Kennel Dunkels blogg

Nytt år - nye muligheter!

2012-02-07T12:55:00.000-08:00

Februar har det allerede blitt! Litt seint med denne overskrifta, kanskje? Vi har jo faktisk allerede rukket å smake litt på de mulighetene. Gabi har nemlig vært på utstilling i helga. Det var hennes debut i juniorklassen og det var slett ingen dårlig start.

Utstillingene har foregått i Exporamahallen på Hellerudsletta. På lørdag var det schnauzerklubben som var arrangør og engelske Jeff Luscott var dommer. Han var forresten en både hyggelig og positiv dommer. Etter hva jeg kan bedømme gjorde han også en god jobb med selve dømmingen.

Gabi saumfares av dommer Jeff Luscott.

Gabi var en av 2 tisper i juniorklassen. Hun fikk kvalitetsbedømmingen Excellent, og ble nr 2 i klassen. Siden ingen av de to juniorene fikk CK, fikk vi ikke være med i Beste Tispe-klasse. Dommeren ville ikke sette opp så unge hunder og det har jeg stor forståelse for.

Gabi var i tillegg slett ikke sikker på om hun ville være i ringen i det hele tatt og ihvertfall ikke bevege seg noe serlig der. Til tross for det fikk vi en flott kritikk som beskriver ganske godt "tilstanden" på lørdag: "Smashing" youngster, square with lots of potensial, good balance of head to body. Good front and rear angels. Moves well. Just needs more practise.

I stram positur foran dommerbordet.

På søndag var det Norsk Grand Danis klubb som var arrangør og dommer var Juta Haranen. Også det en hyggelig dommer! Det var bare 3 påmeldte svarte dvergschnauzere denne dagen, og Gabi var eneste tispe. Hun beveget seg bedre i ringen og dommeren belønnet oss med CK i tillegg til Excellent-sløyfa. Da var jo saken grei: Gabi fikk sitt første Cert og i konkurranse om BIR/BIM endte vi med BIM. Dagens BIR ble Treffa's Wild Card eid av Kari Gran.

(BIR/BIM bilde kommer her)

Søndagens kritikk lyder som følger: Very feminin, junior female. Nice form head and exp. Dark eyes, nice earset, Good texture of coat. Good angulations, bones and topline. Typical movm.

Om knappe 2 uker skal Gabi i ringen igjen - da på internasjonal utstilling (NKK Bø). Der blir det nok adskillig tøffere konkurranse enn det vi hadde på søndagen, men vi tar det som et ledd i "the practise".

Og vi trener ellers også. Vi fikk med oss en ringtrening før jul og har nå "booket" torsdagene framover til ringtrening i Norsk Folkehjelps lokaler på Gulskogen. Der pleier en gjeng med div relativt små hunderaser å møtes til felles nytte og hygge. Gabi's problem er at hun bare stopper opp og nekter å gå hvis hun ikke føler seg komfortabel. På den første treninga ble det mer sleping av hund enn gange med hund, men de siste gangene har det gått bedre. Gabi er veldig avhengig av mine andre hunder, så når hun kommer bort fra dem kjenner hun seg veldig usikker. Derfor har jeg hatt Joy med de 2 siste gangene. Jeg går litt med de sammen i håp om at Gabi skal smittes av Joys entusiasme. Når Gabi har blitt litt husvarm, har jeg satt Joy i bur og bare gått med Gabi. Joy skal få være med en gang eller 2 til, men tanken er å trappe langsomt ned på støtten fra Joy. Og konklusjonen er: Min neste valp skal få mye mer alenetid som ung - jeg har bare meg selv å takke for Gabis usikkerhet. Forhåpentligvis har ikke toget helt gått enda.

I tillegg til ringtreninga trener vi agility en dag pr uke. Eller....det er i utgangspunktet meninga at det skal være 1 gang pr uke. Men januar er kald og mørk og jeg har funnet gode grunner for å bli hjemme et par treninger. I går tok vi imidlertid opp tråden igjen og vi hadde en fin trening. Jeg har fått lov å trene både Joy og Gabi på samme gruppe og også der har jeg utnyttet Joys gode påvirkning litt. Jeg trener og leiker med Joy med Gabi springende rundt. Og i løpet av de 2 gangene jeg har gjort dette har Gabi "våknet" og hun slapper mer av i hallen. Jeg trener henne litt aleine også, men tror hun har hatt godt av disse "tulleøktene".

Ellers begynner vi så smått å vente på løpetid nå - både på Chari her hjemme og på Mia som bor hos Randi. Følger de 6 mnd syklus skal de begge løpe i mars, så det er litt tidlig enda. Til Chari har jeg tenkt å bruke Victor og for Mia driver jeg og avklarer lån av hannhund med hennes finske oppdretter Mervi. Dersom alt går etter planen, kommer den finske herren på et lite gjesteopphold her i kennelen i løpet av våren.

Både Chari og Mia ble forøvrig øyelyst i forrige uke - uten anmerkninger. Victor ble øyelyst før jul. Han fikk diagnosen Cornea Dystrofi (uregelmessigheter i hornhinne) pga noen flekker på hornhinnene. Dette er ikke regnet som særlig arvelig og er heller ikke ansett som noen alvorlig "lidelse" (jfr øyelysernes avlsanbefalinger). Jeg har derfor ingen skrupler med å bruke Victor til Chari. Victor venter forøvrig et valpekull i en annen kennel en av de første ukene - vi venter spent på resultatet der!

Ut over det koser vi oss hjemme. Overgangen januar/februar har bydd på noen kalde dager, men ellers har det vært en ganske grei vinter værmessig. Vi har ikke alt for mye snø her, så med litt hjelp fra meg har hundene fått noen "løyper" rundt i hagen. Gabi er glad i å være ute og hun må gjerne "overtales" til å komme inn igjen. Når snøen hadde satt en stopper for mine faste turveier kjøpte jeg meg et par truger og begynte å gå opp spor. Men jeg hadde såvidt kommet i gang med tråkkinga, så kjørte naboen min opp veiene med traktor. Så nå får trugene hvile til det kommer mer snø eller til jeg eventuelt bestemmer meg for å gå tur et sted uten brøyta eller oppkjørte veier.

Gabi og Joy på farta i snøen. Chari? Nei hun gidder ikke det og vil heller inn i varmen.

Sølv! Sølv! Sølv!

2011-11-28T13:09:00.000-08:00

Joy var med på DBHK's lag Micro Partners som tok sølv i norgesmesterskapet for lag i helga. Trenger jeg å si at vi er ganske så lite stolte?

Micro Partners under premieutdelingen.

Lagleder Grete har laget en fin liten rapport fra Norgesmesterskapet. Her kommer den:

Stemningsrapport fra en lykkelig lagleder 2011 - Etter en triller av en finale, vant vi sølv... !

De som representerte DBHK var (i startende rekkefølge): Bente og Wikki, Grete og Caisa, Monique og Jackie, og Tone og Joy.

Det hele begynte på lørdag 26.11 med innledende runder. Dommeren hadde satt en hoppbane med krav om stor fart - faktisk så høyt krav at bare to av de startende ekvipasjene kom gjennom uten tidsfeil. Vi kom på andre plass av fire kvalifiserte lag med noen tidsfeil og en bane feil. Et godt utgangpunkt for dag to. I tillegg til "vanlige NM nerver", var vi litt ekstra nervøse fordi hverken Tone eller Joy var helt i form, men vi var klare til å gutse!

I finalen startet vi som lag to, siden vi lå på andre plass. Stemning var god før start, og vi håpet på medalje. Men for å medalje måtte vi få tre gjennom uten disk, og det er ikke bare bare... Bente og Wikki startet, mens Grete og Caisa gjorde seg klare - samtidig som vi så på Bente og WIkki i øyenkroken. Wikki fikk en fin og rask start. Hopp - rør - rør - hopp - og så en fin slalåm inngang. MEN, så løfter Wikki det ene bene. Antagelig har hun har sklidd inn i en av slalåmpinnene og fått litt vondt, men Bente tror ikke det er så galt og har ikke tenkt til å gi seg. Wikki er tross alt en terrier, og dette er NM... MEN II, så blåser dommeren og de må forlate banen. Hjerte til Grete slår litt ekstra, for det betyr at alle vi andre må klare banen uten å diske - og det er ikke lett når det virkelig gjelder. Heldigvis klarer vi alle å fokusere på å gjøre det vi kan. Vi hadde snakket mye om å gutse før start, og nå gjelder det virkelig. Først går Grete og Caisa et knall løp, raskt og uten feil. Så gjør Monique og Jackie det samme! Dette kan holde til medalje. Alt presset ligger på Tone og Joy. Joy får en fin start, så litt "humpete" slalåm, men ingen feil. Ingen feil på mønet heller, men så en vegring på et hopp hinder. Etter pølsa blir det litt ujevnt ved to hopphinder, og vi er så opptatt av ekvipasjen at vi ikke ser om dommeren dømmer vegring eller ikke. Det gjør ikke Tone heller, men hun går videre som om det var vegring nr to og hun ikke kan få flere uten at det blir disk. Tone klarer å konsentrere seg maksimalt. Et par fine hinderpasseringer følger, så balansen med flott felt! Nå er det bare rør og to hopp hinder igjen. Vi tre andre står ved mål og holder pusten... Tone velger en annen løsningen enn oss andre i innspurten, og løper på utsiden av det buede røret. Jeg tenker - vil hun rekke å løpe rundt eller vil Joy komme ut før Tone og ta det siste hopphinderet fra feil side... eller krysse linjen slik at det blir vegring? Men Tone rekker det mesterlig, og får ført Joy rundt nest siste hopphinderet. Så rett over siste hopp hinder, og ja: Vi er tre igjennom! Hele salen jubler. Tone og Joy klarte det også! Vi er tre gjennom, og det betyr medalje.

Så går det et par lange minutter. Blir det bronsje eller edlere metall...?. Laget før oss, som lå på tredje plass, hadde også fått tre ekvipasjer gjennom, men med en del banefeil. Men ingen av oss visste hvordan det var med evt. tidsfeil. Og så kunngjøres det: Micropartners leder!!!

Teoretisk sett, kan vi fortsatt vinne, men Stovner har fire topp ekvipasjer på siste lag, og sannsynligheten er liten. Og de klarte det også med god margin. Likevel, er vi alle enige om at vi VANT NM SØLV 2011!

Gratulerer alle sammen - både til oss fire som gikk finalen, og til dere andre som har vært med på å kvalifisere laget til NM. Og til alle våre treningskammerater, og støttespillere!

Fornøyde lagdeltakere!

Grete nevner litt om min og Joys form. Den var igrunn ganske bra helt fram til innledende runde på lørdag. Relativt tidlig i løpet gled Joy på det glatte teppet og tryna, bokstavelig talt. Jeg så video av løpet etterpå og hun var helt nede i gulvet med forparten/hodet. Etter det gikk farta betydelig ned og jeg måtte "jobbe" henne gjennom banen. Heldigvis kom våre 3 lagkamerater igjennom rimelig greit, så finaleplassen ble sikra. Min form fikk en knekk da jeg kom i mål. Jeg hadde såvidt fått satt bånd på Joy da en kraftig hodepine slo meg helt ut. Det kjentes ut som om hodet skulle sprenges. Jeg er ikke vant med slikt - har jo knapt et snev hodepine i andre sammenhenger, så jeg ble satt litt ut. Og jeg kjente meg temmelig groggy utover lørdagen og også på søndag.

Om det var presset/stresset på stevnet som slo seg ut slik eller om det var andre årsaker, veit jeg ikke. Men lørdagens opplevelser satt nok litt i hodet på både Joy og meg. Ihvertfall Joys ene vegring tror jeg kan tilskrives opplevelsen med det glatte teppet. Jeg forebygget et nytt hodepineanfall ved å ta en Paracet en stund før løpet. Jeg kjente litt trykk i hodet på søndagen også, men ikke noe som kunne sammenlignes med lørdagens opplevelse. Og i gleden over at vi faktisk hadde klart å komme oss igjennom, ble det fort glemt.

Siden jeg nå bare har Joy som aktiv agilityhund (og Gabi i forsiktig opptrening), kan det hende at dette blir siste gangen Joy deltar på dette nivået ihvertfall. Selv om hun har gått bedre løp før, er jeg veldig glad for at vi klarte presset og var med på å berge sølvet. Gode minner å se tilbake på!

Her er vi på vei over nest siste hinder - der våre lagkamerater rett før hadde holdt pusten fordi jeg valgte å løpe rundt røret i bakgrunnen. Jeg kjenner min Joy og veit at hun ikke liker sidebytter rett etter tunnellen med mindre jeg har veldig god klaring til henne. Siden jeg ikke trodde vi hadde flere vegringer å gå på, fant jeg ut at det var tryggest å bare løpe rundt.

Hjelp - hva har jeg gjort?

2011-10-30T13:20:00.000-07:00

I bloggen i august sa jeg noe om at 5 hunder var i meste laget for meg, men at planen var å beholde alle hjemme fram til neste års valpekull var avviklet. I løpet av noen få dager nå er imidlerttid dette helt kullkastet. Både Mia og Victor har flyttet ut! Bare på prøve enda, riktig nok, men går alt bra blir de nok værende der.

Gjennom en felles bekjent som visste at jeg før eller siden ville forsøke å finne nye hjem til en eller flere voksne dvergschnauzere fikk jeg kontakt med Randi. Randi kom for å hilse på hundene mine på torsdag og hverken hun eller jeg hadde vel egentlig tenkt at hun skulle ta med seg en hund hjem allerede da. Men hun og Mia fikk fin kontakt og det endte med at Mia ble med henne på et lite prøveopphold. Alle rapporter så langt tilsier at det oppholdet blir langvarig.

Da Randi kom på torsdag hadde hun sin søster Anne med seg. Og jammen sa det klikk der også. Victor og Anne så hverandre dypt inn i øynene og jeg tror man kan snakke om kjærlighet ved første blikk der. Så i dag kom Anne tilbake og hentet Victor med seg hjem.

Selv om jeg ikke hadde tenkt at det skulle skje så raskt, er ikke dette en innfallshandling fra min side. Jeg har sett at Mia ikke helt fant rollen sin i flokken og tror hun vil ha godt av å være alene-hund. Hun bor ikke så langt unna heller, så jeg vil se litt til henne framover. Og hun skal selvfølgelig tilbake hit når det blir aktuelt med valpekull - forhåpentligvis til våren/sommeren.

For Victors del er nok "begrunnelsen" for omplassering mye mer sammensatt og ikke helt problemfri reint følelsesmessig for meg. Victor er pr nå den mest talentfulle agilityhunden jeg har hatt. Han er rask og går godt fram på hindrene, kombinert med at han er styrbar. Når han er trygg! Og det er han stort sett desverre bare på de faste treningene med kjente hunder rundt seg - og ikke alltid da heller. Han ble jo 4 år nå i høst og jeg har jobbet tålmodig med å få han trygg og sikker slik at han kunne ta ut hele sitt potensiale, men etter mange opp- og nedturer har jeg resignert. Jeg hadde derfor allerede bestemt meg for at han ikke skulle startes i konkuranser igjen, men at vi skulle fortsette treningen på hobby-nivå til jeg fant en bedre løsning for han. Men ikke hadde jeg tenkt at det skulle gå så fort!

Victor flytter litt lengre bort enn Mia, men jeg kommer sikkert til å se han fra tid til annen fortsatt. Selv om Randi og Anne er godt kjent med schnauzere fra tidligere, trenger de nok litt hjelp og bistand med pelsstellet. Jeg vil også beholde avlsrett på Victor, selv om jeg ikke tror at han vil være aktuell for så mange kull. Jeg har selv tenkt å benytte han på Chari til våren, men om det blir noe mer enn det får tiden vise. Og for de som lurer: Jeg tror hans "traumer" skyldes manglende miljøtrening og en del uheldige hendelser og at det i liten grad er arvelige egenskaper. Han er nemlig ganske spesifikk når det gjedler hva han er redd for. Ovenfor mennesker, for eksempel, er han åpen, trygg og tillitsfull....og 100% til å stole på! Hadde han hatt en mental brist reint genetisk, hadde nok det slått ut mer "all round".

Jeg må nok innrømme at jeg kjenner meg litt "blåst" i kveld og lurer på om jeg har gjort det rette. For hundene! Jeg har omplassert hunder før, og det har gått vedlig bra. Jeg er overbevist om at de har fått det minst like godt i sine nye hjem som det de har hatt det hos meg. Det er et stadig tilbakevendene dilemma å være oppdretter i liten skala - det blir fort litt for mange hunder. Reint prinsippielt mener jeg absolutt at hunder ikke skal være "bruk og kast" gjenstander, men jeg kan jo se at det kan virke litt slik når jeg stadig sender hunder fra meg samtidig som jeg beholder valper fra kull jeg har.

Jeg er nok i en liten sorgprosess, tror jeg. Både over å sende bort 2 hunder jeg er glad i og kanskje spesielt i forhold til de tapte "victory dreams" med Victor (hans kennelnavn er Victory Dreams z Sardanu).

For å bøte litt på uroen i dag, tok jeg med meg jentene på en real skautur. Til Sirikirke (som ikke er noen kirke, men den høyeste toppen på Mjøndalsskauen)! Ganske bløtt i marka, men ellers et deilig vær. Vi dro oppover på ettermiddagen - vår faste turtid, så vi fikk nesten med oss solnedgangen på Sirikirke. Jeg våget ikke å vente helt til sola var nede, for jeg trengte litt dagslys for "nedstigningen" i bratt, sleipt terreng.

På toppen!

Joy, Gabi og Chari posterer på den store steinen.

Gabi på leit etter spennende skatter - med utsikt mot Eikeren.

Solnedgang på Sirikirke.

Joy har forresten kommet seg veldig bra etter operasjonen. Til uka starter vi på igjen med agilitytrening og vi skal forsøke å trene litt intensivt nå fram mot NM på Dogs4 All. Joy skal nemlig også i år starte på lag for DBHK i NM.

Før vi kommer så langt skal Mia og Gabi en ny tur i utstillingsringen - på Kongsberg. Da er også Gabis bror Kompis påmeldt. Det blir morsomt å stille de to ungdommene samtidig, selv om det bare er på "ufarlig" valpeshow.

Joy snart i full fart igjen - håper jeg!

2011-10-09T12:13:00.000-07:00

Joy har de siste 2 - 3 åra slitt en del i forbindelse med løpetid. Den har vart usedvanlig lenge, 4 - 5 uker, og hun har virket ute av slag i forbindelse med løpetiden. Ved siste løpetid (i mai/juni) syntes jeg formen virka så dårlig at jeg tok henne med til veterinæren. Det ble tatt både ultralyd og blodprøve uten at de fant noe galt.

Jeg har i ettertid gått og tenkt at det kanskje ville være best for Joy om hun ble sterilisert. I såfall burde inngrepet foretas midt mellom to løpetider - når hun er på det mest stabile hormonelt. Veterinæren mente også at dette kunne være en god løsning. Men jeg hadde vondt for å bestemme meg, må jeg si. Jeg vil så gjerne beholde Joy som den energiske, vitale og livsglade hunden hun har vært. Og jeg vil gjerne også beholde henne som sjef i flokken her. Det er en viss fare for at hennes vitalitet og prosisjon kan bli påvirka når hormonproduksjonen blir endret.

Etter å ha vurdert fram og tilbake til det nesten var for seint i denne runden, ble inngrepet foretatt på torsdag. Jeg holdt på å ombestemme meg helt fram til jeg sto med Joy på veterinærkontoret. Det var ikke de vanlige veterinærene jeg kjenner som foretok inngrepet, men jeg ble forsiktet om at det var en dyktig dame og hun fikk ihvertfall meg til å føle meg trygg.

Vi hadde time kl 15.00 og kl 18.00 kunne jeg reise ned igjen og hente en heller groggy Joy. Vetrinæren kunne fortelle at de hadde funnet en stor syste på den ene eggstokken hennes og en delvis sammenvoksing på den andre - muligens som følge av keisersnittet hun hadde for noen år siden. Det var en stor lettelse å høre at det var et såvidt tungt medisinsk grunnlag for å foreta inngrepet. Jeg hadde altså valgt den rette løsningen for Joys velferd.

Dagene etter inngrepet har gått ganske greit. Joy hadde på seg en body når jeg hentet henne på veterinærkontoret. Den dekker arret og gjør at hun ikke får klødd eller slikket på det. Hun slipper skjerm og andre dumme inretninger. På fredag fikk hun være med på jobb slik at jeg kunne ha henne litt under observasjon og nå i helga har vi holdt oss helt i ro her hjemme.

Joy med beskyttende body på.

Joy liker å sitte i sola når den skinner inn av vinduet.

Jeg fikk resept på smertestillende til henne av veterinæren - Metacam. Det så ut til å funke greit et par dager, men natt til i dag har hun kastet opp flere ganger. På pakningsvedlegget kan jeg lese at nettopp dette er en av bivirkningene på denne medisinen. I dag har hun derfor ikke fått noe smertestillende. Foreløpig ser det greit ut, men jeg følger med på utviklingen. Vi får ta en kontroll hos veterinæren i morgen dersom det virker som om hun har vondt og/eller hun fortsatt ikke beholder maten.

Ut over problemene med oppkast, ser alt ut til å gå rette veien. Såret gror fint og Joy tar det hele med ro og verdighet.

Såret gror fint! Det er litt rødflammete i huden, men helt tørt og det er ikke hovent.

Det er mange eksempler på at steriliserte tisper får en ny vår - at de nesten blir som valper igjen etter sterilisering. Spesielt dersom de har slitt med livmorbetennelser og annen ugreie i forbindelse med løpetid. Så nå krysser jeg fingrene for at dette også skjer med Joy. Jeg vil så gjerne ha godjenta mi i full fres!

En liten oppdatering mandag ettermiddag:

Joy har vært til kontroll i dag og alt som har med operasjonen å gjøre ser veldig bra ut. Oppkastproblemene er høyst sannsynlig bivirkninger av medisinen. Nå ser det ut som om hun klarer seg godt uten smertestillende, så da håper jeg hun snart også kan spise vanlig mat. Det siste døgnet har hun fått litt "energisuppe" - et spesialfor fra RC for hunder under rekonvalens. Det ser ut som om hun beholder den maten og i ettermiddag har jeg blandet inn littegrann oppbløtt tørrfor. Vi tar det pent og pyntelig med små porsjoner en tid nå.

Gabi og Mia på utstilling

2011-10-03T11:58:00.000-07:00

Helga har blitt brukt til hundeutstilling - Gabi har debutert i valperingen og Mia i Åpen klasse.

På lørdag var det Norsk Dobermannklubb som var arrangør og dommer var Bojan Matakovic.

Gabi var først ut og selv om hun ikke hadde veldig lyst til å bevege seg på det litt glatte gulvet, fikk vi en fin kritikk. Det var bare 2 valper og Gabi endte som BIR valp.

Gabis debut i valperingen.

Etter vel overstått runde i valperingen var det Mias tur. Hun var litt mer med på notene i forhold til forrige runde på utstilling, og jammen endte hun ikke som beste tispe med Cert og det hele. Vi ble til slutt BIM, noe som var helt OK og bedre enn jeg hadde forventet.

Siden vi hadde seint frammøte denne dagen, ble vi igjen for å få med oss gruppefinalen for valper også. Etter nesten ikke å ville bevege seg i det hele tatt, gikk det bedre med selve visningen i gruppa. Vi ble imidlertid takket av uten å oppnå noen plassering. Fin trening for Gabi likevel!

På søndag var det Norsk Pincher klubb som var attangør og dommer denne dagen var Petter Fodstad.

Denne dagen var Gabi eneste valp, så vi var jo så og si sikret BIR Valp. Gabi var litt mer villig til å bevege seg og jeg tror dommeren likte Gabi godt. Siden det også var dommerelev der, ble Gabi sjekket og undersøkt etter alle kunstens regler - noe hun taklet fint. En bra trening, dette her!

Gabi foran dommerbordet - i god positur!

Om dommeren likte Gabi, så likte han ikke tante Mia. Hun fikk en gul sløyfe denne dagen og det er jo ikke så bra. Litt rart, for kritikken var slett ikke så dårlig. Men så viste hun med hele seg at hun absolutt kunne tenke seg bedre ting å gjøre enn å tråkke rundt i en utstillingsring og en hund som ikke trives i ringen viser seg jo ikke godt fram, heller.

Mia på utstilling - en smule uvillig.

Vi camperte begge dagene sammen med Vidar Mollerud fra Kennel Vikamo. Han stilte den andre valpen på lørdag og Chiwas begge dagene. Chiwas endte vel med "flat rød" begge dager, tror jeg. Jeg synes den hunden har utviklet seg bra og han er fra interessante linjer. Han står på lista over aktuelle hanner som kan brukes på jentene her, så vi ønsker han lykke til videre.

Vi var ferdig i ringen før kl 10.00 på søndagen og det frista ikke mye å være igjen til gruppefinalen denne dagen. Med 3 hunder hjemme er det ikke helt greit at dagen blir for lang og jeg frykta litt trafikkproblemer inn mot Oslo lenger utpå ettermiddagen. Vi reiste derfor hjem ganske raskt og kunne heller legge inn en god tur på skauen med alle hundene i lett duskregn. Deilig forfriskende etter oppholdet i en overfylt idrettshall.

Høsten er agilitytid!

2011-09-25T12:07:00.000-07:00

Siden jeg stort sett de siste åra har hatt valpekull på våren, har det etter hvert blitt høsten som er min mest aktive agilitytid - ihvertfall når det gjelder konkurranser. Så også denne høsten....og da må man vel bare regne med at noen av stevnene blir heller fuktige.

Siden forrige oppdatering har jeg vært på 3 offisielle stevner og et uoffisielt. Og resultatene og innsatsen har vært en smule opp og ned.

Joy har gått en del fine løp, stabil som hun er. Men det går ikke så veldig fort, så vi pådrar oss som regel noen tidsfeil. Det beste resultatet individuelt var vel 3. plassen i agility i Askim forrige helg. Dessuten har hun gjort hederlig innsats på laget, og hun har nå de nappa hun trenger for å stille på lag for DBHK i Norgesmesterskapet. Men klubben har flere gode ekvipasjer i år, så det er pr nå usikkert om Joy faktisk skal starte der (og så må jo laget bli tatt ut til NM, men det tror jeg skal gå bra).

På seierspallen i Indre Østfold!

Victor har vist bedre takter innimellom og vi fikk vel faktisk en 4. plass i Oslo i starten av september. Men deretter har det bare gått nedover igjen og jeg har vel begynt å miste trua på at jeg skal kunne få han til å fungere ordentlig på konkurranser. Vi får se, men jeg må vel snart bestemme meg.......

I dag har vi vært på LYBRAG cup - en uoffisiell tevling mellom Hønefoss, Hokksund og Drammens brukshundklubb. Der er det konkuranser i både lydighet, bruks og agility, men jeg har da altså starta i agility. Victor likte seg ikke på Gamle Horne skole i dag og måtte lokkes/dyttes gjennom banene. Joy likte seg til gjengjeld vedlig godt og vant både åpen klasse hopp og agility - små hunder. Og jammen hadde vi ikke noen bra resultater fra den 1. av de 3 rundene også, så hun vant i tillegg klassen sin sammenlagt. Og Drammens brukshundklubb vant pokalen for 2. året på rad.

DBHK med sammenlagtvinnere i alle de 3 størrelsesklassene - Matilde m/Changs, Mette m/Lakota og så Joy og meg.

Gabi var selvfølgelig med på stevnet i dag og hun liker seg bedre og bedre på slike plasser. Hun hilser litt forsiktig når hun får nærkontakt med andre hunder, men kjefter gjerne litt på dem på avstand dersom hun ser noe hun mener bør påtales. Og som mine andre hunder: Det å få hilse på mennekene der er bare stas. Av og til kan man også finne seg et fang å sitte på eller tigge til seg en liten godbit.

Gabi hilser på Changs.

...og har slått seg til ro på fanget til Unni.

Nå blir det en liten pause fra agilityringen. Neste helg er det duka for sesongens første innedørsstevne - Norway Open - men jeg har valgt utstilling i stedenfor agility den helga. NO finner sted på Kongsvinger, og våre klubbkamerater skal overnatte der. Med 5 hunder blir det litt trasig å overnatte på hotell og jeg fant ut at litt utstilling kunne være et greit alternativ. Det er ikke så lange dager, og det gjør det enklere å kjøre fram og tilbake - selv om det er et stykke vei til Letohallen på Eidsvoll også.

Mia skal debutere i Åpen klasse og Gabi debuterer i valperingen. Det blir spennende!

Her hjemme går dagene med små og store aktiviteter og "prosjekter". Ny inngangsdør er på plass, men mangler foreløpig lister. Tror det blir bra når listene kommer på plass og ikke minst holder den nye døra bedre på varmen til vinteren.

Flere soppturer har det også blitt og som følge av meget rikelige forekomster av sopp, er en del nye oppskrifter prøvd ut. Her er det pai m/ skogsopp og kylling. Deilig!

Og tiden går .....

2011-08-21T12:23:00.000-07:00

Huff a meg ... ingen oppdatering av bloggen siden tidlig i juli. Joda, det har vært sommer, men det har da jammen vært regnværsdager nok til å kunne lage noen små innlegg i bloggen. Og selv om denne sommeren ikke har inneholdt de stor utfluktene, så er det da litt å rapportere om.

Først litt utstilling og jeg starter med det siste først: Exxi er stilt på Bjerke (NKK's Internasjonale) i dag, men det har jeg mest lyst til å glemme! Gul sløyfe! Det var vist ingen ting som var riktig ved henne. Nå er vel gul sløyfe i det nye premiesystemet litt som blå sløyfe var før, men uansett: Jeg synes Exxi fortjener bedre enn det! Nå skal det sies at hun har blitt litt vel grå etter valpekullet og hun likte seg ikke i ringen i dag, så det var vanskelig å få henne til å stege ordentlig ut. Nå var vi heller ikke de eneste som ble strengt bedømt - denne dommeren hadde nok bestemt seg for å bruke hele premieskalaen for alt den er verd.

Exxi på bordet.

Mia har også vært et par runder i ringen i løpet av sommeren og det har vært hyggeligere resultater, men så har det også vært på mindre, nasjonale utstillinger.

Hun slo til og fikk Cert og ble BIM på Vålerbanen i juli for dommer Mona Selback. I Moss fikk hun også Excellent m/CK, men endte som 2. beste tispe.

Jeg synes egentlig Exxi er en bedre bygget hund enn det Mia er - Mia blir liksom aldri helt voksen i kroppen. Men Mia har god, stri pels, så på det området er hun absolutt bedre.

Gabi har også vokst seg større og det begynner å komme litt ordentlig pels nå. Det blir spennende å kunne vise henne på et par valpeshow utover høsten.

Agility har vi også prøvd oss litt på. 2 dagers stevne i regi av Nes hundeklubb. Jeg stilte med Victor og Joy og resultatene ble omtrent slik de har blitt den siste tia. Victors løp ødelegges fortsatt av hans angst for det som skjer eller egentlig det som kan true han fra utsiden av ringen. Men jeg synes vel at det likevel gikk hakket bedre enn på Stav, så jeg har fortsatt ikke gitt helt opp.

Joy gikk flere gode løp uten banefeil, men farta er ikke på topp og vi havner et godt stykke ned på premielista.

Lagdeltakelse er vi imidlertid gode på! Micro Partners vant enkelt og greit lagklassen på lørdagen og Joy fikk sitt første napp til NM

Vinnerlaget på lørdag (minus Inger Esther og Feliks som ikke kom på innkalling når bildet skulle tas).

Før sommerferien trena jeg 2 dager i uka, mens jeg gjennom sommeren har holdt meg til 1 dag pr uke. Det fortsetter jeg med nå i høst, og det blir Victor og Joy som får hovedfokus. Chari og Mia har ikke det store potensialet, men lille Gabi viser stor interesse. Hun er imidlertid for ung til å starte regulær trening, så det får drøye til over nyttår ihvertfall - med unntak av litt rein hindertilvenning.

Om et par uker er det igjen klart for dobbeltstevne i agility, så da har vi nye muligheter. Jeg håper Victor fortsetter å vise litt framgang - så lenge det går framover skal jeg ikke gi han opp. Selv om jeg begynner å gå lei av problemene våre nå!

Sommeren ellers har vi stort sett holdt oss hjemme - med 5 hunder i huset er det ikke helt greit å bare reise av sted på ferie. Men en leilighet på Gran Canaria står og venter på meg i desember, så da blir det å fri til gode hjelpere for å få hundepass.

5 hunder i huset, ja. Det er egentlig 1 eller 2 for mye for meg. Men jeg klarer ikke å kvitte meg med noen, heller. Så lenge Victor viser framgang i agility, vil jeg gjerne ha han hjemme. På sitt beste er han kjempemorsom å trene med. Den av jentene som kanskje kunne hatt godt av å flytte ut er Mia. Hun er nok en ledertype, men lederjobben er ikke ledig i min flokk. Den innehas ubestridt av Joy. Mia utfordrer ikke Joy på noen måte, men jeg tror av og til situasjonen gjør henne litt frustrert. Akkurat nå er det rett før løpetid både for henne og Chari, så nå er hun litt ekstra heftig. Men jeg planlegger paring av henne på neste løpetid og synes vel at det ikke er så greit å gi henne fra meg da. Planen nå er å beholde alle 5 til etter valping neste år og så se om jeg kan finne en løsning for 1 eller 2 hunder da.

Dette er egentlig det store hodebryet til oss som forsøker å drive oppdrett i liten skala. For å bygge opp noen egne linjer, er vi helt avhengig av å beholde valper fra noen av kullene våre. Samtidig er det ikke bare greit å "kaste ut" pensjonistene, heller. Ikke lett, det der! Men kanskje er det oss mennesken det er værst for. Jeg har omplassert flere voksne hunder og jeg veit at de har det veldig godt der de har kommet - bedre enn det de ville ha det hos meg i lengden. Det er godt å vite!

Hele gjengen på utkikksplassen på terrassen - fra venstre: Gabi, Mia, Joy, Chari og Victor.

Fuktig som sommeren har vært skal vi ihvertfall ikke klage på soppfangsten denne sesongen: Jeg har plukka og plukka! Noe har jeg spist, noe har jeg fryst, men det meste har jeg tatt med på jobben og gitt bort. Hyggelig å kunne bidra til gode matopplevelser for kollegaer.

Kurven full av kantareller!

Sommer - agility, Tinka og Gabi.

2011-07-04T12:16:00.000-07:00

Da er jammen allerede 2 uker med sommerferie avvikla og hverdagen er her igjen. Med uttak av en del ferie tidligere i vår med valper i hus, ble det ikke rom for mer enn 2 uker i sommer. Like greit igrunn, for ferieplanene har ikke akkurat vært så omfattende. Med unntak av 3 dager på agilitystevne i Stav i Gudbrandsdalen og et stopp i Snertingdal på veien hjem, har ferien vært tilbrakt i heimen. Med 5 hunder i huset blir det litt krevende å reise på mye ferie og jeg velger heller å holde igjen noen dager slik at jeg kan ta en tur til varmere strøk utpå høsten/vinteren.

Agilitystevnet på Stav ga ikke veldig mye resultater reint premiemessig - ihvertfall ikke i individuelle klasser. Joy er fortsatt ikke i toppform etter løpetid og Victor har sine spesielle problemer. Egentlig var disse stevnene den siste "testen" med Victor før jeg avklarte om jeg skulle droppe videre trening med han. Den fristen er nå utsatt til utpå høsten en gang. Han viste nemlig ørlite av det jeg veit han har inne: Fart, arbeidsglede og energi. Og vi hadde stigning i løpet av de 3 dagene! Siste dagen gikk han et ganske bra AG-løp der han både gikk ut mot hindre ute ved ringbåndet (full stopp tidligere) og han hadde et flott oppløp. Jeg øyner altså et lite lys i tunnellen, men får ingen ny test nå før i august.

Joy startet også i lagklassen og til tross for litt dårlig fart og et riv fikk vi med oss både en 2. plass på dag 1 og en 1. plass på dag 3. Det får vi være fornøyd med!

DBHK Micro Parners etter seieren på søndag - Vibeke, Tone, Grete og Inger Esther.

Jeg hadde "gamlingene" Joy, Victor og Chari med meg til Stav. Gabi var på besøk hos sin mamma Exxi og de dro på hyttetur til Telemark. Det tror jeg Gabi hadde riktig godt av - hun har blitt litt mer selvstendig nå, synes jeg. Mia bodde hos sin kusine Tinka (Freesia von Dunkel) i Drammen. Jeg har en liten utvekslingsavtale med Tinka's eiere. De passer Mia for meg ved behov og jeg hjelper de litt med Tinka's pels. Derfor ble en litt rufsete Tinka med oss hjem da jeg hentet Mia og i løpet av den følgende dagen fikk vi riktig så god skikk på pelsen. Hun ble en ordentlig stilig dame etter litt "napp, klipp og føn". Skjønt føningen i form av den store blåsa var skrekkelig skummelt.

Tinka ble riktig stilig etter litt pelsstell (og på dette bildet ligner hun veldig på mormor Joy).

Også Gabi har vært gjenstand for en del pelsstell i det siste. Veslejenta gikk jo under tilnavnet "Ulldotten" tidligere, men det er vi i ferd med å rette på. Jeg har nappet henne gradvis ned i noen uker nå og jammen begynner det ikke å bli litt orden på det. Det sitter fortsatt en del ull igjen, men ny, stri pels er på vei innenfra. Jeg er også godt fornøyd med bygningen hennes, så dette skal bli spennende!

Gabi - i ferd med å få riktig schnauzerpels.

Gabi er litt forsiktig av seg når vi er i nye miljøer, men hjemme er hun i full fart. Hun leiker med de andre hundene og er temmelig "terrenggående". Selv i det høye grasset oppe i bakken bykser hun rundt - gjerne som "tilhenger" til Victor når jeg har kastet ut noe han leiter etter ( f eks fresbee'en). Og hun har arvet sin mormors sans for jordbær, så hun klatrer rundt i det bratteste av skråningen på jakt etter de små, røde. Hun er også en aldri så liten muldvarp, så mine forsøk på å holde orden på et blomsterbed er ikke helt vellykket. Da er det bedre at hun med liv og lyst har harvet opp et lite område med mose under et tre. Og tilnavnet har selvfølgelig nå blitt "Mosedotten".

Gabi forteller Mia en hemmelighet - kanskje er det om de beste jordbærstedene......

Gabi er nå med på morgenturen, men jeg synes hun er litt for ung til å være med på ettermiddagsturen også. Men hun roer seg fint hjemme og bare hun får selskap av kosehunden sin, er hun fornøyd. Jeg har lenge brukt en bamse eller tilsvarende når jeg lar valper være aleine og det ser ut til å fungere fint. Gabi stuper i hvertfall opp i hundesenga når jeg legger kosehunden på plass - hun veit godt at det betyr at hun skal være aleine litt. Den spesielle kosehunden får hun bare være sammen med når vi andre forlater huset.

Gabi med "være aleine"-kosehunden sin.

I går kveld så jeg på Facebook at G-kullets far, Gand Prix Grasant, hadde oppnådd tittelen Finsk Champion. Det liker jeg selvfølgelig meget godt og stor gratulasjoener går til eier Eija-maaria Jussila. Nå mangler det bare at Exxi får sitt norske championat, så er det ingen tvil om at G-valpene har en fin stamtavle. Exxi er i ferd med å gro ny pels etter valpinga, så det blir et par utstillinger til høsten. Siden hun bare mangler stor-certet er det kun NKK-utstillinger som er aktuelle, men vi vil gjøre et forsøk.

Grand Prix Grasant - Ransu

3 har blitt 1.

2011-06-20T12:50:00.000-07:00

Da er de andre valpene forlengst ute av redet og Gabi er aleine igjen her hjemme. Min innsats i bloggen er også drastisk skrudd ned, noe som ikke bare har med at det ikke er så mye å melde om lenger. Lange, fine, lyse kvelder skal heller brukes til noe annet enn til å sitte foran PC'en.

Uansett: Meldingene fra de nybakte valpeeierene er altoverveiende positive og hyggelige. Litt småting som noe rennede øyne har forekommet, men ellers har flyttingen gått helt bra. Gabi ser også ut til å trives godt her hjemme selv om det ikke er så mange leikekamerater i samme alder lenger. Mia, som aldri har blitt helt voksen selv, er imidlertid en god erstatning.

Jeg har jobba litt for å få orden på Gabis rufsepels, og det begynner å komme seg nå. Jeg har valgt en gradvis nednapping, så det tar tid før all valpeulla er borte. Men håpet er at det skal komme ny, stri schnauzerpels når ulla er borte. Bygningsmessig er jeg godt fornøyd og hun er en snill og "lett" valp å ha i hus.

Hun har vært med på treninger i brukshundklubben flere ganger og vi har vært på sosialiseringstur ved kjøpesenteret. I går var hun med på et heller fuktig agilitystevne. Hun er litt forsiktig av seg, men ikke så lettskremt. Det skal nok gå seg til.

Gabi alene igjen.

Siden forrige blogginnlegg har Mia vært på utstilling. NKK's tradisjonelle utstilling i Drammen var stedet og dommer var Pia Lundberg. Mia fikk Excellent og vant unghundklassen, men siden hun ikke fikk CK, ble det ingen Beste Tispeklasse på oss.

Mia er en Excellent hund!

Ellers har jeg endelig fått litt skikk på hagen og planta litt blomster og grønnsaker. Veldig seint ute i år og pga det droppa jeg tomatene denne gangen. Tror ikke jeg ville fått de modne. Til gjengjeld "byksler" jeg ca 2 kvadratmeter jord fra naboen og har planta sukkererter, grønnkål og litt salat utenfor hagejerdet. Der gjør jeg også noen veldig spede forsøk på å dyrke jordskokk. Har jo noen planer om en mer ordentlig sitteplass opp i bakken, men har lovet meg selv at jeg ikke skal legge i vei med prosjekter jeg ikke får gjordt ordentlig ferdig og jeg har planlagt videre oppussing inne i ferien - ihvertfall hvis været fortsetter å være like skiftende som det har vært til nå.

Besøk i hagen!

Apropos hage: Da Price Club annonserte diverse produkter som hagepynt ble jeg litt interessert. Det var trillebårer, trehjulsykler og en bro - alle ment til å dandere blomster på. Det var brua som tiltrakk seg min oppmerksomhet og det endte med at jeg kjøpte meg en bru. Brua var opprinnelig med stolper og "rekkverk" på siden, men det har blitt liggende igjen i esken her hos meg - det var selve brua jeg var interessert i. Så nå har jeg fått meg min egen minimini brukshundstige! Den tror jeg skal bli meget populær hos mitt neste valpekull.

Gabi er allerede i største laget, men fikk æren av å innvie mini brukshundstigen til ære for fotografen.

I går var det duka for sesongdebut i agility for min del. Stevnet gikk av stabelen i Bugårdsparken i Sandefjord og var en heller våt affære. At Joy bidro til fuktigheten med å tisse i banen var i grunn ikke helt med i beregninga (det er disk!). De øvrige individuelle resultatene var heller ikke til å rope hurra for.

Joy har nettopp avslutta en laaang periode med løpetid og er ikke helt i slag. Faktisk syntes jeg hun var så ute av form at vi oppsøkte veterinæren på torsdag og fikk tatt ultralyd + sjekket en blodprøve. Alt så helt normalt ut, så det er nok bare hormoner i ulage.

Victor var jeg spent på - han har vært litt tilbake til sitt gamle jeg (før angrepet) på treninger og jeg hadde håp om at vi nå var over det verste. Men til tross for at det var god plass rundt banen og at ingen hindre sto helt ut mot ringkanten måtte han lokkes og lirkes gjennom store deler av banen. Vi skal på et 3-dagers stevne neste helg og dersom det fortsetter slik der, tror jeg at jeg setter kroken på døra for videre agilitysatsing med han. Det er meget trist - han har så utrolig mye på lager dersom han hadde tålt presset litt bedre.

Dagens positive resultat var laget vårt. Joy gikk sitt beste løp for dagen - uten banefeil og med relativt god fart. 2 av lagets andre ekvipasjer gjode også en flott innsats og laget havnet på 2. plass. Det er vi fornøyd med og Joy fikk med det et kvalifiseringsnapp til deltakelse på lag i NM. Forøvrig har laget gjort det meget bra tidligere i år, så det er flere om plassene denne gangen.

DBHK's lag tok 2. plassen i Sandefjord på søndag.

4 har blitt 3....

2011-05-24T12:24:00.000-07:00

På lørdag reise enda en av valpene ut i verden. Han reiste imidlertid ikke så langt - han har bosatt seg på Tranby. Øyvind og Lene falt for den lille, pene gutten og lot seg overtale til å inngå en sameieravtale med meg. Det betyr at jeg jo kommer til å se mye til han framover også. Øyvind har hjulpet meg med utstillingspynting de siste åra, så noen "hjemmebesøk"blir det sikkert framover også. Øyvind skal ta seg av den lille herrens utstillingskarriere etter hvert og siden jeg beholder Gabi her hjemme skal det ikke forundre meg om vi ikke kommer til å treffes rundt utstillingsringen både titt og ofte når de to håpefulle blir litt eldre.

Jeg er veldig glad for at Øyvind og Lene sa seg interessert i en slik avtale, for jeg hadde litt vanskelig for å gi slipp på den gutten. Samtidig veit jeg at jeg vil ha mer enn nok med en valp her hjemme etter hvert. Så takk skal dere ha! Nå venter jeg bare spent på hva navnet blir.....

Her er flere gleder å meddele: Begge de 2 hannene som er igjen her hjemme har nå funnet seg gode, nye hjem og når bare deres nye eiere får avlagt en eksamen eller to, flytter de til sine framtidige hjem. Den første reiser om en ukes tid og den andre blir her enda en uke til. Da har jeg nok å henge fingrene i og Gabi har leikekamerater. Hann nr 1 skal hete Giro til hverdags og kommer nok til å bli registrert som Giraldo von Dunkel. Han skal flytte til Drammen. Hann nr 3 har nå fått navnet Ludvik, men det er ikke helt avklart hva han skal registreres som enda. Han flytter til hovedstaden.

Her hjemme fortsetter jeg å gi valpene utfordringer og opplevelser. Været har ikke vært helt med oss de siste dagene, med en del regn og sur vind. Men i går kveld var alle 3 med på agilitytrening og fikk treffe nye hunder av forskjellige raser. Vi har også på planen å ta en tur til litt mer bystrøk (Hokksund?) og siden vi uansett skal en tur til veterinæren for vaksinering, kan det hende at vi også skal miljøtrene litt foran Krokstadsenteret der veterinæren holder til.

Jeg har fått nyss om at det er valpeslipp på Drammen hundepark hver fredag. Det er mulig jeg tar en tur dit, men vil se an forholdene litt før jeg slipper valpene. Det kan være valper av alle raser og opp til 6 mnd der, så det kan bli i heftigste laget for disse som er små både av alder og størrelse. Hvis det ikke er alt for mange voldsomme hunder der, kan det imidlertid være en fin læring for valpene.

En viktig del av sosialiseringa med valpene er å gjøre de fortrolige med barn. Jeg prøver å få til mye kontakt med barn og jeg synes det er ekstra fint at de aktiviserer hverandre litt. Dagens bildeserie blir derfor av samhandlingen mellom valpene og mine 2 tantebarn Sara og Sofia. De har vært gode "medarbeidere" i sosialiseringen av alle mine valpekull de siste åra.

Liv i leiren!

2011-05-17T13:08:00.000-07:00

Fortsatt er det 4 valper her hjemme og det setter sitt preg på dagene, kan man trygt si. All ledig tid går med til hundene eller aktiviteter som kan kombineres med hundelivet.

De voksne hundene skal også ha sitt, så jeg har fulgt opp agilitytreninga 2 kvelder pr uke nå den siste tia. Til gjengjeld har jeg hatt 2 valper med meg på hver trening. Dersom været ikke slår seg helt vrangt i morgen har alle valpene vært med på 2 kveldstreninger hver. Da sitter de i bilen mens jeg trener de voksne hundene, men mellom treningsøktene har jeg god tid til å ta ut en og en valp slik at den får litt aleinetid.

De fleste hundene på treninga er stødige ovenfor valper, så de har fått hilse på flere hunder av varierende størrelse og rase. Disse lufteturene blir også automatisk litt båndtrening, da jeg jo ikke kan la valpene gå løse på treningsfeltet. De er ikke alltid enige med meg når det gjelder hvilken vei vi skal gå, men det går bedre og bedre dag for dag med bånd på.

De 2 som blir igjen hjemme får også en form for trening - det å være aleine med bare en søster eller bror til selskap. Gleden er stor når flokken gjenforenes etter treninga.

Jeg har gjort en avtale med Øyvind og Lene på Tranby om at de overtar hann nr 4. Jeg synes han ser så lovende ut og har hatt et klart ønske om at han skal bli å finne i utstillingsringen seinere. Noa var klar til å ta valpen med hjem da de var på besøk på søndag, men Øyvind skulle ut på reise så det er praktisk at han blir her en uke eller to til.

Jeg venter også på avklaring for en valp til, så går alt i ordnen blir det bare 2 igjen her. Jeg tar gjerne i mot henvendelser på den siste valpen også (Gabi skal uansett bli værende her), men 2 valper i huset kan jeg klare med ut over sommeren. Problemet er ikke å ha valpene i huset, men å gi de den sosialisering og miljøtreningen som er viktig for at de skal utvikle seg til gode og trygge individer som voksne. Hver valp skal ha individuell oppfølging og "kvalitetstid", så oppfølging av 4 valper krever sitt.

Victor har forøvrig reist på en liten avlastningsferie til Konnerud igjen. Joy har løpetid og da jeg ringte på torsdag kveld for å spørre om de kunne passe han fra og med i slutten av denne uka fikk jeg beskjed om at Ja, men da vil vi ha han med en gang! Og jammen slang de seg ikke i bilen og kom sporenstreks for å hente han - de ville nemlig ha litt valpekos med på kjøpet! Takk til Stine og Aud for hjelpa, så langt!

På yndlingsplassen!

På stubben er det fin utsikt!

Der er det også fint å slappe av litt - "ulldotten" Gabi på plass.

Leik!

Jeg er bare liten og snill, jeg!

Maten spises også ute når været tillater det.

Fjellklatring!

Oppe!

Familiebilde - Joy, Chari Mia og 3 av valpene. Det var komplett umulig å få alle på plass samtidig.

Men her kom alle 4 med og Chari holder fortsatt stand.

5 har blitt 4....

2011-05-08T12:58:00.000-07:00

På tirsdag forlot den første valpen flokken. Valp nr 2 (med merke på skuldra) har flytta til Anne Marie i Søgne. Han skal registreres på navnet Galo von Dunkel, men til hverdags vil han forhåpentligvis komme i full fart når det ropes Krutt. Fint navn! Men altså, Anne Marie hadde navnet klart før hun hilste på valpen, så det er ikke fordi han er lett antennelig han har fått det navnet. Rapporten fra Søgne tilsier at Krutt allerede har funnet seg godt til rette i sitt nye miljø. Han har hilst både på gårdens 6 kyllinger og på naboens Border Collie uten problemer.

Hjemme er det nå 3 gutter og så den lille jenta. Gutta har ikke fått noen navn enda, men den lille damen tror jeg blir hetende Gabriela von Dunkel - Gabi til hverdags.

I dag har vi hatt en strålende dag her og valpene har vært ute store deler av dagen. Jeg har bare hatt de inne for noen høneblunder innimellom. De leiker, farter rundt i hagen og er i det hele tatt både høyt og lavt. Jeg har benytta anledningen til litt hagearbeid, og får god "hjelp" fra valpene. De er svært nysgjerrige og skal sjekke alt fra blomsterpotter til vannslangen.

Drakamp

Blomsterpotter kan det også leikes med.

I kveld løp de etter hverandre rundt i hagen. Lille Gabi ledet ann med noe i munnen. Gutta løp etter og prøvde å ta "skatten" fra henne. Her har hun slått seg ned på stubben med skatten - en liten granbarkvist. Broren står nok å lurer på om han kan få lurt den fra henne.

Pust i bakken (Hann nr 3, tror jeg).

Exxi reiste også hjem til forverten sin på tirsdag, så valpene har nå vært "morløse" noen dager. Det ser de ikke ut til å bry seg noe om og rapporten fra Asker tilsier at Exxi heller ikke ser ut til å savne valpene. De andre hundene her bryr seg mer med valpene nå som Exxi har reist. Ikke minst mormor Joy er rett som det er å finne midt i valpeflokken.

Å lære seg litt underkastelse er nyttig for en liten valp. Her er det Gabi som blotter hele buken for Joy. Joy sier sjelden i fra til valpene, men som sjefen i flokken har hun naturlig autoritet.

Er det sånn voksne jenter skal gjøre? Gabi har satt seg mellom sine to tanter Mia og Chari.

Dagens største hageprosjekt har vært en ny etappe i å lage pilhegn rundt deler av hagen. Jeg kjøpte 100 pilraier av sorten Belgisk Rød da jeg flyttet hit og de siste åra har jeg kunnet høste egne raier og forlenge hegnet. Et hegn blir en mellomting mellom hekk og gjerde. Det er nesten tett nok for de voksne hundene, men jeg "forsterker" det litt med finmasket kyllingnetting nederst med tanke på valpene.I dag ble det ca 3,5 m hegn - neste år skal det bli enda mer og det litt provisoriske nettinggjerdet blir smått om senn fjernet.

3,5 meter nytt pilhegn

Valpene var inne for soving da jeg lagde hegnet - så fort de kom ut måtte dette nye sjekkes.

Morellblomster.

Sjernemagnoliaen har åpnet seg helt.

8 uker gamle....

2011-05-01T13:06:00.000-07:00

Tia har gått veldig fort og i morgen er valpene jammen allerede 8 uker gamle. Det har vært en litt spesiell situasjon nå på slutten, for mens jeg på mine tidligere kull har hatt de fleste av valpekjøperne klare allerede ved fødselen, så har det denne gangen vært uvist fram til det siste hvor valpene skulle havne henn. Ikke alt er i boks enda, men nå har det ihvertfall løsna litt. Det blir nok avklart i løpet av uka om jeg fortsatt har en ledig valp eller om alle nå har funnet sine nye eiere.

Jeg praktiserer litt fleksibel levering, så et par valper blir her unasett et godt stykke ut i mai. For valpene sin del synes jeg imidlertid at det er en fordel at valpene har flyttet før de blir 12 uker gamle - da tilpasser de seg lettest til sine nye hjem. Hvis alt går etter planen reiser den første herfra på tirsdag.

Det er ikke bare jeg som har hatt problemer med å få solgt valper og jeg er ikke sikker på hva det skyldes. Noe av problematikken er nok at det har vært en skikkelig hannhund-boom, altså at det er født en stor overvekt av hanner. Avsetningen hadde nok gått raskere her også dersom jeg hadde hatt flere tisper å by på.

I uka som har gått siden forrige oppdatering har vi kost oss skikkelig i finværet og vi har vært på et par sosialiseringsutflukter. Første turen gikk til agilitytreningsområdet på Ytterkollen der vi i anledning påsken hadde dagtrening på mandag. Valpene var i en valpebinge mens jeg trente de andre hundene, men de fikk også hilse litt på helt nye hunder og etter endt trening var vi på "tur" rundt banen.

På agilitytrening.

På onsdag tok vi turen til Asker der Exxis forvert Bibbi hadde invitert familie og venner på "valpetreff". Exxi er dypt savna i Asker og veldig mange av hennes venner der ville gjerne hilse på valpene. Så i steden for at de kom hit, reiste vi på besøk til dem. Der fikk valpene oppleve et nytt sted og det var også mange barn der. Alle ungene var veldig flike med valpene, så det ble en posistiv opplevelse for alle parter.

Valper og barn - en god match!

Familiens yngste kunne også få hilse på valpene - under full kontroll for begge parter. Valpetenner er sylskarpe, men med litt årvåkenhet gikk det veldig bra.

Hos Bibbi traff vi også riesenschnauzeren Atlas. En kjempestor herremann, men veldig forsiktig med de små.

På tirsdag skal også Exxi reise herfra. Da drar hun tilbake til Asker og valpene blir igjen her. Exxi har gjort en kjempejobb med valpene, men de blir nok godt ivaretatt av de andre hundene her. Mormor Joy har stor omsorg også for sine barnebarn, så det skal nok ikke bli noe problem. Jeg håper at Exxi heller ikke plages av å reise fra valpene. De siste dagene nå har jeg nappet henne helt ned, så nå er hun reine nakenhunden. Pelsen blir dårlig under drektighet og amming, så den gamle pelsen er det bare å bli kvitt. Når ny, god pels er på plass er det ikke umulig at vi tar en tur i utstillingsringen igjen. Exxi mangler bare det etterlengtede storcertet for å bli champion, så det må vi jo gjøre et par forsøk på.

Exxi og valpene har en liten drakamp.

På tur i det grønne.

Drakamp med Victor er rått parti! Her er det bare å velte seg over på siden og be om godt vær!

Kan vi dele denne?

Mutter'n sier at denne blomsten heter Sukkertopp - da er den vel spiselig også?

Bakketrening.

Jammen har ikke stjernemagnoliaen fått noen knopper!

Presentasjon av valpene

2011-04-24T11:37:00.000-07:00

I går var alle hundene (10 stk - 5 valper og 5 voksne) og jeg på utflukt til Kennel Bouvbear på "Farmen" i Trøgstad. Lisemette skulle hjelpe meg litt med vurdering av valpene og jeg gjorde litt dugnad på vårpussen i hagen til gjengjeld. Hyggelig prat og samvær fikk vi også tid til! Valpene taklet kjøreturen (ca 2 timer hver vei) veldig bra. De var rolige hele veien. Jeg tror rett og slett de lå og sov, for da de kom ut av bilen var de våkne, opplagte og nysgjerrige både på det nye stedet og på nye mennesker.

Med god hjelp fikk jeg også tatt "portrettbilder" av valpene. Valpene har ikke fått navn enda, så inntil videre får de finne seg i å bare være 1, 2 osv. Når tiden kommer skal de få spanskinspirerte navn (de ble unnfanget i Barcelona) på G. Jeg har fått en lang liste med gode forslag fra familiens spanskekspert Martha, så det skal det nok bli en råd med. Valgets kval, igrunn.

Det er fortsatt 2 av hannene som ikke er bortbestilt. Fordelingen av de 2 jeg har funnet nye hjem til er ikke klar, så fortsatt er det uvist hvilke hanner som havner hvor.

Tispa - en liten "ulldott". Den minste i kullet, men med klart egne meninger. Hun er ikke alltid enig i behovet for inntak av markekur, pelsstell eller tilsvarende. Men søt og sosial. Pelsen blir nok av den bløtere sorten, men hun er meget kort i ryggen og har ellers en god bygning. Hun blir værende her hjemme.

Hann nummer 4 - uten merking. Dette er den minste av hannene. Han ligger ann til å få en meget stri og god pels og er ellers bra bygget. Han er aktiv og "i farta", men er nok ikke sjefen i flokken.

Hann nr 3 - med merke på hofta. Nr 3 er den som er mest lik søstra - altså relativt mye pels. Han er litt større og kraftigere, men har den samme korte, fine ryggen. Han er meget sosial og krabber gjerne opp i fanget når det passer seg sånn.

Hann nr 2 - med merke på manken. Litt mindre pels enn 3'ern, men ikke så lite som 1 og 4. Han er så langt "utforskeren", som stadig vil oppleve nye ting. Han har den samme fine, korte ryggen som søsknene over her.

Hann nr 1 - med merke på hodet. Dette er den største av hannene både i høyde og lengde. En riktig kraftig plugg, med andre ord. Jeg tror også det er han som er sjefen i flokken, men er ikke helt sikker. Han har litt egne meninger av og til, men roer seg fort ned og blir "fornuftig" ved både kloklipp og pelsstell.

Det er litt "farlig" å gi alt for bastante signaler om mentaliteten til de forskjellige valpene på det nåværende tidspunktet. Det er forsøkt å utvikle tester for å vurdere valper, men foreløpig har man vel ikke funnet tester som på en sikker måte forespeiler hundens mentalitet som voksne. Sånn sett er det kanskje tryggere å vurdere foreldreindividene og kullet som helhet. Og der er jeg på god og trygg grunn om jeg skal si det selv: Alle valpene er akkurat så aktive, trygge, kontaktsøkende og vitale som 7 uker gamle valper skal være. Jeg er meget godt fornøyd!

Påskeferie

2011-04-22T01:18:00.000-07:00

Da ble det påskeferie i år også - seint men godt i hvertfall hva været angår så langt.

Med en snøfri hage og fint vær er det bare å nyte livet ute. Valpene er ute mange ganger pr dag (i dag 6 "runder", tror jeg). De er også mer aktive nå og følger etter de andre hundene rundt i hagen. Også innendørs "krever" de å få litt større plass å boltre seg på, så når de er våkne farter de rundt i hele stua. At det betyr at jeg må tørke flekker og/eller vaske gulvene konstant for at det skal se sånn nogenlund skapelig ut, bryr de seg ikke om. Det gjør i grunn ikke jeg heller. Jeg holder ellers unna det verste og "kommanderer" gjester til å beholde skoene på.

På lørdag før palmesøndag hadde jeg besøk av litt familie og det er spesielt kjærkomment både for meg og hundene at det kommer barn på besøk. Og viktig for valpene er det også - de er midt i den viktigste sosialiseringsperioden.

Vi har også vært på en liten kjøretur i bilen og i morgen skal vi på enda en liten "prøvetur". På lørdag går nemlig turen til Kennel Bouvbear i Trøgstad, så da er det greit å ha trent litt på bilkjøring på forhånd. Lisemette skal hjelpe meg litt med å vurdere eksteriøret på de små.

En annen form for tilvenning er dette med pelsstell. I dag har alle valpene blitt klippet litt med maskin i rompa og på kinnene - i morgen står poter og andre detaljer for tur. Det gikk ganske greit å stelle pels på dem. Den som hadde mest bestemte meninger var den lille jenta, men også hun fikk litt pelsstell etter litt overtalelse.

Sara er populær både blandt de vokse hundene og valpene!

Sofia er litt mer forsiktig med valpene i år enn i fjor, men en dvergschnauzervalp skal tåle litt behandling.

Gjensidig tiltrekning!

Valpene krabber gjerne opp på fanget når de får lov.

Etter så mye sosialisering er det lov med en liten hvil!

Kos på fanget!

Victor er populær hos valpene og han gjør sitt beste for å oppdra dem litt. Her har han lagt seg strategisk til med ei leike mellom labbene og valpene kommer for å sjekke hva dette er. Victor brummer advarende til valpen og valpen slikker Victor rundt munnen og sier i fra med hele seg at den er liten og uskyldig. God språktrening for valpene, dette her!

Hva var det for en kvist her oppe da?

Hei på deg!

En skatt er funnet og da er det om å gjøre å komme seg litt vekk fra mulige konkurrenter.

Nye opplevelser og utfordringer!

2011-04-13T12:11:00.000-07:00

En ny uke har gått og valpene har begynt å utforske den store verden og det de finner der på sin vei. De beveger seg nå rundt i hele stua når de er ute av bingen, de har hatt en "galopptrening" i hunderommet og ikke minst: De har vært mange småturer ute. Med unntak av i går har været vært upåklagelig i det siste og det har derfor vært helt fint å ta valpene ut. I starten var de ganske forsiktige, men nå følger de de andre hundene rundt i hagen og opplever stadig nye ting. De har også blitt veldig flinke til å gjøre fra seg ute, så det er mye mindre som havner i avisene inne nå.

Klar, ferdig.....

Er det helt trygt dette, da?

Kan sånne pinner spises?

I tillegg til at valpene skal oppleve nye steder og miljøer, prøver jeg å gi de noen fysiske "utfordringer". I hagen kommer det helt av seg selv - min hage er relativt kuppert og der er både bakker og skrenter og store og små trær. Valpene lærer seg fort å mestre terrenget - både å passe seg der det er bratt og å "trene" på kroppsbeherskelse i terrenget.

Innendørs har jeg noen forskjellige "aktiviseringsleiker" for valpene. Nytt av året er et skateboard, så disse valpene kommer til å være fullt utlærte som skatere før de leveres.

Her trenes oppstigning på brettet.

Skyving av brett.....

Spising av brett.....

...og hopp fra brett.

Nå ser jeg det ikke som et must at valpene skal bli skatere, men jeg tror at trening på kroppsbeherskelse gjør valpen trygg og sikker. Ikke minst ser jeg at mange hunder har problemer med å takle bevegelig underlag - f eks en heis. Som agilityinstruktør møter jeg også ofte hunder som får problemer med vippa - det mest bevegelige hinderet i agilityen.

Og for de som måtte lure: Jeg bruker ordet "trening" her, men det eneste jeg gjør er å sette skateboardet på gulvet. Valpene velger helt selv om de vil oppsøke det eller om de vil finne på noe annet. Men valpene søker slike utfordringer og trenger egentlig ikke noen oppmuntring. De trener seg selv!

Men den viktigste treningsarenaen er og blir utendørs: Her er et par bilder fra det første "treningshinderet" ute - en 3-trinns trapp lagt inn i en liten skråning. Alle mine valper har tidlig oppsøkt denne trappa for å finne ut hva de mestrer. Noen ganger triller de ned et trinn eller 2, men det er også en del av læringa. Og de lander mykt på grasset nederst.

Går det ann å komme seg opp her, da?

Tenk det: Alle 5 valpene på 1 bilde (og uten at de sover)!

Det er meldt et supert vær framover, så vi vil få mye fin utetid i hagen. Dessuten skal vi etter hvert ut på biltur. Først blir det noen kortere tilvenningsturer, men i slutten av påsken har vi tenkt oss helt bort til Bouvbear-folket på utflukt.

I helga venter vi også litt innrykk av besøkende - bl a har jeg "hyra inn" noen barn for å sosialisere de søte små.

Ellers har det virkelig blitt vårlig her nå og all snøen har fordufta. Nyplantingene mine fra i fjor ser ut til å ha overlevd vinteren og om ikke lenge skal jeg "plante" noen nye meter med pilehegn. Min favorittårstid!

Stjernemagnoliaen som ble plantet i fjor står med nye, dunete skudd. Vil den blomstre allerede i år, tro?

Full fart i valpekassa!

2011-04-06T11:57:00.000-07:00

Valpene runda 4 uker på mandag og nå er de til tider riktig så aktive. De oppholder seg fortsatt mye i bingen sin i stua, men nå står døra inn til bingen åpen hele tia (bortsett fra når valpene spiser), så de voksne hundene kan gå ut og inn som de ønsker. Selv Mia har roa litt ned og kan absolutt bedrive andre ting enn å "beleire" valpene hele tia.

Døra i gjerdet er 10 - 12 cm over bakken og foreløpig har ikke valpene klart å komme seg ut for egen regning, men det varer nok ikke så lenge. Da må jeg lage et annet opplegg med en plate som Exxi (og de andre hundene) kan hoppe over, men som er så høy at valpene ikke kommer seg over der. Jeg åpner bingen helt opp av og til, så valpene får også komme ut i resten av stua, men det blir litt for mye plass for dem å orientere seg på når de er aleine.

Valpene fikk sitt første måltid på fredag. Det så det ut som om de satte pris på, så i løpet av helga trappet jeg opp og de får nå 3 måltider pr dag. Det ser ut som om det er passelig foreløpig - de får fortsatt ganske mange "mellommåltider" av Exxi i form av melk. Når det går mot avvenning øker jeg opp til 4 måltider pr dag.

Den første maten - valpene er flinke til å spise.

Av og til bruker de beina i matfatet også.

Nam-nam!

Og etter maten må vi bare soooove!

Klar for kloklipping!

Er avisene spiselige også, tro?

De bruker gjerne mine bein som klatrestativer når jeg sitter hos dem.

Eller så klatrer de på hverandre.

Der har jeg deg på ryggen, altså!

Av og til må en bare sitte ned litt og se seg om!

Neste punkt på sosialiserings-/miljøtreningsprogrammet er å ta valpene med ut. De siste dagene har mye av snøen smelta og det begynner å tørke opp litt i hagen. Jeg regner med at valpene får sin første tur ut på fredag eller lørdag. Som regel trives valper godt ute og jeg tar de ut både for at de skal lufte seg og for at de skal få flere opplevelser så ofte som mulig. Håper det fine været holder seg framover (og så må jeg gjerde inn krokusen min - i fjor ble det ikke mye til blomsterbed).

Skulle været tilsi at vi må holde oss inne tar jeg gjerne valpene en tur med ned i hunderommet. der er det vinyl på gulvet og det belegget gir bedre feste for små valpeføtter enn parketten i stua. Som regel blir det raskt reine galopptreninga når valpene kommer ned i hunderommet. I hunderommet benytter jeg også anledningen til å introdusere lyden av klippemaskin og føner. Da går det første pelsstellet så mye greiere når den tiden kommer.

Stor forandring!

2011-03-30T12:05:00.001-07:00

Ved forrige oppdatering var valpene fortsatt på valperommet og livet deres besto ikke av så mye annet enn mat og soving. I løpet av uka som har gått har de flytta inn på stua, de har fått utvida plass å bevege seg på og de har blitt aktive, sosiale, leikne og kontaktsøkende. De har kommet seg helt opp på beina, prøver seg med noen byks og hopp av og til, de logrer, de kommer med lyder når de leiker og om jeg selv skal si det: De er verdens skjønneste valper!

Valpekassa er på plass i bingen i stua. Fronten er tatt vekk slik at valpene nå kan gå ut på gulvet. Gulvet i bingen er dekt med aviser og de var ikke seine når valpekassa ble åpna: Ut på gulvet og tiss!

Exxi var litt bekymra i starten når valpene ble flytta. Flyttinga innebar jo også at de andre hundene kom tettere inn på valpene. Men hun roet seg ned etter kort tid og når hun bare ble trygg på den nye "ordningen" tror jeg hun likte å få være en del av gjengen selv om hun har valper.

Valpene sover jo fortsatt mye, men har også perioder da de er veldig aktive. Da farter de rundt og undersøker sine omgivelser.

Avisene ble fort stedet for tissing.

De andre hundene er opptatt av valpene og det er gjensidig. Her hilses det gjennom gjerdet, men etter hvert har de voksne hundene også fått komme inn i kassa - foreløpig bare under full kontroll av meg.

Valpene er nå også mye mer opptatt av hverandre - der leikes!

Victor er ikke så veldig opptatt av valpene, men han kan ikke holde seg helt borte heller. Foreløpig foretrekker han at de er litt på avstand.

Mia er helt på styr når det gjelder valpene - hele kroppen sitrer. Men det er en udelt positiv interesse og hun vil de ikke noe vondt. Men hun skal gjerne være i bingen hele tia, så jeg må begrense henne litt. Når hun ikke får lov å være inne i selve bingen ligger hun gjerne på utsiden og med forlabbene inn mellom sprinklene.

Litt leiketøy i bingen har det også blitt - det må undersøkes. bak valpene sees også en annen "leike": En tom dorull! Den fungerer godt som leike og dersom den blir litt tilgriset, kan den jo bare kastes.

Valpene har fått sin 3 runde med kloklipping og de har fått en markekur. Jeg har ikke introdusert de til "fast føde" enda, men har tenkt å starte så smått i helga.

Mer valper...

2011-03-23T12:33:00.001-07:00

Da har valpene blitt enda en uke eldre og i uka som har gått har de utviklet seg mye. Øynene har åpna seg og de begynner så smått å sette beina innunder seg. Ørene har også kommet mer "på plass", men det er litt uvist både hvor mye de hører og ser enda. Det er nok fortsatt luktesansen som er mest utviklet. Jeg legger av og til armene ned i valpekassa og lar valpene kravle litt rundt på meg og da hører jeg hele tiden små snuselyder. Litt prøvesmaking både på fingre og klær blir det også - veldig koselig!

Valpene begynner nå også å bli mer sosiale. De blir mer oppmerksomme på hverandre og de vil etter hvert ut av valpekassa. Jeg regner med at jeg flytter de inn på stua på fredag. Da får de en inngjerdet binge rundt kassa slik at de får litt mer tumleplass, samtidig som de ikke "går seg bort" og at de er litt skjermet for de andre hundene. Som en tilvenning har jeg begynt å ta de andre hundene med inn "på besøk" i valperommet. Exxi takler det greit, men hun følger også årvåkent med. Den som er mest ivrig etter å slippe fram til valpene er Mia - hun sitrer i hele kroppen når hun ser valpne. Jeg tolker interessen hennes som udelt positiv, så hun blir nok en fin leketante etter hvert.

Det har vært litt tendenser til diare et par dager, men jeg tror vi har det under kontroll. Ingen av valpene virker syke, men reinsligheten i kassa blir ikke fullt så god når det er noen som har løs mage. Jeg hjelper derfor Exxi litt med reinholdet hvis noen har klint seg til, men i dag har det ikke vært behov for min bistand.

Spist alt for mye!

Valpene "hauger" seg når de skal sove.

Noen sover, mens andre vil ha litt action.

Up and go!

TTre av valpene har litt hvitt på tærne bak - her sees den ene med hvit tå.

Nå vil jeg ut av denne kassa snart!

Forvert bibbi på besøk hos Exxi. De savner nok hverandre litt i denne perioden, men Bibbi har vært på flere besøk allerede.

Bibbi's barnebarn Oscar koser med en valp.

Mer fra valpekassa

2011-03-16T12:44:00.000-07:00

Valpene vokser og trives og Exxi har det også bare bra! Denne perioden er nesten litt kjedelig, for det er ikke så veldig mye jeg får gjort med valpene. Min hovedoppgave blir å sørge for at Exxi har det bra og hvis hun har det, er det den beste forsikringen for at valpene også skal ha det bra.

Men litt har jeg gjort, da. På mandag fikk valpene sin første kloklipping. Heretter vil jeg klippe klørne deres en gang pr uke fram til levering. Valpeklørne er syltynne og skarpe, så dersom de ikke klippes jevnlig vil de klore tispa til blods når de "melketramper". Jeg legger valpene på ryggen i fanget og klipper de små klørne med en vanlig neglsaks nå de første gangene. Hvis de er litt urolige, klør jeg de litt på magen. Det pleier å roe de ned og kloklippinga kan gjennomføres.

I tillegg har jeg veid valpene hver dag etter fødselen. Tommelfingerregelen tilsier at valpene bør fordoble vekta si i løpet av de 10 første dagene. Disse valpene tangerte eller passerte denne fordoblinga i går - altså på dag 9. De har blitt noen riktige tungvektere allerede.

Tispa veide 185 gram ved fødsel - i dag veier hun 399 gram. Gutta veide henholdsvis 183 - 197 - 228 og 230 gram ved fødsel. I dag stoppet vekta på 425 - 446 - 496 - 500 gram. Valpevekta sier lite om hvor store valpene blir som voksne og det betyr ikke noe at det er litt vektforskjeller i kullet. Det som er viktig er at hver valp har en god utvikling og ikke "stopper opp". Det er ikke noe problem i dette kullet, og når de i tillegg er trinne, blanke og rolige får de absolutt den maten de skal ha.

Exxi holder også både valpene og valpekassa rein og pen, så jeg skifter bare teppe der fra tid til annen for syns skyld.

Jeg har heller ikke sett noen antydning til kennelhoste hverken hos Exxi eller valpene. Etter konferering med veterinæren ble kennelen "friskmeldt" på mandag, så Exxi får nå ha litt kontakt med de andre hundene og hun får være med på korte turer. Jeg tror hun setter pris på "friminuttene", men hun vil fort tilbake til valperommet når hun har vært ute en tur.

Framover nå begynner det å skje litt mer. Øynene vil snart åpne seg og valpene begynner å sette beina innunder seg og oppdage hverandre. Det er en spennende tid, siden man da kan begynne å se litt mer av personligheten deres.

Her er bilder tatt daglig fra forrige oppdatering - de eldste først.

Sovende valper

Når Exxi kommer inn i kassa blir det "liv i leiren". her er valpene på full fart bort til Exxi for å komme først til yndlingspuppen.

En valp i hånden er bedre enn........

Antydning til bart allerede!

Sover igjen!

Middag!

Rapport fra valpekassa

2011-03-10T11:58:00.000-08:00

Her kommer flere bilder av valpene - tatt i perioden fra forrige oppdatering og fram til nå - de eldste øverst og de siste ble tatt nå rett før nedlasting. Variasjonen i fargegjengivelse skyldes at jeg har variert mellom orginal blitz og tilleggsblitz.

Som bildene viser: Valpene vokser og trives! De har en fin vektutvikling og Exxi tar hånd om de på aller beste måte.

Pr nå har jeg ikke merket antydning til kennelhoste i valpekassa, men så er det noe inkubasjonstid på denne sykdommen. Mia har sluttet å harke nå, men jeg holder hundene separert fortsatt.

Hvilepause!

Exxi får servert maten i valpekassa - hun er ellers kun ute av kassa for å gjøre nødvendige ting ute. Valpene ligger å ammer mellom Exxi's bein.

En haug valper.

Yndlingsplassen mellom mammas bein.

Denne melkebaren er åpen 24 timer i døgnet.

Sover.....

....i ferd med å vokne.

Sove mer......

Valpene er her!

2011-03-07T12:04:00.000-08:00

Plutselig - rett før kl 10.00 i går kveld ble Exxi temmelig urolig. Litt etterpå gikk vannet og hun fikk en del veer. Siden det hadde startet så brått krysset jeg fingrene for en lett fødsel, men etter en tid avtok veene og det skjedde lite eller ingen ting. Ifølge boka skal man kontakte veterinær hvis det går mer enn 2 - 3 timer fra vannet har gått og det ikke kommer valper. Jeg synes det var bedre å kontakte veterinæren før midnatt enn å vente til midt på natta, så jeg ringte til vakttelefonen ca 23.45. Veterinæren hadde lengre reisevei enn meg, så vi bestemte å møtes på klinikken ca 00.45 og at jeg skulle ringe dersom noe skjedde før den tid. Situasjonen forble uforandra og litt før halv et på natta lempet jeg Exxi inn i bilen. Hun lå i en eske på setet ved siden av meg og med meg hadde jeg også hånklær og teppe for eventuelt å kunne ta i mot en valp på veien.

Men vi kom greit fram til klinikken uten at noe skjedde. Der fikk Exxi en veestimulerende sprøyte og veterinær Elin sjekket at det ikke satt fast noen valp i fødselskanalen. Exxi fikk noen flere veer, men fortsatt var ingen valp på vei ut. Til gjengjeld begynte det å komme en del grønn utflod. Det er et tegn på at morkaka har løsna, og hvis det da går for langt tid vil valpen dø av mangel på oksygen.

Da ble altså keisersnitt løsningen. 5 valper ble hentet ut av Exxi og alle kom seg raskt etter litt massasje og stimulering. Også den valpen som hadde forårsaket problemene kom seg relativt raskt.

Når Exxi var ferdig sydd ble hun lagt ned til valpene og jeg begynte å jobbe for å få de til å suge. Det var ikke så lett å få til. Valpene var aktive, men ville liksom ikke helt ta puppen. Exxi våkna sakte men sikkert og selv om hun nok var litt omtåka i starten snuste hun på valpene og begynte så smått å slikke dem litt.

Vi bestemte at jeg skulle reise hjem med mor og barn og se om ikke amminga gikk bedre der i rolige omgivelser, så ut i bilen bar det med Exxi og 5 valper.

Exxi og valpene - bildet er tatt bare en times tid etter at vi kom hjem.

Vel hjemme fortsatte jeg med å forsøke å få valpene til å ta puppen. Men jeg ble litt fortvila, for ingen av dem ville suge skikkelig i starten. Midt oppe i fokuset på valpene kom jeg på at kanskje Exxi også burde få i seg noe veske og eventuelt mat. Og Exxi drakk villig vekk (hun er ingen stor vanndrikker ellers). Det var omtrent som å skru på krana for valpene også. I løpet av ganske kort tid hadde de funnet seg hver sin pupp og fikk den første dosen med livgivende morsmelk. Den første melka er spesielt viktig fordi den i tillegg til å gi valpene næring og energi, er den beste stimulansen av immunforsvaret og forebygging av sykdom.

Exxi og valpene.

Når valpene hadde fått i seg den første dosen med morsmelk kunne jeg slappe av litt og jeg døset ved siden av valpekassa fram til morgenen. Av og til våknet jeg av at en valp klynket litt fordi den hadde kommet feil ut, f eks bak ryggen på Exxi, men det ble ganske klart at Exxi's morsinstinkter tok over mer og mer. Hun vasket, maserte og stelte med sine små. Dette er ingen selvfølge etter keisersnitt. Fødselen stimulerer morsinstinktet og det er ikke alltid like lett å få trigget tispa til valpestellet når man "hopper over" selve fødselen. Men Exxi lot seg ikke stoppe.

Valpene på nært hold.

Ut over dagen i dag har den fine utviklingen fortsatt. Exxi er veldig forsiktig når hun legger seg ned eller skifter stilling. Det kan skje at en valp kommer bak henne, men jeg tror det skal mye til at hun regelrett legger seg på noen av dem. Foreløpig har hun heller ikke gravet noe, men det kan vel komme. Hun har sikkert fortsatt litt vondt i operasjonssåret og hun skal ha penicillin i 10 dager framover. Men hun spiser og drikker godt, og er kjempeflink med valpene.

Det ble altså 5 valper - hele 4 hanner og 1 tispe. Det er vist en riktig hannhund-boom om dagen, for flere andre jeg kjenner har også fått et flertall av hanner i kullene sine. Jeg har veiet valpene i dag og de er mellom 183 og 230 gram tunge, og det er en bra, normal vekt for valper. Jeg har tidligere hatt levedyktige valper helt ned i 90 gram, så sammenlignet med den er disse reine tungvekterene.

Rett før.....

2011-03-06T10:56:00.001-08:00

Nå er vi veldig i valpemodus her. På tirsdag er det 63 dager siden siste paring, men fødselen skjer gjerne en dag eller to før terminen. Fortsatt er alt rolig, men Exxi har kanskje virket litt mer utilpass i dag og hun vil ikke spise (noe som er helt vanlig rett før fødsel). Hun har spist dårlig hos forverten før hun kom til meg på fredag også, så i går håndmatet jeg henne flere ganger i løpet av dagen. Hun fikk i seg en del mat - en kombinasjon av våtfor og en spesialvelling (en ekstra næringsrik sådan) kjøpt hos veterinæren. Hun trenger jo energi til selve fødselen, så jeg er glad jeg fikk i henne litt næring.

Ellers er hun i uforskammet god form og vil gjerne ut på tur. Det er meg som har tatt initativ til å snu - det får være måte på til vandringer.

Exxi på tur i finværet.

Hun vagger i vei med magen vippende fra side til side.

Ellers har hun slett ikke satt pris på ikke å få være sammen med de andre hundene. På torsdag fikk jeg nemlig konstantert at Mia hadde kennelhoste. Kennelhoste er som kjent temmelig smittsomt og dette var selvfølgelig ikke ideelt midt oppe i fødselen. Jeg holder derfor hundene adskilt i hver sine rom og vasker meg med Antibac når jeg skal være sammen med Exxi.

Heldigvis ble Exxi vaksinert for kennelhoste rett før jul. Hun kan likevel bli syk, men skal da ikke bli så hardt angrepet siden hun er vaksinert. Valpene får antistoffer fra henne, samt at morsmelken bidrar til at også de er relativt godtbeskyttet. Det skal altså ikke være noen katastrofe selv om Exxi/valpene skulle bli smitta, men jeg vil jo i det lengste unngå det.

Mia harker og brekker seg en del, men virker ellers ikke særlig syk. Også hun ble vaksinert for ikke så lenge siden. Både hun og Chari har løpetid, så Victor har dratt på et lite avlastningsopphold på Konnerud.

Hvor mange søte små skjuler denne magen, tro?

Nedtellinga har begynt.....

2011-02-20T10:48:00.001-08:00

Nå er det bare drøyt 2 uker igjen til Exxi sin termin 8. mars. Følger hun mønsteret til sin mor og halvsøster, føder hun også en dag eller to før terminen. Avtalen er at hun blir hos Bibbi fram til fredag ettermiddag. Skulle hun vise tegn på fødsel før det har vi en "plan B", men jeg regner ikke med å få bruk for den.

Når Exxi kommer til meg skal jeg ha "valperommet" klart. Jeg pleier å ha fødsel og spevalp-perioden inne på gjesterommet. Der står valpekassa rett nedenfor senga og jeg kommer til å sove der med Exxi fra og med at hun kommer hjem hit. Da får Exxi roet seg i valpekassa og jeg har full kontroll.

I går var jeg en tur hos Exxi i Asker på "svangerskapskontroll". Hun har virkelig begynt å legge seg ut nå, og magen står som et trommeskinn. Jeg klipte henne litt i beinhåra og under buken slik at det blir litt mer praktisk når valpene kommer.

Magen vokser og puppene strutter på den vordene mor.

Selv om Exxi begynner å bli stor og tung, var hun i sitt sedvanlige gode humør og ønsket meg fornøy velkommen. Hun er også veldig kosete, sier Bibbi og spesielt liker hun å bli strøket over den svulmende magen. Det er jo bare bra, for det sies at valpene blir ekstra harmoniske og kosete når mammaen strykes over magen.

Selv om hun er litt baktung kan hun fortsatt danse litt på to bein.

Exxi i snøen.

I dag har jeg vært på NKK's utstilling på Bø. Mia ble stilt i utstillingsringen og Joy har startet i agility.

Mia fikk Excellent av dommer Børge Espeland og ble nr 2 av 2 junior tisper. Joy gikk begge sine løp uten banefeil, men spesielt i agilityklassen pådro hun seg noen flere tidsfeil enn det godt er. Der havna vi et stykke ned på resultatlista. I hopp-klassen gikk det litt kjappere og der endte vi på 3. plass.

Selv om resultatene ikke var helt på topp koste vi oss på utstillingen sammen med gode venner. Gratulerer til Lisemette som ble BIR med vakre svart/sølv tispe Juni.

Nå har jeg ikke meldt på flere utstillinger eller agilitykonkurranser framover - nå skal valpene få hovedfokus. Drammens brukshundklubb har sitt store, årlige stevne helga etter at valpene blir født, og vanligvis har jeg organisert påmeldinger og resultatrapporteringer der. Den jobben må gjøres av andre i år, og på tirsdag skal vi kjøre en liten opplæringsøkt på DogArra og Agipro - programmene vi bruker på stevnet. I moren skal jeg dømme et prøveløp for klubben. Hensikten med prøveløpet er at banemannskapene skal få trening i sin jobb, så der er selve gjennomføringen viktigere enn baner og resultater.

Ellers skrider mitt lille oppussingsprosjekt langsomt framover. Nå er det bare maling av dør- og vinduskarmer som gjenstår av det jeg har tenkt å gjøre før valpene kommer. Jeg har også innhenta et tilbud på renovering av trappa mi, men lurer fortsatt på hva jeg skal gjøre med gulvbelegget oppe og dørene der. Ny belysning er det også behov for. Vel, det får utstå til etter valpeperioden.

Solnedgang 19. februar - ca kl 17.15. Knuten sees mot horisonten litt til høyre i bildet og nedenfor den skjemmes idyllen litt av vår versjon av "monstermaster".

Valper i vente og Mia på utstilling.

2011-02-06T11:02:00.001-08:00

Først og fremst: Exxi var på ultralyd på mandag og der er valper på gang! Bibbi har rapportert om noen "tegn" så jeg var rimelig sikker, men godt å få det konstantert. Veterinæren var ikke veldig rutinert i telling, men jeg mener jeg så 3 stk i et og samme bilde. Som regel klarer man ikke å få alle inn i samme bilde, så med 3 stk på en gang tyder det på at det ikke blir et veldig lite kull. Jeg pleier å gange med 2, trekke fra 1 og legge til 1. Derfor er "stalltipset" at det kommer 5 - 7 valper. Jeg synes "idealkullet" er 5 valper, men vi tar i mot det vi får.

Denne helga har Mia og jeg vært på utstilling både i går og i dag. I går var det Schnauzerklubben som arrangerte - i dag har var Lhasa Apso klubben arrangør. Begge dagene har vi vært på Exporama på Hellerudsletta.

I går var vi litt misfornøyde, siden vi fikk blå sløyfe. Før nyttår betydde det 2. premie, men nå er premiesystemet lagt om, så blå sløyfe står for "Very Good". Har jeg skjønt det rett, så ligger den "nye blå" litt mellom den gamle rød og blå. Litt uerfaren med dette her, men det gjorde ihvertfall resultatet litt mer forståelig. Og det var en særdeles streng dommer - det var ingen av de stilte hundene som fikk CK og det ble altså heller ikke kåret noen BIR/BIM eller delt ut noen cert i rasen. Dommer var Jochen Eberhardt fra Tyskland.

Mia på bordet for dommer Kornelija Butrimova.

I dag gikk det absolutt bedre både med Mia og med de andre svarte bartisene. Mia var eneste hund i juniorklassen, så der hadde vi ingen konkurranse. For første gang fikk hun premiegraden Excellent og også den fine rosa sløyfa (CK kvalitet). Da fikk hun lov å delta i Beste Tispe klasse og jammen havnet hun ikke som 2. beste tispe. Når vinneren var fjorårets nordiske juniorvinner, så var det ikke en dårlig hund vi tapte for heller.

I farta!

Vinneren, Trestikka's In Love To A Queen , ble til slutt BIR og Super Play's Vida Loca ble BIM. Gratulerer både til Tone og Vidar!

På utstillingen fikk vi også besøk av Esther og Meeko - en av Charis valper. De har planer om litt utstilling etter hvert og da var det greit med litt miljøtrening på forhånd. Det er alltid hyggelig med sånne besøk når vi er på utstillinger.

Her hjemme har det endelig blitt litt mer levelig utendørs. I det hele tatt har vi hatt en fin periode nå da det ikke har vært så kaldt, men som det samtidig har vært fint vær. Hundene kan kose seg mer ute og vi har dagslys på ettermiddagsturen.

Interessante lukter - en mus under snøen, kanskje?

Joy i farta!

Mildere vær har også medført at vi har trent litt agility igjen. Da jeg kjørte inn på parkeringsplassen ved drivhuset der vi trener holdt mine trommehinner på å gå føyka. Hundene - med Joy som 1. sopran - hylte!!! Det var tydelig at de savnet treninga. På onsdag fungerte også Victor bedre, så da ble vi litt optimister igjen. Nå var han riktignok aleine i hallen, men likevel. Vi får bringe forstyrrelsene litt gradvis inn, så skal vi se om vi får løst opp i problemene.

Ellers har jeg så smått starta en liten oppussing her. Jeg malte veggene i gangen for en tid tilbake, men ble aldri helt fornøyd med fargevalget (en litt kald grå). Nå har jeg malt trappeoppgangen i en mer brun/beige farge og skal legge på et nytt strøk oppe i gangen også, men da i en lysere tone. Men når veggene blir nymalte ser jeg alt det andre jeg burde gjort. Trappa, gulvbelegget, dørene, nye lamper osv Jeg har allerede bedt om et pristilbud fra en trappefornyer, så kanskje det blir neste steg. Uansett har jeg litt ledig tid nå fram til valpene kommer, så jeg gjør det jeg rekker og så får resten stå igjen til seinere.

Solnedgang tidlig i februar (sett fra hagen).

Vellykket Barcelona-tur????

2011-01-08T08:18:00.000-08:00

Jammen lenge siden siste oppdatering av bloggen nå. Desto hyggeligere å ha noen nyheter å melde! Som overskriften antyder har jeg vært på en løfterik Barcelona-tur, men her får vi ta det i kronologisk orden.

I god tradisjon arrangerer Norsk Dobermannklubb utstilling i Leto-hallen i romjula. Jeg syntes det var på tide å komme i gang med utstillingskarrieren til Mia, så hun ble påmeldt i juniorklasse. Mia var jo også med på verdensutstillingen i Herning, men var enda ikke stilt på norsk jord - med unntak av et valpeshow.

Jeg synes fortsatt at hun er ganske valpete både i kropp og hode, så jeg hadde ikke de store forventningene. Mia fikk 1. plass i juniorklassen (2 deltakere) og hun fikk også Hederspris (HP). For å gå videre til Beste Tispeklasse måtte hun ha oppnådd CK i juniorklassen, og siden hun ikke fikk det var det hele over for oss. Jeg er fornøyd likevel og tror Mia vil ha mer å fare med når hun blir litt mer voksen. Dommer for dagen var Rony Doedijns.

Mia og jeg i ringen.

Pent oppstilt for bedømming!

På utstillingen traff vi også våre gode venner fra Kennel Bouvbear. De hadde 4 hunder med seg og jammen klarte de ikke å få med seg "heder og verdighet" på alle 4. Jeg kom litt ut av tellinga på BIR, BIM og Cert, men bra var det ihvertfall. GRATULERER! Og takk til Svein Ivar for fine bilder fra utstillingen!

Etter at jeg flytta til Vestfossen har det blitt tradisjon at jeg inviterer gode hundevenner til en sammenkomst på nyttårsaften. Vi er som regel flere hunder enn mennesker, men det ordner seg med litt bur og at mine hunder får komme opp i stua litt på omgang. Det er ikke lenger helt rakettfritt her hos meg, men bråket er uansett litt på avstand fra huset.

For 2. året på rad sto fondue på menyen og det tror jeg falt i smak. Jeg synes det er hyggelig med "langsom mat" på slike dager og rundt fonduegryta kan folk sette sammen menyen ganske etter eget hode. Basis var scampi, forskjellig marinert indrefilebiter og lammekjøtt. Litt soppstuing, salat og gode dips og sauser hører selvfølgelig også med. Jeg hadde investert i ny, elektrisk fondue-gryte, og den skal nok få mer å gjøre framover.

Lotta søkte dekning på fanget til Hilde når det sto på som værst med raketter og Victor ville også være med på kosen.

Og så, jeg rakk bare så vidt å rydde av bordet, utplassere hunder og pakke kofferten. Vekkerklokka ringte 02.30 natt til søndag og det bar av sted til Gardermoen med Exxi og meg.

Jeg hadde gjort avtale med eieren av Grand Prix Grasant (Kennel Peacemaker - Finland) tidlig på høsten, men jeg venta ikke løpetid på Exxi før litt ut i januar. Lille juleaften blir jeg imidlertid ringt opp av Exxi's forvert Bibbi med beskjed om at løpetia var i gang. Ikke en helt god timing for meg, for å si det mildt. Det er mye å gjøre på jobben i forbindelse med årsskiftet og i tillegg skulle jeg få en ny medarbeider i teamet på mandag etter nyttår. Jeg vurderte seriøst å finne andre løsninger for Exxi, men når jeg nå en gang har bestemt meg for noe er jeg ikke så lett å rikke.

At hannhunden var på ferie i Spania viste jeg om og egentlig hadde jeg håpa på at turen skulle gå til Spania i steden for Finland på den tiden av året. Det var bare å snu seg rundt og finne løsninger både på jobben og i forhold til pass av de 4 andre hundene. Det ordna seg bra takket være gode kollegaer (og ikke minst en velvillig sjef) og positive hundepassere. Takk skal dere ha, alle sammen!

Exxi og jeg hadde et drøyt døgn i Barcelona før vi skulle treffe den utvalgte - Ransu som han heter til daglig. Han hadde oppholdt seg i Alicante-distriktet, men tok 1. etappe på hjemveien opp til Barcelona for å treffe oss. Jeg var rimelig nervøs: Tenk om tispa ikke er klar? Tenk om de ikke vil? På turer rundt i Barcelona før vi traff Ransu kastet andre hunder lange blikk (og vel så det) etter Exxi, så jeg ble litt optimistisk. Mandag kveld kom beskjeden om at Ransu var klar ute i Casteldefells - en liten by sørvest for Barcelona. Exxi og jeg satte oss i nærmeste taxi og dro i vei.

Exxi og Ransu likte hverandre godt og Ransu var ikke vond å be. Exxi trengte imidlertid litt overtalelse i første runde, men da vi tok turen også dagen etter ble det full klaff med en gang. Phu!!!! Gjett om jeg var letta! Og det tror jeg nok at Eija-Maria var også. Det er ikke alltid lett å forutsi rett tid på tispene, men her ble det full klaff. Og når begge hundene vil og får det til, er svært mye gjort for at det skal bli et fruktbart resultat etter 9 uker.

Også jeg likte Ransu svært godt. Jeg hadde bare sett bilder av han tidligere og han var valgt ut på bakgrunn av sin stamtavle som jeg mener vil passe til Exxi. Han er en stilig og stram hannhund på 34 cm. Det som overrasket meg mest positivt var hans gode pelskvalitet og pigment. Han var meget svart og fin! Dette blir spennende!

Gran Prix Grasant - Ransu.

Meget hyggelig var det også å møte Eija Maria og hennes mann Reijo. Vi fant tonen raskt over et glass øl etter at paringa var unnagjort og jeg håper vi treffes igjen. Jeg har "lovet"å ta med avkom etter Ransu på Finlandstur når hun blir gammel nok for utstilling - jeg har planer om å beholde en tispe selv etter denne kombinasjonen.

Det var ellers litt spesielt å være aleine på tur i Barcelona med bare Exxi som reisefølge. Vi hadde imidlertid noen fine dager med lange gåturer i byen. Vi har gått hele La Rambla, runda katedralen i sentrum, tråla trange gater i gamlebyen og crusa opp og ned Carier de Gracia. Den siste dagen gikk vi også bort til den berømte Sagrada Familia - den helt spesielle katedralen som arkitekten Gaudi har tegnet. Katedralen ble ikke helt ferdig da den ble oppført, men nå - lang tid etterpå - er det igangsatt arbeid for å gjøre den ferdig. det var derfor litt av en byggeplass.

Sagrada Familia - snart ferdig etter noen hundre (?) års byggetid.

Apropos Gaudi - dette blir mitt G-kull og hva er vel mer naturlig at valpene da får spansk inspirerte navn! Det skulle ikke forundre meg om det dukker opp en Gaudi von Dunkel her. Eller en Gonzales, kanskje? jeg har litt større problemer med tispe-navn, men det skal nok bli en løsning når vi kommer så langt. Vi har jo vært ute og gått på Carier de Gracia!

Exxi har forøvrig vært en helt utmerket hund å ha med seg på tur. Hun takla flyreisa helt fint og hun vandrer rundt i gatene i storbyen som om det var et helt naturlig miljø for henne. Bare byduene og en og annen attraktiv (i hennes øyne) hannhund fikk henne til å trekke litt ekstra i båndet. Og andre hunder møtte vi jo stadig på gata. Jeg var litt bekymret siden jeg hadde med meg en brunstig tispe, men det gikk bra det også. Jeg skvatt imidletid litt da jeg runda en buskrabatt på en gangvei i en park og så plutselig befant meg på det lokale "hundejordet". Der var 8 - 10 løse hunder i fri utfoldelse. Jeg foretok en rask snuoperasjon og vi kom oss vekk før Exxi ble oppdaga - vi ønska ikke å ta noen unødige sjangser. På hotellrommet var hun rolig og avslappet. Når jeg lot henne være aleine der, tror jeg bare hun la seg for å sove.

På tur kan hunder skjemmes litt bort: Exxi troner her midt i senga!

Det å gå rundt med hund i storbyen gir fin trim, men det er også særdeles gunstig for lommeboka. Jeg kan jo ikke ta hunden med meg inn i butikker eller andre innendørs steder, så derfor så vi på attraksjonene kun fra utsiden. Siden Exxi roa seg godt på hotellet kunne jeg imidlertid ta noen turer på egenhånd også. Hotellet lå rett ved Gracia-området. Der er det noen mindre butikker og jeg kom også over et marked med brukskunst. Det resulterte i kjøp av bl a silkeskjerf. Prisene var også hyggeligere i dette området enn i de store, mer fasjonable handlestøkene nærmere sentrum.

Den spanske matkulturen fikk jeg ikke helt tak på. Man bestiller ut i fra det som ser ut som vanlige restaurantmenyer. Og man får forsåvidt det man bestiller, men heller ikke noe ekstra. Ikke en liten persilledusk, engang. Og kelneren spør heller ikke om man vil ha noen "sideretter" når man bestiller. Så når jeg f eks en dag bestilte and i appelsinsaus, så var det akkurat det jeg fikk: And og appelsin. Ikke noe potet, ris, grønnsaker eller tilsvarende. Unntaket var en salat jeg bestilte til lunsj på en restaurant rett ved hotellet og et besøk på tapas-restauranten Orio nede i sentrum. Jeg fant en kinarestaurant og tenkte det var løsningen. Bestilte haifinnesuppe og grillet spearribs. Suppa var ganske god, men kjøttet ble servert når jeg bare var halvveis med suppa. Det ble kaldt før jeg begynte på det. I tillegg var det lite kjøtt og det var heller ikke veldig godt på smak. Men du verden: Her fikk jeg masse pommes frites og en stor bolle ris! Men ikke en eneste grønnsak eller noen form for saus! Hadde jeg vært der lenger , tror jeg McDonalds og Burger King ville blitt redningen - da veit man ihvertfall hva man får. Men servesaen var kald, billig og god og den spanske rødvinen er heller ikke å forakte.

Norgesmesterskap i agility og litt hverdagsnytt....

2010-12-05T11:23:00.000-08:00

Forrige helg var det klart for Norgesmesterskap i agility. Dremmens Brukshundklubb lag Liten var kvalifisert til å delta og Joy var en av 4 ekvipasjer på laget. Joy hadde fått løpetid og det hadde også en av våre andre lagkamerater. Derfor ble vårt lag plassert til sist. Joy skulle starte som 3. hund på laget. Vi er 4 ekvipasjer på lag og 3 av dem teller med, så vi har råd til at en ikke har dagen. Vår første ekvipasje diska rett etter start, så da viste vi som sto igjen at vi bare måtte trå til. Inger Esther og Feliks gikk som nr 2 og rutinerte som de er gikk de et feilfritt løp. Jeg må innrømme at jeg kjente det litt da jeg sto på startstreken, men Joy og jeg kom oss forbi den første diskefella og gjennomførte i god stil. Ihvertfall ble det ingen banefeil - eventuelle tidsfeil hadde jeg ikke helt kontroll på.

Med 2 feilfrie ekvipasjer og en disk blir det et aldri så lite press på 4. mann. Også de klarte seg bra forbi den første fella, men godt over halvveis i banen krølla det seg litt til og det ble enda en disk. Da er det bare over og ut for hele laget - det ble ingen finalerunde på oss.

I tillegg til å gå lagløp fikk jeg sett en del på de individuelle løpene. Alle våre treningskamerater fra DBHK som starta individuelt klarte seg bra og fikk finaleplass. Finalen gikk på søndag og siden vi ikke fikk gå med laget holdt jeg meg hjemme. Litt utpå dagen kom den særdeles hyggelige meldinga: Inger Esther og Feliks hadde klart seg veldig bra i finalen også. De fikk sølv! Det var jammen fortjent! Feliks har gått sin beste sesong i år og har fortsatt mer på lager! De 2 andre finalistene diska desverre i finalen, men de får sikkert en ny sjangse neste år.

Inger Esther og Feliks med sølv i Norgesmesterskapet.

Her hjemme har den siste tia vært prega av mange kuldegrader. Temperaturen den siste uka har variert mellom -15 og -20. Akkurat nå er det litt "mildere" (-13,6), men det meldes at det skal bli kaldere igjen. Jeg sender varme tanker til naboen min som leverte meg en pall ved tidligere i høst - gratis.

Hundene klarer kulda relativt bra selv om lufteturene blir litt kortere. Joy og Chari har litt lite pels, så de har gått med dekken når det har vært på det kaldeste. Mia liker ikke å ha dekken på, og hun ser ikke ut til å fryse når hun får være i aktivitet. Hun er en ordentilg vinter-hund. Hun begynner forresten å få en riktig stri og fin pels nå, så det blir spennende å stille henne snart.

Victor og Mia i snøen.

Joy har som nevnt løpetid - eller har hatt. Hun begynte å blø for 2 uker siden, så etter kalenderen skulle hun være på vei inn i brunstperioden nå. Men slik ser det ikke ut. Jeg er ikke helt sikker på om hun er ferdig eller om det bare er en liten ventepause. Victor har vært svært så amorøs det meste av uka. Joy har latt seg oppvarte litt, men dersom han virkelig prøver seg har han fått klar beskjed om å ligge unna. Nå bryr ikke Victor seg noe særlig lenger og jeg lurer derfor på om det ikke blir noen brunstperiode denne gangen. Jeg tør ikke helt ta sjangsen på det, så jeg holder de fortsatt adskilt når de ikke er under "streng bevoktning". Jeg har ingen planer om paring av Joy nå.

De 2 andre jentene skal først ha løpetid i januar/februar, men når først en begynner å løpe har det lett for å smitte. Jeg krysser fingrene for at ihvertfall Chari drøyer noen uker enda. Hun skal pares nå og jeg hadde håpet å få valpene et stykke utpå våren.

Mia på vakt!

Lav desember sol!

På tirsdag reiste Hanne og jeg på Harry-tur. Vi dro hjemmefra litt før 4 på ettermiddagen, men fikk likevel et par timer på Nordbysenteret. Ved hjelp av Hanne og en ekspeditør "tømte" jeg en klesbutikk og fikk endelig fornya garderoben litt. Litt småhandel på Ittala outlet, og i godisbutikken ble det også tid til før handlelista for matvarer ble funnet fram. Både kylling, bacon, kjøttpålegg, and (hel og brystfilet) og masse ost ble med i handlekurven. Et aldri så lite stykke fersk ribbe fikk jeg også med meg.

Det meste har havna i fryseren, men ribba ble stekt etter alle kunstens regler i går. For første gang prøvde jeg meg på langtidssteiking av ribba - tilsammen 6 timer på svak varme + 1 kvarter på høyere temperatur m/grill. Og resultatet ble fortreffelig om jeg selv skal si det. Meget saftig kjøtt og en sprø, crispy svor. Her er den foreviget:

Langtidsstekt ribbe.

På grunn av kulda har det ikke blitt noen agilitytrening på oss denne uka og det ser heller ikke lyst ut for de kommende dagene. Jeg skulle ha "oppgradert" litt pels på både Victor og Chari, men skulle gjerne ha det litt mildere før jeg gjør det også. Vi tar en dag av gangen og får se om det ikke blir hakket varmere mot slutten av uka.

Fra sol og varme til kulde og snø....

2010-11-18T10:50:00.001-08:00

Jeg har vært i Tyrkia igjen - samme sted som i fjor, altså i Alanya. Denne gangen sammen med treningskamerat og reisefelle på etter hvert mange turer: Inger Esther. Turen i år var lagt et par uker tidligere enn i fjor og det ga oss skikkelig god sommervarme og litt lengre dager enn det vi hadde i sist. Tusen takk til Inger og Tor Harald for at vi fikk låne leiligheten!

Været var virkelig upåklagelig. Akkurat passe til at det var deilig å ligge i sola på stranda uten å bli alt for varm - ihvertfall når man innimellom kunne senke sitt legeme ned i et godt temperert Middelhav.

Lunsj på terrassen til restauranten ved inngangen til grotta (som jeg ikke husker navnet på i farta - noe med Dalmatis eller ....???) - med utsikt over Kleopatrastranda (og altså, lunsjen besto av litt fast føde også).

Vi kom ganske raskt inn i "fast" døgrytme. Ut av loppekassa før 07.30 - sola kom nemlig inn på terrassen i leiligheten ca 07.45 og da skulle frokosten inntas der. Etter en lang frokost ble sekken pakka for strandtur. Formiddagene ble tilbrakt på stranda med litt vandring (litt redusert av vannblemmer under fotsålene), soling og bading. I 2-tia begynte sola å synke lavere på himmelen og tiden var inne for å finne en passende lunsjrestaurant og innta dagens første Efes. Ettermiddagene ble brukt til alt fra Hammam (Tyrkisk bad), tur opp på borgen og vandring rundt i markedsområdet. Etter en kort "siesta" hjemme var det igjen ut for å spise middag før vi tørna inn for allerede i 9 - 10-tia på kvelden. Iherdige forsøk på å forlenge dagen litt utover kvelden stranda helt - vi var rett og slett så trøtte at senga var det beste stedet. Og det til tross for både rødt i glasset, mageøvelser på gulvet og forsøk på poetiske utgytelser (en "hyttebok" skulle ha et innlegg).

Naturlig fotterapi.

En av ettermiddagene dro vi opp på klippen som deler Alanya i to. Vi burde dratt opp litt tidligere, for vi fikk ikke så mange minuttene der før anlegget stengte. I tillegg var det litt sløret vær akkurat den ettermiddagen, så vi fikk heller ikke full uttelling på den vakre solnedgangen man på en god dag kan få med seg der. Men det var verd besøket likevel.

Kleopatrastranda sett fra borgen.

Hav og himmel går i ett.....

IInger Esther i solnedgang.

En av dagene brøyt vi rutinen og tok drosje opp til demningen i Dim-elven. Derfra gikk vi nedover langs elva et stykke. På den varmeste tiden av året er dette et fint sted å dra hvis man vil kjøle seg litt ned. Langs elva ligger restaurantene som perler på en snor og de har alle flåter med bord på ute i selve elva. Jeg tror faktisk man blir sittende med beina i vann der når flåtene presses ned av vekta. Vannsklier og fontener var også på plass for å kjøle ned overopphetede turister. Vi var jo der utenfor sesongen, så vi hadde dalen nesten for oss selv.

Efes-pause i Dim-dalen. Fotografen er stedets kelner. Siden vi var de eneste gjestene fikk vi full oppmerksomhet og også "tilbud" vi takka pent nei til.

Etter å ha styrket oss med en Efes kryssa vi elva og satte kurs for dryppsteinsgrotta i Dimdalen. Det var et stykke å gå, men det var absolutt verd innsatsen. En utrolig flott grotte og et eksempel på hva naturen kan by på av "undere".

Ikke lett å fotografere inne i en grotte uten spesialutstyr, men håper likevel bildet gir et lite inntrykk. Bildet er tatt innerst i den lengste av armene i grotta - ca 250 m inn i fjellet.

Etter grotteturen gikk vi tilbake til bebyggelsen og kom oss inn på en buss tilbake til byen. Bussen kjørte fra universitetet og var overfylt av ungdommer som skulle til byen. Det skrangla og rista og det var tydelig at busssjåføren ikke var helt fornøyd med "understellet" på bussen. Med lett angst for at det var bremsene det var noe i veien med, rulla vi imidletid nedover bakkene mot sjøen og kom halvveis inn til byen før bussen stoppa helt. Heldigvis kom det en annen buss ganske raskt så etter enda litt mer "sild i tønne" kom vi oss hjem igjen.

Ut over strand og sightseeing har det blitt mye god mat og litt shopping på oss. Reint volummessig tok ikke jeg med meg så mye i kofferten, men 2 nye par briller er innkjøpt. Prøver meg for første gang med progressive glass, så dersom jeg virker litt ufokusert framover kan jeg jo skylde på brillene.

Selv om vi hadde parkert hundene våre godt og trygt hjemme var vi ikke helt uten hundekontakt på turen. Vi kunne ikke helt la være å fundere litt på hvordan våre en smule bortskjemte hunder hadde klart seg dersom de plutselig måtte leve slik som hundene i Alanya gjorde. De aller fleste av de gikk løse og det var bare et fåtall av dem som vi klarte å koble mot noen sannsynlige eiere i nærheten. De vandra langs stranda (de fulgte gjerne med oss et stykke når vi var ute og gikk), lå og døsa i skyggen, forholdt seg til kattene (som regjerte mer rundt strandrestaurantene og ellers innover i byen) og kryssa til dels sterkt trafikkerte gater "på egen pote". Men de så ikke vanskjøttet eller underernærte ut, så vi regna med at de kanskje hadde en base som de søkte tilbake til og der noen tok seg litt av dem. De virka også veldig sosiale ovenfor hverandre og de var ikke veldig påtrengende ovenfor mennesker med mindre noen oppfordret de til nærkontakt.

Det eneste litt triste unntaket var et valpekull på 3 ca 7 uker gamle valper som oppholdt seg ved veien da vi var på tur til Dim-grotta. Spesielt den ene valpen var svært tynn og kunne nok trengt både en markekur og skikkelig nærende valpemat. Vi hadde ikke noe mat med oss, så vi måtte bare forlate dem der de var og håpe på at de fikk den omsorgen de fortjente.

Denne lille frøkna (ca 5 - 6 mnd gammel, tenker jeg) valgte oss som sine beskyttere når hun traff et par voksne hanner rett ved der vi lå. Hun ble liggende mellom/under solsengene vår i flere timer og begynte først å røre på seg når sola igjen sto litt lavere på himmelen. Søt var hun!

Natt til søndag kom vi hjem til kuldegrader og 10 cm snø - litt av en overgang. Men sånn er nå en gang Norge i november. Det er bare å "holde ut" og vente på lysere tider. Hanne hadde kjørt Joy og Chari hjem til meg på lørdagskvelden, så da jeg kom hjem i 2-tia på natta ble jeg møtt av stormende og høylytt gjensynsglede. Mia og Victor ble henta hjem fra sine repektive feriehjem på søndag. Tusen takk til dere som hjelper meg med å passe hunder - uten dere hadde det ikke blitt noen tur på meg.

Hjemme er vi i gang med agilitytrening igjen selv om temperaturen spesielt på tirsdag var i laveste laget for min del (- 9 grader). Til helga skal jeg på en uoffisiell agilitykonkurranse arrangert av Stovner hundeklubb. For Joy sin del blir det også en forberedelse til NM for lag. Vi har nemlig fått beskjed om at laget vårt er kvalifisert i år og da er det bare å glede-grue seg til neste helg.

Høststevne i Tønsberg

2010-10-24T11:43:00.000-07:00

I går gikk ferden til Melsom landbruksskole - mellom Sandefjord og Tønsberg. Tønsberg hundeklubb har de siste åra arrangert stevne i et ridehus der. Jeg har vært der flere ganger før, men i år hadde jeg en helt spesiell grunn til å melde på der.

Victor fikk seg jo en støkk i sommer og har vært helt satt ut i konkurransesammenheng siden det. Han er redd han skal bli overfalt igjen, så alle hindre som står ut mot kanten av ringen vegrer han på og han er vanskelig å få igang igjen. I ridehuset på Melsom er det høye "ridehuskanter" på 3 sider av ringen og altså hverken hunder, telt eller andre skjulesteder for potensielle angripere. Jeg håpa derfor at Victor ville være mer trygg der.

Og mine forhåpninger stemte. Victor gikk alle hindrene med unntak av slalåmen i relativt god fart. I slalåmen var det til gjengjeld full stopp og han måtte "lirkes" igennom. Det var mange hunder - spesielt i klasse 1 - som hadde problemer med slalåmen og vi kom vel til den konklusjonen at enten selve hinderet eller bakken luktet noe. Med Victor sin varhet kan jeg nok tenke meg at f eks en solid hannhundmarkering var nok til å sette han ut. Han pleier ikke ha slike problemer med slalåmen ellers. Uansett holdt innsatsen til en 6. plass i agilityklasse og en 4. plass i hoppklasse. Og det altså med solid stopp i slalåmen. Han hadde ikke toppfart i resten av banen heller, så dersom vi bare kan kvitte oss med angsten for angrep.................

Joy var også i god form i går. I agilityklassen ble det litt "sleivete" og Joy løp bak meg inn i feil tunnelinngang. I hoppklassen, derimot, gikk hun som ei klokke og det ble en 4. plass på henne også.

Joy syntes hun var riktig flink på Melsom.

Og så laget, da! I går var de 4 som er aktuelle for deltakelse i NM samla og vi hadde virkelig dagen alle sammen. Den ene etter den andre av oss gikk i mål med 0 feil. Mine lagkamerater har også svært raske hunder, så her burde det bli en god plassering. Og innsatsen ga uttelling - vi vant lagkonkurransen med noen få hundredeler på tia ned til neste lag. Det var ikke mindre enn 10 små lag påmeldt i går, så det får vi si oss veldig fornøyd med.

DBHK's Micro Partners, fra høyre: Monique m/Jackie, Grete m/Caisa, Inger Esther m/Feliks og meg med Joy.

Med gårsdagens seier er vi enda tryggere på at vi er kvalifisert for NM-lag. Det er bare 4 små lag som får delta i NM (en aldeles dum begrensning!), så vi må kvalifisere oss i løpet av året. I noen år nå har vi ikke klart å kvalifisere oss, men i år er jeg sikker på at vi skal få være med. NM går av stabelen på Dogs4All i slutten av november.

Ut over NM, er det bare et uoffisielt stevne i november. Der skal det også være skjermet bane slik at Victor kan være trygg. Jeg skal prøve å få med meg det stevnet. På nyåret kommer det flere stevner, men paring av Exxi vil muligens kollidere med det tradisjonelle Follo-stevnet. Dessuten har jeg tenkt å stille Mia litt over nyttår, så da får vi se hva det blir tid til.

Her hjemme har det blitt veldig rolig etter at først Exxi, så Tinka reiste hjem igjen. Mia drar med seg Victor i litt leik, men det blir ikke like mye fart i det som når det var flere "ungdommer" her. Mia skal imidlertid på "gjenvisitt" til Tinka når jeg reiser til Tyrkia, så da kan de fortsette der de slapp.

Tinka ble riktig snerten etter litt pelstrimming (lav ettermiddagssol gir brun pels).

Mia og Tinka leiker

......og leiker.

Tidligere i uka kom det et lite lag snø og det ligger fortsatt litt hvitt igjen i skyggen. Jeg har hatt ryddedag i dag. Frosne blomsterpotter og hagemøbler har kommet under tak og garasjen er rydda slik at bilen også får plass. Vinterdekka ligger lasta opp i bilen - det er et "drive in" dekkskiftefirma ikke så langt unna jobben min, så i morgen tidlig går ferden dit. De vasker biler innvendig for en billig penge også - håper de kan ordne begge deler mens jeg er på jobb. Litt latskap fra min side - jeg burde jo ordne slik selv. Unnskyldningen min er at dekkene til den bilen jeg har nå er veldig store og tunge.

Plutselig tilbake....

2010-10-17T11:16:00.000-07:00

Ikke reint fysisk, altså - men her i bloggen. Har igrunn holdt meg mest rundt teltene her i det siste, så det har liksom ikke vært så mye å rapportere om.

Har benytta noen fine høstdager til å plukke enda litt mer sopp. En del av det har havna i mattørka og vil bli lagra til seinere bruk. Mattørke er en fin ting. Soppen tørker adskillig raskere der enn i steikeovnen og det er lettere å regulere temperaturen slik at varmen ikke blir for høy.

Svart trompetsopp og traktkantarell er klare for tørking i hver sin bakke.

Ferdig tørka sopp lag på lag i mattørka.

I tillegg til å tørke sopp bruker jeg også mattørka mye til tørking av godbiter til hundene. Da får jeg biter i den størrelsen jeg vil ha dem - ferdigkjøpte godbiter er som regel alt for store til mine små hunder. Jeg halvtørker som regel godbitene. Da er de fortsatt myke nok til at hundene ikke tygger for lenge på dem, men likevel ikke klissete. Holdbarheten blir jo ikke så god med halvtørking, så jeg putter de ferdige godbitene i fryseren. Når jeg så skal på trening er det bare å ta med seg den mengden man regner med å få bruk for.

Ferdig tørka og oppdelte kyllinghjerter og blodpudding har havna i fryseren i løpet av den siste tiden. Det har også en "lungemosomlett" (lungemos + egg) jeg har forsøkt meg på. Hundene synes den er topp, men bitene går litt i oppløsning, så der må jeg eksprimentere litt med mer bindemiddel i "røra".

På agility-fronten har vi fått med oss et stevne i Indre Østfold i slutten av september, men resultatmessig var det ikke så mye å skrive hjem om.

Da var det mye hyggeligere å starte i klubbmesterskap i Drammens brukshundklubb. Jeg startet alle mine 4 hunder og de gikk gode runder alle sammen. Jentene var feilfrie, mens Victor fikk en vegring som jeg nok må ta skylda for selv.

Aller morsomst var det at Mia faktisk vant rekruttklassen. Ikke fordi hun er et stortalent i agility så langt, men hun er blitt ganske stødig på hindrene og hun løper skjelden i vei uten styring. Jeg skulle imidlertid gjerne hatt litt mer energi i henne framover, men hun er jo ung enda.

Mia etter seier i rekruttklassen.

Godt er det også at Victor nå fungerer igjen - ihvertfall på hjemmebane. På lørdag skal vi på nytt agilitystevne på Melsom mellom Tønsberg og Sandefjord. Der går løpene inne i et ridehus uten hunder, telt osv på sidene. Jeg håper at det gjør at jeg kan fullføre en bane med han igjen også på stevne. Jeg skal også melde han på et uoffisielt stevne hos Stovner hundeklubb. Hallen der skal være skjermet slik at Victor ikke blir utrygg. Etter hvert må han jo igjen fungere i et vanlig miljø, men akkurat når tror jeg bare vi trenger å bryte mønsteret.

Denne helga har vi vært på kurs i egen klubb. Jeg var påmeldt med Mia, men har alternert litt mellom hundene, spesielt i dag. Instruktøren vår ble syk i dag, så da har vi hjulpet hverandre. I det deilige været på Ytterkollen har vi fått gjort ganske mye godt arbeid med hundene.

Kursgjengen observerer ekvipasjen i banen.

Tror det er Victor som er i farta her. Hunden skal videre rundt hinderet og til en tunnell ut mot venstre. Jeg er i ferd med å snu for å markere hvilken vei vi skal

Innspurt

Med til Ytterkollen har også Exxi og Tinka vært. Exxi har vært her fra forrige fredag og på den tia har hun blitt ribbet for pels. Forvert Bibbi har vært en uke i Spania, og jeg synes det er veldig godt å kunne ha litt tid på meg når jeg skal nappe ned en hund. Hun ble hentet av Bibbi i dag, så nå er vi nede i 5 hunder igjen.

Tinka kom på fredag og blir hentet på tirsdag. Tinka er Charis valp fra det siste kullet og hun er ca 8 mnd gammel. Hun funker greit sammen med de andre hundene og spesielt nåer Exxi også var her ble det mye leiking. Også hun har fått justert litt på pelsen, men jeg tar ikke noen full nedtrimming der.

At Exxi bor her litt er også bra med tanke på at hun skal tilbake hit når det blir snakk om valper. Hvis hun følger sin tidligere syklus får hun løpetid i januar og vi er nå i innspurten når det gjelder å velge en passende partner for henne. Går det hele etter planen blir det en aldri så liten utflukt til Finnland på oss når tiden er inne.

Selv ser jeg fram til en annen reise - fly og leilighet er booket i Alanya. Det er samme stedet som jeg var i fjor, men denne gangen er det Inger Esther som er reisefølge. Det skal bli deilig med litt sol og varme (og vi krysser fingrene for at det blir det).

Tiden går....

2010-09-23T11:21:00.001-07:00

Plutselig er det lenge siden forrige oppdatering. Et par agilitystevner, en utstilling og en del vanlig hverdagstralt har blitt fortid.

Jeg tar det siste først: Victor, Chari og Exxi har vært til øyelysning i dag. De var alle tre fri for alvorlige øyelidelser og uten anmerkning forøvrig. Da er det i boks!

Så litt om Stavangerturen (10. - 12.09). Inger Esther og jeg la i vei med to hunder hver oss. Inger Esther hadde med seg sine to, Feliks og Kompis, og av mine var det Victor og Joy som var med. Vi kjørte Haugastøl/Suldal bortover etter tips fra Gule Sider, men skjønte etter hvert at vi kunne valgt en kortere rute. Uansett kom vi fram til hotellet i Sandnes litt utpå kvelden. Lørdagen bar det i vei til Orre og vi rakk sånn nogen lunde å sette opp teltet før regnværet satte inn. Og det regnet, regnet og regnet. Blåste gjorde det også. Nå har jeg bodd 6 år i Stavanger, så jeg kjenner forholdene og vi hadde utstyrt oss deretter.

Victor og Joy "i haug" i buret, godt påkledd med vinterdekken i begynnelsen av september.

Dette var et dobbeltstevne, så hver hund skulle gå 4 løp i løpet av dagen. Joy gikk relativt bra, men resultatmessig er det vel kun en 2. plass med 0 feil vi kan skryte skikkelig av. Victor fortsatte slik han har gjort de siste gangene: Han nekter å gå hindre ut mot kantene av ringen, og spesielt dersom det er andre hunder og/eller telt der. Og det er det jo mye av på slike stevner. Jeg forsøkte imidlertid å gjøre det slik at han fikk noen positive opplevelser, men det er et spørsmål hvor lenge vi kan fortsette slik uten å få noen løsning.

Inger Esther hadde vel også et par lyspunkter, men heller ikke hun sleit så veldig mye på premiepallen.

Inger Esther og Feliks i farta.

Med to stevner på samme dag og oppsamling av all premieutdeling på slutten av dagen ble det temmelig seint før vi kunne dra tilbake til hotellet - temmelig vasstrukne. Vi hadde egentlig en plan om å treffe kjente i Stavanger, men energien strakk ikke til det. Vi hengt opp klær og lagt ut hunder til tørk og var selv både sløve og slitne. Vi karet oss etterhvert over gata til en tyrkisk restaurant. Inger Esther og jeg reiser jo en tur til Tyrkia i november, så det passa godt med en liten forsmak på maten.

Victor og Joy til tørk på gulvet.

Med 3 hannhunder på et relativt lite hotellrom var vi litt spente. Gutta er ikke så veldig gode venner, så vi hadde ordnet oss med en valpegrind. Rommet ble avdelt med grinda på midten med et laken over slik at det ble tett. Det fungerte helt greit og hundene slapp å ligge så mye i bur.

Noen er litt bortskjemte!

Ser ikke ut til å lide noen nød denne her, heller.

Søndag var det duka for utstilling for både Victor og Kompis. Ingen av dem falt helt i dommerens smak og vi endte begge med en "flat rød". På Victors kritikk var det selvfølgelig hans litt dårlige pigment som ble kommentert. Det er som det er, så vi får bare akseptere det. Litt agility ble det også etter utstillingen, men heller ikke da fikk vi noen løsning på hovedproblemet for Victor.

Hjemturen la vi litt lengre syd og kryssa både Sirdalen og Sæterdalen før vi kom oss "Østafjells" gjennom Dalen i Telemark. Vakre fjellpartier over Sulaskaret inngikk også i turen. Søndagen var været adskillig bedre, så med unntak av en relativt kort strekning i "dalstrøka innafor" hadde vi fint vær på kjøreturen.

Helga etterpå reiste jeg med "hele hurven" til Askim, Indre Øsfold hundeklubb, på agilitystevne. Resultatmessig er vi omtrent der vi har vært på de fleste stevnene i høst: Joy går bra, men når ikke helt opp pga tiden, Victor vil bare gå deler av banen og Chari tøfler i vei i eget tempo og havner nederst på resultatlistene.

Nå har vi en liten pause fra agilitystevner. Jeg skal melde på i Tønsberg i slutten av oktober og siden det stevnet finner sted i et ridehus er det ingen forstyrrelser på sidene av banen. Jeg håper derfor at jeg skal få Victor rundt en full bane igjen.

På trening får jeg mine treningskamerater til å være "forstyrrende elementer" for meg, og i går gjennomførte vi noen fine runder med andre hunder relativt tett innpå oss. Det er bra! Jeg har skaffet meg en rådyr-skank som jeg bruker som belønning på Victor og han er villig til å "gå gjennom ild og vann" for å få den. Det er det forresten ikke bare han som er. Tolleren Lotta som trener sammen med oss blir aldeles henrykt over å få lov å låne den litt når hun går sine runder. Hun er vanligvis temmelig "balloman", men sammenlignet med skanken blir ballen heller kjedelig.

Mia og jeg går fortsatt på videregående nybegynnerkurs. Hun er ganske hindersikker og begynner å få en viss forståelse for hva det handler om. Jeg kunne ønske meg litt mer energi og framdrift, men det kan jo komme etter hvert.

Ellers er jeg i full gang med høstens napperunde. Joy er under napping og om ikke så lenge kommer Exxi på beøk en ukes tid når forverten er på ferie. Da benytter vi anledningen til å få nappet ned henne også. Etter det står Victor og Chari for tur.

Agility opp og agility i mente!

2010-09-06T12:39:00.000-07:00

Helga sto i agilityens tegn - Oslo og Omegn Dressurklubb på lørdag og Drøbak hundeklubb på søndag. For en gangs skyld fikk vi en helg med et aldeles strålende vær, så det var absolutt greit å være utendørs hele dagen.

Jeg var veldig spent på hvordan dette skulle gå, da min siste opptreden i agilityringen var heller begredelig. Og Victor har hatt problemer i lengre tid. Jeg hadde meldt på både Chari, Victor og Joy til lørdagen, mens det på søndag var bare Victor og Joy som skulle til pers.

Med 3 hunder som alle hadde 2 individuelle løp hver + 1 lagstart var lørdagen rimelig travel. Arrangøren hadde en hoppring og en agilityring, så det var en utfordring å følge med på framdriften i 2 ringer. Jeg fikk en nesten-kollisjon på slutten av dagen, men fikk snodd det til likevel. I Oslo var det relativt mange hunder pr klasse og da er det lettere å få det til å gå opp.

Joy gikk veldig bra på lørdagen, og til tross for mange konkurrenter kapret hun en fin 2. plass i agility. Hun gikk uten banefeil også i hoppklassen, men der er tia strammere, så da havnet vi litt ned på lista. Joys premie i agility var gavekort på et bilde tatt under konkurransen. Jeg ba pent om å få bildet elektronsik, og jammen fikk jeg ikke bare et bilde, men 3. To av dem kan dere se nedenunder.

Joy i slalåmen.

Joy på vei ned mønet og dommer Petter følger nøye med på at feltet "sitter".

Chari var også en positiv overraskelse. Hun tøfla i vei og jammen endte vi ikke med en 4. plass i hoppklassen. Det tror jeg må være Charis beste til nå.

Og så Victor, da - problembarnet mitt. Ihvertfall når det gjelder agility. De som har fulgt med en stund veit at han har "parkert" helt i flere stevner nå. Jeg blir mer og mer sikker på at det er "angrepet" han opplevde på trening tidligere i sommer som har "hengt seg opp" i hodet hans. På lørdag hadde han flere gode sekvenser i løpene sine, men parkerte igjen når vi kom ut mot kanten av ringen. Han er nok redd for at noen skal angripe han fra utsiden. Vi gjennomførte banene, men tidsmessig ble det jo ikke mye å skryte av, så vi fyller opp bunnlinja på resultatlista. Likevel ble jeg veldig mye mer optimistisk etter helgas stevner. Nå skal vi legge inn noen forstyrrelser på trening og så skal vi se om han ikke kan bli trygg igjen.

Victor vant ingen bilder, men vi traff "gamle kjente" som var innom stedet som publikum. Jeg ba pent om å få bilde tilsendt dersom det ble noe brukelig og jammen kom det ikke bilde av Victor i farta i e-posten.

Victor ut av tunnel (foto: Helge Johansen)

Joy starta også på lag i Oslo, og gikk enda et fint løp. Laget havnet på 2. plass.

Jeg synes jeg hadde fått god uttelling allerede på lørdag, og reiste til Drøbak uten alt for mange store forventninger. Victor gikk omtrent på samme måte som på lørdagen, men parkeringene hans var nå enda tydligere på hopphindere ut mot kanten av ringen og spesielt dersom det var andre hunder i nærheten. Når redselen hans blir mer spesifikk og "målrettet" er det også lettere å gjøre noe med det - vi har noe vi kan ta tak i!

Joy var i storform på søndag og gikk sine 2 individuelle løp uten banefeil. Det holdt faktisk til seier både i hoppklasse og i agility. Det var ikke så mange deltakere på dette stevnet, så den store konkurransen var det ikke. I hoppklassen var Joy faktisk den eneste hunden som kom igjennom banen - de andre disket. I agilityklassen klarte vi også standardtia, så der står det 0 feil i "protokollen". Det innebærer et opprykksnapp og jeg tror kanskje Joy da har det hun trenger for å rykke opp til klasse 3, men jeg tror vi holder oss i 2-ern litt til. Klasse 3 blir nok litt for tøff fartsmessig.

Joy var riktig godt fornøyd med seg selv etter to 1. plasser i Drøbak.

Det var også andre av våre klubbkamerater som gjorde det bra i Drøbak. Grete og Tessa fikk f eks sitt siste cert og kan nå tittulere seg som Norsk Agilitychampion. Gratulerer!

Nybakt agilitychampion i DBHK - Tessa m/fører Grete.

Laget vårt kom på 2. plass i Drøbak også, men med litt flere feil. Og det var nok Joy som skaffet oss de feila. Men med 5 løp uten banefeil tidligere i helga er hun tilgitt.

Joy slapper av hjemme på terrassen etter helgas innsats. Legg merke til bakbeinstillingen - ingen problemer med hoftebevegeligheten den jenta der! Vi ser ofte valper ligge på den måten, men Joy er 5,5 år.

Det er deilig når man får god uttelling etter treningsinsnatsen, eller som med Victor: Man øyner lys i tunnellen. Da gleder man seg både til neste trening og til nye konkurranser. For Joy og Victor sin del blir det allerede til helga - da reiser vi til Rogaland for agility lørdag og utstilling på søndag. Det blir spennende!

Mellom agilityslagene pusler man i vei her hjemme. For en gangs skyld har jeg 4 hunder som er relativt "oppgraderte" i pels. Joy begynner å bli lang nå, og der starter nednappingen når vi kommer hjem fra Rogaland. I slutten av september kommer Exxi på ferieopphold en ukes tid og da blir det napping der også. De andre får stå i kø litt lenger utpå høsten.

Når det gjelder Exxi har jeg startet leiting med lys og lykter for å finne en passende kavaler til henne. Vi har en i kikkerten, og dersom alt går i orden kan det hende vi rett over nyttår tar ut på en liten flyreise i østerled for å ha stevnemøte med en kjekk svart herremann.

Diverse oppdatering...

2010-08-29T11:16:00.001-07:00

Da får jeg ta meg sammen og blogge litt igjen. Noen har kanskje fulgt med såpass at de husker at jeg skulle på agilitystevne forrige helg. De kan kanskje tenke seg at det ikke gikk alt for bra, siden det ikke kom noen umiddelbar oppdatering. Og det stemmer, ja! Det er lenge siden jeg har gjort det så dårlig på et stevne. Victor var omtrent som på forrige stevne - han ville ikke noen ting. Det rare er at han går som ei kule på trening om dagen. Joy pådro seg 2 riv i et løp og jeg sørga for en disk i det andre. Chari kom seg igjennom banen, men i sitt eget tempo om med noen feil/vegringer underveis. Vi bekler traust de nederste plassene på resultatlista. Men noen må jo figurere der også! Denne gangen hadde ikke klubben noe lag, så ikke engang det kunne redde dagen.

Til tross for begredelige resultater kom jeg hjem riktig fullastet med premier. Arrangøren var sponset av RC, så vi fikk 1 kg energifor pr start. For meg med 6 starter ble det 6 kg mat. Victor trenger litt ekstra og får en del energifor og 2 deler vanlig mat, så det passet midt i blinken. I tillegg hadde de premier til alle som kom igjennom banen - 3 poser med diverse godbiter ble resultatet der.

Etter stevnet kjørte jeg ca 10 min videre nordover og besøkte Vidar i kennel Vikamo. Der hadde Victor's 1. valpekull rukket å bli 7 uker, og det var riktig trivelig å hilse på dem. Jeg hadde hatt litt oppkast på mine hunder tidligere i uka, så de fikk holde seg i bilen, men jeg kunne få litt valpekos. Vidar benyttet anledningen til fotografering. Her er Victors valper:

Victor har jo 1 kull til - de har blitt ca 3 uker nå. Derfra har vi fått bilde - det er tatt når valpene er ca 2 uker gamle (her er det fortsatt ledige valper, så ta kontakt så kan jeg formidle hvis noen er interessert):

Fra eldre Dunkel-avkom har vi også fått noen innmeldinger. Lulu's valp Diva (Diva Desirée von Dunkel) i Skien har for eksempel blitt reine motorsykkerypa og er med matmor Randi på mototsykkeltreff rett som det er - trygt plassert i sidevogna.

Diva er klar for tur.

Rett før vi starta blogginga kunne jeg også lese på Facebook at Lita i Trondheim (Chari's søster Carmelita Sangria von Dunkel) har vært på utstilling og fått Cert. Det er kjempefint og vi gratulerer så mye! Tar jeg ikke helt feil hadde valpene hennes vært på utstillinga også og blitt henholdsvis BIR og BIM i valpeklassen. I dag hadde det vist også blitt BIG på Max. De 2 valpene hennes har også Diesel til pappa, samme som F-kullet her, så dette er "tjukke slekta"!

Selv har jeg ikke hatt noen hundeaktiviteter på gang denne helga. I dag har vi feiret mitt yngste og 10. tantebarn Henny sin navnedag. Og jeg har som vanlig i familieselskaper forspist meg på kake.

I går fikk jeg endelig begynt å plante litt busker i skråningen på nedsiden av gårdsplassen. Jeg hadde raidet noen hagesentre og kjøpt div busker på tilbud, men det var likevel langtfra nok. Jeg får nok ta meg en tur til og se hva jeg finner. Jeg har en idee om at det kanskje blir et bedre resultat om jeg kjøper noen flere planter av de slagene jeg allerede har planta, enn at det blir helt "hummer og kanari". Da blir det nok noen flere svartsurbær, tenker jeg.

Neste helg er det klart for 2 dager med agility, henholdsvis i Oslo og i Drøbak. Jeg håper Victor fungerer bedre da, men jeg har mine tvil. Da kan jeg ihvertfall ikke lenger skylde på løpetid.

Om 2 uker bærer det i vei til Stavanger. Litt agility blir det der også, men hovedhensikten med turen er å stille Victor på NKK-utstillingen. Jeg hadde håpet å få championatet på han, men han mangler det vanskelige stor-certet og jeg er litt usikker på hva dommeren tenker om hans litt blasse farge. Men det får stå sin prøve - hvis jeg ikke stiller blir det ihvertfall ikke noe cert på han.

Valpetreff

2010-08-19T12:17:00.001-07:00

På søndag var det folksomt i Kennel Dunkel. Det var tid for valpetreff og selv om det bare var de 4 valpene fra det siste kullet som hadde meldt sin ankomst, ble vi en bra liten gjeng.

"Slektstevne" - Chari i midten med sine 4 barn rundt seg.

Valpene blir 6 mnd på lørdag og det var på høy tid med litt pelsstell for flere av dem nå. Øyvind (pappa Diesel's eier) tro støttende til og alle valpene fikk klipt til hodet, rumpa og beinhåra. I tillegg ble det en del trening på nappeteknikk og skraping av underull. Ørenapping, tannstell og kloklipping sto også på dagsorden. Valpene ble ikke feridgnappa denne dagen, men jeg håper eierene har fått trening og ikke minst litt mer tro på at dette er noe de kan klare.

Ikke alle de "søte små" synes noe om å stå stille og ta det med ro under pelsstellet. Her er det om å gjøre å trene på å bli handtert og å være beviste på at valpene ikke skal få "gråte seg til" å slippe. Mye kan gjøres ved å holde på i korte økter og så gi valpen fri mens den fortsatt er rolig. Da vil valpen fort lære at det lønner seg å være rolig.

Mellom pelsøktene ble det litt tid til kos også. Ikke alltid like lett å finne "sin" hund, men jeg tror det er Sara og Tinka som har funnet sammen her.

Etter at vi hadde kommet et stykke på vei med pelsstelelt var det på tide med litt grilling. Min nye grill fikk ilddåpen sin og jeg tror alle fikk grillet det de skulle.

Valpene fartet rundt mellom beina våre og satte tydelig pris på å leike med søsknene sine. 2 av valpene hadde løpetid og Mia var også veldig brunstig, så vi var litt spente. Meeko så ikke til å bry seg særlig, så han har nok ikke "våknet" helt enda. For å ha litt ro i leiren hadde jeg kjørt Victor over til Hanne, for han var veldig klar over Mias løpetid.

Været var også for en gangs skyld på vår side, så selv om det var litt skyet på morgenen ble det riktig fint utover dagen.

Chari har funnet seg et fang.

Valper i leik - med nyklipte ører.

Det er spennende å se valpene igjen nå som de har vokst til. Min antakelse om at disse valpene ikke kommer til å bli så veldig store ser ut til å stemme. Ikke så rart, kanskje, når både Chari og Diesel er relativt små. Ellers hadde de jevnt over gode pelser og jeg tror det kan bli riktig så bra når de får en runde eller to med napping.

Nå utover i uka har Mias løpetid ebba ut og det er rolig i heimen igjen. Vi har hatt noen fine treningsøkter i agility både på mandag og i går. Og i dag har vi fylt soppkurven med masse kantarell. Nå må jeg bare finne noen som vil ha dem - får vel ta de med på jobb i morgen (jeg har fortsatt noe i fryseren og "gidder" ikke rense så mye.

Ellers tror jeg at hundene mine har hatt et snev av omgangssyke, for de har kasta opp etter tur her. De virker imidlertid ikke syke, og det står vist ikke lenge på for hver enkelt.

På lørdag skal vi på agilitystevne på Jevnaker og etterpå skal vi kjøre litt lenger nordover for å ta en titt på Victors første valper hos Kennel Vikamo. Det blir spennede!

Agility - Nes hundeklubb

2010-08-10T11:50:00.001-07:00

I helga arrangerte Nes hundeklubb dobbeltstevne på Aurskog. Jeg telte litt på knappene om jeg skulle overnatte, men et i utgangspunktet ustabilt vær og at min form (sår hals og begynnende forkjølelse) ikke var på topp gjorde at jeg kjørte fram og tilbake. Heldigvis var arrangøren rask og effektiv, så stevnet trakk ikke ut i det uendelige.

Resultatmessig er jeg mellomfornøyd med lørdagen og mindre fornøyd med søndagen.

Joy gikk noen fine løp på lørdag - alle 3 uten banefeil. Vi fikk en 3. plass i hoppklassen og laget vårt vant, så det ble litt uttelling også. På søndagen rota vi det til i begge de individuelle løpa, så der sto det 2 disker. Lagløpet satt imidlertid der det skulle, så vi redda dagen med en 2. plass på laget. Det begynner å smake av NM-deltakelse på laget etter hvert.

Chari hadde også årsdebut i helga. Hun tøffer i vei og ser absolutt ut til å trives med å være in actoin igjen. Men Chari har sin egen stil og farta er ikke akkurat på toppnivå. Så selv om hun kvitterte med flere løp uten banefeil, havner vi på den nederse delen av resultatlista.

Victor???? Tja, hva skal jeg si om han? Han parkerte, snuste i bakken, ville ikke noe...... Hvorfor? Det kan ha noe med at Chari bare så vidt avslutta løpetid før stevnet - det raser nok rundt med hormoner der. Mye lukt var det i startområdet også og jeg har en mistanke om at det var noen duftstoffer på slalåmen i tillegg. Det var ikke bare Victor som reagerte der.

Men han har ikke vært helt med på treninger i det siste heller. Det skjedde en "episode" for 2 - 3 uker siden som satte han litt ut. Ei jakttrent labrador tispe var "parkert", men ikke bundet, på området mellom hengeren og containeren på treningsfeltet. Victor skal gå et langstrekk med hopphindre rett foran der labben ligger. Han hadde stor fart og rusa i vei. Da han var på høyde med labben, bykset denne fram med mye lyd. Jeg tror rett og slett hun så for seg et jaktbytte, katt, kanin eller noe. Hun stoppet momentant når hun oppdaget villfarelsen, men Victor hadde fått seg en støkk. Jeg har hatt problemer med å få han til å gjøre noe som helst i det området etterpå. Sist onsdag hadde vi likevel en fin trening, så jeg var litt optimistisk på at dette var noe vi hadde lagt bak oss. Nå er jeg ikke sikker - han var veldig oppmerksom på alt som rørte seg utenfor ringen nå i helga.

I det siste løpet hans på søndag tok jeg situasjonen på alvor og lagde en lettere/kortere bane for han. Jeg ga beskjed til dommeren på forhånd og jeg "utplasserte" en medhjelper med Victors yndlingsball i målområdet. Heldigvis fikk jeg Victor rundt i god fart i den sløyfa jeg hadde planlagt og belønninga "satt" der den skulle. Dette innebærer selvfølgelig at det står disk i boka på oss, men det var viktig å få gitt han en positiv opplevelse nå.

Jeg blir rimelig frustrert over at Victor og jeg ikke skal få lagt problemene bak oss og at vi kan lykkes med det vi gjør. Han har kapasitet til så mye dersom han hadde vært mindre berørt av det som skjer utenfor ringen. Vel, vel - har jeg jobba så lenge med han så får jeg vel ikke gi opp enda.

Det ble ikke tatt noen bilder av meg og mine i banen, så da får jeg bare kompensere med Inger Esther og Feliks i godt driv.

Mia var bare med for selskapets skyld. Hun skal gjerne hilse på alle vi treffer - både mennesker og dyr. Her er det nok Billy det flørtes med.

Mia får ligge litt på fanget i pausene mellom løpene.

Om halvannen uke er det nytt agilitystevne - da håper jeg å se bedre takter, spesielt fra Victor sin side. Da skal vi også hilse på Victors 4 første valper som har blitt ca 5 uker gamle. I forrige uke fikk han enda 5 valper, så det skal bli spennende å se hva han gir.

Nå lader vi ellers opp til valpetreff til søndagen. Det skal bli koselig å treffe alle valpene igjen!

Maritimt - Tall Ships Race

2010-08-05T12:14:00.000-07:00

Da er sommerens siste ferieutflukt unnagjort - denne gikk til Kristiansand og Tall Ships Race. Min søster Ingrid bor i Lillesand og hennes mann, Gerulv, er leder for et leir og feriested som Kristiansand kommune opprettet for noen år siden. I praksis er det det gamle kystvernartilleriet på Randøya utenfor Kristiansand som nå har fått nye funksjoner. I anledning at Tall Ships Race hadde anløp til Kristiansand, hadde de "kalt inn" til samling denne helga.

Jeg reiste nedover på torsdag og ble hentet med båt i Kongshavn. Mia og Victor var med meg - de 2 andre hundene var hos Hanne og Keela denne helga.

Randøya er ganske stor og med mange fine turstier. Hundene fikk derfor mange turer i løpet av dagene vi var der. Som regel var det jeg som gikk tur med dem, men rett som det var var det andre av "leirdeltakerne" som ville ha de med på tur også. Rådyr, andre løse hunder, ormer (var det huggorm eller slettsnok, tro?) og uhorvelig masse padder satte en ekstra spiss på turene. Paddene var heldigvis bare aktive om kvelden/natta, men da var det til gjengjeld umulig å unngå dem. Jeg valgte å ikke ta hundene så mye ut på sjøen, men turen fram og tilbake til Randøya fikk de jo.

På morgentur - utsikt ned mot Lillesandsbukta.

På fredag formiddag ble vi kjørt i båt til Kongshavn igjen og så bar det i buss inn til Kristiandsand. Der farta vi rundt på havna og så på båter, spiste god mat og fikk med oss litt kultur også. Været var ganske bra og det var mye folk i byen.

På vei til byen - her gjennom "Skippergata".

Christian Radich ligger i havna.

Flott gallionsfigur.

Barna hadde også sitt hjørne. Her er det massevis av barkebåter - alle med fantasifulle navn.

Kystkulturmuseet (?) var tilstede. Her er det en av livbåtene til Castor II - en båt som forliste tragisk (hvis jeg ikke husker feil).

Sandskulpturer under produksjon. Utstillingen skulle åpnes dagen etterpå.

Crew Parade - besteningen på båtene gikk i opptog gjennom byen. I mer eller mindre fantasifulle kostymer.

Hvilket land kommer denne seileren fra, tro?

Etter byturen bar det tilbake til Randøya der god mat og godt drikke avrundet kvelden. Etter hvert var det blitt riktig folksomt også - bortimot 60 mennesker var samlet på det meste.

Lørdag var litt hustrig værmessig. Det var satt opp transport til byen denne dagen også, men jeg valgte å tilbringe dagen på Randøya. Om kvelden hadde vi omvisning og en minikonsert inne i fjellet - kystartilleriets atomangrepssikre base som nå er fraflyttet. Her skal det bli et lite museum etter hvert.

Søndag skulle alle seilbåtene (over 40 med smått og stort, hvis jeg ikke husker feil) ut Kristansandsfjorden for å starte neste etappe av seilasen (denne gang med destinasjon Scottland) ute ved Lindesnes. Vi og masse andre småbåter fulgte de ut gjennom skipsleden. desverre hadde de ikke heist fulle seil enda, så vi fikk ikke sett båtene i "full mundur", men imponerende likevel.

På vei ut fjorden med Gerulv som stødig "skipper".

På båttur!

Her ble vi forbikjørt av selveste Kronprinsen (til høyre) som også var på fjorden denne dagen.

En flott skute!

Høye master og mye tauverk!

Litt lang avstand, men "klumpene" oppe i masta er mannskap som har begynt å løsne seilene (ikke en jobb for meg igrunnen). Tror dette er Christian Radich.

Etter å ha fulgt seilbåtene et stykke ut i fjorden returnerte vi til Randøya. Da var det bare å pakke, rydde og vaske for å komme seg hjemover. En litt anderledes helg gikk mot slutten.

Før jeg reiste til Kristansand jobba jeg hardt og intenst i heimen. Alle møbler i stua ble kasta ut og gulvet ble skurt ned og slipt. Deretter var det bare å ligge på kne for å påføre 3 strøk med lakk. Jeg klarte å redde gulvet akkurat før det kom så langt at det måtte profesjonell innsats til, tror jeg. Er fornøyd med resultatet og håper at gulvet nå er "vedlikeholdsfritt" i noen nye år. En real Harry-tur sammen med Hanne ble det også tid til mens gulvet herda.

Ellers har jeg fulgt opp agilitytrening med 2 kvelder pr uke gjennom sommeren. Chari er i ferd med å avslutte løpetid og Mia er "smitta", tror jeg. Tror det går rett i brunst der igjen, så jeg passer henne som en smed nå.

Nå står 2-dagers agility for tur. Både Chari, Victor og Joy skal i ilden. Ny rapport følger over helga.

Rolige, lange sommerdager.

2010-07-18T10:22:00.000-07:00

Etter hjemkomsten fra Danmark var det noen deilige dager igjen av 2 ukers ferie, og så var det på jobb igjen. Nå er 2 av 3 "sommerjobb"-uker gjennomført før en ny ferieuke venter. Om sommeren skrus tempoet ned både på jobb og hjemme. Ingen agilitystevner, ingen utstillinger og ikke så mye som MÅ gjøres. Men plenty av ting som burde vært gjort - og en del som har blitt ordna opp i også.

For eksempel fikk jeg kjøpt meg gassgrill i går - endelig. Den har stått på handlelista siden forsommeren, men dels har jeg vært usikker på hva jeg skulle kjøpe og dels har det bare ikke passa. Valget falt på en Weber Q200. Den har fått meget god omtale og skal være en fornuftig grill til mitt bruk. Den er montert og skulle vært prøvekjørt i dag, men jammen kom det ikke en middagsinvitasjon fra Hanne. Da får det bli grilling i morgen i steden.

Ny Weber Q 200 - nå skal det bli fres på grillinga.

I helga har jeg også endelig fått vaska ordentlig i hunderommet - det har stått på bør-lista ganske lenge. Nå er det reint og ryddig. Også hundesenga har fått delvis reine, delvis nye laken/tepper, så nå kan hundene sove godt.

I går var jeg i tillegg på årets første sopptur og jammen fant jeg kantareller nok til en fin liten stuing. Godt tilbehør til lårskiver av lam og båtpoteter. Litt taxfri-rødvin smakte heller ikke dårlig til delikatessene.

Årets første kantareller.

På soppturer kan jo hundene være med og så sant det ikke er alt for varmt sier de ikke nei takk til noen turer. Når det er på det varmeste trives de imidlertid best i skyggen i hagen.

Agilitytreninga pågår også i sommer, og jeg prøver å følge opp 2 treninger pr uke. Endelig har jeg også kommet litt mer i gang med systematisk trening av Mia og hun gjør framskritt for hver gang. Vi er to "seniorer" i klubben som begge har unghunder og vi har "kuppa" mandagstreninga litt. Dvs at vi tilrettelegger treninga og legger opp til enkel trening og jobbing med momenter - ikke fulle baner og vanskelige kombinasjoner. Hitttil ser det ut til å være populært blandt andre aktive i klubben også - det har vært godt frammøte. Selv rutinerte ekvipasjer trenger å gå tilbake til "basic" av og til.

Victor og Mia i hagen. Og bak Victor sees en nyanskaffelse i hagen - en stjernemagnolia. Det blir spennende å se om den vil trives i hagen og bidra med sine vakre blomster på bar kvist om våren.

Victor på rygg for damene - Mia og Chari her.

Victor har forretsen blitt pappa til 4 valper på Lunner i løpet av sommeren. Vi planlegger et lite besøk på Kennel Vikamo i august. Victor har sannsynligvis et kull til på gang, men foreløpig har vi ikke fått melding om at det har blitt full klaff der.

Ellers har jeg brukt litt tid de siste ukene på et aldri så lite hageprosjekt. Jeg har jo lovet meg selv at jeg ikke skal legge i vei med alt for mye her, men jeg kunne ikke dy meg. Noen av buskfuruene (de var slett ikke buskete lenger) ble fjerna og roundup (fy og fy) ble sprøyta ut på skvallerkål og annet gjenstridig ugrass. Nå er det meste av ugraset blitt gult og brunt, og neste etappe kan starte.

Sånn så det ut etter at ugrasmidlet hadde virka ei stund.

Nå skal kompostbingen tømmes og det som kan tas ut der skal legges på plass i bakken. Deretter skal det plantes busker og kanskje også noen litt kraftige stauder. Jeg ønsker meg syrin, sjasmin og andre blomstrende/duftende busker.

Kompostbingen er klar til tømming - under det øverste "nye" laget er det mye fin jord. Her er den øverste lemmen fjerna og det er helt klart at prosessen har gått sin gang i bingen.

Denne sommeren har vi jo stort sett hatt et fint vær, så en god del tid har blitt tilbrakt ute. Derfor føler jeg at jeg er godt i gjenge med arbeidet utendørs - uten stress. Det meste av skråningen bak huset er "trimma". Ny grasstrimmer mått kjøpes - den gamle streika helt. Jeg håper den nye varer litt lenger enn den gamle. Kanskje det har noe med mitt vedlikehold å gjøre? Når jeg leste bruksanvisningen for den nye sto det noe om årlig skifte av tennplugger og at 2-taktsbensinen ikke måtte utsettes for frost. Det gjaldt vel kanskje den gamle også?

Det gror godt i sandkassa i år også!

Luftløk er morsom. Og fin å ha om våren - den er tidlig.

Jeg liker å dyrke ting og skulle vel egentlig hatt meg en kjøkkenhage. Av mangel på det blir det dyrking i miniformat i den gamle sandkassa. Og så er det tomatene, da. Før har jeg hatt 3 - 4 tomatplanter i store potter i veggen på terrassen, men i år har jeg hengt dem opp på veggen. Jeg er litt usikker på hvordan dette vil slå ut. Foreløpig har ikke plantene blitt så store, men til gjengjeld har de satt en del kart. Så kanskje avlinga blir god likevel.

Tomatplantene henger "oppned" på veggen. Det gror ut fra bunnen på beholderene.

Det ser ut som det skal bli noen tomater, ja.

Her ble det mest om det jeg har gjort. Har masse jeg ikke har gjort også, men det blir vel en tid til det før eller siden. Det meste av det ugjorte er innendørsarbeid og jeg kan bare ikke orke å jobbe inne når været er bra. Da lar jeg heller humla suse. Og i tillegg til jobbinga har jeg også kost meg skikkelig i hagen og rett og slett slappa av. Når man bor slik som jeg har man igrunn ikke behov for noe landsted eller hytte - her er landlig nok. Og så kan man stikke av til "sivilisasjonen" når man ønsker. Forrige helg ble det f eks en tur til jazzfestivaen i Kongsberg - med sykkel og tog som transportmiddel.

En "innejobb" må imidlertid gjøres før høsten kommer - møblene og plantene i stua må ut og gulvet må skures og lakkes. Det starter jeg på neste helg og håper jeg rekker å gjøre jobben før jeg "stikker av" en tur til sørlandet og Tall Ships Race i Kristiansand.

Deilig å være norsk i Danmark!

2010-07-01T09:35:00.000-07:00

Var det ikke noe sånt det het seg i reklamen for noen år siden, da? Og ja, vi hadde det skikkelig deilig i Danmark! Utgangspunktet var Verdensutstillingen (WDS) og spesialutstilling for dvergschnauzere, men vi fikk med oss litt av hvert annet også.

Det var Inger Esther og jeg som dro på utflukten. Inger Esther er ikke akkurat glødene interessert i utstilling av dvergschnauzere (hun har en kooiker og en blandingshund), men liker å dra på tur. Hun gjore nytta som kartleser (og måtte krangle litt med en vel egenrådig sjåfør), håndlanger, fotograf, resultatfører og altmuligkvinne på turen. Men først og fremst et godt selskap!

Av hunder var det Mia og Exxi som var med til Danmark. Jeg hadde mest tro på Exxi - hun har blitt en pen liten dame etter hvert. Mia syntes jeg ikke at jeg hadde fått helt i topp pels og hun er fortsatt ganske valpete i kroppen. Litt vel "rund over rompa" var hun også blitt etter at jeg erstattet deler av valpefortet med litt høyenergifor.

Vi starta med spesialutstilling på lørdagen. Litt vel lang frokost og litt plunder med veien gjorde at en temmelig stressa utstiller rusa inn i hallen og trodde nesten jeg hadde gått glipp av det hele. Men hvite dverger ble dømt før de svarte, så da jeg ankom var de fortsatt ikke ferdig med de hvite. Da var det bare å senke skuldrene og ta det med ro. Store, åpne haller, store ringer og godt med plass rundt ringene gjorde det lett å få beina på jorda igjen.

Mia på spesialutstillingen.

Mia var naturlig nok først ut av mine i juniorklassen. Hun oppførte seg relativt bra i ringen og fikk med seg en rød sløyfe ut igjen. Noe mer hdde jeg heller ikke ventet. Kritikken hennes var også veldig hyggelig og sluttet som følger: En fin modell som fortsatt skal utvikles, hun får derfor i dag very good (rød sløyfe).

Mia var en 9 mnd og 1 uke gammel da hun ble halt inn i ringen på en såvidt stor utstilling - de fleste andre i juniorklassen var 12 - 15 mnd (juniorklassen går fra 9 - 15 mnd). Slett ikke noe rart at hun ikke kunne hevde seg i det selskapet.

Exxi i fin positur.

Exxi klatret et hakk opp i premieringen og fikk Excellent. Hun ble nr 2 i unghundklassen, men så var det bare også 2 med. I Beste Tispe-klasse hang vi med et godt stykke. Da vi ble takket av sto det 5 hunder igjen i ringen - det er vi godt fornøyd med.

Dommer på spesialutstillingen var Helle Gadeberg fra Danmark. Det er en dommer jeg ikke har vært borti tidligere, men det var et trivelig bekjentskap. Hun var vennlig og positiv både ovenfor hunder og mennesker. Og det hun hadde å bemerke på mine hunder kom ikke som noen overraskelse, så jeg har ikke noe å klage på når det gjelder bedømmelsen.

Exxi ble nr 2 i unghundklassen.

Inger Esther noterer resultater.

Søndagen var det dags for selve WDS i Herning. Vi hadde vært borte ved hallene på en rekognoseringsrunde dagen før, så vi viste hvor vi skulle. Når sjåføren i tillegg var mer lydhør for kartleseren, gikk turen fram helt knirkefritt. Vi kunne derfor ankomme hallen i passelig tid og med senkede skuldre. Også på WDS var det god plass og luftig - slett ikke slik vi er vant til hjemmefra der det gjerne er "sild i tønne".

På søndagen ble det "bare" rød sløyfe på begge mine jenter. På WDS skrives det ingen kritikk, så jeg har derfor ingen formening om hva som ble lagt til grunn for premieringen. Dommer på WDS var Britta Roos-Börjeson.

Mia i WDS.

Exxi ble nr 3 i unghundklassen.

En verdensutstilling er et stort sirkus og en verdensvinner tittel henger selvfølgelig høyt. Jeg har ikke hatt noen særlige ambisjoner for titler på noen av de 3 WDS'ene jeg nå har deltatt på, men det har likevel vært spennede å være der. Jeg er likevel ikke sikker på om jeg kommer til å legge i vei på så mange flere slike utstillinger. Det er nemlig et forhold som hver gang gjør meg frustrert og oppgitt: Mange av hundene som stilles der er så alt for svarte. Det er farlig å påstå at noen konkrete jukser, men jeg skulle så gjerne ønske meg at arrangørene hadde et bedre regime når det gjelder testing og prøvetaking. Da kunne vi kanskje bli kvitt uvesenet. I Poznan så man nesten ingen "naturlig svarte" hunder. I Stockholm var det relativt bra, men også der så jeg hunder som ikke så naturlige ut. I Danmark var det desverre flere igjen som var svært svarte. Noen var også særdeles blanke - de virket helt "oljet". Men det er vanskelig å se om dette var naturlig.

På spesialutstillingen ble en av de store europeiske oppdretterene observert utenfor hallen i ferd med å "preparere" sine hunder - med gummihansker på. Med mindre man bruker kjemikalier av en eller annen type på hunden, burde det neppe være behov for gummihansker.

Jeg la også turen innom en av standsene på spesialutstillingen for å kjøpe shampo til mine hunder. Der ble jeg tilbudt farge-shampo og også en sprayflaske med svart pulver. Det kunne jeg spraye på børsten for så å gre hunden, fikk jeg vite. Da ville nemlig ikke huden bli farget. Trenger jeg å si at jeg avslo tilbudet? Det burde vel strengt tatt ikke være lov å selge forbudte produkter (forbudt å bruke i ringen) på slike utstillinger - dette er faktisk noe arrangørene kan sette en stopper for!

Nå er det ikke bare fordi jeg synes at juks i konkurranser er umoralsk og forkastelig at jeg reagerer. Dette er ille nok, men på lang sikt er det værre at vi faktisk er i ferd med å ødelegge rasen vår. Den heter da vitterlig Dvergschnauzer Sort. Og hvordan skal vi kunne holde den svart når vi ikke veit hva vi faktisk bruker i avl?

Så om noen skulle være i tvil: Både Mia og Exxi gikk i ringen aldeles uten kunstige stoffer i pelsen. De ble selvfølgelig badet og fønet, men all shampo ble nøye skylt ut etter påføring (og det skummet ikke svart ved utskylling heller).

WDS samler også alt som kan krype og gå av forhandlere av hundeprodukter, så et besøk her betyr også en aldri så liten shopping-runde. Her må man holde hodet kaldt og se nøye på priser hvis man vil gjøre et kupp. Jeg hadde på planen at jeg skulle se etter en ny tralle til utstillinger og tittet både vel og lenge etter dette. Jeg fant et par stk, men enten var de rådyre (og med bare to bur) eller så var den veldig skramlete (aluminium i alle deler). Derfor ble det ikke noe storkjøp på meg - en sele ala den Victor har (den gamle begynner å bli utslitt) og enda en shampo ble vel status.

Når dagen begynte å helle og beina var slitne fant vi tilbake til bilen og la i vei nordover. Vi hadde bodd i Skive (ca 5,5 mil fra utstillingen) i 2 dager, men hadde ikke bestilt noe hotell for de 2 siste dagene. Vi kjørte helt opp til Fredrikshavn, og der fikk vi plass i herberget på Best Western Herman Bang (tror jeg). Jeg har hatt et noe sterotypt inntrykk av Fredrikshavn som en litt kjedelig ferjeby, men jeg synes det var riktig koselig der. Flere gode restauranter fant vi også. Søndag spiste vi middag med fullt akompanjement av kanontorden og bulder og brak. Det var nemlig avslutning på Tordenskjoldsdagene - et slags historisk, nordisk "stevnemøte". Massevis av folk i historiske kostymer var det oså - mer eller mindre stødige i ganglaget. Jeg ble litt stressa av alt bråket siden jeg hadde hundene liggende i bur på hotellrommet, men de så ikke ut til å ha tatt skade.

Mandagen kom med et deilig vær og vi starta med en rask shoppingrunde i gågata. Jeg kjøpte te (som jeg "alltid" gjør på reise), en topp og sko, mens Inger Esther fornya sommergarderoben.

Etter handleraidet stablet vi hundene i bilen og reiste opp til Skagen. Der ruslet vi rundt, shoppet litt mer og spiste lunsj ute på kaja. Og tenk: Jeg fant en Netto-butikk som solgte DUNKEL-øl. Hvor mange liter var det nå man hadde lov til å ta med, igjen?????? Må ha det, bare må ha det!

Vi hadde også en strandtur på programmet, og litt på måfå kjørte vi ut mot nord/vest mellom Skagen og Fredrikshavn. Der fant vi ei flott strand med ikke alt for mange folk og vi hadde en fin tur på stranda.

Laaang sandstand.

Vi vandret langs stranda og kom ganske langt bort fra andre strandløver. Da kunne Exxi og Mia få løpe litt løse, og det satte de virkelig pris på.

Jippi - deilig å løpe løs.

Exxi og Mia

Ingen av dem var så veldig fortrolig med vann, men ihvertfall Mia lot seg lokke til litt vassing. Exxi var ganske betenkt når bølgene slo inn og holdt seg helst oppe på tørt land. På tilbaketuren gikk vi imidlertid på noen sannbanker litt ute i vannet og det skulle ikke så mye til før det syntes det var greit.

Litt vanntilvenning!

Mandagen ble avslutta på Vekteren - en restaurant i Fredrikshavn. De profilerte seg på slagordet "Mat og Kjærlighet" og det var virkelig matglede de hadde å by på. Prisene var heller ikke så ille - kr 400 pr pers for 2 retter m/vin. Da kan man ikke klage.

Tirsdag morgen ble det en ny, kort handletur og så var det bare å pakke bilen og komme oss i ferjekøen i Hirtshals. Turen over "dammen" gikk aldeles rolig og greit for seg. Det var fortsatt nydelig vær og vi kunne sitte ute på soldekket det meste av turen. Bikkjene satt i bilen både på nedfart og under hjemreisa og det så ikke ut til å lide noen nød. Vi kjørte med hurtigbåten, så reisa tok jo ikke så lang tid heller. Chari og Joy hadde bodd hos Silje, Truls og Cæsar i Larvik, så de ble hentet når vi kom oss igjennom tollen. Det var hundene som måtte deklareres altså, mine ølbokser lå pent og pyntelig i bilen. Victor hadde vært hos Hanne her i Vestfossen, så også han ble henta hjem før vi tok kvelden.

En fin tur har det vært, men det er deilig å komme hjem igjen også. I går hadde vi litt regnevær på formiddagen. Jeg benyttet tia til å få gitt de to utelandsfarerene den siste ormekuren hos veterinær, og til å kjøre Exxi hjem til Asker. På veien hjem dro jeg innom Ikea for å bunkre et nytt teppe - det gamle har blitt litt medtatt etter diverse valpetenner.

I dag har jeg bedrevet litt skogrydding. Noen av de stratete buskfuruene (som slett ikke er særlig mye buskaktige lenger) har måttet bøte med livet, så nå står det igjen en skråning med stubber der skvallerkålen vokser fritt. Jeg har lyst til å plante til med andre former for prydbusker, men jeg bør sikkert prøve å få vekk noe av ugraset først. Jeg ønsker meg blandt annet noen syrinbusker og andre busker med duft, Jeg passerte en sjasmin i full blomst i dag, så det skulle ikke forundre meg om det kommer en sjasminbusk i skråningen også.

Nå er det bare 3 dager igjen av 2 uker med ferie - de dagene skal nyttes og nytes her hjemme. Så blir det 3 uker på jobb og dernest en ny uke ferie. Da står Tall Ship Race i Kristiandsand på programmet.

Agility, utstilling og FERIE!

2010-06-20T11:40:00.001-07:00

Da har det jammen gått 2 uker siden forrige oppdatering.

Victor kom fornøyd hjem fra sin lille sex-ferie forrige onsdag og tok bare en liten sjekk på jentene her: Ikke noe å hente der, nei! Så da er vi tilbake i normalt gjenge her i kennelen. Og så blir det spennende å se om det blir noen uttelling etter Victors andre paring - skal vi dømme etter lengden på henget må dette bli storveis. Hvis jeg skal ønske meg noe, så må det være at det dukker opp noen fine hanner i disse kullene. Og at de blir å se på noen utstillinger framover slik at de etter hvert kanskje kan være aktuelle for avl. Vi trenger sårt noen flere gode hanner nå.

Forrige helg slappa vi av i fred og ro hjemme, men denne helga har vi vært på farta i Sandefjord begge dagene.

I går var det agility på planen og både Joy og Victor var i aksjon. Victor viste fine takter innimellom, men "falt ut" i slalåmen slik at vi pådro oss både banefeil og tidsfeil. Det var i AG og vi står notert med en 5. plass. I hopp-klassen ble det bare "flagring". Jeg trodde jeg hadde plassert yndlingsballen hans diskre bak et telt før start uten at han merket det, men dengang ei. Han dro nedover mot teltet flere ganger og brød seg ikke særlig mye om hvilke hindre jeg anviste for han. Vi ble altså diska relativt raskt, men fikk da fullført på et vis. Og hvilket oppløp! Victor bare fortsatte etter målgang og forsvant rett bak teltet - han viste godt hvor ballen var, ja.

Joy går stødig og greit, og endte på en 3. plass i AG. I hoppklassen var det en diskefelle, men jeg var litt bråkjekk på breafingen og sa at det ikke var noe problem med Joy siden jeg stort sett klarer å følge henne godt. Selvfølgelig måtte vi diske akkurat der. Det straffer seg å være stor i kjeften!

Både Victor og Joy gikk på lag for Drammen BHK også. Victor gikk bra, men diska likevel. Joy gikk sitt beste løp for dagen og også vår 2 andre lagkamerater hadde fine løp. Vi vant med laget, og det er alltid moro. Nå begynner vi å øyne en mulig lagdeltakelse i NM.

Siden Exxi skulle stilles i dag ble hun hentet hjem på fredag. Jeg vurderte å ta alle 5 hundene med meg til Sandefjor i går, men endte med å la de trehalvsøstrene være hjemme. Derfor ble det "ut på tur" etter hjemkomsten og så måtte Exxi's pels stelles. Exxi er igrunn ganske grei å ha med å gjøre, men hun kan overhodet ikke fordra "blåsa" - den store føneren som jeg tørker hundene med etter bad. Vi hadde derfor en aldri så liten maktkamp før hun var helt tørr og pelsstellet kunne starte. Da var vi begge slitne, men siden Exxi var i aksjon for 2 uker siden også, var det ikke så mye å gjøre nå.

I dag var det altså bare Exxi som fikk være med til Sandefjord. Jeg hadde flyttet teltet mitt til utstillingsringen i går ettermiddag, så vi kunne innta plassen uten stress og slit. Været var også mye bedre i dag selv om det var litt kjølig fra morgenen av (i går kom det flere regnbyger i løpet av dagen).

Og utstillingen i dag ble en riktig hyggelig opplevelse. Exxi oppførte seg eksemplarisk i ringen og dommer Freddie Klinderup fra Danmark likte tydeligvis Exxi. Hun ble beste tispe, fikk det etterlengtede certet og endte som BIM.

Dagens BIR ble Treffa's Viva El Valiente - en riktig stilig ung herremann. Marit fra Kennel Treffa tok BIR/BIM-bilde, så rett som det er dukker det opp bilder av de to lekre, sorte her.

Litt av oppturene i helga kan vi kanskje også tilskrive det tørkede hvalkjøttet (vi hadde en tørke-raptus forrige helg). Det måtte jo bare bli hvalkjøtt som "drivstoff" når vi skulle innta hvalfangstby nr. 1 i Norge: Sandefjord.

Etter endt utstilling ble det tur med de hjemmeværende hundene og så litt hagekos. Det var på tide å klippe plenen også (prøver å unngå det på søndager, men timingen i forhold til Danmarks-turen tilsa at det var lurt å få det gjort nå). Mia liker ikke grassklipperen, og når jeg klipper grasset "forsvinner" hun. Jeg fant henne igjen inne i det høye grasset jeg ikke klipper - enda.

Mia gjemmer seg for grassklipperen - i grasset.

Når det ble slutt på bråket fra grassklipperen var hun imidlertid ikke så sein om å komme ut på det nyklipte grasset. Det er nemlig deilg å løpe der for å fange fresbee og andre flyvende gjenstander - i sterk konkurranse med Victor.

Mia på det nyklipte grasset.

Mia skulle bare vite at en av "arbeidsoppgavene" nå når jeg har ferie er å bruke den store grasstrimmeren for å slå det høye grasset også - hvor skal hun gjemme seg da? Når jeg bruker grasstrimmeren tror jeg egentlig både hun og de andre hundene skal være inne - det hender det flyr ting og tang (grass, stein og jord) i lufta når den er i bruk. Men aller først må den inn til en liten service - jeg klarte ikke å få startet den på slutten av sesongen i fjor.

Victor på feltsøk.

Victor gjemmer seg ikke i det høye grasset - han finner gjemte ting der. Som mangeårig medlem av en brukshundklubb kan jeg jo ikke bare kaste gjenstander ut i hytt og pine - det må gjøres til en søksøvelse. Og Victor er en utmerket feltsøkshund. Vi er ikke så nøye med apporteringa, så hovedsaken er å finne. Men det har han til gjengjeld stor glede av og han bykser rundt i det høye grasset på leit etter skattene sine.

Chari tar livet med ro.

Jeg har altså starta 2 ukers ferie denne helga. Jeg skal være en del hjemme, men på fredag reiser jeg til Danmark for å delta på verdensutstillingen og spesielautstillingen der. Det så ei stund ut som om jeg skulle bli mer eller mindre aleine fra Norge på hotellet (i Skive), men nå har jeg fått lurt med meg Inger Esther fra brukshundklubben som "selskapsdame". Vi blir i Danmark fram til tirsdagen, så det blir litt mer enn utstilling på turen. Det er Exxi og Mia som skal være med til Danmark. Exxi er klar for utstilling, men Mia er ikke helt der enda. Jeg skal gjøre et nytt krafttak på pelsen hennes i morgen, så får vi se. Jeg er ikke helt fornøyd og er slett ikke sikker på om jeg vil ta henne inn i ringen.

Helga etter Danmark er det jazzfestival på Kongsberg, så da håper jeg å få en tur eller 2 dit. Det er alltid mye folkeliv der selv om jeg ikke har kjøpt billetter til noen konserter i år.

Jeg har ikke meldt på noe mer hverken i agility eller utstilling enda, men en av dagene skal jeg sette meg ned for å planlegge høstsesongen også. Jeg håper bl a at Victor skal komme i pels til en ny runde utstilling igjen til høsten.

NKK Drammen

2010-06-06T12:12:00.000-07:00

Så var vi i gang med litt utstilling igjen, og det er Exxi som har vært i aksjon.

På fredag tilbrakte vi noen timer hos Øyvind på Tranby, og han gjorde Exxi riktig så presentabel. Jeg synes Exxi har utviklet seg svært bra, så jeg gledet meg virkelig til å vise henne fram igjen.

Vi får si oss fornøyd med resultatet, selv om vi gjerne skulle vært med og konkurrert om certet også. Hun vant altså unghundklassen, men fikk ikke CK. Dommeren delte "bare" ut HP i klassen. Hans begrunnelse i forhold til Exxi var hennes bløte beinhår. Og det er bare å innrømme det - hun har bløte beinhår.

Positivt var det også at ringtreninga vår absolutt har båret frukter. Jeg følte at jeg fikk vist henne på en ordentlig måte denne gangen. Nå er ringtreningskurset omtrent halvveis, men nå skal jeg konsentrere meg om Mia som har fått sitte litt på vent for at storesøster Exxi skulle få et best mulig grunnlag før utstillingen.

Jeg har vært litt involvert i arrangementet også, men ikke så mye som jeg pleier. Min søster feiret 50-års dag på lørdagskvelden og da var det godt å kunne ta seg helt fri på søndag. Takk til Hanne som åpnet døra for jentene mine mens jeg dro på fest.

Victor er riktig på vift om dagen. Han flyttet først til Hanne noen dager fordi både Joy og Chari var brunstige. Så kom det bud at han var ønsket som førsteelsker til en kjekk dame oppe i Kongsvinger-traktene. Han ble med Lisemette og Svein Ivar i østerled etter utstillingen i går og meldingene lyder på at han har klart brasene med glans. Nå er det bare å krysse fingrene for at det blir valper av hans lille sex-ferie. Han blir der en dag eller 3 til, men så er han ventet hjem igjen. Da skulle jentene her være ferdig med sin periode, så da skal det nok bli ro i leieren og fokus på andre ting enn damer. Litt agility, kanskje?

Victor hadde jo damebesøk for noen uker siden også og vi har fått den gledelige meldingen om at det er valper på gang i Kennel Vikamo på Lunner. Vi venter spent i ca 4 uker til før vi får vite det endelige resultatet.

Oslo Agilityshow

2010-05-30T12:11:00.000-07:00

Det blir en kort blogg i dag - er aldeles blåst etter 2 dager med agility!!!!! Og ingen bilder heller!

Agility og løpetid er ingen god kombinasjon - i hvertafll ikke for husets hannhund. Victor har blitt fjernere og fjernere i løpet av helga - Joys brunst er nok rett rundt hjørnet nå. At vi plukka en liten premie både i går og i dag sier nok mer om et litt varierende nivå i klasse 1 enn Victors innsats.

Joy har hatt en litt motsatt innsatskurve. I går var hun litt slakk (som hun også var forrige helg). Hun kan være raskere, men holdt likevel fin stil i dag. En 3. plass i agility får vi være godt fornøyd med. Og ikke minst finalen: DBHK Micro Partners (laget vårt) vant sin klasse i dag (i går ble det disk).

Ellers blir det lange dager i Oslo - det er mye som skal skje på Oslo Agilityshow. Jeg lurer likevel på om de ikke hadde stått seg på en litt annen inndeling på ringene (og mange bytter av dommere betydde ganske omfattende ombygginger).

På lørdag fikk jeg også endelig målt hundene mine. Joy og Chari var det ikke tvil om - de hører helt klart hjemme i Liten klasse. Victor ble målt til 34.5 cm da han var litt over 1 år, og måtte ha en endelig måling etter fylte 2 år. Han sto nesten på tå på bordet, så det var hakket før han endte i klasse Mellom. Men dommeren som målte tok seg tid til å få han til å slappe av litt mer, så vi sneik oss akkurat under lista og blir værende i klasse Liten. Det vanlige er jo heller at hundene kryper litt sammen når de kommer på bordet, men Victor hadde altså en litt motsatt reaksjon.

Veldig hyggelig i går var det at vi fikk selskap av valpen Tina. Anette og Tina bor rett ved der stevnet ble arrangert, så de benyttet anledningen til litt sosialisering. Mia synes det var stas å treffe igjen en av sine leikekamerater, men den absolutt mest overstømmende hilsingen fant sted da Tina møtte mamma Chari - det var tydelig at de kjente hverandre igjen. Det er alltid koselig å treffe valpene igjen etter levering!

F-kullet har forlatt redet...

2010-05-24T12:06:00.000-07:00

På torsdag var det endelig Tessies tur til å reise sin veg. Jeg grua meg litt til å sende henne vekk - man blir jo litt spesielt knyttet til en som blir værende såvidt lenge og som da er "enebarn". Men både hundene og jeg har hatt en del andre ting å tenke på, så vi har ikke fått tid til å savne henne så veldig. Og tilbakemeldingen fra hennes nye hjem tilsier at hun har fått det velig fint dit hun har kommet.

Tessie slapper av på matmors fang før turen til sitt nye hjem.

Før hun reiste hadde hun noen travle dager. Høydepunktet var nok når Meeko kom på besøk forrige helg. Meeko har nemlig en eier som spiller i korps, og da var det litt vanskelig å få tatt seg av en valp som ikke er særlig vant til å være aleine hjemme enda. Derfor kom Meeko hit søndag kveld og ble her fram til på ettermiddagen den 17.

Fint å være 2 igjen!

De hjalp meg med litt luking også! Disse grasstustene skulle bare bort!

Heftig slosskamp - her blander Mia seg også inn.

Før Meeko kom var Keela her en tur. Keela er en ukomplisert og omgjengelig toller, som fungerer helt fint med valper. Hun er godt likt av mine voksne hunder også og det ser ikke ut til at hun synes det er veldig kjedelig å komme hit en tur når eier Hanne skal på en utflukt ( hun har vært her nå i pinsen også). Det eneste problemet med Keela er at hun ikke har noen respekt for gjerder i dvergschnauzer-høyde, så hun hopper gjerne over når hun ser sitt snitt til det. Derfor står hun litt i bånd når vi er utendørs.

For Tessie var det en fin opplevelse (og god læring) å omgås en såvidt mye større hund og etter den første introduksjonen var hun slett ikke redd for den store hunden.

Tessie innynder seg hos Keela.

Mia, Keela og Tessie - på rekke og rad.

Fra de andre to valpene, Tina og Tinka, får vi også fine tilbakemeldinger. Urinveisinfeksjon og en liten øyekatarr til tross, introduksjonen til nye hjem har gått bra så langt. Ihvertfall ifølge de mailene jeg har fått. Litt valpebiting, noen uhell og slikt er helt normalt, så det henger vi oss ikke opp i. Og "helseproblemene" i starten ser også ut til å være overstått - vi krysser fingrene. Flere er i gang med valpekurs og hytteturer, campingliv mm gir valpene varierte opplevelser. 4 valper har fått gode hjem og 4 nye hundeeiere har overtatt jobben med å lage velfungerende og trivelige hunder ut av de små nøstene (som slett ikke er så små lenger).

Tina poserer i en kledelig Puppia-sele.

Her hjemme bærer livet litt preg av at både Joy og Chari har fått løpetid. Foreløpig er de ikke kommet i brunst, så det er relativt rolig. Hanne (Keelas eier) har lovet å passe Victor litt for meg når det blir alvor her, så da skal vi nok komme igjennom denne perioden også. Jeg klarer å handtere hannhund sammen med en løpsk tispe (ihvertfall i prinsippet - tjuvparringer er noe herk), men 2 blir litt heftig. Veldig fint med "byttelånet" av tjenester med Hanne, da.

I går var vi på agilitystevne på Nordkisa. Det var ikke så mye å rope hurra for. En 4. plass på Victor (i agility der vippa er med!) får representere lyspunktene. Og så det at Victor faktisk gikk 2 forskjellige vipper uten å få "spader". Begynner å bli trygg på at dette skal gå, nå.

Jeg legger skylda på løpetia for den heller labre innsatsen. Selv Victors 4.plass-løp var prega av store svinger og en delvis temmelig ukonsentret hund. Joy gikk for halv maskin hun også, så det var ikke mye å hente der.

Neste helg skal vi på 2-dagers stevne i Oslo og jeg er spent på om vi rekker det før brunsten slår ut for fullt. Det kan bli en utfordring, men hvis jeg trekker meg er det heller ikke hunder til noe lag. Det er vel bare å møte opp - løpetid eller ikke.

Joy slapper av i sola.

Ellers går jeg på ringtreningskurs med Mia om dagen og jeg synes det går litt bedre nå. Jeg skraper også masse ull på henne, men fortsatt er hun temmelig brun og ullen i pelsen. Det er mye der som skal bort før vi reiser til Danmark.

På vei hjem i går var jeg en tur innom Exxi for å skarpe litt ull på henne også. Også der må det mye skraping til - hun er ikke alt for stri i pelsen. men det begynner å hjelpe, så hun blir forhåpentligvis klar for NKK Drammen om 2 uker.

Tilbake til hverdagen....

2010-05-09T12:04:00.000-07:00

Da har det jammen gått litt tid siden forrige oppdatering - det er ikke fullt så motiverende å sitte ved PC'en når kveldene blir lyse og milde. Dessuten er det jo bare en valp igjen her hjemme nå, så det er liksom ikke så mye å skrive om (eller så mange søte valpebilder å legge ut).

Men, siden siste oppdatering har vi da vært litt i sving i agility igjen. 1. mai ble tilbrakt i Moss. Ikke de helt store resultatene, men fornøyd likevel. En 3. premie på Joy og en 4. på Victor om jeg ikke husker feil. Og temmelig utrivelig i perioder pga vannrett regn og sur vind. Er mest fornøyd med at Victor "virker" både i hoppklasse, vanlig AG og lag (4. plass på laget denne gangen - ikke full klaff der).

Lille Tessie var også med til Moss. Hundene hadde base i bilen der det var lunt og godt. Tessie fikk noen turer ut mellom regnbygene - noen ganger aleine og noen ganger sammen med mamma Chari. Hun var litt forsiktig når hun var der, men langt i fra redd.

Tessie i farta i hagen.

Tessie er altså aleine igjen nå og hun sklir greit inn i flokken her. Jeg har rigga ned valpebingen og satt bort valpekassa. Tessie er sammen med de andre hundene i hunderommet nede om natta og når jeg ikke er hjemme. Det går veldig greit. Hun er aleine i stua eller i hunderommet når jeg går tur med de store. Da får hun en bamse og en lekehund til selskap og så står radioen på. Det hender hun klager litt når vi går, men jeg hører ikke noe når vi kommer hjem igjen, så jeg tror hun roer seg fort. I dag hadde hun vært ute en god stund før jeg dro på tur med de store, så da gikk hun rett i hundesenga og la seg. Hun så meg gå ut døra, men ble liggende i senga og det så nesten ut som om hun synes det var fint å få en liten lur i fred og ro.

Tessie og Chari leiker.

Ute i hagen går det i full fart og leiken blir av og til temmelig voldsom. Blir det for mye for henne gir hun melding om det og de store slutter med en gang. Men det er ikke ofte hun trekker seg fra leiken.

Hun har også vært med på agilitytrening et par ganger og da får hun blandt annet hilse på andre hunder. I slike sammenhenger er hun rolig og lar seg snuse på både foran og bak. Litt mer aktiv er hun når hun får hilse på mennesker - da går halen og hun setter stor pris på litt kos og oppmerksomhet.

Endelig har jeg fått fatt på denne leika - da er det bare å passe på så ikke Victor tar den.

En liten gjesp.

Victor har fått nye frisbee og når den tas fram er han helt i 100. Han fanger den ikke i lufta enda, men har begynt å skjønne at den går i en sving, så han følger den godt. Litt rar var han da frisbeen nesten barberte han på ryggen, og det er vel også det nærmeste han har vært til å ta den i svevet.

Victor har fanga fresbeen!

....og legger seg og tygger litt på den.

Heldigvis har han flere favoritter, så det går fortsatt ann å bytte leiker med han.

Victor har forøvrig hatt damebesøk i uka som har gått. Det er Hjaja fra Kennel Vikamo som har vært på besøk. Så nå er det bare å smøre seg med litt tålmodighet for å se om besøket gir resultater.

Siden Mia også plutselig ble høyløpsk har han hatt sitt å stri med i uka som har gått, men Victor er heldigvis ganske avslappet selv om det er løpetid i huset. Han spiser som vanlig, sover om natta og er relativt på nett i agilitytreninga. Men Mia lurte oss skikkelig, da. Jeg har lenge venta på at hun skulle begynne å løpe - hun er seint ute til dvergschnauzer å være. Jeg har sjekka henne hver dag. Hun har vært litt hoven, men jeg har ikke sett antydning til blod. Og så legger hun plutselig på halen og er så høyløpsk som bare det. Fordelen med det er at det ikke har vart så lenge - løpetia er avslutta nå i løpet av helga og Victor får være sammen med damene igjen. Men jeg håper det er litt lettere å finne ut når hun faktisk starter neste gang (eller ihvertfall når vi kommer så langt at hun skal ha valper).

Ellers har vi startet på ringtreningskurs - foreløpig bare med teori. Det blir vel i hovedsak Mia jeg trener med på kurset, men kanskje kan jeg få med Exxi en gang eller to også.

Jeg har også såvidt begynt å nappe ned Victor og i løpet av uka skal Mia få et bad og en klipping av akterspeil, hode osv. På høy tid! I går var jeg en tur innom hos Exxi og fikk skrapt litt underull der.

Vår i hagen!

Valpene reiser og Hundefestivalen er i boks.

2010-04-27T12:45:00.000-07:00

Litt treg med oppdateringen denne gangen, men det har gått rimelig fort i svingene her en stund nå. Både valpelevering og Hundefestivalen krever sitt.

To av valpene, Meeko og Tina (tispe med hvitt merke på hodet), reiste sin vei på henholdsvis fredag og lørdag. Begge to ser ut til å finne seg godt til rette i sine nye hjem og flyttinga har så langt gått bare bra. Det eneste skåret i gleden er at Tina har fått et tilbakefall med hensyn til urinveisinfeksjonen. Hun starter på en ny og litt kraftigere kur i dag og vi krysser fingrene for at hun nå blir 100% frisk.

Før valpene reiste var vi til den ordinære veterinærkontrollen. Der ble det både befølt, lyttet, strukket, tøyd og bøyd - jeg kan ikke huske at tidligere veterinærer har vært like nøye. Men jeg liker at veterinærkontrollen er grundig - hvis det skulle være noe der er det best for alle parter at det blir oppdaget tidlig. Alle valpene kom imidlertid igjennom kontrollen uten anmerkninger og valpene ble chip-merket og fikk parvo-vaksine. Lille Tina fikk også sjekket en urinprøve og verdiene på prøven var riktig gode. Det var hennes siste dag på penicillin, men så har altså infeksjonen blusset opp igjen etter avsluttet kur.

Å ta urinprøve av en liten valp er et kapittel for seg. Jeg leita litt etter et egnet "redskap" til å samle opp urinen i og fant etter en gjennomgang av skuffer og skap at en vanlig kjøkkenøse kunne gjøre nytten. Og det var faktisk ganske praktisk. Øsa var akkurat passe stor til at den gikk inn mellom bakbeina på Tina når hun huket seg ned og øsas håndtak gjorde at jeg ikke trengte å bøye meg helt ned over hunden (noe som jo kunne virket forstyrrende på valpen og dens ærend).

Flamingo von Dunkel - Tina - var førstemann til å forlate redet.

Tina: Et lite slikk!

Forget Me Not von Dunkel - Meeko - reiste på lørdag.

Meeko ser seg rundt.

Nå har vi hatt noen dager med bare 2 valper i stua. Det er i grunn ikke så veldig stor forskjell på å ha 2 valper og å ha 4 - det eneste er når vi skal ut og inn. Med 4 stk må jeg bære ut/inn i to runder, mens med bare 2 klarer jeg det fint i en runde. De voksne hundene synes nok også at det er greiere med bare 2 og både Joy og Chari har noen fine runder med leiking med valpene. Mia har jo leika med alle 4 "hele tia" og Victor fortsetter sine forsøk med oppdragelse.

Neste valp som reiser ut i verden er Tinka. Hun forlater oss i morgen, men skal bare reise til Drammen. I det hele tatt er det ingen av valpene som reiser veldig langt - de holder seg i aksen Oslo - Drammen. Tinka flytter til samme nabolag som min tidligere hund Lulu. Lulu er en mild og avbalansert dame, så hun kommer sikkert til å ta godt i mot sin nye barte-nabo.

Freesia von Dunkel - Tinka - er klar til å flytte fra oss.

Hei, Drammen, nå kommer jeg snart!

Lille Tessie blir værende her fram til etter 17. mai. Når hun blir eneste valp vil jeg så smått rigge ned valpebingen og sette vekk valpekassa. Jeg ser det litt an om hun fortsatt skal sove i stua sammen med Chari eller om hun skal flytte ned i hunderommet sammen med de andre. Jeg tror Mia får løpetid med det aller første også, så da må jo hun og Victor skilles fra hverandre.

Flowerpower von Dunkel - Tessie

Bildene her er tatt i forbindelse med litt pelsstell på valpene. Spesielt de 2 som skulle reise måtte jo få en liten puss. Tessie var nok den som fikk minst oppmerksomhet i tid, men til gjengjeld måtte vi bare le av henne når hun var på bordet. Hun hoppa og spratt rundt og det var ikke helt lett å få tatt bilder av henne (noe bildene også bærer preg av). På et tidspunkt var hun i ferd med å hoppe ned av bordet også, men da fikk heldigvis Sonja (som var kalt inn for hjelp og bistand) tak på henne.

Hundefangeren Sonja i aksjon- Tessie prøvde på et lite svalestup ned fra bordet.

Valpenavn på T er vist inn i år, for den observante leser vil ha oppdaget at de 3 jentene her helt tilfeldig har fått navnene Tina, Tinka og Tessie. Det er en viss fare for at jeg kommer til å blande litt sammen, men det får stå sin prøve. Og det er altså de nye eierene som har bestemt navnene - jeg har ikke hatt en finger med i spillet her (kunne jo mistenkes for det siden jeg selv har T-navn).

Mitt andre hovedprosjekt om dagen har vært Drammen hundefestival. Jeg har hatt ansvar for alle påmeldinger og også oppfølging av stevnet på resultatfronten både under og etter stevnet. Det hele gikk relativt greit av stabelen, men helt uten uregelmessigheter underveis har det ikke vært. Midt på dagen på fredag fikk jeg f eks beskjed om at alle katalognumrene i agility for søndagen var forskjøvet med en eller to plasser i forhold til det vi hadde sendt ut. Det ville gi alt for store feilmuligheter å la det være slik, så jeg så for meg noen timers arbeid med manuell oppretting. Jeg fant imidlertid ut at jeg skulle prøve å legge inn alt på nytt en gang til og "rekvirerte" nye datafiler fra DogArra der påmeldingene var registrert. Jeg veit ikke hva som hadde skjedd i første runde, men nå når jeg gjorde jobben på nytt la det hele seg pent og pyntelig med riktige katalognumre inn i Agiopro der resultatene bearbeides. I steden for mange timers arbeid tok det meg nå 45 minutter og kl 23.15 på fredag kveld var alt klart. Ved ankomst til stevneplassen på lørdag viste det seg å være noe kluss med innkallingstidene i LP, men også det ble løst på stedet. Resten gikk på skinner.

Nå gjenstår resultatrapportering og stevneregnskap. Jeg fikk registrert hele lørdagen på mandag ettermiddag/kveld, så nå har jeg senket skuldrene litt. Jeg har to uker på meg etter stevnet, så da trenger jeg ikke stresse.

På søndag startet jeg også med egne hunder, dvs Joy og Victor. Jeg gikk 3 løp med hver hund og kom igjennom hver gang. Joy var i storform og gikk som ei klokke i alle sine løp. Resultatmessig ble vi slått på tid og fikk en 6. plass i hopp og en 3. plass i AG, men jeg er likevel godt fornøyd.

Jeg var veldig spent på Victor, for han skulle også gå AG (der vippa er et av hindrene) denne dagen. Han kom seg igjennom hoppklassen i bra driv, men med noen feil (en vegring og et riv?). I AG starta vi bra med et par hopp-hindre og en høyre slalåm. Slalåmen sto skrått ut mot ringbåndet og akkurat der står det selvfølgelig en lapphund nesten innunder båndet. Victor stoppa opp i slalåmen og fokuserte på den andre hunden. Jeg måtte helt ned og inn til han for å få kontakt igjen og få han med meg videre. Hinderet etter slalåmen var vippa og siden både Victor og jeg kom litt ut av det ved hendelsen i slalåmen, så ble oppgangen på vippa litt vel rask og vippa slo i bakken under Victor. Etter det fullførte han i bra tempo, men jeg frykta at vippe-opplevelsen hadde "satt seg". Heldigvis fikk jeg til litt "tjuv-trening" på vippa i naboringen etter at øvelsene var avslutta der. Victor skulle jo også starte på lag for DBHK og da fikk vi vippe i banen igjen. Denne gangen tok jeg det veldig med ro opp på vippa og Victor gikk den heldigvis. Riktignok ikke veldig rask og "trygg", men han gjorde jobben. Jeg tar det som et tegn på at vi er i ferd med å legge vippeproblemene bak oss.

Jeg hadde altså 2 av 4 hunder på laget, og da var det ekstra moro at vi fikk kvittert med en 2. plass for lag.

Resten av denne uka går med til levering av Tinka, teoriinnledning på introduksjonskurs i agility på fredag kveld og AG-stevne i Moss på lørdag. Søndagen blir utnytta alt etter vær og føreforhold. Er været bra blir det nok endelig tid til å rufse opp litt i hagen og dårlig vær vil bety at etterarbeidet med Hundefestivalen kommer i boks. Innimellom dette bør jeg få tatt meg av litt høyst nødvendig pelsstell på egne hunder og i grunn kunne hele huset trenge en nedvasking. Kommer tid kommer råd! Chari har forresten gjennomgått en "extreem makeover" etter valpeperioden. Hun er nappet helt ned og i går fikk hun et bad med ditto klipping av hode, beinhår og akterspeil. Ikke til å kjenne igjen.

8 uker - snart ut i verden!

2010-04-18T12:16:00.000-07:00

Nå er det ikke lenge før det begynner å tynnes ut i rekkene her. Tina, jenta med flekk på hodet reiser på fredag og på lørdag drar den eneste gutten, Meeko.

Livet med valpene går sin gang. Chari har nå stort sett slutta å gi de melk. Det hender de prøver seg litt, men som regel går hun vekk og om hun blir stående så holder de ikke på lenge. De spiser godt med valpemat, så det er ikke noe problem.

Det har vært mye kaldere i været de siste dagene, så vi har ikke vært så lenge av gangen ute. Men det tar vi igjen med mange ganger pr dag. Valpene koser seg vedig ute og de farter rundt i hele den delen av hagen de har tilgang på. De takler bakkene fint og har fått riktig så god kroppsbeherskelse etter hvert.

Full fart i bakken.

En påminnelse om at det kan bli for mye av det gode fikk jeg etter forrige helg: Den ene av tispene (med flekk på hodet) fikk en aldri så liten urinveisinfeksjon. Jeg oppdaga det tidlig, så allerede på mandag ble hun satt på penicillin. Hun var symptomfri etter et døgn, men går fortsatt på medisin. Urinveisinfeksjon kan bli kronisk på hunder, men jeg tror det helst skjer dersom de blir gående med problemet uten at noe blir gjort. Hun vil bli ekstra godt kontrollert når vi skal på valpekontroll på onsdag. Forrige helg var det jo så deilig og varmt, og valpene var ganske lenge ute. Selv om det var varmt i lufta, så var det jo slett ikke varmt i bakken og det var også ganske rått.

Når vi først måtte til veterinæren tok jeg med alle valpene på kjøreturen og kortet ventetia med å ta ut en og en valp ute ved veterinærkontoret. Bilturen gikk veldig greit, men de syntes nok at trafikken utenfor veterinærkontoret var litt skummel. Vi skal på flere turer i uka som kommer.

Mia og en valp i leik.

Også i denne uka har vi hatt rikelig med besøk her og valpene har blitt riktig så sosiale. I dag har mine 2 tantebarn vært på besøk og vi har kost oss med valpene (og med nystekte vafler) både ute og inne.

Sara forsøker å få Victor til å gå vekk når hun skal kose med valpene.

Hold opp hodet til valpen, Sofia, sa jeg! Tante Kari ga et lite kurs i holding og løfting av valp etter at bildet ble tatt.

To fotogene!

Sara leiker med Victor.

Og Sofia og Mia har en liten prat.

Etter så mye besøk er det godt med en god lur!

På torsdag var Joy til øyelysning hos Ellen Bjerkås. Tibbe-klubben der vi har gått på ringtrening hadde øyelysning på programmet og i utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å bli med der, for alle mine voksne ble øyelyst i høst. Men for et par uker siden oppdaget jeg noen matte flekker på hornhinnene til Joy og det gjorde meg litt engstelig. Vi sjekket det hele hos veterinæren, men det var ikke noe som tydet på at det var akutt. Ellen Bjerkås kunne også berolige oss med at dette ikke var farlig. Det ser ikke ut til at synet er nevneverdig svekket og det er ikke regnet som en arvelig lidelse. Den latinske benevnelsen er Cornea dystrofi (hvis jeg husker rett). Hun var imidlertid også litt rød på det ene øyet, så hun fikk noen øyedråper og skal tilbake for ny kontroll før sommerferien. Ellen Bjerkås er den absolutt beste i Norge på kombinasjonen øyne og hunder, så vi er i de beste hender. Jeg må innrømme at jeg blir litt stressa når jeg oppdager slikt - både med tanke på Joy selv, men også på vegne av hennes 14 barn og pr nå 4 barnebarn. Men altså ikke noe farlig denne gangen, heldigvis.

Uka som kommer blir ganske hektisk med levering av 2 valper og forberedelser til stevnet neste helg. Jeg har plundra litt med å få lagt div filer inn i det programmet vi skal bruke, så nå venter jeg på å få hjelp til å legge inn agility-filene, mens jeg har registrert LP'en manuelt (ikke så mange deltakere der). Nå har jeg akkurat fått bekrefta av oppmann for LP'en (yidigheten) at alt fungerer der, så da kan jeg senke skuldrene så langt.

7 uker - og hvilken helg!

2010-04-11T11:51:00.000-07:00

Endelig har våren kommet og snøen i hagen har nesten forsvunnet i løpet av 2 varme dager. I sola har det vært deilig og varmt og både 2- og 4-beinte har kost seg utendørs. Da glemmer man helt at hagen er full av hundebæsj, at Mia har spist krokusen og at politiet mener de har bilde av meg på et tidspunkt jeg ifølge dem skal ha kjørt litt fort. Selektiv oppmerksomhet har vi lang og god trening i - våren er inntatt for alt det er verd.

Jeg har et hundestevne om et par uker å tenke på, så egentlig skulle jeg tilbrakt litt mer tid ved PC'en denne helga. Dagens blogg blir derfor litt ordknapp, men med desto flere bilder (langt å foretrekke, vil sikkert noen si).

Joy og valpene på utflukt i hagen - når det er varmt i sola er det ganske fint å base litt i snøen.

På jakt etter et tørt lau som beveget seg i vinden.

Her kommer vi!

Bratt bakke I: Detta ser litt skummelt ut!

Bratt bakke II: Hvis Mia kan, så kan vel vi også!

Bratt bakke III: Hvor ble det av de andre, da? Mia er forlengst nede og de andre valpene trakk seg fra nedturen.

Bratt bakke IIII: Detta går så bra så - tar det bare litt forsiktig!

Angrep med forhindringer I: Disse pilekvistene var fine å tygge litt på!

Angrep med forhindringer II: Men hva ser jeg der på den andre sia av kvistene - en av mine søsken vil ta kvistene mine!

Angrep med forhindringer III: Dette kan ikke være ustraffet - bare å hoppe i det!

Angrep med forhindringer IIII: Det gikk som det måtte gå - snubla i disse ekle greinene og havna på ryggen!

Kveldskos etter lang dag ute: Mormor Joy er fin å krype inntil når man er trøtt og sliten!

6 uker nå og hverdagen står for døra igjen.

2010-04-05T09:20:00.001-07:00

Da synger det på siste verset med påsken. Dette er ikke akkurat påsken jeg vil huske for det strålende været, men noen solstråler har man da sett antydning til. Med valper i huset og administrasjon av påmeldinger til DBHK's stevne siste helga i april er det kanskje like greit at det ikke har vært alt for bra ute-vær. Burde ha fått gjort mer inne også, men det er nå en annen sak.

Jada, det er solskinn som lyser opp himmelen der mellom trærne.

Det har vært mye besøk her i påsken, og det har vært veldig hyggelig. Og nyttig også - i denne perioden er det viktig at valpene treffer mange mennesker. Det er vel egentlig bare langfredag vi ikke hadde gjester, men ellers har det vært både 1 og 2 puljer med besøk her. Spesielt fint er det at det har vært en del barn innom - da blir det både valpekos og litt annen leik.

Sara koser med valpene - tantebarn er gode å ha når valper skal sosialiseres.

Valpene har tatt ei pause og da blir leiken litt villere. Sara og Sofia på vippeputa. Mia vil gjerne være med hun også.

Til tross for ikke alt for bra vær har valpene fått mange turer ut disse dagene. Heldigvis har det ikke regna så mye, og da går det helt fint å være litt ute. Valpene setter virkelig pris på å komme ut og de er i full gang med å utforske utearealene. De er også flinke til å gjøre fra seg når de kommer ut, så det blir et bra grunnlag for reinslighetstreninga.

Valpene i fri utfoldelse. Chari overvåker det hele fra trappa og Mia eller Victor kommer i full fart ned bakken.

Selv gammel, råtten snø er fin å tisse på.

Det er mye å se på, lukte på, høre på og smake på ute.

En liten pust i bakken.

Innendørs er valpene nå ganske mye ute av bingen (de melder klart fra når de vil ut på tokt). De har fått diverse "leiker" de kan holde på med, men de bruker selvfølgelig også mye tid på leik med hverandre og kontakt med de voksne hundene. Leiker er hos meg et litt vidt begrep. "Alt" som kan være spennende og som valpene ikke kan skade seg på får duge som leiker. Sånn sett resirkuleres både pappruller, nylonstrømpebukser (flettet/knyttet sammen til en knute), avlagte sokker og hansker mm som leiker. Det fine med dem er at når de er "utbrukt" så kan de kastes med god samvittighet.

Mia og en av valpene undersøker en vinboks (Nei, Lisemette, jeg tømte ikke boksen i går likevel - denne er fra en opprydding i skapet).

Nå skal vi ganske snart starte 3. etappe (eller blir det 4. ??? - mennesker, innelyder/stuemiljø og uteliv er allerede i full gang) i sosialiserings/miljøtreningsløpet: Vi skal ut på tur! I første omgang blir det bare en helt kort kjøretur med bilen, men etter hvert skal vi dra på noen lengre turer. Jeg håper snøen går snart slik at jeg kan finne steder å slippe valpene løse på for dem nye steder.

Valpene - hver for seg.

2010-04-01T09:10:00.000-07:00

I dag har jeg forsøkt å legge ut bilder av hver enkelt valp. Litt "styr" både med fotografering og med å holde bildene fra hverandre, men jeg håper jeg har fått det til. Heldigvis dukka Sonja opp på tirsdag og hjalp meg litt. Sonja har vært god å ha ved tidligere valpekull - spesielt når Joy sine 7 valpers kull trengte litt ekstra tilsyn. Og Joy glemmer ikke hjelperen sin - hun simpelten elsker Sonja. Det var bare så vidt Sonja fikk holde på med valpene på tirsdag.

Jeg har prøvd meg på noen "beskrivelser" av valpene, men det er foreløpig bare vage antydninger. Det kan endre seg etter hvert som de viser fram sitt "egentlige jeg". Og alt i alt er de veldig jevne - det er ingen av dem som skiller seg mye ut hverken i den ene eller andre retningen.

Reint eksteriørt er jeg også veldig godt fornøyd med kullet - de ser veldig korte og kompakte ut alle 4 og spesielt 2 av dem har fin strekk i hodene. Det ser også ut som om de har arvet foreldrenes fine, strie pels.

Hannen - uten merke, men etter hvert skal han lyde navnet Meeko.

Eneste gutten i kurven! Han er riktig så sosial og trivelig. Men rimelig uforstyrrelig da. Når han sover, så sover han. Man kan bare glemme å få han våken da. Men når han først er i farta, går det unna.

Jeg kan stå pent, da!

En liten søt en!

Se hva jeg fant på gulvet - en vante!

Tispe 1 - med merking på hodet.

Tispe 1 er den minste av tispene, men kanskje også den kjappeste av dem. Hun vil stadig ut på eventyr og er den første til å melde fra at hun vil ut av valpebingen (og til å komme seg ut også når planken var litt lavere).

Tøff liten dame!

Jeg er flink til å stå, altså.

Vel - det er ikke alltid jeg vil stå ordentlig, da.

Tispe 2 - med merke på halerota.

En sosial liten frøken - hun er ofte den første til å krabbe opp på fanget når jeg setter meg ned hos dem.

Jeg står!!!!! - men i "nedoverbakke", da.

I farta på gulvet!

Og litt skranketurn på krakken!

Tispe 3 - med merke på halen.

En robust dame det her og hun er sammen med tispe 2 den største av valpene. Hun ville ikke stå på alle 4 bein når vi forsøkte å stille henne opp - Sonjas fingre var mye mer spennende.

Den som har beina på bakken står stille - men det gjør ikke jeg.

Kan når jeg vil, da.

I farta med papphylse.

Sitte kan jeg også!

5 uker gamle valper!

2010-03-28T12:07:00.000-07:00

Søndag igjen og da må det bare bli litt blogging. Enda en uke med nok å henge fingrene i er avslutta, men nå går vi inn i påsken og skal roe litt ned.

Alle valpekjøperne har vært på besøk her nå og de har fått hilse på valpene og selvfølgelig også de voksne hundene. Nå etter hvert utover i påsken kommer familie og venner på besøk. Det er bra, for valpene trenger å møte mange mennesker nå i denne viktige sosialiseringsperioden.

Det er bare noe med barn og valper - de trives sammen. Her er det Sarah som fungerer som pute for alle valpene og Mia vil også ha litt oppmerksomhet. Etter hvert skal Sarah og familien hennes ha med seg en av tispene hjem til Drammen.

Valpene er mer aktive nå og jeg har gitt de noen leiker inn i valpebingen. Vippeplata har selvfølgelig kommet på plass - den "lærer" valpene å bevege seg på ustødig underlag. Det gir i seg selv trygghet og dersom man f eks seinere skal drive med agility er det en stor fordel å ha en hund som er fortrolig med bevegelig underlag.

Valp på vippeplata.

En biteleike har også kommt inn, men den forsvinner stadig ut igjen. Mia synes nok ikke at valpene skal ha så mange fine leiker, så hun "stjeler" de stadig vekk. Leikene som skal ligge inne i valpebingen må kunne vaskes på en enkel måte. Selv om jeg skifter avisene flere ganger om dagen blir det likevel litt udelikat med leiker som ikke kan vaskes. Papphylser, plastbokser osv er fine da, for de kaster vi bare dersom de har blitt skitne.

En biteleike har finnes også i kassa.

Men valpene har virkelig begynt å skjønne at det er en verden på utsiden av bingen også, så de bare "krever" å komme ut i stua fra tid til annen. I starten var de ganske forsiktige når bingen var åpen, men nå er de riktig så fortrolige med å bevege seg rundt.

Her står jeg - midt på gulvet!

I går var de også en liten tur ute for første gang og i dag har de hatt ca 2 x 5 min ute. De er forholdsvis paralyserte av dette store, ukjente enda, men på den siste turen ute i dag beveget de seg litt rundt og et par av dem benyttet også anledningen til å tisse litt. Jeg håper været framover ikke blir for dårlig slik at valpene kan få en tur eller to ut hver dag.

Mia er mye sammen med valpene, men også Victor kommer gjerne når valpene er ute på gulvet. Han har startet sin jobb som oppdrager på en pen og forsiktig måte. Han brummer litt når valpene kommer for tett, og de må lære seg litt respekt i nærheten av "store høvding". De er ikke så veldig redd for han og ganske så nyskjerrige og på tilbudssia.

Victor (våt etter ettermiddagsturen) og en av hans beundrere.

Det er vel greit å bite litt i dette teppet?

Valpene har fått en ny runde med kloklipping i dag og jeg har også klippet de litt i akterspeilet med maskinen. Når det blir for mye pels der bak har det litt lett for å bli hengende ting igjen og det er jo ikke noe trivelig. De brød seg ikke noe om at jeg brukte klippemaskin på dem - det gikk helt knirkefritt.

Ut over arbeid med og samvær med valpene har det blitt litt tid til pelsstell på de 4 voksne også i dag. Jeg napper ned litt gradvis på Mia og Joy har fått skrapt litt underull. Victor og Chari har bare fått en gjennomgreiing og alle sammen har fått klippet klør.

Jeg har også unnagjort årets klipping av pilhegnet i dag. Jeg lar hegnet vokse i løpet av sesongen for så å klippe av de raiene som er lange nok nå i slutten av mars. De er satt i ei bøtte i carporten og skal benyttes til forlengelse av hegnet når telen går i jorda. Det ble hele 78 raier denne gangen, men noen av dem er kanskje i tynneste laget til å lage hegn. Jeg håper det er nok til å forlenge hegnet ned forbi "annekset" - jeg må uansett ha en åpning der slik at jeg kommer ned på stien bort til skogsbilveien.

4 uker gamle

2010-03-21T10:41:00.000-07:00

Er vi savna? Etter å ha oppdatert bloggen 2 ganger pr uke i den siste tia ble det jammen en hel uke siden forrige oppdatering denne gangen. Det skyldes ene og alene at det har skjedd mye "real life" her, så det å sitte ved PC'n har ikke blitt prioritert.

Vi har hatt besøk av valpekjøpere 4 av dagene og i tillegg har vi fått med oss en agilitytrening og en kveld med ringtrening for Mia. Litt PC har det likevel blitt, og den tia har bl a vært brukt til å opprette en gruppe for Kennel Dunkel på Facebook. Så dersom du ikke allerede er medlem er det bare å søke oss opp der (du må være registrert på FB først, da). Jeg har laget en lukket gruppe, men vil selvfølgelig åpne opp for både valpekjøpere og venner. Potensielle valpekjøpere (seinere kull) vil også "bli sluppet inn" etter hvert.

Men tilbake til valpekassa: I dag er valpene 4 uker og har virkelig begynt å "leve livet". Valpekjøperene som har vært her for å ta en titt har imidlertid vært litt uheldige med tidspunktet, så de har stor sett møtt noen sovende valper. Sånn er det bare i denne alderen - de sover fortsatt mye. De har gjerne en aktiv periode på morgenen og ikke minst på sein kveldstid. Rett før midnatt er de ofte veldig i farta - sånn har det vært med de fleste av kullene mine her.

Ser dere at jeg begynner å få ordentlig bart? Ekte schnauzerbart!

3 sittende valper - ikke lett å ta bilde av alle 4 samtidig i våken tilstand.

For valpene er det viktig å få kontakt med mange mennesker nå (og de sanser nok en del selv om de tilsynelatende sover). Det har med sosialiseringen å gjøre, så det er fint at valpekjøperene kommer "mannsterke". Det blir vinn-vinn: De får hilse på valpene og "se ann" det jeg har å by på her og valpene får kontakt med nye mennesker. Etter hvert som første runde med valpekjøpere er unnagjort står familie og venner i kø for å hilse på. Ekstra viktig med mye besøk her hos meg siden jeg bor aleine.

Full utflating på fanget.

En annen ting som er viktig i ukene som kommer er det å venne valpene til forskjellige lyder, aktiviteter og miljøer. Støvsugeren står fast i stua og skal bli brukt en liten runde daglig (mange hunder er av en eller annen grunn litt redd for støvsugeren - noe med høyfrekvent lyd, kanskje?). Jeg har også lagt ut "vippeplata" til valpene og en minitunnel ligger klar. Etterhvert skal de jo også litt ut i verden, men det er litt tidlig enda. Hvis været blir fint neste helg kan det kanskje bli en liten tur utendørs for første gang.

En liten brytekamp.

Mia har lagt seg sammen med valpene i kassa. Det kan se ut som om de forsøker å die henne, men de veit godt forskjell på henne og mamma Chari. Her er det ingen ting å hente.

Den første maten.

I går fikk valpene "fast føde" for første gang. Jeg lager en grøt av valpeforet og har også hatt oppi litt morsmelkerstatning (igrunn bare fordi jeg hadde litt igjen fra den valpen jeg tilleggsfora i starten). Jeg bruker stavmikseren på foret, så det blir lett for de å spise nå i starten. Når valpene har spist de de vil ha slipper jeg Chari inn i kassa. Mens hun slikker skåla rein får valpene en melkesup som dessert. Da er det rett i soving etterpå. Mia står på yttersia og har liten forståelse for at ikke hun også får smake på valpeforet.

Siden jeg har venta såvidt lenge før jeg har begynt med foringa er disse valpene ganske flinke til å spise. Det blir usedvanelig lite søl og rot. foreløpig har de bare fått et måltid i døgnet, men etter hvert skal jeg øke opp til 3 - 4 ganger pr døgn. Chari kommer sannsynligvis til å fortsette å gi de melk fram til de er 6 - 8 uker gamle.

Valpene er flinke til å spise, men må teste ut bruk av beina i matfatet også.

3 uker gamle

2010-03-14T12:11:00.001-07:00

Allerede 3 uker siden fødselen! I valpekassa går det helt etter boka og alt er i rute. Fronten på valpekassa tar jeg nå vekk på dagtid og valpene har blitt ganske flinke til å komme seg opp og ned fra kassa. Allerede nå ser jeg tendenser til at de prøver å komme seg litt vekk når de skal på do, så jeg har lagt ut noen aviser. Ellers tar Chari seg fortsatt av de meste, men det er ikke alltid hun er der når de må på do.

Nå har de andre hundene fått mer kontakt med valpene, men foreløpig bare når jeg er der sammen med dem. Det går egentlig veldig bra. Jeg var litt bekymret for at Mia skulle bli litt for voldsom, men hun har hittil vært ganske så flink. Joy vil gjerne ligge sammen med valpene og når hun får lov til det får hun et helt underlig uttrykk i ansiktet. Chari ser ut til å synes at det er helt greit at de andre hundene er der, men hun er sjelden langt vekk selv. Et lite klynk fra en av valpene, så kommer hun for å sjekke.

Alle hundene følger nøye med på det som skjer i valpekassa. Her er det Chari til venstre i kassa, Joy til høyre og Mia rett på utsiden. Hodet til venstre tror jeg må være Exxi som har vært her i helga.

Joy har lagt seg i kassa og en valp bruker henne som pute - hun lå helt stille så lenge valpen lå der.

En av valpene frir til Joy.

Når Mia ikke får lov å være inne i bingen ligger hun gjerne rett på utsiden - spesielt dersom en valp er ute og går på den andre siden av gjerdet.

I dag har vi også hatt de første besøkende her. Valpene tar i mot det som kommer og lar seg i liten grad forstyrre i sine gjøremål (som fortsatt handler mye om spising og soving). Jeg var i grunn mer spent på hvordan Chari ville reagere på besøk, men hun ser ikke ut til å ha problemer med å slippe ukjente fram til valpene. Jeg var ikke akkurat redd for at hun skulle reagere heller, men det er jo hennes første valpekull så man kan aldri vite.

I første runde var det Øyvind (eieren av pappa Diesel) og Noah som kom på besøk. Litt lenger utpå kvelden kom Bibbi for å hente Exxi, og da var hennes barnebarn Oscar med. Begge barna var rolige og flinke med valpene, så det var en absolutt god introduksjon av fremmede for valpene.

Noah i valpekassa. Chari ser til at alt går riktig for seg.

Vi leiker!

Mer leik.

Som nevnt har Exxi vært her i helga. Hun kom for å få nappet ned pelsen sin og det betyr at det meste av min tid har gått til napping. En stund følte jeg at jeg hadde hår både i munnen og i øynene. Men nå er jobben gjort og det er bare å vente på at ny pels skal vokse fram.

I morgen har jeg fått tilbud om en ekstra treningsøkt i agility, så det skal vi prøve å få med oss. Seinere i uka begynner de første valpekjøperene å komme, så nå blir det "full rulle".