizia - med kortversjonen Zia. Og navnet passer bra! "Feliz" betyr jo glede og hun er en liten kropp helt full av glede. Men Samba hadde også passet, for hun virkelig danser av rein glede - hele kroppen i bevegelse, hopp, sprett og saltomortaler.

 

 Felizia liker seg i høyden - denne krakken inntok hun raskt.

 

Jeg hentet henne på Lysaker på fredag. Oppdrettere Sirja og Erik skulle stille voksne hunder på Dogs4All, og hadde da med seg Felizia og hennes søster Bella i baggasjen. Hun hadde taklet den lange reisen (med ferje og bil gjennom Sverige) fra Finland helt fint og var i full gang med leik på hotellrommet da jeg ankom. Etter enda en biltur kom vi hjem litt utpå kvelden og hun fikk sitt første møte med barte-damene her. Hun synes de var litt skumle i starten. Joy overså henne aldeles, men Chari og Gabi var litt "på" og måtte begrenses litt. Utover lørdag og søndag tødde hun mer og mer opp i forhold til de andre hundene og nå er hun i full leik med spesielt Gabi. Men også Chari kaster seg inn i leiken av og til.

 Felizia har funnet en ny leike og Gabi følger med.

 Pause i leiken!

 

Hun får av og til noen meldinger fra de voksne hundene om at hun får oppføre seg pent. Som f eks når hun reiste seg på bakbeina og plantet forlabbene på ryggen til Joy. Men Joy er flink med tipasning av tilbakemeldingene sine - Felizia skjønte at hun hadde trått over en grense, men ble ikke så veldig redd.

Den største frustrasjonen for Joy og Chari er vel at Felizia rett som det er okkuperer deres seng! Da tråkker de litt utålmodig rundt før de finner seg en annen plass å ligge. Gabi pleier ikke å ligge så mye i den senga, men nå har hun rett som det er gått og lagt seg sammen med Felizia. Jeg tror hun trives som "storesøster".

 Når man har inntatt selve dronningssenga får man vise litt underkastelse.

 

 

 Men også Gabi legger seg helt på ryggen av og til. Her vifter hun med alle 4 bein i været, mens Felizia sitter og lurer på hva dette skal bety.

 

De 4 første nettene sov jeg sammen med Felizia på dagsenga i stua. Første natta lå hun ved siden av meg, men fra og med natt nr 2 insisterte hun å ligge på meg eller tett inntil og da helst under dyna. En liten åpning på dyna og hun pilte under, ålet seg raskt nedover langs min kropp og endte som en behagelig fotvarmer. Når hun bare fikk ligge på sin utvalgte plass, lå hun rolig hele natta og forble innunder dyna til jeg hadde kledd på meg.

 

Nå i natt har hun sovet sammen med de andre hundene i hunderommet. Det gikk også helt bra - jeg har ikke hørt en lyd derfra i løpet av natta. Litt "makulering" av aviser var resultatet på morgenen, samt en tisseflekk og en liten "kabel". Jeg pleier ikke å stresse reinslighetstreninga på så små valper, men hittil har Felizia vært riktig flink. Og det til tross for at vi har hatt et ufyselig vær de siste dagene med, sludd, regn og vind. Det er lett å se når hun "må", så da er det bare å ta turen ut.

 

Ute gjør hun raskt fra seg og er klar for å komme seg inn igjen ganske snart. I dag har været vært litt bedre, så da fulgte hun etter de andre hundene på en ekspedisjon i hagen.

 

 Godt å ha Chari's spor å gå i når det har kommet snø.

 

 Øverst i hagen - under furuene - er det mindre snø.

 

Så langt har det meste gått på skinner. Det eneste lille "problemområde" vi har er maten. Felizia er ikke særlig flink til å spise. Og hun er ganske tynn, så hun kan godt få litt mer kjøtt på beina. Jeg har prøvd meg fram med forskjellige løsninger og det som har falt mest i smak er Provit Vom. Den er vitaminisert og skal kunne brukes som fullfor, men jeg synes det blir litt ensidig. I dag har jeg kjøpt et par bokser med våtfor for valper fra Royal Canin. Det kalles "apetizer", og jammen spiste hun ikke ganske bra når hun fikk en blanding av dette våtforet og de vanlige forkulene. Jeg håper det løsner slik at hun kommer inn i gode spisevaner. Hvis de voksne hundenes atferd er smittsom, bør det ikke ta lang tid. For dem er foringen dagens absolutte høydepunkt.

 

I dag har vi vært hos veterinæren. Der har hun fått markekur (pålagt i forb med importen), vaksine og en generell helsesjekk.  Alt sto bra til og hun taklet helt greit å være på besøk der - både selve veterinærkontrollen og det å komme inn på et fremmed sted med andre hunder og mennesker. Etter vetten var vi på en liten hilsetur på jobben min og det var også helt greit!

 

Felizia er glad, kjapp, spretten og uredd. Hun er omtrent som et føll som ikke helt har fått kontroll over alle 4 bein og hun har en helt annen måte å bevege seg på enn det en dvergschnauzervalp har. Hun liker seg i høyden og er veldig fornøyd når hun kan komme seg opp på noe. Krakken på kjøkkenet og senga i hunderommet "fikset" hun raskt. Senga i hunderommet er en helt vanlig seng, men det ligger en hundeseng på en pall rett på undersiden. Felizia fant ut på et halvt minutt at hundesenga på pallen kunne brukes som "trappetrinn" for å komme opp i den store senga. Så nå spretter hun opp i senga før jeg har kommet halvveis over gulvet. Dagsenga i stua har hun ikke kommet seg opp i enda, men det tar nok ikke mange dagene.

 

Felizia er også en ordentlig kosehund, og vil gjerne ligge på fanget. Hun kommer når hun blir ropt på (stort sett) og er lett å få kontakt med. Selv om hun ikke er så flink til å spise, er hun glad i små godbiter, så treningsmessig skal vi nok finne noen løsninger. En utfordring vi får når det gjelder trening i vinter - sosial trening og miljøtrening først og fremst - er at hun er ganske varmekjær. Hun er jo glatthåret og pelsen isolerer nok ikke så mye. Hun fryser lett. Jeg har bestilt nyeste versjon av Hurta-dekken til henne i dag og håper at jeg har valgt en størrelse som holder gjennom vintersesongen. Litt stort i starten er det nok, men hun må jo ha litt å vokse i.

Felizia prøver juleantrekket - litt stort enda, men innen jul vil den sikkert passe bedre.

 

Som dere skjønner, koser jeg meg veldig med nykomlingen og jeg har ikke angret et minutt på at jeg gjorde dette litt spontane valget. Og så tror jeg at jeg har vært veldig heldig med at den første jeg kontaktet ang rasen var Erik i Kennel Braslight's og at det ble en tispe på meg fra hans og Sirja's kull. Det har vært topp dialog og service fra første stund og jeg ser fram til videre kontakt med dem.  Jeg håper og tror at Felizia og hennes søster Bella vil bidra positivt til at denne spennende rasen vil få et godt fundament for videre vekst også i Norge.